Stanislav Petrov

Stanislav Petrov
Født	Станислав Евграфович Петров; 7. sep. 1939; Vladivostok (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)
Død	19. mai 2017 (77 år); Frjazino
Beskjeftigelse	Militært personell (1972–1984)
Utdannet ved	Kiev Military Aviation Engineering Academy
Nasjonalitet	Sovjetunionen; Russland
Utmerkelser	12 oppføringer 3. klasse av Ordenen for tjenester til fedrelandet i de væpnede styrker; Deutscher Medienpreis (2012); Dresdenprisen (2013); Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin; Medaljen for uklanderlig tjeneste; Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker; Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945; Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker; Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker; Jubileumsmedaljen for sytti år med Sovjetunionens væpnede styrker; Medal "For Impeccable Service", 3rd class; Medal "For Impeccable Service", 2nd class
	Stanislav Petrov på Commons

Stanislav Evgrafovitj Petrov (russisk Станислав Евграфович Петров; født 7. september 1939 i Vladivostok, død 19. mai 2017^[4]^[5] i Frjazino) var en russisk oberstløytnant fra de sovjetiske strategiske rakettstyrker, som avverget en mulig atomkrig i 1983.^[4]

Da de sovjetiske satellittbaserte varslesystemer like før midnatt den 26. september, 1983 feilaktig viste at USA hadde avfyrt et missilangrep mot Sovjetunionen, valgte Stanislav Petrov bevisst å anta at det var en falsk alarm og tok ikke til skrittet å starte det massive gjengjeldelsesangrep som ellers var sovjetisk prosedyre i en slik situasjon. På grunn av militære sikkerhetsbestemmelser og internasjonal politikk ble Stanislav Petrovs handlinger ikke alment kjent før 1998.

Bakgrunn

Hendelsen skjedde på et tidspunkt i den kalde krigen hvor det var meget anspente forhold mellom USA og Sovjetunionen. NATO var i gang med å utplassere raketter av typen Pershing II i Vest-Tyskland. Kun tre uker tidligere hadde det sovjetiske militæret skutt ned et koreansk passasjerfly som hadde forvillet seg inn i sovjetisk luftrom, med 269 drepte sivile til følge, inkludert mange amerikanere^[6] - blant dem var også et kongressmedlem. Deretter var NATO i gang med en storstilt, meget realistisk militærøvelse navngitt Able Archer 83, som involverte hele det europeiske kontinent med simulerte missilangrep. Mange i Sovjetunionen mente øvelsen var et skalkeskjul for et ekte atomartet overraskelsesangrep.^[7]^[8]^[9]^[10] Som svar satte Sovjetunionen sine atomstyrker i forhøyet beredskap og alarmerte sine luftstyrker i Øst-Tyskland og Polen^[11]^[12], deretter sendte KGB en beskjed til sine agenter i vesten om å forberede seg på en mulig atomkrig^[6].

I begynnelsen av 80-årene begynte Sovjetunionen implementeringen av et nytt varslingssystem for å avdekke eventuelle interkontinentale ballistiske missilavfyringer fra USA. Det satellittbaserte systemet skulle oppfange missilet Minutemen kort tid etter de forlot siloene i USA. Systemet er basert på minst fire satellitter (US-KS) plassert i en molnijabane, hvor de kan oppdage missilene i en silhuett mot den svarte bakgrunn av rommet. Den tidlige advarsel ville gi den sovjetiske ledelsen 10-12 minutter til å overveie hvordan de skulle reagere. I tråd med doktrinen om terrorbalanse var den sovjetiske strategi å svare igjen på amerikanske angrep med et overveldende nukleært gjengjeldelsesangrep.

1983-hendelsen

Den 26. september 1983, var Stanislav Petrov den ansvarshavende offiser på den militære kommando og kontrollpost Serpukhov-15, en bunker et kort stykke syd for Moskva. Som ansvarshavende sto han som leder for et lag på 100 mann, hvis oppgave besto i å observere varslingssystemet og alarmere de overordnede i tilfelle et forestående amerikansk missilangrep. Egentlig skulle Stanislav Petrov slett ikke ha vært der den kvelden, han arbeidet i en teoretisk analyseavdeling og ikke i den operasjonelle avdeling, men denne kvelden avløste han den som var regulær ansvarlig.

Like etter midnatt, klokken 00.40, gikk plutselig alarmen i bunkeren. Dataterminalene viste at USA hadde avfyrt en interkontinental ballistisk missil fra et sted på østkysten, som nå var på vei mot Sovjetunionen.^[13] Stanislav Petrov hadde nå ganske få minutter til å avgjøre om han skulle rapportere videre at det var et missilangrep på vei. Det var en operasjonell prosedyre han selv hadde vært med på å skrive som beskrev hva som skulle gjøres i en slik situasjon. Første skritt var en systemsjekk. Stanislav Petrov og hans menn verifiserte raskt 30 forskjellige punkter som alle viste seg feilfri. Neste skritt var å rapportere de overordnede om et missilangrep. Men her avvek Stanislav Petrov fra prosedyren han selv hadde vært medforfatter av. Han besluttet at selv om systemet aldri før var kommet med en slik feil, så var det usannsynlig at det kunne være et amerikansk angrep da systemet kun viste en enkelt missil.

