Hopp til innhold

Super Bowl XLV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Super Bowl XLV
Super Bowl XLV ble avholdt i Cowboys Stadium
Pittsburgh Steelers (2)
(AFC)
(12–4) 		Green Bay Packers (6)
(NFC)
(10–6)
25 31
Hovedtrener:
Mike Tomlin		 Hovedtrener:
Mike McCarthy
1 2 3 4 Totalt
PIT 0 10 7 8 25
GB 14 7 0 10 31
Dato 6. februar 2011
Avspark 17:25 CST (UTC-6)
Stadion Cowboys Stadium, Arlington, Texas
MVP Aaron Rodgers, quarterback
Dommere Walt Anderson
Tilskuere
  • Totalt: 103 219[1]
  • Betalende: 91 060[1]
Hall of Famere
Steelers: Dan Rooney (eier/administrator), Bill Nunn (speider), Troy Polamalu
Packers: Charles Woodson
Seremonier
Nasjonalsang Christina Aguilera
Myntkast Deion Sanders, reprenstant for Pro Football Hall of Fame Class of 2011
Halftime-show The Black Eyed Peas, Usher, Slash
TV/Radio
TV-kanal (USA) Fox
Radiokanal (USA) Westwood One
Kommentatorer (radio) Kevin Harlan (hovedkommentator)
Boomer Esiason (ekspert)
James Lofton og Mark Malone (sidelinjereportere)
 < XLIV Super Bowl XLV XLVI > 

Super Bowl XLV var en amerikansk fotballkamp mellom Pittsburgh Steelers, vinnerne av American Football Conference (AFC), og vinnerne av National Football Conference (NFC) Green Bay Packers, som avgjorde ligamestrene i National Football League (NFL) for 2010-sesongen. Packers slo Steelers 31–25. Kampen ble avholdt 6. februar 2011 i Cowboys Stadium i Arlington i Texas, den første gangen et Super Bowl ble arrangert i Dallas/Fort Worth Metroplex-området.

Ulikt de fleste Super Bowl var dette en kamp mellom to lag som allerede hadde vunnet flere titler: før kampen holdt Packers rekorden for flest NFL-titler med 12 (9 ligatitler før Super Bowl-æraen og 3 Super Bowl-titler), mens Steelers hadde rekorden for flest Super Bowl-titler med 6. Packers nådde sitt femte Super Bowl noesnsinne, og ble det første laget med sjette seed i NFC til å nå et Super Bowl, etter å ha avsluttet sesongen 10–6. Steelers avsluttet seriespillet 12–4 og tangerte ligarekorden med sin åttende Super Bowl-kamp.

Green Bay dominerte størstedelen av første halvdel av Super Bowl XLV og tok en 21–3 ledelse før Pittsburgh utlignet til 21–10 like før halftime. Etter at lagene scoret en touchdown hver utlignet Steelers til 28–25 halvveis inn i fjerde kvarter da wide receiver Mike Wallace tok imot en 25-yard touchdownpasning fra quarterback Ben Roethlisberger, som var fulgt av en two-point conversion. Packers svarte med et 23-yard field goal fra Mason Crosby med 2:07 igjen av kampen, og hindret deretter Steelers i å score på kampens siste drive. Packers' quarterback Aaron Rodgers ble utpekt til Super Bowl MVP, etter å ha fullført 24 av 39 pasninger for 304 yards og tre touchdowns.

Fox' dekning av Super Bowl XLV hadde i snitt 111 millioner seere, som var en ny rekord for mest sette TV-sending i USAs historie.[2] 103 219 hadde møtt opp for å se kampen direkte, like under rekorden på 103 985 fra Super Bowl XIV i Rose Bowl i Pasadena i California. Underholdningen for halftime-showet var en konsert med den amerikanske gruppen The Black Eyed Peas, med gjesteopptredener fra Usher og Slash.

Dette var siste gang et wildcard-lag nådde eller vant tittelkampen frem til Super Bowl LV.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Valg av vertsby

[rediger | rediger kilde]

Følgende byer søkte om å bli vertsby for kampen:

NFLs lageiere stemte over og valgte plassen i nordlige Texas 22. mai 2007.[8]

Lag

[rediger | rediger kilde]

Pittsburgh Steelers

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2010

Pittsburgh Steelers avsluttet 2010-sesongen 12–4. De vant divisjonstittelen i AFC North og andre seed i AFC, og tangerte Dallas Cowboys' rekord da de nådde sitt åttende Super Bowl.

Etter å gått glipp av de fire første kampene av året etter å ha blitt suspendert for NFLs retningslinjer for personlig oppførsel (Steelers gikk 3–1 i periode) returnerte quarterback Ben Roethlisberger for sin syvende sesong som lagets startende quarterback. Ved sesongslutt hadde han oppnådd 3 200 pasningsyards og 17 touchdowns med kun fem interceptions, for en passer rating på 97. Han hadde også 176 yards og to touchdowns på løp. Lagets beste receiver var Mike Wallace som tok imot 60 pasninger for 1 257 yards og 10 touchdowns, i snitt 21 yards per mottakelse. Andre pålitelige mottakere var Hines Ward (59 mottakelser for 755 yards og 5 touchdowns), som var lagets ledende receiver noensinne, og tight end Heath Miller som tok imot 42 pasninger for 512 yards. Halfback Rashard Mendenhall var laglederen på bakken, med 1 273 yards og 13 touchdowns på løp samt 23 mottatte pasninger. Angrepsrekken var ledet av en nykommer, center Maurkice Pouncey, som var den eneste angrepsspilleren på Steelers som ble utvalgt til Pro Bowl. Pouncey ble derimot skadet i AFC Championship Game, og var inaktiv for Super Bowl XLV.[9]

Steelers hadde en av ligaens beste forsvar, som ledet NFL i sacks (48) og færrest poeng (14,5) og yards på løp (62,8) tillatt per kamp. De var også nummer to i færrest yards samlet tillatt per kamp med 276,8. Forsvarsrekkens anker var Pro Bowl End Brett Keisel. Steelers hadde også fire solide linebackere: LaMarr Woodley, James Harrison, James Farrior og Lawrence Timmons. Det var tredje år på rad at både Woodley og Harrison hadde ti sacks hver. Woodley forårsaket også tre fumbles, og Harrison forårsaket seks. Farrior hadde 109 taklinger og seks sacks. Timmons ledet laget med 135 taklinger, og hadde også tre sacks og to interceptions. Steelers' secondary var ledet av Pro Bowl safety Troy Polamalu, som etter å ha tangert sin personlige rekord med syv interceptions, returnert for 101 yards og en touchdown, ble utpekt til NFL Defensive Player of the Year.

