Hopp til innhold

Norge under koronapandemien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koronaviruspandemien i Norge
Kommuner med bekreftede smitte­tilfeller (rødt), og kommuner med både smittede og døde (svart) (per september 2021)
SykdomCovid-19
VirusSars-CoV-2
LokasjonNorge
Første tilfelleTromsø
Ankomstdato26. februar 2020
OpphavWuhan, Hubei, Kina
TypeLuftveisinfeksjon
NettsideHelsenorge.no
Norge under koronapandemien på Commons

Norge under koronapandemien er en oversikt over utbredelsen av sars-CoV-2 i Norge og tiltakene mot smitte som ble innført i landet. Det første bekreftede smittetilfellet i Norge var en kvinne i Tromsø 26. februar 2020.[1] I dagene etter ble det registrert nye tilfeller over hele landet, og mange tilfeller kunne spores til nordmenn som hadde vært på ferie i berørte områder i Nord-Italia og Østerrike.[2][3] 11. mars omdefinerte WHO sykdomsutbruddet fra en epidemi til en pandemi, et utbrudd som er internasjonalt og ute av kontroll. Den 26. mars 2020 passerte antall bekreftede tilfeller i Norge 3 000.[4][5]

Den 12. mars 2020 kunngjorde Norge de første nasjonale tiltakene mot koronasmitten.[6] Solberg-regjeringa innførte da «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». Blant annet stengte landets skoler og barnehager, og det samme gjorde en rekke bedrifter og servicenæringer. Stengningen førte til en umiddelbar økning i arbeidsledighet og permitteringer, og hundretusener jobbet hjemmefra, per hjemmekontor eller hjemmeundervisning. Bruken av kollektivtrafikk og bilkjøring gikk kraftig ned.

6. april 2020 erklærte helse- og omsorgsminister Bent Høie at koronavirusepidemien var under kontroll, da tall fra Folkehelseinstituttet viste at hver koronasmittet i Norge sannsynligvis smittet i gjennomsnitt 0,7 andre personer.[7] Utover våren og sommeren ble flere av de inngripende tiltakene fjernet, og dagliglivet gikk delvis tilbake til normalen på forsommeren. Fremdeles var det imidlertid flere store og omfattende restriksjoner, blant annet innen kultur og idrett.

Fra 15. juli 2020 gjenåpnet regjeringen grensene, slik at turister og andre utlendinger kunne komme inn i landet. Samtidig kunne nordmenn dra utenlands til flere land med lav smitte.[8] Gjennom pandemien hadde nordmenn også tidligere kunnet dra utenlands, men dette var blitt sterkt frarådet av regjeringen og helsemyndighetene. Få flygninger og manglende reiseforsikrings-dekning gjorde også at svært få dro ut av landet i denne perioden.

Den økende trafikken over landegrensen i juli 2020 førte til en økning i antall smittetilfeller i månedsskiftet juli–august. Det var flere omfattende, lokale smitteutbrudd i blant annet Moss, Indre Østfold og Osloregionen. Økningen i smitten gjorde at regjeringen bremset gjenåpningstakten, og gjeninnførte tiltak.

Høsten 2020 og vinteren/våren 2021 gikk deler av Norge inn i en større sosial nedstengning som rammet de store byene spesielt hardt, da smittetallene igjen begynte å stige. En rekke bedrifter og servicenæringer måtte igjen holde stengt, og bred bruk av hjemmekontor ble gjeninnført. Gjennom forsommeren og sommermånedene 2021 sank imidlertid smittetallene i takt med at vaksineringen mot sars-CoV-2 skjøt fart, og lørdag 25. september 2021 klokken 16:00 gikk Norge tilbake til en normal hverdag med økt beredskap.[9] Forventet levealder gikk ned i de fleste rike land under pandemien, unntatt i Norge og Danmark der den gikk litt opp.[10] Den 1. desember 2021 ble en mutert variant av viruset, kjent som Omikron-varianten, påvist for første gang i Norge, noe som gjorde at ytterligere tiltak ble innført av regjeringen for å begrense smittespredning.[11]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Norges første smittetilfelle ble rapportert 26. februar 2020 i Tromsø.[12] Det ble opplyst at den smittede kvinnen nettopp hadde returnert fra en reise til Kina. Det første dødsfallet i Norge på grunn av Covid-19 skjedde 12. mars 2020.[13] Den døde var en eldre pasient som var innlagt ved Oslo universitetssykehus på grunn av sykdommen.

Helsemyndighetene kartla at 695 av de første norske koronapasienter etter alt å dømme hadde bragt smitten med seg til Norge fra Østerrike, hvor smittebærerne hadde vært på skiferie.[14]

Oslo var den byen som ble hardest rammet av epidemien, med over dobbelt så mange smittede per capita som resten av landet, 27 tilfeller på 10 000 innbyggere per 13. april 2020.[15]

I Norge var det pr. 19. november 2023, registrert totalt 5 994 covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret. Ifølge Folkehelseinstituttets ukerapport er dette covid-19 assosierte dødsfall og inkluderer både dødsfall hvor covid-19 er angitt som underliggende og medvirkende årsak,[16] samt «postinfeksiøs» tilstand etter Covid-19, «multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med Covid-19»[17] og dødsfall hvor Covid-19 vaksinen er den direkte dødsårsaken.[18]

Akkumulert overdødelighet per uke i Norge siden uke 1 2020[a][19]

I Norge var det underdødelighet i 2020 og tidlig i 2021. I midten av 2021 snudde denne trenden til overdødelighet. Fra midten av 2021 har det dødd over 10 000 flere enn normalt.

  1. ^ Ifølge SSB er det noe forsinkelse fra en person dør til dødsfallet er registrertet. Antallet for de fire siste ukene er derfor justert opp med henholsdvis 1, 2, 3 og 5 %.

