Hopp til innhold

Sylvi Listhaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sylvi Listhaug
Foto: Kilian Munch
Født25. des. 1977[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Ørskog kommune (Møre og Romsdal)[2]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHøgskulen i Volda (1996–2000)[3]
Spjelkavik videregående skole (1994–1996)[4]
EktefelleEspen Espeset (2009–)
PartiFremskrittspartiet[5]
NasjonalitetNorge
Medlem avFremskrittspartiets Ungdom[6]
Europeisk Ungdom[7]
Norges olje- og energiminister
18. desember 2019–24. januar 2020
RegjeringSolberg
ForgjengerKjell-Børge Freiberg
EtterfølgerTina Bru
Norges eldre- og folkehelseminister
3. mai 2019–18. desember 2019
RegjeringSolberg
ForgjengerÅse Michaelsen
EtterfølgerTerje Søviknes
Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister
17. januar 2018–20. mars 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerPer-Willy Amundsen
EtterfølgerTor Mikkel Wara
Norges innvandrings- og integreringsminister
16. desember 2015–17. januar 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerStilling opprettet
EtterfølgerStilling fjernet
Norges landbruks- og matminister
16. oktober 2013–16. desember 2015
RegjeringSolberg
ForgjengerTrygve Slagsvold Vedum
EtterfølgerJon Georg Dale
Oslos byråd for helse, eldreomsorg og sosiale tjenester
18. januar 2006–27. september 2011
ForgjengerMargaret Eckbo
EtterfølgerAnniken Hauglie
Stortingsrepresentant
2. oktober 2017–
ValgkretsMøre og Romsdal
Fremskrittspartiets 1. nestleder
3. september 2018–8. mai 2021
ForgjengerPer Sandberg
EtterfølgerKetil Solvik-Olsen
Fremskrittspartiets leder
8. mai 2021–
ForgjengerSiv Jensen
Fremskrittspartiets parlamentariske leder
12. mai 2021–
ForgjengerSiv Jensen
Sylvi Listhaug på Commons

Sylvi Listhaug (født 1977)[8] er en norsk politiker (FrP) som siden 8. mai 2021 er FrPs leder. Siden 12. mai 2021 er hun også partiets parlamentariske leder.

Hun hadde fem statsrådsposter i Erna Solbergs regjering; hun var landbruks- og matminister 2013–2015, innvandrings- og integreringsminister 2015–2018, justis-, beredskaps- og innvandringsminister fra januar til mars 2018, eldre- og folkehelseminister fra mai til desember 2019 og olje- og energiminister fra desember 2019 til januar 2020.

Listhaug har sin politiske bakgrunn fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og satt blant annet i FpUs sentralstyre fra 2002 til 2006. Hun har vært medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre siden 2005. Listhaug var byråd med ansvar for pleie- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, rusomsorgen og barnevernet i Oslo 2006–2011. I årene 2009–2011 fungerte hun også som byrådets nestleder. Ved stortingsvalget 2017 var hun Fremskrittspartiets førstekandidat i Møre og Romsdal,[9] og hun ble valgt inn på fast plass. Listhaug er medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.[10] Listhaug har tidligere møtt på Stortinget som vararepresentant for Møre og Romsdal i to perioder og for Oslo i en periode

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Sylvi Listhaug ble født 25. desember 1977 i Ørskog.[11][12] Listhaug er oppvokst på en familiegård med melkeproduksjon ved Sjøholt i Ørskog (fra 2020 del av Ålesund kommune) på Sunnmøre.[13][14] Hun er eldst av søskenene og har odel på gården.[15] Som tenåring var hun ivrig fotballspiller. Hun har studiekompetanse fra Spjelkavik videregående skole fra 1996 og utdannelse som adjunkt[16] med fordypning i samfunnskunnskap, historie og spesialpedagogikk[trenger referanse] fra Høgskulen i Volda fra 2000. Listhaug har tilkjennegitt et kristent livssyn.[17][18]