Trener Mike Tomlin, som allerede var den yngste treneren til å vinne et Super Bowl, ble også den yngste treneren til å nå Super Bowl to ganger, 38 år gammel. Pittsburgh Steelers hadde også nådd Super Bowl i fem forskjellige tiår, og i hvert tiår siden sammenslåingen av AFL og NFL. 1970-årene: 1975, 1976 og 1979. 1980-årene: 1980. 1990-årene: 1996. 2000-årene: 2006 og 2009. 2010-årene: 2011.

Green Bay Packers

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2010

Green Bay Packers avsluttet seriespillet 10–6 og ble det første laget med sjette seed i NFC til å nå et Super Bowl. De var kun det eneste laget med sjette seed til å nå Super Bowl, etter at Pittsburgh Steelers nådde og vant Super Bowl XL som sjette seed etter 2005-sesongen. Green Bay fulgte også Steelers i 2005 som de eneste lagene som slo de tre lagene med høyest seed på bortebane i sluttspillet. Packers slo de gamle rivalene Chicago Bears i NFC Championship Game i Soldier Field på vei til Super Bowl.

Angrepet var ledet av quarterback Aaron Rodgers, som var i sitt tredje år som lagets kampstarter etter å ha tatt over for Brett Favre, lagets leder i pasningsspill noensinne. Rodgers avsluttet sesongen med 65,7% fullførte pasningsforsøk for 3 922 yards og 28 touchdowns med kun 11 interceptions, som gav ham sin andre sesong på rad med en tresifret passer rating (101,2). Han var også flink til å springe med ballen, med 356 yards og fire touchdowns på løp. Hans beste receiver var Pro Bowleren Greg Jennings, som tok imot 76 pasninger for 1 265 yards og 12 touchdowns for 16,6 yards per mottakelse i snitt, #4 i NFL i mottatte yards og #2 i mottatte touchdownpasninger. Andre pålitelige mål for Rodgers inkluderte mottakerne James Jones (50 mottakelser, 676 yards, 5 touchdowns), Donald Driver (51 mottakelser, 565 yards, 4 touchdowns) og Jordy Nelson (45 mottakelser, 582 yards, 496 kick return yards). Packers mistet tight end Jermichael Finley (21 mottakelser, 301 yards, 1 touchdown) da han var lagets ledende receiver i uke fem etter at han pådro seg en skade. På bakken var Packers plaget med flere skader, især etter at Ryan Grant, som hadde 1 200 yards på løp de to siste sesongene, ble skadet i uke 1. I hans fravær var laget avhengige av Brandon Jackson, som løp for 703 yards og tok imot 43 pasninger for 342, samt fullback John Kun som hadde 281 yards på bakken. Lagets angrepsrekke var ledet av Pro Bowl tackle Chad Clifton, som hadde vært i ligaen i 11 år.

Packers' forsvar var rangert som nummer to i ligaen for færrest poeng tillatt per kamp med 15. Forsvarsrekken var ledet av Cullen Jenkins som hadde syv sacks i elleve kamper, og defensive tackle B.J. Raji som hadde 6,5. Linebackerne var ledet av Pro Bowler Clay Matthews og A.J. Hawk. Matthews var nummer fire i NFL med 13,5 sacks, og Hawk ledet laget i taklinger (111) og hadde tre interceptions. Tre av kampstarterne i Packers' secondary ble utvalgt til Pro Bowl. Tramon Williams ledet laget med en personlig rekord på seks interceptions, og hadde også 326 punt return yards. Andre Pro Bowlere inkluderte safety Nick Collins (4 interceptions og 70 taklinger) og cornerback Charles Woodson, som hadde 92 taklinger, forårsaket fem fumbles og hadde to interceptions.

Før Super Bowl hadde Packers aldri vært bak med mer enn syv poeng i løpet av sesongen—noe som aldri før hadde blitt gjort i Super Bowl-æraen. Det siste laget som hadde fullført en slik sesong var Detroit Lions i 1962.[10] I selve Super Bowl-kampen lå Packers aldri under.

Dette var Green Bays første Super Bowl mot et AFC-lag som ikke var en av de åtte originale lagene fra American Football League. I sine fire tidligere Super Bowls hadde Packers møtt Kansas City, Oakland, New England og Denver, og vunnet alle utenom kampen mot Denver. Steelers, som var stiftet i 1933 (12 år etter at Packers ble med i NFL etter to år som et uavhengig lag), var også eldre enn AFL, og ble flyttet til AFC i 1970 som en del av sammenslåingen av AFL og NFL for å utjevne ligaens to conferences.

Sluttspille

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NFL-sluttspillet i 2010–11

Pittsburgh nådde Super Bowl etter to knappe seire i sluttspillet. Etter en bye i første runde slo de divisjonsrivalene og femte seed Baltimore Ravens 31–24, etter at en 58-yard pasning til Antonio Brown fra Ben Roethlisberger på 3rd-and-19 gjorde det mulig for Rashard Mendenhall å løpe ballen to yards for en kampvinnende touchdown med 1:33 igjen av kampen. Roethlisberger avsluttet kampen med 226 pasningsyards og to touchdowns, mens forsvaret tvang frem tre turnovers og hadde fem sacks på Baltimores quarterback Joe Flacco, hvorav tre kom fra James Harrison.

Steelers slo så sjette seed New York Jets 24–19 i AFC Championship Game. Pittsburgh så ut til å ha full kontroll over kampen etter å ha tatt en 24–0 ledelse i første halvdel. Jets' quarterback Mark Sanchez ledet så et comeback som utlignet til 24–10 ved begynnelsen av fjerde kvarter. Jets hadde så et 17-play drive til Steelers' 2-yard-linje, hvor Pittsburghs forsvar klarte å holde dem ute av målsonen på fire plays, og dermed forårsaket en turnover. New York tvang deretter frem en safety og scoret en touchdown med kun tre minutter igjen av kampen, men Roethlisbergers 14-yard pasninger til Brown og Heath Miller lot Pittsburgh beholde ballen til slutten av ordinær spilletid. Mendenhall avsluttet kampen med 121 yards og en touchdown på løp, samt to mottakelser for 32 yards.

Green Bay startet sitt sluttspill med en 21–16 seier over tredje seed Philadelphia Eagles etter at Tramon Williams hadde en interception på en pasning fra Michael Vick i målsonen med under et minutt spilletid gjenstående av kampen. Aaron Rodgers kastet for 180 yards og tre touchdown mens James Starks, som kunne hadde løpt for 101 yards i seriespillet, løp for 123 yards.

Packers reiste så til Georgia hvor første seed Atlanta Falcons, som avsluttet sesongen 13–3, ventet på dem. Selv om Falcons dro nytte av en tidlig turnover og en touchdown på et kick return for å bygge opp en 14–7 ledelse, begravde Green Bay snarlig Falcons med 35 strake poeng. Ved slutten av første halvdel holdt Packers en 28–14 ledelse, og det endelige resultatet var 48–21. Rodgers var nesten perfekt, med 31 fullførte av 36 pasningsforsøk for 366 yards og tre touchdowns, samt en touchdown på løp. Jordy Nelson og James Jones tok begge imot touchdownpasninger, John Kuhn hadde scoringer både i luften og på bakken, og Tramon Williams returnerte en av sine to interceptions 70 yards for en touchdown. Green Bays special teams trengte aldri å punte ballen, og Mason Crosby scoret to field goals.