Økning av smittetilfeller

[rediger | rediger kilde]

Fredag 7. august holdt Regjeringen en pressekonferanse der de opplyste at de bremser gjenåpning av samfunnet og strammer til for å beholde kontrollen på smittespredningen.

På to måneder, fra 8. juni, har smittetallene i norske kommuner økt med rundt 900.[20] Regjeringen vil derfor ikke åpne for flere enn 200 personer på arrangementer, og breddeidretten blir ikke åpnet fra 1. september som planlagt. På kinoer og i konferansesaler må det fortsatt være én meters avstand. Det innføres også et nasjonalt forbud mot åpne serveringsteder med alkohol etter midnatt 7. august.[21]

Virusmutasjon

[rediger | rediger kilde]

I september 2020 oppdaget britiske forskere en mutert variant av sars-CoV-2-viruset. Viruset var antatt å være opp til 70 % mer smitsomt enn det opprinnelige viruset, men det var først i desember at viruset for alvor begynte å spre seg i sørvestlige deler av England.[22] 27. desember ble to tilfeller av det nye viruset påvist i Norge. Begge de to individene kom fra England til Norge i desember; de to tilfellene ble oppdaget i Oslo og Kinn kommune.[23] Ifølge Pfizer og BioNTech beskytter vaksinen deres, som ble godkjent for bruk i EU i slutten av desember, sannsynlig vis også mot det muterte viruset.[24]

Etter at den engelske SARS-CoV-2-mutasjonen VOC-202012/01 ble påvist i Nordre Follo kommune, ble det 23. januar 2021 innført restriksjoner i denne kommunen og i ni nabokommuner. Blant annet ble alle arrangementer forbudt unntatt begravelser og bisettelser, og alle butikker unntatt matbutikker, apotek og bensinstasjoner ble stengt.[25] Dagen etter ble det innført restriksjoner også i ytterligere 15 kommuner som grenser til de ti. Restriksjonene var litt mindre strenge enn i de ti kommunene.[26]

Den brasilianske virusvarianten Lineage P.1 ble påvist i Årdal 12. mars 2021.[27] Andre varianter knyttet til land, har fått tilnavn som viser til det landet mutasjonen er blitt påvist i.

Omikron-varianten, som først ble identifisert i Sør-Afrika i november ble oppdaget i Norge 1. desember 2021.[28] Denne smittet også vaksinerte, og spredte seg svært raskt. Den 13. desember sa FHI at denne varianten ville bli den dominerende,[29] og fra 15. desember innførte regjeringen nasjonale tiltak for å begrense smitten.[30]

Norskutviklet testmetode

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Covid-19-testing

Grafisk fremstilling av testmetode oppfunnet og utviklet ved NTNU (2020)

Allerede våren 2020 måtte norske sykehus begrense testing fordi de ikke hadde god nok tilgang på testutstyr. Over hele landet var det mangel på utstyr for å isolere viruset og virusets arveanlegg, RNA. Leverandørene var i ferd med å gå tomme. Forskere ved NTNU og St. Olavs hospital oppfant og utviklet da på meget kort tid en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Testen gjorde at man kan påvise eventuell smitte raskt og sikkert, og at man ikke var avhengig av kommersielle leverandører for anskaffelse av testutstyr. Helsedirektoratet ga NTNU i oppdrag å forsyne det norske helsevesenet med covid-19-tester.

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ledet prosjektet med å utvikle den nye test-metoden, og postdoktor Sulalit Bandyopadhyay ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ledet et team som arbeidet med selve produksjonen av den nye testen. Testen gjorde at flere kunne testes og at pasientene fikk raskere svar. Dette kom også til nytte i smittearbeidet internasjonalt. Per september 2020 var det skrevet avtaler med Danmarks Tekniske Universitet (DTU), og APS LABS, et indisk bioteknologiselskap, om å kjøpe en million covid-19-testsett fra NTNU.[31]

Smittereduserende tiltak

[rediger | rediger kilde]
En osloborger registrerer seg før smittetest ved en mobil stasjon på Grønland i april 2021.
Foto: André Savik

For å begrense smitten iverksatte regjeringen og andre offentlige myndigheter den 12. mars 2020 de sterkeste og mest inngripende tiltakene som noensinne hadde blitt innført i fredstid.[32] Det ble nedlagt forbud mot alle kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet. Næringsliv og organisasjoner avlyste en rekke arrangementer, blant annet alle gudstjenester i Den norske kirke og andre trossamfunn. Partene i det årlige lønnsoppgjøret ble også enige om å utsette forhandlingene i et halvt år.[33] De første tiltakene fra myndighetenes side ble vedtatt med hjemmel i smittevernloven.

Av smittehensyn vedtok Stortinget å begrense antallet representanter til stede i stortingssalen til 87, som etter Grunnloven § 73 er minimumstallet for å holde møter i Stortinget. Stortinget nedsatte en særskilt komité til å behandle spesielle saker vedrørende konsekvensene av pandemien.[34] The Telegraph beskrev de norske tiltakene som vellykkede for å få ned smittetallene, men at dette ble oppnådd med store sosiale og økonomiske kostnader.[35]

I januar 2021 la regjeringen frem et lovforslag om portforbud.[36]

Reiseråd

[rediger | rediger kilde]
Informasjonsplakat fra Helsedirektoratet om koronaviruset sars-CoV-2 som forårsaker den farlige og smittsomme luftveisbetennelsen covid-19. Koronavirusutbruddet i 2019–2020 begynte i Wuhan i Kina. Det første smittetilfellet i Norge ble kjent 26. februar 2020.
Foto: Februar 2020
Smitteverntiltak på jernbanestasjon i Norge