Tidlig yrkeskarriere

[rediger | rediger kilde]

Hun var pleieassistent ved Ørskog aldersheim 1995–2000 og faglærer ved Sjøholt skule i Ørskog 2000–2001. Hun hadde en praktikantstilling i Representantenes hus i Washington, D.C. 2004–2005. I 2012–2013 var hun seniorrådgiver i PR-byrået First House i Oslo.[19]

Politisk syn

[rediger | rediger kilde]

Hennes politiske forbilder er Ronald Reagan og Margaret Thatcher.[20] Listhaug støttet Hillary Clinton under Det amerikanske presidentvalget 2016, til tross for at hun som regel støtter kandidater fra Det republikanske parti. Hun uttalte i 2016 at påtroppende president Donald Trumps «uttalelser om Nato har vært svært foruroligende for Norge». Hun var uenig i Trumps linje i internasjonal handelspolitikk og uttalte i august 2016 at frihandel har bidratt til «å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom».[21][22]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Byråd i Oslo

[rediger | rediger kilde]

Listhaug var politisk rådgiver for Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 2001–2004 og byrådssekretær for byråd Margaret Eckbo i 2005. Da Eckbo trakk seg som byråd i januar 2006, overtok Listhaug som byråd for velferd og sosiale tjenester.[23] I 2010 ble hun byråd for helse og eldreomsorg.[24]

I august 2009 ble det satt søkelys på Listhaugs involvering i sykehjemsaken i Spania.[25] I februar 2010 tok Erling Folkvord fra Rødt til orde for at Listhaug burde gå av som følge av Altea-saken.[26] Arbeiderpartiet, Rødt og SV fremmet i 2010 mistillitsforslag mot byråden på grunn av saken om Oslo kommunes planlagte sykehjem i Altea i Spania. Oslo kommune brukte 35 millioner kroner på et prosjekt hvor det ikke har blitt bygd noe, og skal ha vært Listhaugs ansvarsområde.[27] Listhaug uttalte at hun «ikke har hatt ansvar for å bygge sykehjemmet og anskaffe og inngå kontrakter».[28]

Som byråd ønsket Listhaug å gjøre Oslo til et utstillingsvindu for såkalt fritt brukervalg i eldreomsorgen,[29] og sto bak innføringen av fritt brukervalg innenfor hjemmehjelpstjenesten i 2006. I 2011 ble fritt brukervalg også innført i hjemmesykepleien.[30] Listhaug har også gått inn for å øke satsingen på hjemmehjelp[31][32] samt gjeninnføre aldershjemmene[33][34] i Oslo. Listhaug innførte Lotte-modellen[klargjør] ved sykehjemmene i Oslo[35] ved blant annet Fagerborghjemmet, Manglerudhjemmet og Lilleborg sykehjem i Oslo.[36][37]

Statsrådposter i Erna Solbergs regjering

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Erna Solbergs regjering

Landbruks- og matminister

[rediger | rediger kilde]
Landbruksminister Listhaug i møte på Sametinget, 2014.
Listhaug i møte med EUs landbrukskommissær Phil Hogan.

Listhaug ble landbruks- og matminister da Erna Solbergs regjering ble dannet 16. oktober 2013. Hun ble da den første landbruksministeren fra Fremskrittspartiet. Listhaug signaliserte tidlig en drastisk endring i norsk landbrukspolitikk, som blant annet la til rette for enklere kjøp og salg av gårder, samt større og mer bærekraftig gårder. Hun arbeidet også for å fjerne boplikten for bønder. Listhaug arbeidet også for å redusere subsidiene til norske bønder.[trenger bedre kilde][38] Som landbruksminister arbeidet også Listhaug for å redusere subsidier til pelsdyrhold[39] og reindrift.[20] Som landbruksminister var Listhaug også tilhenger av dyrepoliti, og testet en ny ordning med dyrepoliti i Norge.[40] Hun støttet endringer i alkoholloven, blant annet for å tillate direktesalg av alkohol fra småprodusenter.[41] Listhaug åpnet også for ølproduksjon på Svalbard,[42] og åpnet for alkoholreklame for norskprodusert øl. Hun ønsket også en utredning om salg av alkohol med høyere volumprosent enn 4,7 fra småprodusenter og gårder ville bryte med EØS-reglene.[43][44]

Listhaug fikk stortingsflertall for å redusere realverdien av statens tilskudd til jordbruket med 270 millioner.[45]

Innvandrings- og integreringsminister

[rediger | rediger kilde]
Listhaug under en tale til KS i 2016.