Green Bays neste motstander var andre seed Chicago Bears i NFC Championship Game, som de slo 21–14. Rodgers hadde en dårligere dag enn i sine to siste kamper, og kastet ingen touchdownpasninger, men ble intercepted to ganger. Han kastet allikevel for 244 yards og scoret en 1-yard touchdown på løp, mens Starks hadde 74 yards og en touchdown på løp. Green Bays forsvar slo Chicagos quarterback Jay Cutler ut av kampen og hadde tre interceptions, hvorav en ble returnert 18 yards for en touchdown av B.J. Raji. De andre to kom fra nykommeren Sam Shields, som fikk sine andre interception nær sin egen målsone med kun 37 sekunder igjen av kampen, som sikret seieren for Packers.

Merknader før kampen

[rediger | rediger kilde]
En amerikansk tegnspråktolk i en Joe Greene-trøye under et rally for Pittsburgh Steelers før Super Bowl XLV.

Begge lagene er kjent for sine store tilhengerskarer som ofte reiser til bortekamper, i hovedsak fordi hjemmekampene ofte har ventelister på flere tiår.[11] I august 2008 rangerte ESPN.com de to lagene på delt førsteplass for beste tilhengere i NFL.[12] ESPNs egne John Clayton, som selv stammer fra Pittsburgh, gav seieren til Steelers.

Ettersom at Packers var utpekt til hjemmelaget basert på den årlige rotasjonen mellom lag fra AFC og NFC, valgte laget å bruke sine grønne trøyer.[13] Selv om begge lagene ofte har brukt sine fargede uniformer hjemme og sjeldent har brukt hvite uniformer hjemme (Packers brukte hvitt på hjemmebane i to kamper i 1989), var Packers' valg det motsatte av Steelers' avgjørelse da de var hjemmelag i Super Bowl XL og brukte hvite trøyer. Både Steelers i 2005 og Packers i 2010 var sjette seed da de nådde Super Bowl, og måtte spille alle sluttspillkampene sine på bortebane i sine hvite uniformer.[14]

Det innfellbare taket over Cowboys Stadium var stengt for kampen.[15]

En kraftig vinterstorm dekket Dallas/Fort Worth-området i is og snø uken før kampen, og truet med å være et problem for forberedelsene for kampdagen. Den 4. februar falt det snø fra taket på østsiden av Cowboys Stadium, som endte opp med å skade seks personer.[16] Over 3 000 billetter ble solgt for å se kampen i stadionets East Plaza, hvor snøen hadde falt og skadet noen tidligere samme uken. Snøen smeltet derimot innen kampen, og de som hadde betalte $200 per billett fikk sett den utenfor Cowboys Stadion da været gikk fra sludd til sol.

Ettersom at Steelers og Packers var to av kun seks lag som ikke hadde cheerleadere i 2010-sesongen (de andre var Chicago Bears, Detroit Lions, Cleveland Browns og New York Giants), var dette det første Super Bowl uten cheerleadere.[17]

Packers' lineman Bryan Bulaga ble den yngste spilleren til å stille til start i et Super Bowl, 21 år og 322 dager gammel. Steelers' center Maurkice Pouncey ville ha vært den yngste (21 år og 197 dager) om han ikke hadde pådratt seg en ankelskade.

Mulighet for presidentbesøk

[rediger | rediger kilde]

Under en pressekonferanse 19. januar 2011 sa President Obama (som lenge hadde vært en tilhenger av Chicago Bears) at han kom til å være i publikum for Super Bowl XLV dersom Chicago slo Green Bay, da han sa «If Chicago wins, I’m going no doubt».[18] Chicago endte opp med å tape i NFC Championship-kampen et par dager senere, den 23. januar, 21–14 mot Green Bay. Green Bay Packers' corner Charles Woodson sa under en tale i garderoben etter kampen, «The President don't want to come watch us at the Super Bowl, guess what? We'll go see him» (han refererte til at Green Bay skulle vinne Super Bowl og besøke Det hvite hus, som vinnerlaget vanligvis gjør hvert år; noe som endte opp med å skje). Han avsluttet lagmøtet med at laget ropte «White House!».[19] Den 26. januar besøkte Obama Green Bay hvor han ble møtt av borgermester Jim Schmitt og Wisconsins guvernør Scott Walker, som gav ham to Packers-trøyer. Den første av dem hadde Obamas navn på ryggen med nummeret 1, og den andre var signert av Charles Woodson med beskjeden «See you at the White House. Go Packers!» på ryggen.[20]

Den 12. august 2011 kom Woodsons løfte i oppfyllelse og Packers besøkte Det hvite hus, hvor de møtte President Obama. Besøket ble utsatt på grunn av streiken i NFL, og fant sted dagen før Packers' første sesongoppkjøringskamp mot Cleveland Browns.[21] President Obama ble gitt en Packers-trøye med nummeret 1 og ordene «Commander-In-Chief» på ryggen. Han fikk også en aksjeandel i Packers-organisasjonen, som gjorde ham til en deleier av laget. Da Obama spurte om dette betydde at han kunne bytte Aaron Rodgers til Bears svarte Woodson at Obama kun var «a minority owner.»

Obama, som også er en tilhenger av Steelers og ser på laget som sin andre favoritt hadde vært åpen om sin støtte for Steelers to år tidligere i Super Bowl XLIII etter at Rooney-familien hjalp ham med kampanjearbeid i presidentvalget i USA i 2008, og senere utpekte Steelers' styremedlem Dan Rooney, en etnisk irsk katolikk til USAs ambassadør til Irland.[22] Han var ikke tilstede under kampen; istedenfor arrangerte han en Super Bowl-fest for 100 personer i Det hvite hus. Deltakere inkluderte familien hans, utvalgte ledere fra Pennsylvania og Wisconsin, demokraten Andres Lopez fra Puerto Rico, Buffalos borgermester Byron Brown og varaordfører Steve Casey, Newarks borgermester Cory Booker, Jennifer Lopez og mannen henens Marc Anthony, skribent for ESPN Michael Wilbon og Tony Kornheiser.[23]

Selv om den daværende presidenten ikke var til stede under kampen var tidligere president og guvernør i Texas George W. Bush der, med sin kone Laura og tidligere utenriksminister Condoleezza Rice.[24]

Lokale markeringer

[rediger | rediger kilde]

Fra 15. juni 2010 og ut 6. februar 2011 var den 30 miles (48 km) lange delen av Interstate 30 mellom Dallas og Fort Worth som Cowboys Stadium ligger ved midlertidig omdøpt til «Tom Landry Super Bowl Highway» i anledning Super Bowl XLV.[25] Strekningen heter vanligvis «Tom Landry Highway» til ære for tidligere trener for Dallas Cowboys Tom Landry.[25]