Grensekontroll og reiserestriksjoner

[rediger | rediger kilde]
Bent Høie, helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering
Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet
Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet

I Norge fikk helsepersonell som jobbet med pasientbehandling fra 12. mars 2020 forbud mot å forlate Norge, både på tjenestereiser og privatreiser. Samme dag ble det bestemt at alle som kom fra reiser utenom Sverige og Finland[47] skulle settes i karantene, uavhengig om de hadde symptomer eller ikke, med tilbakevirkende kraft regnet fra 27. februar 2020.[48] Det ble 14. mars 2020 kunngjort at flyplasser og havner ville bli stengt og at det ville bli innført utstrakt grensekontroll.[49] Fra 17. mars 2020 gjaldt karantenekravet også reisende fra Sverige og Finland, men dette kravet hadde ikke tilbakevirkende kraft.[50]

I et ekstraordinært statsråd vedtok regjeringen 15. mars 2020 av hensyn til folkehelsen å bortvise utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge. Forskriften rammet i første rekke turister i Norge. EØS-borgere, som rumenske tiggere og utlendinger med oppholdstillatelse i Norge, ble ikke rammet av den nye regelen. Det ble heller ikke utlendinger som søkte asyl i Norge, eller personer som hadde et særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller av andre sterke velferdshensyn burde få bli i landet.[51]

Avinor stengte de ni flyplassene Vardø, Berlevåg, Sørkjosen, Stokmarknes, Svolvær, Mo i Rana, Mosjøen, Førde og Sandane.[52] Ferjeselskapene som hadde seilinger mellom Norge og Danmark, stengte de fleste av sine ruter.[53] Også ferjene Oslo–Kiel ble innstilt fra 14. mars 2020.[54]

Fra 18. januar 2021 bestemte Regjeringen seg for innføre obligatorisk testing på grensen for personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt.[55]

Den 6. oktober 2021 ble alle grenseoverganger åpnet.[56]

Svalbard

[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 2020 bestemte Sysselmannen på Svalbard å sette i verk strenge tiltak for å unngå koronasmitte på øygruppa. Samtlige reisende som ikke var hjemmehørende i Norden ble nektet adgang til Svalbard.[57] Den 3. september 2020 innførte Regjeringen «cruiseforbud» på Svalbard: gjennomføring av reiselivsaktiviteter i form av cruise på Svalbard ble forbudte. Unntakene var dagscruise og cruise som ble startet og avsluttet på Svalbard med fartøy som hadde inntil 30 personer (mannskap og passasjerer) om bord og med overnatting som inngikk som en del av cruiset. Reglene skulle i første omgang vare til 1. november 2020.[58]

Innenlandstrafikk

[rediger | rediger kilde]

Den 12. mars 2020 oppfordret Helsedirektoratet til å unngå reiser med kollektivtransport så langt det lot seg gjøre. Frekvensen i kollektivtilbudet ble opprettholdt for å sikre færre reisende per avgang. Som en følge falt antall reiser i Oslo med ca. 60–65 % fra kunngjøringen 12. mars 2020,[59] og antall avganger ble redusert med ca. 15 % fra 23. mars 2020.[60]

En del fylker og kommuner innførte karantene for innreisende til disse fylkene og kommunene. For eksempel var det karantene for alle som reiste fra Sør-Norge til de fleste kommuner i Nord-Norge.[61]

«Hytteforbud»

[rediger | rediger kilde]

I et ekstraordinært statsråd 15. mars 2020 ble det fastsatt en forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer som ikke ligger i bostedskommunen.[62] Mange hyttekommuner oppfordret folk om ikke å oppholde seg på sine hytter. Forbudet mot opphold på fritidseiendommer trådte ikke i kraft umiddelbart, men ble fastsatt i tilfelle folk ikke forlot sine hytter frivillig.[63] Etter at regjeringen hadde innhentet råd fra fylkesmennene, trådte forbudet i kraft 19. mars og var da endret til å gjelde overnatting. Det ble gjort unntak for personer som var i karantene fordi de delte husstand med en person som var bekreftet smittet av sars-CoV-2-viruset.[64][65] Forbudet gjaldt først til 3. april 2020, men ble den 2. april forlenget til og med 13. april. Den 13. april ble forbudet forlenget til og med 20. april 2020.[66]

Registrering og testing av innreisende

[rediger | rediger kilde]
Nettsted for innreiseregistrering

I desember 2020 besluttet regjeringen at alle som reiser til Norge må registrere seg på forhånd.[67][68] I januar 2021 ble det lansert et digitalt reiseregister for registrering av innreiser til Norge.

Den 2. januar 2021 ble det også innført påbud om å teste seg for covid-19 for innreisende fra land merket som røde. Testen skulle tas så fort som mulig, helst på flyplassen eller grensestasjonen, og senest ett døgn innen ankomst. Ifølge Erna Solberg ble påbudet begrunnet med økt frykt for spredning av muterte varianter av viruset, samt økt reising fra land med høyere smittenivå etter juleferien. Unntak fra påbudet gjalt barn under 12 år, personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.[69][70]

Fra 25. september 2021 ble det foretatt lettelser i innreiserestriksjonene. Det ble tillatt innreise for alle EØS-borgere og personer bosatt i Storbritannia og Sveits og enkelte andre land, av FHI benevnt som «lilla land›, det vil si land utenfor EØS/Schengen som FHI vurderte kunne ha mildere restriksjoner.[71]