Den 15. desember 2015 ble Listhaug innvandrings- og integreringsminister med ansvar for asyl- og innvandringssaker i Justis- og beredskapsdepartementet og integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hun ble da landets første innvandringsminister.[46] Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang ble utnevnt som statssekretær for Listhaug i oktober 2016.[47][48][49]

Som statsråd sto Listhaug for en streng innvandringspolitikk. Hun presenterte blant annet flere forslag for innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.[50][51] Som innvandringsminister hadde Listhaug den høyeste populariteten blant Fremskrittspartiets statsråder.[52][53] I august 2017 arrangerte Listhaug en likestillings- og ytringsfrihetskonferanse, sammen med den danske innvandringsministeren Inger Støjberg og den nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali.[54]

I august 2017 deltok Listhaug på en valgturné i den innvandrertette bydelen Rinkeby i Stockholm.[55] I en kronikk i Aftonbladet karakteriserte hun svensk asylpolitikk som «totalt mislykket».[56] Hun fikk sterk kritikk av Stockholms byrådsleder Karin Wanngård.[trenger referanse] Tidligere statsminister Carl Bildt og den daværende statsministeren Stefan Löfven kritiserte også Listhaugs besøk.[trenger referanse] Også Jonas Gahr Støre stilte seg kritisk til besøket.[trenger referanse]

Under en muslimsk ungdomskonferanse mot ekstremisme holdt 4. august 2017 i Sarpsborg konfronterte Listhaug hovedtaleren Mohammad Tahir ul-Qadri med hans støtte for steining som straffemetode, dødsstraff for blasfemi og oppfordring om at islamske lover bør settes over vestlige lover. Listhaugs kritikk av Ul-Qadri ble støttet av blant andre Abid Raja.[57][58]

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister

[rediger | rediger kilde]

Ved omdanningen av regjeringen Solberg 17. januar 2018 i forbindelse med at Venstre kom inn i regjeringen falt posten som innvandrings- og integreringsminister bort, og Listhaug ble justis-, beredskaps- og innvandringsminister.[59][60] Som justisminister beskrev Listhaug pedofile overgripere som «monstre», og arbeidet for å kunne inndra passet til norske overgripere i utlandet.[61][62][63] Hun var uenig med sin forgjenger, Per-Willy Amundsen, som mente pedofile overgripere burde kjemisk kastreres.[64] Listhaug er motstander av dødsstraff. Hun har ønsket et høyere straffenivå, spesielt for overgrep mot barn.[65][66]

Den 9. mars 2018 ble det postet et bilde med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» på Listhaugs Facebook-profil.[67][68] Innlegget var skrevet av Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen.[69] Bildet ble postet i forbindelse med at Arbeiderpartiet stemte imot et forslag til å frata fremmedkrigere norsk statsborgerskap uten at det ble avgjort av en norsk domstol.[70][71] Postingen ble slettet 14. mars 2018 med begrunnelsen at bildet var brukt uten tillatelse fra rettighetshaver, Associated Press.[72][73] Saken førte til at Bjørnar Moxnes og Rødt den 16. mars 2018 fremmet et mistillitsforslag mot henne i Stortinget.[74] Et såkalt daddelvedtak (skarpeste kritikk som ikke er mistillit) fikk flertall dagen før.[75] Opposisjonen kritiserte formuleringene i beklagelsen, og Listhaug beklaget etterhvert innlegget åtte ganger fra Stortingets talerstol.[76][77][78]