[rediger | rediger kilde]

Hvor tidligere Super Bowl-kamper hadde egne unike logoer som ble byttet ut årlig og ofte reflekterte vertsbyen, ble det med Super Bowl XLV introdusert et nytt, standarddesign for Super Bowl. Logoen hadde et bilde av Vince Lombardi-troféet på toppen av de tradisjonelle romertallene for hver utgave av kampen, med et stilisert bilde av vertsstadionet i bakgrunnen. Det ble introdusert som del av en ny standardisert brandingkampanje for NFLs sluttspillkamper, som også inkluderte nye design for conference-troféene.[26][27]

De eneste endringene på logoen for fremtidige Super Bowls var endring av romertallene og stadionet i bakgrunnen.[27][28] Super Bowl 50 gikk noe bort fra designet for å vektlegge kampens "gulljubileum" med nummeret 50 i store gullnumre på hver side av troféet istedenfor under, som med romertallene; denne endringen, bare med romertall, har siden blitt brukt som standard for Super Bowls.[29][30][31]

Mediedekning

[rediger | rediger kilde]

TV

[rediger | rediger kilde]

USA

[rediger | rediger kilde]

Fox Sports stod for dekning av kampen i USA, med Joe Buck som hovedkommentator og Troy Aikman, som selv hadde vunnet Super Bowl tre ganger som quarterback for Dallas Cowboys, som ekspertkommentator. Mike Pereira deltok som regelekspert,[32] mens Pam Oliver og Chris Myers rapporterte fra sidelinjene. Fox NFL Sunday med vert Curt Menefee ble sendt før kampen, med besøk av flere eksperter med omfattende Super Bowl-erfaring: Terry Bradshaw (vant Super Bowl 4 ganger som Pittsburgh Steelers' quarterback), Howie Long (vant Super Bowl som Los Angeles Raiders' defensive end), Michael Strahan (vant Super Bowl en gang som New York Giants' defensive end) og Jimmy Johnson (vant Super Bowl to ganger som Cowboys' hovedtrener). De hadde også besøk av flere andre kommentatorer i løpet av sendingen.[33]

Fem dager før kampen stengte Immigration and Customs Enforcement i samarbeid United States attorney for Southern District of New York ned flere nettsider som tilbød ulovlig strømming av NFL-kamper.[34]

Med i snitt 111 millioner seere i USA var dette både det mest sette Super Bowl og det mest sette TV-programmet noensinne i USA, da det slo rekorden på 106,5 millioner seere for Super Bowl XLIV.[35] Totalt så estimert 162,9 millioner seere deler av eller hele kampen.[2] Kampen hadde en Nielsen rating på 46,0 og en andel på 69. Lokalt i både Milwaukee (WITI) og Pittsburgh (WPHG) hadde kampen en rating på 597, den nest høyeste lokale ratingen for et Super Bowl etter 63 i Chicago for Super Bowl XX. I vertsmarkedet Dallas/Fort Worth (KDFW) hadde kampen en rating på 53,7.[36]

Steelers ble også det andre laget til å spille i et Super Bowl på alle de fire store nettverkene, etter Denver Broncos. De hadde tidligere spilt i fire Super Bowls på NBC (IX, XIII, XXX, XLIII), to på CBS (X, XIV), og en på ABC (XL).

Reklamer

[rediger | rediger kilde]

Innen 15. september 2010 hadde Fox solgt 90 % av alle tilgjengelige reklameplasser; innen oktober var de helt utsolgt. Prisen på en reklameplass begynte på $3 millioner.[37] Pepsi-Cola var tilbake etter ett års pause med tre reklamer for Pepsi Max, som da hadde blitt utpekt til den offisielle brusen for NFL. Pepsis Frito-Lay hadde også reklamer for Doritos. Begge varemerkene hadde reklamer skapt av privatpersoner som en del av den årlige konkurransen på USA Today Super Bowl Ad Meter, hvor vinnerne får $5 millioner.[38] De vanlige annonsørene Anheuser-Busch InBev, GoDaddy.com, Coca-Cola, CareerBuilder.com og E*TRADE kjøpte også reklamer; InBev hadde sin første Super Bowl-reklame for den importerte Stella Artois i tillegg til de vanlige reklamene for Budweiser og Bud Light. Hyundai, Mercedes-Benz, Volkswagen og Audi kjøpte også reklameplasser,[37] samt General Motors som var tilbake for første gang siden de erklærte konkurs med reklamer for Chevrolet Cruze, Camaro, Silverado og Volt. Chrysler kjøpte en 2 minutter lang reklameplass for Chrysler 200 med Eminem.

Det ble vist 15 reklamer for filmer før, under og etter kampen.[39]

Internasjonal dekning

[rediger | rediger kilde]

NFL International tilbød dekning av kampen for seere utenfor Nord-Amerika, med Bob Papa og Joe Theismann som engelske kommentatorer. Kampen ble direktesendt på følgende kanaler:

Radio

[rediger | rediger kilde]

Westwood One stod for radiodekning av Super Bowl XLV i USA og Canada, med hovedkommentator Kevin Harlan (som dekket sitt første Super Bowl for nettverket) og ekspertkommentator Boomer Esiason. Univision Radio hadde spanskspråklig dekning gjennom sine stasjoner i USA. Hovedstasjonene for hvert lag hadde også dekning av kampen med egne kommentatorer:

I Storbritannia tilbød BBC Radio 5 Live dekning av kampen med Darren Fletcher og Greg Brady som kommentatorer[40]

Sirius XM Satellite Radio hadde 14 dekninger av kampen på ti forskjellige språk gjennom abonnenter til Sirius og "Best of Sirius"-pakken på XM. I tillegg til Westwood Ones dekning samt lagenes lokale dekninger hadde Sirius også følgende internasjonale dekninger:

FieldPass, som var ligaens egne abonnementstjeneste for internettradio, hadde også de fleste av disse sendingene. På grunn av kontraktbegrensninger var det kun Sirius XM og FieldPass som kunne sende de lokale dekningene, sammen med WTAQ, WIXX, WTMJ, WDVE og WBGG, og lagenes andre radiopartnere måtte heller sende Westwood Ones dekning.

Publikum

[rediger | rediger kilde]

Cowboys Stadium installerte 15 000 midlertidige seter og utnyttet ståplasser til å øke kapasiteten til over 105 000. Dersom stadionet hadde blitt fylt til maks (den tidligere rekorden for en NFL-kamp i stadionet var 105 121) ville det ha satt en ny rekord for tilskuertall under et Super Bowl, mr enn de 103 985 som dukket opp i Rose Bowl for Super Bowl XIV; det endelige tilskuertallet på 103 219[41] var 766 for få. Ligaen hadde selv også indikert at de ville telle med tilskuere som så kampen på den store skjermen like utenfor stadionet, som vanligvis ikke inkluderes i offisielle tall.[42] Super Bowl XLV var derimot det første Super Bowl til å nå 100 000 tilskuere siden Super Bowl XXI i 1987.