Forbud mot virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Helsedirektoratet anbefalte 11. mars 2020 at arrangementer med mer enn 500 deltakere ble avlyst eller utsatt, og anbefalte kommunene å foreta en vurdering av smitterisiko ved arrangementer med mer enn 100 deltakere.[72] Fra 12. mars 2020 ble det nedlagt forbud mot alle kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet, både innendørs og utendørs. Forbudet omfattet også alle virksomheter i serveringsbransjen (med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, som kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand), restauranter, barer, puber og uteliv, alle treningssentre, virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering og piercing, alle svømmehaller og badeland.[73][74] Fra 7. mai 2020 ble det åpnet for arrangementer med inntil 50 deltagere, med minst én meters avstand mellom deltagerne.[75]

Fra 16. mars til 27. april 2020 ble fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, psykologer, fotterapeuter og logopeder stengt. Forbudet gjaldt også virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten der det var fysisk personkontakt med mindre enn to meters avstand og med varighet over 15 minutter, som optikere og tannpleiere.[76][77]

Norges kommuner vedtok en rekke lokale forskrifter for å hindre smittespredning, blant annet forbud mot russefeiring.[78]

Stenging av skoler og barnehager

[rediger | rediger kilde]

Bø kommune i Vesterålen stengte sine fire skoler den 9. mars 2020.[79] De neste dagene bestemte flere kommuner å stenge skoler og barnehager,[80] og 12. mars 2020 kunngjorde regjeringen at alle skoler, barnehager og andre utdanningsinstitusjoner i landet skulle holdes stengt fra 12. mars klokka 18:00 til og med 26. mars 2020. Den 24. mars ble stengingen forlenget til 13. april (over påske).[81][82][83] Regjeringen påla institusjonene å gi omsorg for barn med foreldre med jobber i kritiske samfunnsfunksjoner. Det samme gjaldt for barn med særlige omsorgsbehov som ikke kunne ivaretas når barnehage, skole eller andre dagtilbud var stengt.[84]

Den 7. april 2020 kunngjorde regjeringen at barnehager kunne gjenåpnes fra og med 20. april, og barneskoler fra første til fjerde trinn og skolefritidsordningen kunne gjenåpnes fra og med 27. april.[85] Den 15. april 2020 lanserte Utdanningsdirektoratet konkrete råd om smittevern i barnehager og den 20. april for skoler.[86][87] Den 25. mars ble det bestemt at det i 2020 ikke skulle avholdes eksamen i grunnskolen og ikke skulle avholdes skriftlig eksamen på videregående skole.[88]

Den 21. april 2020 bestemte regjeringen at alle muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener i videregående skole skulle avlyses våren 2020.[89]

Den 7. mai 2020 ble det kunngjort at elevene i 5.–10. klasse og videregående skoler ville kunne starte på skolen mandag 11. mai 2020.[90]

Karantene

[rediger | rediger kilde]

Personer som kom fra Hubei-provinsen i Kina ble i januar 2020 anbefalt to ukers hjemmekarantene av Helsedirektoratet .[91] Etter hvert som covid-19-sykdommen spredte seg i Europa, ble det anbefalt karantene for folk som kom fra områder med vedvarende eller utbredt smitte. Dette gjaldt først Nord-Italia; den 7. mars 2020 ble anbefalingen utvidet til å gjelde Italia nord for Roma.[92] Den 8. mars ble området som ble ansett for å ha vedvarende smitte utvidet til å gjelde Tirol i Østerrike. Den 12. mars 2020 innførte Helsedirektoratet en forskrift som påbød 14 dagers karantene for alle som hadde vært i utlandet, bortsett fra Sverige og Finland, med tilbakevirkende kraft til 27. februar 2020, uansett om de hadde symptomer eller ikke. Fem dager seinere ble karantenekravet omfattet til å også gjelde folk som kom fra Sverige og Finland. Den 7. mai 2020 ble karantenetiden kortet ned fra 14 til 10 dager.[93]

Ifølge smittevernloven kan den enkelte kommune innføre tiltak for å begrense smitte, og minst 124 av landets 356 kommuner innførte egne karanteneregler. Frosta kommune innførte forbud mot å krysse kommunegrensen.[94] Mange kommuner i Nord-Norge satte folk som kom fra fylker sør for Dovre i 14 dagers karantene. Også flere kommuner i Møre og Romsdal hadde egne karanteneregler. Regjeringen og NHO uttrykte seg negativt til at kommunene hadde egne regler, da de mente de sentrale reglene var tilstrekkelige.[95] Den 29. mars 2020 la regjeringen, KS, NHO og LO fram en veileder der de anbefalte den enkelte kommune å ikke ha egne karanteneregler.[96] Mange kommuner nektet likevel å oppheve sine egne restriksjoner.[97]

Fra 15. juni 2020 ble det tillatt å reise inn i Norge uten å gå i karantene fra områder i Norden som var vurdert å ha lav smitteforekomst. Dette gjaldt da hele Danmark og Finland, men bare Gotland i Sverige. Fokehelseinstituttet oppdaterte da kartet over smittevernråd for utenlandsreiser hver fjortende dag eller oftere. Fra 10. juli 2020 ble bestemmelsen utvidet til å gjelde hele EU/EØS-området og Sveits. For å regnes som lav smitteforekomst måtte det være færre enn 20 smittede per 100 000 innebyggere og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene. Slike land ble regnet som grønne land, mens land med mer smitte ble regnet som røde land. Sverige, Danmark og Finland var delt inn i grønne og røde regioner. Fra 15. august ble fargen endret fra grønn til gul for å indikere at det også var en fare forbundet med opphold i disse landene. Karanteneplikten gjaldt ikke for de som kan dokumentere å ha hatt covid-19 de siste seks måneder. Det var fra 22. juni[98] til 31. oktober 2020 unntak fra karantenebestemmelsene for utenlandske arbeidstakere fra Schengen- og EØS-området, og de kunne arbeide i det som ellers ville vært karanteneperioden. Etter at det ble påvist mange smittede blant disse ble det også krav om karantene også for arbeidsinnvandrere.[99]

Den 28. desember 2020 ble karantenetiden kortet fra ti til syv dager dersom man kunne forelegge to negative tester, den første tatt innen tre dager etter ankomst og den andre tatt tidligst syv døgn etter ankomst. Dersom man ikke tok test nummer to forble karantenetiden ti dager.[100]

Etter gjenåpningen 27. september 2021 ble karantenekravene lettet på men da Omikron-varianten ble oppdaget i Norge 1. desember 2021 gjeninnførte regjeringen 10 dagers karantene for nærkontakter til de med påvist eller mistenkt omikronsmitte.