Dagen før mistillitsforslaget skulle behandles i Stortinget uttrykte KrFs landsstyre at de ikke hadde tillit til justisministeren. Det var likevel uklart om KrF ville stemme for mistillitsforslaget, og partileder Knut Arild Hareide oppfordret Erna Solberg til å ta grep for å løse situasjonen.[79] Listhaug trakk seg deretter fra stillingen som justisminister.[80][81] Espen Teigen gikk av som politisk rådgiver samme dag.[82] Hun fikk full støtte av partileder Siv Jensen, som var villig til å gå ut av regjering dersom Listhaug måtte gå.[83]

Eldre og folkehelseminister

[rediger | rediger kilde]

Den 3. mai 2019 ble Listhaug utnevnt til eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering.[84]

Olje- og energiminister

[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 2019 ble det gjort en justering i to statsrådposter i Erna Solbergs regjering. Listhaug tok over som ny olje- og energiminister for Kjell-Børge Freiberg (FrP).[85]

I tillegg til dette ble Terje Søviknes utnevnt som eldre- og folkehelseminister, noe som var daværende statsrådspost for Listhaug.[86]

Listhaug avtrådte som statsråd 24. januar 2020 da FrP gikk ut av Solberg-regjeringen.[87]

Verv i Fremskrittspartiet

[rediger | rediger kilde]

Medlem av FpUs sentralstyre 2002–2006

[rediger | rediger kilde]

Fra 2002 til 2006 var Sylvi Listhaug medlem av sentralstyret i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).[88]

Medlem av sentralstyret 2005–

[rediger | rediger kilde]

Siden 2005 har Sylvi Listhaug vært medlem av sentralstyret i FrP.[88]

Nestleder 2018–2021

[rediger | rediger kilde]

Listhaug ble konstituert som FrPs 1. nestleder på et sentralstyremøte den 3. september 2018;[89] dette skjedde som følge av at Per Sandberg trakk seg fra stillingen 13. august samme år.[90] Hun ble valgt til FrPs 1. nestleder på partiets landsmøte 5. mai 2019.[91][92]

Leder 2021–

[rediger | rediger kilde]

Listhaug ble valgt som FrPs leder like etter kl 17 på et digitalt landsmøte på Gardermoen den 8. mai 2021. Hun overtok etter Siv Jensen.[93][94]

Parlamentarisk leder 2021–

[rediger | rediger kilde]

Listhaug ble valgt som parlamentarisk leder i FrP den 12. mai 2021. Hun etterfulgte Siv Jensen.[95] Listhaug ble igjen valgt som parlamentarisk leder i Frp den 24. september 2021. Hans Andreas Limi ble samme dag valgt til første nestleder og Bård Hoksrud til andre nestleder i den nye stortingsgruppen.[96][97]

Politiske verv

[rediger | rediger kilde]

Listhaugs politiske verv inkluderer:[98][99][100]

  • 1998–: Nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom Møre og Romsdal[101]
  • 2001–2004: Politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe
  • 2001–2005: Vararepresentant på Stortinget for Møre og Romsdal
  • 2002–2006: Medlem av Fremskrittspartiets Ungdoms (FpU) sentralstyre
  • 2004–2005: Byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester i Oslo
  • 2005: Intern i Representantenes Hus i Washington, DC
  • 2005–2009: Vararepresentant på Stortinget for Møre og Romsdal
  • 2005–: Medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre
  • 2006–2010: Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo
  • 2009–2013: Vararepresentant på Stortinget for Oslo
  • 2010–2011: Byråd for helse og eldreomsorg i Oslo
  • 2018–2021 : 1.nestleder i Fremskrittspartiet
  • 2021– : Leder i Fremskrittspartiet

Regjeringsdeltakelse og stortingskomiteer

[rediger | rediger kilde]

Listhaug har i perioden 2013 til 2020 sittet som statsråd i fire departementer.