På grunn av flere utsettelser var det 1 250 midlertidige seter som ikke var klare for kampen. Ifølge en politibetjent som stod nær det relevante området hadde ikke setene vært på plass tidlig nok til at brannvesenet hadde kunnet inspisere dem.[43] NFL slet med å finne nye seter frem til avspark. De endte opp med å flytte på 850 seere i fire seksjoner, mens 400 i to seksjoner ble utbetalt tre ganger verdien av en billett som erstatning.[44][45] De 400 fikk tilbud om å se kampen på skjermer i North Field Club bak Steelers' benk, i tillegg til å få tilbakebetalt billettene. Noen av seerne var fremdeles sinte, etter å ha brukt flere tusen på flybilletter og hotell. NFLs talsperson Brian McCarthy sa at da ligaen valgte å flytte på 850 seere mistet de sjansen på å sette en tilskuerrekord.[46]

NFL endte opp med å tilby de påvirkede seerne en billett til neste Super Bowl i tillegg til tilbakebetalingen. De tilbød dem også valget om en billett til hvilket som helst fremtidig Super Bowl, med tur-retur og hotell inkludert. Dette var allikevel ikke nok til å tilfredsstille flere av seerne, som tok ut et gruppesøksmål til $5 millioner mot NFL, Cowboys og Jones. I tillegg til tilhengere av Steelers og Packers som ikke fikk seter inkluderte søksmålet noen av Cowboys' tilhengere som hadde betalte $100 000 for personlige setelisenser, som endte opp med å måtte se kampen på sammenleggbare stoler uten å kunne se stadionets gigantiske replayskjerm.[47] NFL tilbød originalt $2 400 til tilhengere som ikke fikk en ny sitteplass, før de endret tilbudet til billetter til et fremtidig Super Bowl med reise og opphold inkludert.[48]

Det var ikke alle som godtok NFLs oppgjørstilbud, og saken endte opp med å gå til en domstol. Det endte opp med at retten fant NFL skyldig i brudd av kontrakt. Cowboys og Jerry Jones ble ekskludert ettersom at saksøksernes kontrakter kun var med NFL. Saksøkerne ble tildelt mellom $5 600 og $22 000, avhengig av verdien på deres billetter.[49]

Underholdning og andre seremonier

[rediger | rediger kilde]

Før kampen

[rediger | rediger kilde]

Keith Urban og Maroon 5 spilte før kampen.[50] Texas Christian University Horned Frog Marching Band fremførte også under showet før kampen.[51] 22 år gamle Candice Villesca fra Lewisville i Texas fremførte nasjonalsangen og «America the Beautiful» på amerikansk tegnspråk.[52] Lea Michele sang «America the Beautiful» med støtte fra Tops in Blue.[53] Popsanger Christina Aguilera sang nasjonalsangen, men sang feil tekst for den fjerde linjen i sangen,[54] og måtte senere utgi en beklagelse.[55]

Myntkastseremonien var den første som feiret to jubileumer—25 år siden Super Bowl XX og 15 år siden Super Bowl XXX, som var sist Dallas Cowboys vant et Super Bowl. Til ære for de to kampene var Super Bowl XX MVP Richard Dent og tidligere defensive back for Dallas Cowboys Deion Sanders, som begge ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2011, med på seremonien. Med seg hadde de også tidligere Super Bowl-spillere og medlemmer av Pro Football Hall of Fame Marshall Faulk, Chris Hanburger og Shannon Sharpe.[56]

Halftime

[rediger | rediger kilde]
Halftime-showet under Super Bowl XLV

The Black Eyed Peas fremførte en medley av sine beste hits: «I Gotta Feeling», «Boom Boom Pow», «Pump It», «The Time (Dirty Bit)», «Let's Get It Started» og «Where Is the Love?» Slash var gjesteartist og fremførte «Sweet Child o' Mine» med Fergie, mens Usher fremførte sangen «OMG» med will.i.am.[50] Showet inkluderte flere andre fremførelser, inkludert Prairie View A&M University's "Marching Storm" Band. Den originale planen var å ha en konsert med countrymusikk før Black Eyed Peas sa ja til å spille.[57]

Kampreferat

[rediger | rediger kilde]

Første halvdel

[rediger | rediger kilde]

Etter at kampens tre første drives endte i punts tok Green Bay de første poengene med en 29-yard touchdownpasning fra Aaron Rodgers til wide receiver Jordy Nelson, som klarte å få nok avstand mellom seg og cornerback William Gay til å hoppe etter ballen og falle ned i målsonen. På første play etter det påfølgende avsparket ble quarterback Ben Roethlisberger taklet av Howard Green idet han skulle kaste ballen, som førte til at ballen gikk for kort og endte opp nær venstre sidelinje hvor den ble intercepted av Nick Collins og returnert 37 yards for en touchdown, som gav Green Bay en 14–0 ledelse. Dette var det tredje Super Bowl på rad hvor en interception hadde blitt returnert for en touchdown, og den åttende gangen i løpet av de siste ti Super Bowls.[58] Packers tangerte også Miami Dolphins' rekord for største ledelse i et Super Bowl (14 poeng) ved slutten av første kvarter, som ble satt i Super Bowl VIII mot Minnesota Vikings og senere ble tangert av Oakland Raiders mot Philadelphia Eagles i Super Bowl XV.

Pittsburgh klarte å svare denne gangen, med et drive på 49 yards over 13 plays inkludert Roethlisbergers løp på 18 yards på 3rd-and-9. Shaun Suisham avsluttet drivet med et 33-yard field goal som utlignet til 14–3. Etter å ha tvunget frem en punt nådde Steelers midtbane, men mistet igjen ballen etter at Roethlisbergers pasning ble intercepted av defensive back Jarrett Bush. Rodgers ledet så Packers til nok en scoring, med to fullførte pasninger for 20 yards før James Starks løp ballen 12 yards til Steelers' 21-yard linje. På neste play økte Green Bay ledelsen til 21–3 etter en 21-yard touchdownpasning fra Rodgers til Greg Jennings. Da Roethlisberger fikk ballen tilbake med 2:24 igjen av andre kvarter fullførte han en 37-yard pasning til Antwaan Randle El på sitt første play. Etter det tok receiver Hines Ward imot tre pasninger for 39 yards, hvor den siste var en 8-yard touchdownpasning med 37 sekunder igjen av halvdelen, som utlignet til 21–10 før pause. Dette var fjerde gang i deres fire sluttspillkamper i 2011 at Packers avsluttet første halvdel med en ledelse på minst 11 poeng. Begge lag mistet spillere i første halvdel. Steelers mistet wide receiver Emmanuel Sanders til skade, mens Packers mistet receiver Donald Driver og defensive backs Charles Woodson og Sam Shields. Shields var den eneste av dem som kom tilbake i kampen.