Karantenehotell

[rediger | rediger kilde]

For å begrense importsmitte innførte regjeringen 5. november 2020 en ordning med karantenehotell som gjaldt fra og med 9. november 2020. Ordningen med karantenehotell innebar ingen endringer om hvem som skulle være i innreisekarantene. Karantenetiden var da 10 døgn etter innreise. Alle som skulle i innreisekarantene måtte gjennomføre karantenen på karantenehotell (dette gjaldt også for norske statsborgere), med tre viktige unntak:

  • De som var bosatt i eller eide bolig i Norge, og som oppholdt seg i boligen eller på annet egnet oppholdssted
  • De som kom til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og hadde en arbeids- eller oppdragsgiver som sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden
  • Asylsøkere og overføringsflyktninger (disse hadde egne ordninger)[101][102]

Fra 27. mai 2021 ble reglene endret slik karantenehotell ble påbudt uavhengig av reisens formål for dem som kom fra områder med mye smitte.[103]

Den 3. juni 2021 ble reglene endret slik at det ble gjort unntak for dem som er fullvaksinert; dem som har fått 1. vaksinedose, fra tre til 15 uker etter vaksinasjonen; og dem som har testet positivt for SARS-CoV-2, med varighet inntil seks måneder etter positiv prøve.[104]

Bruk av munnbind

[rediger | rediger kilde]

Underveis i pandemien har det vært en langvarig nasjonal debatt om påbud av munnbind (medisinsk munnbind eller tøymunnbind), slik flere andre land som USA og Kina hadde innført. I Norge var ikke munnbind påbudt på landsbasis før i desember 2021; i august 2020 anbefalte helsemyndighetene å bruke munnbind ved økende smitte, i situasjoner der det ikke var mulig å holde tilstrekkelig avstand, som kollektivtrafikken i rushen i store byer.[105]

Den 29. oktober 2020 ble munnbind påbudt på offentlige steder i Oslo.[106] Flere andre kommuner innførte også påbud om munnbind i oktober og november 2020 på offentlige steder der det ikke var mulig å holde en avstand på minimum én meter til andre mennesker. Blant disse var Ullensaker, Lørenskog, Lillestrøm, Bærum, Drammen, Bergen, Alver og Øygarden kommuner.[107] Trondheim kommune innførte munnbindpåbud i desember 2020.[108]

Munnbindpåbudet på fly ble innført i mai 2020, ble opphevet 18. oktober 2021, og innført igjen i desember 2021.[109][110]

Den 13. desember 2021, etter at omikron-varianten hadde spredt seg i Norge, innførte Jonas Gahr Støres regjering påbud om bruk av munnbind der det ikke er mulig å holde minst én meter avstand i butikker, kjøpesenter, serveringssteder, kollektivtransport, taxi og på innendørs stasjonsområder.[111] Påbudet om bruk av munnbind ble opphevet 12. februar 2022.[112]

Vaksinering

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksinering i Norge

Pfizer–BioNTechs COVID-19-vaksine var som første covid-19-vaksine hastegodkjent av EU-kommisjonen 21. desember 2020.[113] Norges første vaksineleveranse ankom Ullevål sykehus for oppbevaring 26. desember 2020,[114] og de første vaksinene ble fordelt til de syv kommunene Ringsaker, Hamar, Stange, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler og Oslo.[115] I Norge var det 67 år gamle Svein Andersen ved Ellingsrudhjemmet i Oslo som fikk den første vaksinen, satt av sykepleier Maria Golding den 27. desember 2020.[116]

Mobilapplikasjonen Smittestopp

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Smittestopp

Skjermdump fra applikasjonen Smittestopp

Den 16. april 2020 lanserte FHI mobilapplikasjonen Smittestopp. Den skulle gi Folkehelseinstituttet opplysninger om hvordan grupper beveger seg i samfunnet, for å måle effekten av tiltakene mot smittespredning, og etter hvert skulle brukerne få et varsel om de hadde vært i nærkontakt med koronasmittede.[117] Programvaren er blitt utsatt for omfattende kritikk, blant annet fordi kildekoden ikke er åpen og fritt tilgjengelig.[118]

I desember 2020 lanserte FHI en ny og forbedret utgave av applikasjonen. Denne versjonen bruker teknologi utviklet av Apple og Google[119] og består av tilfeldige, anonyme id-nøkler som deles mellom mobilenheter i samme blåtannettverk. Applikasjonen lagrer ingen posisjonsdata, i motsetning til den første versjonen. Ut ifra id-nøklene kan en bruker bli informert dersom hen har vært i kontakt med en annen bruker som i ettertid får påvist koronavirus.[120] I august 2022 la FHI ned Smittestopp-appen.[121]

Koronasertifikat

[rediger | rediger kilde]

Den 16. april 2021 opplyste regjeringen i en pressemelding at utviklingen av et koronasertifikat var under utarbeidelse. Sertifikatet er både tilgjengelig digitalt og i papirformat og er utviklet som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett. Sertifikatet ble utprøvd fra mai 2021 og ble tatt i bruk 11. juni 2021.[122] I tillegg til bruk ved kryssing av landegrenser ble sertifikatet også brukt for å gi tilgang til idrettsarrangementer, konserter og festivaler.[123]