Listhaug har sittet på Stortinget siden 2017 for Møre og Romsdal.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2018 utga Listhaug boka Der andre tier. Den er skrevet sammen med journalist Lars Akerhaug.[102][103]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Listhaug er gift med FrP-politiker Espen Espeset. De har tre barn.[104]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ stortinget.no, «Biografi: Listhaug, Sylvi», oppført som Listhaug, Sylvi, verkets språk norsk, besøkt 3. september 2021, «Født 25.12.1977»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, «Sylvi Listhaug», utgitt 21. januar 2020, besøkt 20. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ regjeringen.no, «Tidligere Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug», verkets språk norsk, besøkt 3. september 2021, «1996 – 2000 Adjunktutdannelse Høgskulen i Volda»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ regjeringen.no, «Tidligere Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug», verkets språk norsk, besøkt 3. september 2021, «1994 – 1996 Spjelkavik videregående skole»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ISBN-13 9788248923558, ISBN-10 9788248923558[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ISBN-10 9788248923558[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Slik feiret Sylvi Listhaug 40-årsdagen». Dagbladet.no. 26. desember 2017. Besøkt 21. september 2018. 
  9. ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
  10. ^ Helljesen, Vilde (3. april 2018). «Sylvi Listhaug blir helsepolitiker på Stortinget». NRK. 
  11. ^ «Biografi: Listhaug, Sylvi». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 25. november 2023. 
  12. ^ Garvik, Olav (21. april 2023). «Sylvi Listhaug». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. november 2023. 
  13. ^ Trovåg, Einar Orten (3. mai 2019). «Partifeller jubler etter Listhaug-comeback» (på nynorsk). NRK. Besøkt 20. februar 2021. «Sylvi Listhaug heime på garden på Sjøholt i Ørskog sommaren 2017. Om to år flyttar ho heim med familien.» 
  14. ^ Vermes, Thomas (16. oktober 2013). «Sylvi Listhaug: - Jeg er en stolt odelsjente». ABC Nyheter. Besøkt 18. oktober 2013. 
  15. ^ «Odelsjenta som ikke vil ta over». NRK. 19. oktober 2013. Besøkt 4. april 2018. 
  16. ^ Security, Ministry of Justice and Public (16. desember 2015). «Former Minister of Justice, Public Security and Immigration Sylvi Listhaug». Government.no (på engelsk). Besøkt 20. februar 2021. «1996–2000 Teacher's education at Volda University College» 
  17. ^ Lind, Theodor (21. januar 2016). «- Innstramming, innstramming, sier Listhaug». Vesterålen Online. Arkivert fra originalen 18. januar 2022. Besøkt 18. desember 2020. 
  18. ^ «Forskere knuser myten om kristent Frp». Bergens Tidende. 2015. Besøkt 18. desember 2020. 
  19. ^ Security, Ministry of Justice and Public (16. desember 2015). «Former Minister of Justice, Public Security and Immigration Sylvi Listhaug». Government.no (på engelsk). Besøkt 22. august 2018. «1995–2000 Care assistant at Ørskog home for the elderly, Ørskog municipality» 
  20. ^ a b «Norway’s Justice Minister Resigns in Storm Over Facebook Post». New York Times (på engelsk). 20. mars 2018. Besøkt 22. august 2018. 