Kort tid etter viste datamaskinene at det var blitt avfyrt enda en missil, og så et tredje, fjerde og femte. Men Stanislav Petrov valgte fortsatt å holde fast ved at det var falsk alarm. Det var ingen annen måte som kunne bekrefte hans mistanke. Sovjetunionens landbaserte radarsystemer kunne ikke oppdage utover horisonten og på det tidspunkt radarene med sikkerhet kunne avgjøre om der var et angrep på vei eller ikke, ville det være for sent å reagere.

Etter noen få stressfylte minutters ventetid viste manglende detonasjoner i Sovjetunionen at Stanislav Petrovs intuisjon hadde vært riktig.

Etterspill

Senere undersøkelser viste at datasystemene hadde oppfattet sollys reflektert på et skylag som rakettutskytinger.

Stanislav Petrov ble underlagt dagslange intense avhør og beskyldt for å ikke ha adlydt ordre og for ikke å ha fulgt de militære prosedyrer. Han ble gitt en reprimande, offisielt for ikke under forløpet å ha utfylt dokumenter korrekt, uoffisielt for å ha vist varslingssystemets mangler og stilt hans overordnede i et dårlig lys.^[14] Han ble ikke degradert men han ble ansett som en upålitelig offiser, og hans ellers så lovende militære karriere var over. Han ble sendt til en mindre viktig post hvor han tok avskjed med militæret og led et nervøst sammenbrudd.

Hendelsene i 1983 med Stanislav Petrov kom først for dagen i 1990-årene med utgivelsen av generaloberst Jurij Votintsevs selvbiografi. Jurij Votintsev var leder av de sovjetiske missilforsvarsenheter.

Den siste tiden av sitt liv bodde Stanislav Petrov i byen Frjazino, en naukograd med om lag 52 000 innbyggere omkring 100 kilometer nord for Moskva. Han anså ikke seg selv som helt. I et intervju for dokumentarfilmen The Red Button and the Man Who Saved the World uttalte han: «Alt som skjedde var ikke viktig for meg – det var jobben min. Jeg gjorde ingenting annet enn jobben min, og jeg var rett person til rett tid. Min nå avdøde kone kjente ikke til det i 10 år. 'Hva gjorde du så?' spurte hun meg. Jeg gjorde intet.»

Referanser

^ MAK, oppført som Stanisław Jewgrafowicz Pietrow, PLWABN-ID 9811339303005606^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BBC Online, «Stanislav Petrov, who averted possible nuclear war, dies at 77», verkets språk engelsk, utgitt 18. september 2017, besøkt 19. september 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b «'I was just doing my job': Soviet officer who averted nuclear war dies at age 77». RT.com. 17. september 2017. Besøkt 18. september 2017.
^ ««Mannen som reddet verden»». ABC Nyheter. 19. september 2017. Besøkt 21. september 2017.
^ ^a ^b (en) War Games: Soviets, fearing Western attack, prepared for worst in '83 Arkivert 19. desember 2008 hos Wayback Machine. CNN
^ Fischer, "A Cold War Conundrum"
^ Andrew and Gordievsky, Comrade Kryuchkov's Instructions, 85–7.
^ Beth Fischer, Reagan Reversal, 123, 131.
^ Pry, War Scare, 37–9.
^ Oberdorfer, A New Era, 66.
^ SNIE 11-10-84 “Implications of Recent Soviet Military-Political Activities” Central Intelligence Agency, 18 May, 1984.
^ Ewa Pieta. «The Red Button & the Man Who Saved the World». logtv.com. Arkivert fra originalen 16. oktober 2006. Besøkt 27. september 2006.
^ BBC TV Interview, BBC Moscow correspondent Allan Little, October 1998

Eksterne lenker

(en) BrightStarSound.com a tribute website, multiple pages with photos and reprints of various articles about Petrov
(en) Artikel fra Weekendavisen
(en) Baltimore Sun article
(en) cdi.org article
(en) World Citizen Award
(en) 20 mishaps that might have started an accidental nuclear war

[hash-9712e4e3062cf6efd5263ef53315e41443e32e70-1] MAK, oppført som Stanisław Jewgrafowicz Pietrow, PLWABN-ID 9811339303005606^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ca595753215274c14ce62b0708d0096d677ef8f2-2] www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a29d9b15623af5128b938a761069fa0cbe2281b1-3] BBC Online, «Stanislav Petrov, who averted possible nuclear war, dies at 77», verkets språk engelsk, utgitt 18. september 2017, besøkt 19. september 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[RT-4] «'I was just doing my job': Soviet officer who averted nuclear war dies at age 77». RT.com. 17. september 2017. Besøkt 18. september 2017.

[5] ««Mannen som reddet verden»». ABC Nyheter. 19. september 2017. Besøkt 21. september 2017.

[cnn-6] (en) War Games: Soviets, fearing Western attack, prepared for worst in '83 Arkivert 19. desember 2008 hos Wayback Machine. CNN

[7] Fischer, "A Cold War Conundrum"

[8] Andrew and Gordievsky, Comrade Kryuchkov's Instructions, 85–7.

[9] Beth Fischer, Reagan Reversal, 123, 131.

[10] Pry, War Scare, 37–9.

[11] Oberdorfer, A New Era, 66.

[SNIE_84-12] SNIE 11-10-84 “Implications of Recent Soviet Military-Political Activities” Central Intelligence Agency, 18 May, 1984.

[13] Ewa Pieta. «The Red Button & the Man Who Saved the World». logtv.com. Arkivert fra originalen 16. oktober 2006. Besøkt 27. september 2006.

[14] BBC TV Interview, BBC Moscow correspondent Allan Little, October 1998

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]