Sertifikatet er i tråd med EUs grønne sertifikat, et digitalt sertifikat som sikrer økt mobilitet på tvers av europeiske landegrenser under koronapandemien. EUs lovforslag som omhandler det grønne sertifikatet, fremlagt 17. mars 2021, omfatter et felles teknisk og juridisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av slike pass i Europa.[124]

Ifølge en meningsmåling fra Opinion var et flertall av de spurte, omtrent 6 av 10, positive til et koronasertifikat.[125][126]

Motstand mot tiltakene

[rediger | rediger kilde]

I enkelte frikirkelige miljøer har det også vært motvilje mot å følge smittevernstiltakene og å ta vaksinen, noe som også har ført til smitte og dødsfall.[127] Predikant Rune Edvardsen som selv slett med ettervirkninger etter å ha vært syk med Covid-19, gikk ut med en henstilling til andre kristne ledere om å demme opp for spredning av konspirasjonsteorier om vaksinene i kristne miljøer.[128]

Samfunns- og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Arbeidsledighet

[rediger | rediger kilde]

Oppsigelser og permisjoner førte til et tidvis svært forhøyet antall arbeidssøkende. Ved utgangen av mars var over 400 000 uten heltidsjobb, mens over 300 000 var registrert som fullstendig arbeidsløse. Dette tilsvarte rundt ti prosent av arbeidsstokken, og var en økning på 235 000.[129] Siden 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, til og med 6. april, var det kommet inn totalt 355 700 søknader om dagpenger til NAV, hvorav 319 400 gjaldt dagpenger ved permittering.[130] NAVs statistikk for oktober 2020 viste en nedgang i antall arbeidsledige: per 20. oktober 2020 var det 188 900 helt eller delvis arbeidsledige eller -søkende på tiltak, og 100 400 var registrert som helt arbeidsledige.[131]

Styringsrente

[rediger | rediger kilde]

12. mars senket Norges Bank styringsrenten fra 1,5 til 1 prosent.[132] Finansdepartementet reduserte samme dag kapitalkravet til bankene ved at kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 prosent til 1,0 prosent.[133] 20. mars senket Norges Bank styringsrenten til 0,25 prosent[134], og 7. mai til historiske 0 prosent. Det er første gang den norske styringsrenten ble satt så lavt.[135]

Statlig hjelp til næringslivet

[rediger | rediger kilde]
Nettsiden kompensasjonsordning.no

16. mars ble samtlige partier på Stortinget enige om en krisepakke for næringslivet:

  • Permitterte skulle få full lønn i 20 dager. Staten tok regningen fra dag 3 til 20.
  • De som har inntekt opp mot 3G, skal få høyere kompensasjon, opp mot 80 prosent.
  • Lærlinger som mistet plassen sin, ville få en inntektssikring på nivå med det de hadde som lærlinger.
  • De som måtte være hjemme med barn, og hadde nådd grensen for omsorgspenger, ville få en dobling av perioden med omsorgsperioden (for de fleste vil det si 20 dager totalt per forelder).
  • Etter 17 dager ville selvstendig næringsdrivende få kompensert opp mot 80 prosent av snittinntekten de siste tre år (opp mot 6G).[136]

Regjeringen satte av 100 milliarder kroner i låne- og garantiordninger, slik at bankene kan finansiere bedrifter som får problemer.

Samtidig ba Stortinget om at landets to private flyplasser som en midlertidig løsning kompenseres for bortfall av luftfartavgifter, samt også om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer. Regjeringen ble også bedt om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.[137]

19. mars var Stortingets finanskomité enige om andre del av krisepakken til næringslivet. Blant annet ble arbeidsgiveravgiften redusert med fire prosentpoeng i to måneder, noe som utgjør 10 milliarder kroner.[138]

27. mars la regjeringen fram en ny krisepakke, tiltakspakke 3, denne gang med direkte støtte til næringslivet. Støtten er en midlertidig støtteordning til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Finansminister Jan Tore Sanner anslo kostnaden til 10–20 milliarder kroner i måneden. Krisepakken var kommet i stand i samarbeid med NHO, Virke, Finans Norge og LO og detaljene ble vedtatt i Stortinget 31. mars.[139][140]

Tall presentert i juni 2021 viste at omkring 75 % av bedriften som mottok tilskudd i 2020 gikk med et overskudd som var større enn kontantstøtten. Det vil si at bedriftenne kunne ha betalt tilbake hele tilskuddet uten å gå i underskudd. For eksempel fikk Lindex AS 10,6 millioner i støtte og gikk med 20 millioner i overskudd. Voss Active (som driver blant annet med rafting) fikk 1,4 millioner kroner i støtte og gikk med 2,1 millioner i overksudd. Simen Marcussen ved Frischsenteret uttalte at kompenasjonsordningen gjorde det lønnsomt å permittere eller si opp ansatte. Professor Kalle Moene uttalte at ordningene la for stor vekt på å redde eiernes penger og for lite vekt på å holde bedriftene i gang, og han mener at kontantstøtten var for betingelsesløse og kunne vært gitt som lån i stedet.[141]

Tall presentert i august 2021 viste at det har blitt delt ut rundt 12 milliarder kroner gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter. Over halvparten av dem som har mottatt økonomisk støtte forbedret årsresultatet sitt fra 2019 og 71 % gikk med overskudd. 384 bedrifter hadde frivillig betalt tilbake til sammen 57 millioner kroner i støtte.[142]