  21. ^ «Listhaug om USA-valget: Ville holdt meg for nesen og stemt Hillary». VG. 17. august 2016. Besøkt 22. august 2018. 
  22. ^ «Listhaug ut mot Trump-frykt». NRK. 11. november 2016. Besøkt 22. august 2018. 
  23. ^ Ekeberg, Liv. «Eckbo slutter som byråd». Nettavisen. Besøkt 19. mars 2018. 
  24. ^ Justis- og beredskapsdepartementet (16. desember 2015). «Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug». Regjeringen.no. Besøkt 19. mars 2018. 
  25. ^ Mykleset, Kristian. «Anklager kommunen etter sykehjem-skandale». TV 2. Besøkt 12. august 2019. 
  26. ^ Kvam, Harald Nygaard. «Sykehjemsskandalen: - Byråden bør gå». P4. 
  27. ^ Haram, Ingrid Vestre (29. september 2010). «Mistillit mot Sylvi Listhaug». NRK. Besøkt 22. august 2018. 
  28. ^ Hansen, Anette Holth. «Overtalt til sykehjem i Spania». NRK. Besøkt 22. august 2018. 
  29. ^ Thurmann-Nielsen, Anne (3. april 2006). «Gammelt nytt». Dagbladet. «Oslos nye sosialbyråd, Sylvi Listhaug (28) , er oppriktig glad i gamle mennesker. Kanskje er det derfor hun vil sette dem ut på anbud.» 
  30. ^ Oslo kommune: Hjemme Best.
  31. ^ Aftenposten: Mer og bedre hjemmehjelp
  32. ^ Rud, Lars Roar (15. januar 2010). «Best i klassen igjen». Nettavisen. 
  33. ^ Aftenposten: - Å legge ned aldershjemmene var en gigantisk tabbe, mener eldrebyråd Sylvi Listhaug.
  34. ^ Nordre Aker Budstikke: Første Omsorg+ åpnet.[død lenke]
  35. ^ Holthe, Gunnar (27. september 2004). «En fest å bli gammel». NRK. 
  36. ^ Lokalavisen Frogner: Fagerborghjemmet er himmelriket Arkivert 25. november 2009 hos Wayback Machine.
  37. ^ «Lokalavisen: Lilleborg vant Lotte-trekningen». Arkivert fra originalen 19. januar 2022. Besøkt 16. februar 2010. 
  38. ^ Garvik, Olav (29. juni 2018). «Sylvi Listhaug». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. august 2018. 
  39. ^ «Listhaug kutter støtten til pelsdyrnæringen». Aftenposten. 5. mai 2015. Besøkt 22. august 2018. 
  40. ^ «Dyrevernere og politikere positive til dyrepoliti». Nationen. 21. januar 2015. Arkivert fra originalen 23. august 2018. Besøkt 22. august 2018. 
  41. ^ «Listhaug får alko-støtte fra Venstre». VårtLand. 13. juni 2014. 
  42. ^ NRK (18. februar 2014). «Åpner for bryggeri på Svalbard». NRK. 
  43. ^ «Regjeringen åpner for alkoholreklame». TV 2. 17. januar 2014. 
  44. ^ Trulsen, Ola Nymo (12. juni 2014). «Listhaug mykner opp alkoholloven». NRK. 
  45. ^ «Sylvi Listhaug kutter 540 millioner i statens tilskudd til jordbruket». ABC Nyheter. 15. mai 2015. 
  46. ^ «Norway’s immigration minister donned a full-body wetsuit in an attempt at solidarity with refugees». Washington Post (på engelsk). 20. april 2016. Besøkt 22. august 2018. 
  47. ^ Gjerstad, Tore (19. januar 2018). «Fabian Stang: Prøvde aldri å forandre Sylvi Listhaug». Dagens Næringsliv. 
  48. ^ «Fabian Stang blir statssekretær for Listhaug». Dagsavisen. 21. oktober 2016. 
  49. ^ Støbakk, Peder; Ottosen, Torun (21. oktober 2016). «Fabian Stang blir Sylvi Listhaugs statssekretær». Dagbladet. 
  50. ^ Ugland, Trygve (2018). Policy Learning from Canada: Reforming Scandinavian Immigration and Integration Policies. University of Toronto Press. Side 85. ISBN 9781487503192.
  51. ^ Elster, Kristian (29. desember 2015). «– Vi kommer til å få en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa». NRK. 