Andre halvdel

[rediger | rediger kilde]
Steelers' forsøk på et field goal

Pittsburghs forsvar tvang frem en punt fra Green Bay på deres første drive i andre halvdel, og fikk ballen ved midtbane etter en straffe for hjelmgrep mot Tom Crabtree da han taklet Antonio Brown. Angrepet brukte så fem plays (alle på løp) på å score. Først slet Rashard Mendenhall seg fri langs høyre sidelinje for et løp på 17 yards, før Isaac Redman løp for 3 og Roethlisberger for 6, som gav dem en tredje down hvor de trengte 1 yard. På neste play forsøkte Redman å løpe opp i midten hvor han ble blokkert, så han trakk seg tilbake og løp til utsiden for 16 yards til Packers' 8-yard linje. Mendenhall scoret så på et 8-yard løp på neste play, som utlignet til 21—17. Etter å ha tvunget frem nok en punt nådde Pittsburgh Packers' 29-yard linje før Green Bays forsvar stanset dem. Først ble Roethlisbergers pasning slått ned av linebacker Clay Matthews. Deretter forsøkte Roethlisberger en screen pass til tight end Heath Miller, men Desmond Bishop taklet ham for et tap på 3 yards. På tredje down hadde Frank Zombo en sack på Roethlisberger på 34-yard linjen, og Suishams forsøk på et field goal fra 52 yards gikk til venstre for målstengene.[59]

På første play i fjerde kvarter hadde Steelers sin tredje turnover etter at Mendenhall mistet ballen da han ble taklet av Matthews og Ryan Pickett. Bishop plukket opp ballen og returnerte den 7 yards til Packers' 45-yard linje. Fem plays senere, på en 3rd-and-10, fullførte Rodgers en 38-yard pasning til Nelson til Steelers' 2-yard linje. Pittsburghs linebacker LaMarr Woodley hadde en sack på Rodgers for et tap på seks yards på neste play, men Rodgers fulgte det opp med en 8-yard touchdownpasning til Jennings som økte ledelsen til 28–17. Roethlisberger ledet så Steelers ned banen med seks fullførte av syv pasningsforsøk. Etter en 9-yard pasning til tight end Matt Spaeth kastet han tre vellykkede pasninger til receiver Mike Wallace for 27 yards til Green Bays 40-yard linje. Etter en 15-yard pasning til Ward avsluttet han drivet med en 25-yard touchdownpasning til Wallace. Steelers gikk for to ekstrapoeng, hvor Roethlisberger lot som om han gav ballen til Mendenhall før han løp opp til scrimmagelinjen og kastet ballen til Randle El, som hadde løpt et outside sweep, og kuttet Packers' ledelse til 28–25.

Green Bay fikk ballen med like over 7 minutter igjen, og var på en tredje down hvor de trengte ti yards etter to plays. Rodgers holdt drivet i live med en 31-yard pasning til Jennings over midten. Starks løp så 14 yards til Steelers' 30. To plays senere tok James Jones imot en 21-yard pasning på Steelers' 8-yard linje. FOrsvaret klarte å holde Green Bay ute av målsonen, og tvingte Packers til å ta til takke med et 23-yard field goal av Mason Crosby som gav dem en 31–25 ledelse med 2:07 igjen av kampen.[60]

Pittsburgh fikk ballen på egen 13-yard linje etter en straffe på avsparket. På første play fullførte Roethlisberger en 15-yard pasning til Miller. Etter en 5-yard pasning til Ward bommet han derimot med sine tre neste pasninger, som gav Green Bay ballen og muligheten til å bruke opp resten av spilletiden.[60]

Box score

[rediger | rediger kilde]
Super Bowl XLV: Green Bay Packers 31, Pittsburgh Steelers 25
1 2 34Totalt
Steelers (AFC) 0 10 7825
Packers (NFC) 14 7 01031

i Cowboys Stadium, Arlington, Texas

Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI PIT GB
1 3:44 9 80 4:33 GB Jordy Nelson 29-yard touchdownpasning fra Aaron Rodgers, Mason Crosby spark – scoring 0 7
1 3:20 — — — GB Interception returnert 37 yards for touchdown av Nick Collins, Crosby spark – scoring 0 14
2 11:08 13 49 7:12 PIT 33-yard field goal av Shaun Suisham 3 14
2 2:24 4 53 2:04 GB Greg Jennings 21-yard touchdownpasning fra Rodgers, Crosby spark – scoring 3 21
2 0:39 7 77 1:45 PIT Hines Ward 8-yard touchdownpasning fra Ben Roethlisberger, Suisham spark – scoring 10 21
3 10:19 5 50 2:20 PIT Rashard Mendenhall 8-yard touchdown på løp, Suisham spark – scoring 17 21
4 11:57 8 55 2:53 GB Jennings 8-yard touchdownpasning fra Rodgers, Crosby spark – scoring 17 28
4 7:34 7 66 4:23 PIT Mike Wallace 25-yard touchdownpasning fra Roethlisberger, 2-point løp scoring (Antwaan Randle El) 25 28
4 2:07 10 70 5:27 GB 23-yard field goal av Crosby 25 31
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 25 31

Statistikkoversikt

[rediger | rediger kilde]

Nelson var kampens beste receiver med ni mottakelser for 140 yards (begge personlige rekorder) og en touchdown,[62] og hadde også 19 yards på et kick return, til tross for at han mistet tre pasninger. Jennigns hadde 64 yards og to touchdowns. Roethlisberger fullførte 25 av 40 pasninger for 263 yards og to touchdowns, med to interceptions, og løp for 31 yards. Hans beste mål var Wallace, som tok imot 9 pasninger for 89 yards og en scoring. Mendenhall var kampens beste på løp, med 64 yards og en touchdown.[63]

Endelige statistikker

[rediger | rediger kilde]

Kilder: Super Bowl XLV Play Finder GB, Super Bowl XLV Play Finder Pit

Statistikksammenligninger

[rediger | rediger kilde]
Pittsburgh Steelers Green Bay Packers
Første downs 19 15
Første downs på løp 8 4
Første downs fra pasninger 11 11
Første downs fra straffer 0 0
Effektivitet på tredje down 7/13 6/13
Effektivitet på fjerde down 0/1 0/0
Yards på løp 126 50
Forsøk på løp 23 13
Yards per løp 5,5 3,8
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 25/40 24/39
Sacks–yards mistet 1–2 3–16
Interceptions kastet 2 0
Yards fra pasninger 261 288
Yards samlet 387 338
Punt returns–yards totalt 4–5 1–0
Kickoff returns–yards totalt 6–111 3–63
Interceptions–yards fra return 0–0 2–38
Punts–yards i snitt 3–51,0 6–40,5
Fumbles-mistet 1–1 1–0
Straffer–yards 6–55 7–67
Ballinnehav 33:25 26:35
Turnovers 3 0
Nye rekorder [64]
Færrest forsøk på løp, kamp, begge lag 36 Green Bay (13), Pittsburgh (23)
Rekorder tangert
Flest Super Bowls, lag 8 Pittsburgh
Færrest turnovers, kamp, lag 0 Green Bay
Flest poeng, første kvarter, lag 14 Green Bay
Største ledelse, slutten av første kvarter, lag 14 Green Bay, ledet 14–0
Færrest første downs fra straffer, begge lag 0 Green Bay 0, Pittsburgh 0
Færrest forsøk på løp, kamp, vinnerlag 13 Green Bay
Flest 2-Point Conversions, kamp 1 Antwaan Randle El, Pittsburgh