Dagens Næringsliv meldte i september 2022 at blant bedriftene som mottok støtte delte 18 % ut utbytte til eierne i 2019 (året før pandemien), i 2020 var andelen 19 % og i 2021 delt 24 % av de støttede bedriftene ut utbytte. Ifølge forsker Ole-Andreas Ervik Næss ved Norges Handelshøyshole i stor grad fungerte som overføring til bedriftseierne. For eksempel King Food, som driver Burger King, mottok i 2020 støtte fra staten på grunn av nedstengning, samme år betalte King Food 175 millioner kroner i utbytte til eieren BK Scandinavia som i sin tur er eid av familieselskapet Ring Holding i Wien.[143] Selskapet Kappahl i Norge fikk i 2020 og 2021 et overskudd på henholdsvis 85 og 93 millioner kroner (og delt ut 125 millioner kroner i utbytte i 2021), mot 49 millioner kroner i 2019; selskapt fikk 7 millioner kroner i støtte fra den norske staten under pandemien og 35 millioner kroner fra den svenske staten. Dagens Næringsliv undersøkte 900 utenlandskeide mottakere av kompensasjon og disse betalte til sammen 3,3 milliarder kroner i utbytte til eier/morselskap i 2020 og 4,4 milliarder kroner i 2021.[144]

Oljenæringen fikk skatteletter for å stimulere til investere noe som kostet staten rundt 30 milliarder kroner. Ifølge NRK ble skattepakken fulgt av mer innleie av ansatte fra utlandet.[145] Kompensasjonsordningen til næringslivet forøvrig kostet 14,6 milliarder kroner.[145][146]

Kultur- og idrettsliv

[rediger | rediger kilde]

7. april bestemte regjeringen at frem til 15. juni vil det ikke være mulig å avholde idrett- og kulturarrangementer. 25. april kunngjorde regjeringen at arrangementer for over 500 mennesker vil være forbudt til 1. september.[147][148]

Fra 15. juni ble det tillatt med arrangementer på inntil 200 personer[149] på arrangementer eller kamper og cuper i breddeidretten for voksne.[21]

Festivalen Tons of Rock som skulle arrangeres i 2020 måtte avlyses på grunn av koronaviruspandemien.[150] Festivalen fikk da 37 millioner kroner i kompensasjon fra Kulturrådet som til sammen delte ut 120 millioner kroner til avlyste festivaler. Fordi festivalen hadde små utgifter i 2020 ble overskuddet etter tilskudd fra Kulturrådet 33,8 millioner kroner mot 3,3 milloner kroner i 2019. Eier av festivalen er det svenske selskapet Live Nation Nordic.[151][152]

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Helsedirektoratet innførte et forbud mot all organisert idrettsaktivitet og alle idrettsarrangementer fra 12. mars klokken 18:[158]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Uteliv

[rediger | rediger kilde]

På grunn av en økning i antall smittetilfeller innførte regjeringen et nasjonalt forbud mot åpne serveringssteder med alkohol etter midnatt fra og med 8. august 2020.[21]

Oslo

[rediger | rediger kilde]
Teststasjon for studenter i Oslo.

Oslo hadde hatt et ligende skjenkeforbud tidligere i pandemien; 15. mars måtte hovedstadens serveringssteder stenge allerede klokken 21, og fra 21. mars ble det innført full skjenkestopp. På dette tidspunktet hadde imidlertid 90 prosent av byens skjenkesteder allerede stengt på grunn av restriksjonene.[172][173] 6. mai åpnet kommunen for skjenking igjen, men utestedene måtte kunne overholde avstandskrav, ha bord- og matservering og stenge for alkoholsalg senest 23.30.[174] Kravet om matservering ble fjernet 1. juni, og Oslo gjeninnførte ordinære skjenketider fra 22. juni, men ble altså innskrenket til midnatt igjen fra 8. august.[175]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Data fra Google, Apple og TomTom viser at biltrafikken i Norge som helhet falt med minst 50 % fra 1. oktober til 23. november 2020. I fylkene Innlandet og Vestland var nedgangen nesten 70 %. Antall reisende med kollektivtransport gikk ned med 30 til 40 % i samme periode, og antall kollektivreiser var i november minst 30 % under november 2019. Internettrafikken fra virksomhetene falt med rundt 50 % i 2020. Ifølge Apples tall økte biltrafikken med over 700 % i Nordland og Møre og Romsdal i sommerferien 2020 sammenlignet med 2019.[176]

Sommeren 2020 var det mindre trafikk enn i 2019 på en del av de nasjonale turistveiene, særlig Gaularfjellet (40 % nedgang) og Aurlandsfjellet (25 %) samt Lofoten og Geiranger-Trollstigen (15 % nedgang). Rondaneveien, Valdresflya og Ryfylke hadde 10 % oppgang. Endringen skyldes hovedsakelig at det i 2020 ikke var utenlandske turister samtidig som mange nordmenn var på bilferie i Norge.[177]

Nasjonale aktører

[rediger | rediger kilde]

Helsevesen

[rediger | rediger kilde]

Helsevesenet ble 25. februar satt i beredskap i tilfelle opp mot 25 prosent av befolkningen skulle bli smittet. Regjeringen vedtok 28. februar forskrift for å hindre mangel på medisiner og utstyr, 6. mars kom ny forskrift som la restriksjoner salg og eksport av utstyr og legemidler. Helsepersonell fikk 1. mars anbefalt 14 dager karantene etter reise i land med utbredt smitte. Regjeringen ga 6. mars fullmakter til å rekvirere hoteller og andre bygg for isolering av smittede.[39]

Flere helseforetak og kommuner annonserte i løpet av mars i tradisjonelle og sosiale medier for å etterlyse helsepersonell til å kunne håndtere en langvarig krise.[178][179][180][181] Helsemyndighetene nedsatte nasjonal krisestab for å koordinere håndteringen av utbruddet; krisestaben består av representanter for blant annet Folkehelseinstituttet, helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, i tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet.[182]