  52. ^ «Listhaug danker ut Jensen i måling». ABC Nyheter. 24. februar 2016. 
  53. ^ Ottosen, Peder (12. september 2016). «Kan sole seg i glansen med jubeltall». Dagbladet. 
  54. ^ NTB (30. desember 2016). «Listhaug og islamkritiker initierer likestillingskonferanse». rbnett.no. Arkivert fra originalen 31. desember 2016. Besøkt 31. desember 2016. 
  55. ^ «Stockholms byrådsleder vil ha unnskyldning fra Listhaug etter Rinkeby-besøk». VG. Besøkt 11. september 2017. 
  56. ^ Listhaug, Sylvi (29. august 2017). «DEBATT: Svensk asylpolitik är ett totalt misslyckande». Aftonbladet. Besøkt 11. september 2017. 
  57. ^ Hanne Christiansen (4. august 2017). «Listhaug på ungdomskonferanse mot ekstremisme: – Vi er fullstendig klar over at det finnes ulver i fåreklær». Aftenposten (på norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  58. ^ Kjetil Rolness (9. august 2017). «Norsk presse må lære seg hva islamisme er». VG (på norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  59. ^ regjeringen.no Regjeringen.no: Endringer i regjeringen 16.12.2015
  60. ^ kontor, Statsministerens (20. mars 2018). «Offisielt fra statsråd 20. mars 2018». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 20. mars 2018. 
  61. ^ Suvatne, Steinar Solås (6. februar 2018). «- Min jobb er å redde barn». Dagbladet.no (på norsk). 
  62. ^ Flaarønning, Guro (26. januar 2018). «Listhaug mener «monster»-beskrivelse vil avskrekke overgripere». NRK. 
  63. ^ «Listhaug vil jakte pedofile "monstre"». TV 2 (på norsk). 19. januar 2018. 
  64. ^ Robstad, Finn Erik. «Listhaug vil ikke kastrere pedofile». TV 2. Besøkt 12. august 2019. 
  65. ^ «Frp-byråd: - Kriminelle bør pines i fengsel». www.vg.no. 30. oktober 2010. 
  66. ^ «Frp-velgere vil ha dødsstraff i Norge»Betalt abonnement kreves. www.vl.no (på norsk). 30. oktober 2010. 
  67. ^ «Sylvi Listhaug slettet omdiskutert bilde fra Facebook». Bergens Tidende. 14. mars 2018. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 20. mars 2018. 
  68. ^ «Er Arbeiderpartiet mot å frata terrorister og fremmedkrigere statsborgerskapet?». Faktisk (på norsk). 12. mars 2018. 
  69. ^ Lars Dønvold-Myhre: Mannen bak Listhaugs kontroversielle Facebook-innlegg, NRK, 20. mars 2018
  70. ^ NRK (12. mars 2018). «Har gått gjennom Listhaugs angrep på Ap». NRK. 
  71. ^ Schlee, Maxime (20. mars 2018). «Norway’s justice minister quits in terrorists’ rights row». POLITICO. 
  72. ^ NRK. «Listhaug sletter omstridt Facebook-innlegg». NRK. Besøkt 16. mars 2018. 
  73. ^ «Facebook-posting 14.03.2018». www.facebook.com. Besøkt 16. mars 2018. «Jeg har nå slettet innlegget og bildet som ble lagt ut på fredag. Grunnen til dette er at de som har rettighetene til bildet i Norge har gitt oss beskjed om at det ikke kan brukes til politiske ytringer. Det må vi selvsagt forholde oss til. Ønsker alle en fin dag videre.» 
  74. ^ «Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om mistillit mot justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug». Stortinget. 16. mars 2018. Besøkt 16. mars 2018. 
  75. ^ «Listhaug-vedtaket er Stortingets ellevte «daddelvedtak» siden krigen». NRK. 15. mars 2018. Besøkt 16. mars 2018. 
  76. ^ Listhaug legger seg flat. -Jeg gir en uforbeholden unnskyldning - VG 15. mars 2019