Individuelle statistikker

[rediger | rediger kilde]
Steelers pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Ben Roethlisberger 25/40 263 2 2 77,4
Steelers på løo
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Rashard Mendenhall 14 63 1 17 4,50
Ben Roethlisberger 4 31 0 18 7,75
Isaac Redman 2 19 0 16 9,50
Mewelde Moore 3 13 0 7 4,33
Steelers mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Mike Wallace 9 89 1 25T 16
Hines Ward 7 78 1 17 9
Antwaan Randle El 2 50 0 37 2
Emmanuel Sanders 2 17 0 13 3
Heath Miller 2 12 0 15 4
Matt Spaeth 1 9 0 9 1
Rashard Mendenhall 1 7 0 7 1
Antonio Brown 1 1 0 1 3
Packers pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Aaron Rodgers 24/39 304 3 0 111,5
Packers på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
James Starks 11 52 0 14 4,73
Aaron Rodgers 2 –2 0 –1 −1,00
Packers mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Jordy Nelson 9 140 1 38 15
Greg Jennings 4 64 2 31 7
James Jones 5 50 0 21 6
Donald Driver 2 28 0 24 2
Brandon Jackson 1 14 0 14 2
Andrew Quarless 1 5 0 5 2
Korey Hall 1 2 0 2 1
Tom Crabtree 1 1 0 1 1
Brett Swain 0 0 0 0 2
James Starks 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

Kampstartere

[rediger | rediger kilde]
Kilde:[1]

Hall of Fame ‡

Pittsburgh Posisjon Posisjon Green Bay
Angrep
Ben Roethlisberger QB Aaron Rodgers
Hines Ward WR Greg Jennings
Jonathan Scott LT Chad Clifton
Chris Kemoeatu LG Daryn Colledge
Doug Legursky C Scott Wells
Ramon Foster RG Josh Sitton
Flozell Adams RT Bryan Bulaga
Heath Miller TE RB James Starks
Rashard Mendenhall RB WR James Jones
David Johnson FB WR Donald Driver
Matt Spaeth TE WR Jordy Nelson
Forsvar
Casey Hampton NT LDE Ryan Pickett
Brett Keisel RDE NT B.J. Raji
LaMarr Woodley LOLB RDE Howard Green
James Farrior LILB DE C.J. Wilson
Lawrence Timmons RILB LOLB Clay Matthews
James Harrison ROLB LILB A.J. Hawk
Bryant McFadden LCB RILB Desmond Bishop
Ryan Clark FS ROLB Frank Zombo
Troy Polamalu‡ SS LCB Charles Woodson‡
Ike Taylor RCB FS Nick Collins
William Gay CB RCB Tramon Williams

