Solresol

Solresol er et kunstig språk som ble utarbeidet fra 1817 av den franske musikklæreren Jean François Sudre (født 1787, død 1862).

Solresols mange koder

Sudres utgangspunkt var de sju tonene, som er de grunnleggende fonemene i språket. Dette betyr at solresol-ord kan plystres eller spilles på et hvilket som helst instrument. I serien Drømmen om det fullkomne språk (NRK radio 1989) blei solresol spilt på trompet av en musiker fra kringkastingsorkesteret. Solresol kan også skrives som noter.

Men solresol kan også snakkes, ved at tonene erstattes med de sju tonenavna do re mi fa sol la si. Dermed kan solresol skrives med vanlige latinske bokstaver. Eller de sju tonene kan erstattes med talla fra 1 til 7, og skrives som en tallkode.

Solresol kan også lett gjøres til tegnspråk for døve og kommuniseres med håndtegn, f.eks. ved å vinke med fingrene. En solresol-kode bygger på knyttnevens fire knoker og de tre mellomrommene mellom dem. Solresol kan kommuniseres med trommekoder osv.

Sudre skapte et eget skrivesystem med sju tegn for stenografi (se bilde til høyre), og en fargekode som bygde på de tradisjonelle sju fargene i regnbuen.

Alt dette innbyr til bruk av solresol til hemmelige koder – f.eks. med signaler som blir sett av alle, men ikke forstått av andre enn de innvidde. En som lager mat på kjøkkenet i en restaurant, kan f.eks. sende hemmelige signaler til kjæresten sin som er kunde ved å arrangere en salat i sju forskjellige farger ...

En av Sudres tanker var også at solresol skulle kunne brukes som militært signalsystem, bl.a. mellom krigsskip i rom sjø ved hjelp av lyd, signalflagg, lanterner eller raketter. Militære myndigheter lovet ham støtte til å utvikle denne sida av språket, men pengene kom angivelig aldri.

Solresols filosofiske ordforråd

François Sudre (1787–1862)

Solresols ordforråd blei formet a priori, delvis ut fra ideer som hadde vært brukt i filosofiske språk om sammenheng mellom ordets utseende og betydning.

For eksempel kunne ordene få motsatt betydning ved å bli snudd baklengs:

• misol = det gode, godhet
• solmi = det onde, ondskap

Soresols ord for Gud er tre stigende toner.

Satan derimot er de samme tre tonene som synker – og beskriver Lucifers fall fra himmelen og ned i avgrunnen.

• domisol
• solmido

Kristus er tre toner – først oppe, så nede, så opp igjen – som beskriver frelserens bevegelse fra himmelen, ned på jorda til menneskene og opp til himmelen igjen etter korsfestelsen.

Solresols historie

Sudre begynte å propagandere solresol offentlig i 1823. I 1825 dro han på turne i Frankrike sammen med to elever og demonstrerte språket.

Sudre og hans elever som han viste fram språket sammen med i de neste ti-åra, er det første moderne eksemplet vi har på at en gruppe virkelig hadde lært seg og kunne bruke et kunstig språk.

I 1829 demonstrerte han språket for en gruppe offiserer.

I 1833 demonstrerte han solresol på et møte i det Kongelige kunstakademi der pressa var tilstede, og fikk rosende kommentarer.

Under Napoleon den III fikk Sudre en viss statsstøtte og anerkjennelse fra mange av samtidas ledende intellektuelle.

Hans største lærebok Langue musicale universelle blei sammen med en grammatikk gitt ut posthumt, i 1866.

Fra 1880 og i over hundre år framover var tegnspråk for døve forbudt i Frankrike. Noen artikler hevder at det fikk stor betydning for solresol fordi det blei ulovlig som døvespråk.

Men andre kilder bekrefter ikke dette. Tvert imot ser det ut til at solresol nå fikk sin største utbredelse.

Etter Sudres død blei det i Paris stifta ei forening til støtte for språket, Societé Pour la Propagation de la Langue Universelle Solresol. Antallet brukere vokste jevnt og trutt, og kulminerte trolig da solresol-læreren van Boleslas Gajewski ga ut sin Grammaire du Solrésol i 1902.

Solresol led under samme problem som mange andre kunstige internasjonale hjelpespråk: Det fikk oppmerksomhet og sympati, men få aktive brukere. På slutten av 1800-tallet kom også mange andre språk som var lettere å lære, som Volapük og Esperanto, og tok mesteparten av oppmerksomheta. Utover på 1900-tallet visnet støtten til Solresol bort.

Solresol fikk en del presse da Steven Spielberg lot fremmede romskip bruke det til å signalisere med i filmen Nærkontakt av tredje grad (originaltittel Close encounters of the third degree) i 1977.

Som flere andre historisk viktige kunstspråk har solresol fått en liten renessanse med Internett. Det fins ei ny, internasjonal gruppe av brukere som ser ut til å være voksende.

Eksterne lenker

• (en) Solresol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Wikisource utgave av det opprinnelige solresol Grammaire du Solresol
• Gajewski's Grammar of Solresol, oversatt fra fransk til engelsk
• Gajewski's Grammar of Solresol oversatt til ulike språk, og snart en html-utgave av Sudres bok
• Omniglot om ulike måter å skrive Solresol på