  77. ^ Krekling, David Vojislav (15. mars 2018). «Sylvi Listhaug ba om unnskyldning åtte ganger for Facebook-innlegg». NRK. 
  78. ^ «DN: Listhaug trosset Solbergs plan - igjen». www.abcnyheter.no (på norsk). 15. mars 2018. 
  79. ^ Helljesen, Vilde (19. mars 2018). «KrF har holdt skjebnemøte om mistillitsforslaget mot Listhaug». NRK. Besøkt 28. januar 2020. 
  80. ^ Oda Leraan Skjetne, Ingeborg Aspeli, Hege Wallenius, Evelyn Berg Hansen, NTB og Frank Ertesvåg (20. mars 2018). «Sylvi Listhaug (Frp) går av som justisminister: – Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt». VG. Besøkt 20. mars 2018. 
  81. ^ «Sylvi Listhaug». Arkivert fra originalen 22. mars 2018. Besøkt 20. mars 2018. 
  82. ^ Endring blant de politiske rådgiverne, Statsministerens kontor, Pressemelding 33/18, 20. mars 2018
  83. ^ Dønvold-Myhre, Lars (20. mars 2018). «Siv Jensen: Vi var klare til å gå ut av regjeringen». NRK. 
  84. ^ Sylvi Listhaug er ny eldre og folkehelseminister - NRK 3. mai 2019
  85. ^ kontor, Statsministerens (18. desember 2019). «Offisielt fra statsråd 18. desember 2019». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  86. ^ Listhaug overtar etter Freiberg – Søviknes tilbake i regjeringen - NRK 18. desember 2019
  87. ^ Krekling, David Vojislav (20. januar 2020). «Frp går ut av regjering». NRK. Besøkt 27. januar 2020. 
  88. ^ a b Espen Alnes: Frå odelsjente til skandaleminister, nrk.no, 20. mars 2018
  89. ^ Blomkvist, Linn (3. september 2018). «Sylvi Listhaug konstituert som nestleder i Frp». NRK. 
  90. ^ Pedja Kalajdzic, Trude Furuly, Anders Brekke: Per Sandberg går av som statsråd og Frp-nestleder, nrk.no, 13. august 2018
  91. ^ Kronprinsesse Sylvi. I helgen krones hun som nestleder i Fremskrittspartiet. - Portrettintervju i A-magasinet 3. mai 2019
  92. ^ Thomas Spence, Robert Gjerde: Listhaug og Søviknes valgt med stående applaus, Aftenposten, 5. mai 2019
  93. ^ «Sylvi Listhaug valgt til ny leder i Fremskrittspartiet». www.aftenposten.no. Besøkt 8. mai 2021. 
  94. ^ Helljesen, Vilde (8. mai 2021). «Nå er Sylvi Listhaug Frp-leder». NRK. Besøkt 8. mai 2021. 
  95. ^ NTB: Listhaug valgt til parlamentarisk leder i Frp[død lenke], Adresseavisen, 12. mai 2021
  96. ^ Redaksjonen: Listhaug parlamentarisk leder, frp.no, 24. september 2021.
  97. ^ NTB: Listhaug igjen valgt som parlamentarisk leder i Frp Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine., Sunnmørsposten, 24. september 2021
  98. ^ Garvik, Olav (3. mai 2019). «Sylvi Listhaug». Store norske leksikon (på norsk). 
  99. ^ Security, Ministry of Justice and Public (16. desember 2015). «Former Minister of Justice, Public Security and Immigration Sylvi Listhaug». Government.no (på engelsk). 
  100. ^ «Biografi: Listhaug, Sylvi». Stortinget (på norsk). 9. mars 2008. 
  101. ^ «Bygdebladet 1998.12.16». Norge;Møre og Romsdal;;Ørskog;;;;. 16. desember 1998. s. 3. 
  102. ^ Kagge forlag. «Der andre tier» (på norsk). Besøkt 21. oktober 2018. 
  103. ^ «Varsler nytt rabalder». Dagbladet.no (på norsk). 19. april 2018. Besøkt 23. august 2018. 
  104. ^ «Sylvi Listhaug fikk en gutt og ble trebarnsmor». www.vg.no. Besøkt 11. oktober 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Biografi

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sylvi_Listhaug&oldid=24774178»