Dommere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Super Bowl XLV Gamebook» (PDF). NFLGSIS.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 9. juli 2020. 
  2. ^ a b Seidman, Robert (7. februar 2011). «Super Bowl XLV Breaks Viewing Record, Averages 111 Million Viewers». TV by the Numbers (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. april 2019. Besøkt 9. juli 2020. 
  3. ^ Moore, Dave (25. januar 2007). «Staubach to lead Dallas Super Bowl bid». Dallas Business Journal (på engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  4. ^ «The City of Arlington Leads Regional Effort to Bring Super Bowl XLV to North Carolina» (på engelsk). The City of Arlington. 13. februar 2007. Arkivert fra originalen 17. mai 2007. Besøkt 9. juli 2020. 
  5. ^ Levinthal, Dave (28. mars 2007). «Dallas plays ball on bid for Super Bowl; City rushes to give committee backing on quest to land 2011 game». The Dallas Morning News (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2008. Besøkt 9. juli 2020. 
  6. ^ O'Shaughnessy, Brendan (1. februar 2007). «Indy's bowl bid begins with Irsay's $1M pledge». Indianapolis Star (på engelsk). s. A6. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 9. juli 2020. 
  7. ^ «City works on bid for 2011 Super Bowl». Glendale Star (på engelsk). 21. februar 2007. Besøkt 21. februar 2007. [død lenke]
  8. ^ Spagnola, Mickey (22. mai 2007). «At Long Last, Super Bowl Coming To North Texas». DallasCowboys.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 9. juli 2020. 
  9. ^ «Pouncey on IR». Steelers.com (på engelsk). NFL Enterprises. 5. februar 2011. Arkivert fra originalen 9. juli 2020. Besøkt 9. juli 2020. 
  10. ^ Stuart, Chase (26. januar 2011). «Super Bowl notes: Stat of the Year and Updated SRS Standings». Pro Football Reference Blog (på engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  11. ^ «Blue-blooded Pack, Steelers in dream matchup». Yahoo! Sports (på engelsk). 24. januar 2011. Besøkt 9. juli 2020. 
  12. ^ Mosley, Matt (29. august 2008). «NFL's best fans? We gotta hand it to Steelers (barely)». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  13. ^ Spofford, Mike (24. januar 2011). «Day-After Notes: Preparation Schedule All Set». Packers.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 9. juli 2020. «McCarthy announced on Monday that the Packers would be wearing their green jerseys for the Super Bowl as the home team. The playoff run, of course, has been entirely on the road with the Packers wearing their white jerseys.» 
  14. ^ Leahy, Sean (25. januar 2011). «Packers will wear green jerseys as home team in Super Bowl». USA Today (på engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  15. ^ «Retractable roof will be closed for Super Bowl». Sports Illustrated (på engelsk). 24. januar 2011. Arkivert fra originalen 28. januar 2011. Besøkt 9. juli 2020. 
  16. ^ «Texas needs late rally to save Super Bowl week». CBS News (på engelsk). 5. februar 2011. Besøkt 9. juli 2020. 
  17. ^ Plaschke, Bill (27. januar 2011). «No Super Bowl cheerleaders? He says rah!». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  18. ^ Reisinger, Tyler (19. januar 2011). «President Obama Will Attend Super Bowl XLV… If The Bears Are Playing» (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2011. Besøkt 10. juli 2020. 
  19. ^ «Packers star needles Obama on Super Bowl» (på engelsk). Besøkt 10. juli 2020. 
  20. ^ «President Obama receives three Packers jerseys» (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2011. Besøkt 10. juli 2020. 
  21. ^ «White House visit caps Super Bowl celebration». Packers.com (på engelsk). NFL Enterprises. 12. august 2011. Arkivert fra originalen 11. juli 2020. Besøkt 10. juli 2020. 
  22. ^ Branigin, William (30. januar 2009). «Steelers Win Obama's Approval». The Washington Post. «But other than the Bears, the Steelers are probably the team that's closest to my heart. All right?» 
  23. ^ «Brown invited to White House to watch Super Bowl». WBEN (på engelsk). 3. februar 2011. Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 10. juli 2020. 
  24. ^ Hornick, Ed (7. februar 2011). «Political Circus: will.i.am's halftime message to Obama» (på engelsk). CNN. Besøkt 10. juli 2020. 
  25. ^ a b Wilonsky, Robert (10. juni 2010). «Maybe One of the Few Times We'll Use "Cotton Bowl" and "Super Bowl" in Same Sentence». Unfair Park (på engelsk). Dallas Observer. Besøkt 10. juli 2020. 
  26. ^ Bell, Jarrett (25. januar 2011). «NFL Replay: Gritty Steelers aren't pretty, but they are Super». USA Today (på engelsk). Besøkt 10. juli 2020. 
  27. ^ a b Watkins, Calvin (4. februar 2010). «2011 logo is first of NFL's standard look». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2020. 
  28. ^ «NFL unveils new Super Bowl logo, with national and regional looks». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. 4. februar 2010. Besøkt 16. februar 2021. 
  29. ^ Rovell, Darren (4. juni 2014). «NFL: It's Super Bowl 50, not L». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2020. 
  30. ^ «Houston officially takes Super Bowl hand-off from San Francisco». ABC13.com (på engelsk). Disney/ABC Television Group. 8. februar 2016. Besøkt 10. juli 2020. 
  31. ^ Tucker, Tim (6. februar 2018). «LEADOFF: Atlanta’s Super Bowl gets a second logo from NFL». Atlanta Journal Constitution (på engelsk). Besøkt 10. juli 2020. 
  32. ^ Hiestand, Michael (19. november 2010). «Periera on Fox's Super Bowl team». USA Today (på engelsk). Besøkt 10. juli 2020. 
  33. ^ Deitsch, Richard (3. februar 2011). «Media Circus: Guide to Super Bowl XLV broadcast». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. februar 2011. Besøkt 10. juli 2020. 
  34. ^ Martinez, Jennifer (2. februar 2011). «Feds seize sports websites before Super Bowl» (på engelsk). The Politico. Besøkt 11. juli 2020. 
  35. ^ Sweney, Mark (8. februar 2011). «Super Bowl 2011 draws highest ever audience for US TV show». The Guardian (på engelsk). London. Besøkt 11. juli 2020. 
  36. ^ «Fox Draws 47.9 Overnight Rating For Super Bowl XLV, Tied For Highest Ever» (på engelsk). Sports Business Daily. 7. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  37. ^ a b Anderson, Mae (3. februar 2011). «Super Bowl ad frenzy stretches far beyond the game». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 11. juli 2020. 
  38. ^ Horowitz, Bruce (15. september 2010). «Pepsi returns to Super Bowl with ads for Max». USA Today (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  39. ^ «Which Movies Will Have Super Bowl Spots?». ComingSoon.net (på engelsk). 20. januar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  40. ^ «Super Bowl XLV on BBC Radio 5 live». BBC.co.uk (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  41. ^ «Super Bowl Venues». NBC Sports (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2020. Besøkt 11. juli 2020. 
  42. ^ Wilson, Allen (31. januar 2011). «Texas gets a worthy Super Bowl matchup». The Buffalo News (på engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 11. juli 2020. 
  43. ^ Sickles, Jason (6. februar 2011). «Fans denied access to seats for Super Bowl». Yahoo! Sports (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  44. ^ «NFL vows refunds for 400 fans ousted from Super Bowl seats». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. 6. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  45. ^ Goodman, Matt (6. februar 2011). «Temporary Super Bowl Seats Unfinished 3 Hours Before Kickoff». KTVT (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  46. ^ McMahon, Tim (6. februar 2011). «Some Super Bowl seats not completed». ESPN (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  47. ^ Robbins, Danny (9. februar 2011). «Suit filed in Dallas over Super Bowl seat problems». FoxNews.com (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  48. ^ Chase, Chris (9. februar 2011). «Fans file suit against NFL and Cowboys over Super Bowl seating». Yahoo! Sports (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  49. ^ Lee, David (12. mars 2015). «NFL loses Super Bowl ticketholder lawsuit» (på engelsk). Courthouse News. Besøkt 11. juli 2020. 
  50. ^ a b Stengle, Jamie (4. februar 2011).
  51. ^ «Horned Frog Marching Band will perform in Super Bowl pre-game show». TCU: News & Events (på engelsk). Texas Christian University. Besøkt 11. juli 2020. 
  52. ^ «Texan to Sign the National Anthem at the Super Bowl» (på engelsk). National Association of the Deaf. 5. februar 2011. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  53. ^ Tindell, Erin (31. januar 2011). «Tops In Blue to perform at Super Bowl XLV» (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  54. ^ Tarradell, Mario (6. februar 2011). «Christina Aguilera flubs National Anthem lyrics». The Dallas Morning News (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  55. ^ Zakarin, Jordan (6. februar 2011). «Super Bowl 2011 National Anthem Singer: Christina Aguilera Fail (VIDEO)». The Huffington Post (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  56. ^ Legwold, Jeff (6. februar 2011). «Sharpe, Hall of Famers will be at Super Bowl coin flip». Denver Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  57. ^ Johnston, Maura (18. november 2010). «Black Eyed Peas To Headline Super Bowl XLV Halftime Show». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  58. ^ Bell, Jarrett (6. februar 2011). «Rodgers, Packers top Steelers 31–25 to win Super Bowl XLV». USA Today (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  59. ^ Bandini, Paolo (7. februar 2011). «Super Bowl 2011: Green Bay Packers beat Pittsburgh Steelers». The Guardian (på engelsk). London. Besøkt 11. juli 2020. 
  60. ^ a b «Play-By-Play» (på engelsk). ESPN. 6. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  61. ^ «Super Bowl Game-Time Temperatures». ProFootballHoF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 11. juli 2020. 
  62. ^ Layden, Tim (14. februar 2011). «Green and Golden». Sports Illustrated (på engelsk). Time Inc. Besøkt 11. juli 2020. 
  63. ^ «NFL Game Center: Pittsburgh Steelers vs. Green Bay Packers». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 
  64. ^ Monkovic, Toni (7. februar 2011). «Records Set in Super Bowl XLV». The New York Times (på engelsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  65. ^ «Super Bowl officiating crew includes Anderson as referee». NFL.com (på engesk). NFL Enterprises. 3. februar 2011. Besøkt 11. juli 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Super_Bowl_XLV&oldid=24267962»