Det ble tidlig klart at pandemien gjorde at det ble en global mangel på tilstrekkelig smittevernutstyr.[183] Helseforetak gikk derfor til det ukonvensjonelle skritt å invitere til dugnad for å skaffe mer utstyr.[184] Sykehusansatte gikk tidlig ut med at mangelen på tilfredsstillende utstyr gjorde dem redde for å pådra seg smitte.[185] Mangelen på tilstrekkelig smittevernutstyr har vært en konstant utfordring under hele pandemien.[186]

Politi og rettsvesen

[rediger | rediger kilde]

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland varsler at brudd av karantenebestemmelsene er alvorlig og en prioritert oppgave for politiet.[187] Riksadvokaten fastsatte i et rundskriv til politiet og påtalemyndigheten 16. mars 2020 retningslinjer vedrørende reaksjoner ved brudd på karanteneregler. Brudd på forbudet mot store ansamlinger og brudd på reglene om stenging av møteplasser vil normalt kunne medføre en bot på 20 000 kroner, subsidiært 15 dager i fengsel. Personer som tar opphold på sine hytteeiendommer i annen kommune kan ilegges en bot på normalt 15 000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.[188]

Domstoladministrasjonen anbefalte at domstolene reduserte sin virksomhet til kun de mest nødvendige oppgavene hvor en utsettelse av saken ville medføre betydelige negative konsekvenser for opprettholdelse av lov og orden og/eller rettssikkerhet, samt ved fare for liv og helse. Norges Høyesterett utsatte alle muntlige forhandlinger.[189] Kriminalomsorgen stengte alle sine anstalter for besøk til innsatte.[190]

Justis- og beredskapsdepartementet ga Politidirektoratet fullmakt til midlertidig å ansette inntil 400 polititjenestemenn for å styrke bemanningen.[191]

Forsvaret

[rediger | rediger kilde]

Forsvaret meldte tidlig i mars at de var parate til å hjelpe sivilsamfunnet, og militærøvelsen Cold Response ble avbrutt og avlyst 11. mars, dagen før selve feltøvelsen skulle starte.[192] Dette ble gjort for å frigjøre personell og kapasiteter.[193]

Da Heimevernet bisto politiet med å sikre grenseoverganger, var det for første gang siden unionsoppløsningen i 1905 at norske soldater voktet grensen mot Sverige.[194]

I januar 2021 ble den den internasjonale militærøvelsen Joint Viking, som skulle starte i mars, avlyst av Regjeringen.[195][196]

Den 13. desember 2021 besluttet regjeringen at Forsvaret skulle støtte det sivile samfunnet i arbeidet med vaksinering av befolkningen. Totalt stilte Forsvaret med 160 personer i hele landet, fordelt på ti mobile vaksinasjonsteam.[197][198]

Eksempler på bistander til sivilsamfunnet

Forsvarets koronatilpasninger

  • Et av Hans Majestet Kongens Gardes kompanier ble flyttet til Heistadmoen for å for å spre avdelingene mer enn det lar seg gjøre på Huseby.[203]
  • Regjeringen fastsatte en midlertidig forskrift for å sikre at Forsvaret kunne forflytte seg uhindret i Norge for å gjennomføre ordre eller oppdrag knyttet til operasjoner, beredskap, krisehåndtering eller styrkeproduksjon.[204]
  • Aprilinntaket av vernepliktige gikk som normalt, med en del tilpasninger som troppevis inndeling i teltleirer på blant annet KNM Harald Haarfagre og Terningmoen.[205][206] 1 200 rekrutter ble testet for koronavirus, hvorav 99,8 % av testene var negative. To rekrutter testet positivt. Ved Gardens innrykk på Terningmoen i slutten av april ble rundt 300 rekrutter testet. Ingen av disse testet positivt.[207]
  • Per juli 2020 hadde koronapandemien kostet Forsvaret 196 millioner kroner, der de generelle smitteverntiltakene har stått for den største kostnadsposten.[207]

Heimevernet

[rediger | rediger kilde]

2020

Den 14. mars ble Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02[208] mobilisert på Oslo Lufthavn,[209] og 24. mars ble Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 mobilisert for å støtte politiet med utvidet grensekontroll.[210] Soldatene ble gitt begrenset politimyndighet.[211] Oppdraget ble avsluttet 7. april.[212]

Den 17. mars ble 300 soldater fra Heimevernet (Heimevernsdistriktene 05, 12, 14, 16 og 17) satt inn ved en rekke grenseoverganger mot Sverige og Finland[213] for å støtte politiet med grensekontroll.[214]

Bistanden fra HV-02 til Oslo Lufthavn ble avsluttet 7. april. 4. mai avsluttet HV 01 sin bistand til politiet med grensekontroll.[215] 5. mai avluttet HV 16 sin bistand på riksgrensen på Bjørnfjell.[216] HV 05 avsluttet sin bistand HV 05 avsluttet sin bistand på 37 grenseoverganger 15. juni.[217]

Utover høsten 2020 valgte flere Heimevernsdistrikt å utsette planlagte øvelser på grunn av høyt smittetrykk i samfunnet.[218]

Den 9. november 2020 ble Heimevernet igjen satt inn til å støtte ved grensen mot Sverige på grunn av regjeringens innstramminger i forbindelse med pandemien. Det var Heimevernsdistrikt 05, 12, 14 og 16 som bisto sivile myndigheter.[219]

2021

Den 5. januar 2021 ble HV-17 igjen satt inn for å bistå med grensekontroll mot Finland på forespørsel fra Politiet i Finnmark.[220]

Den 18. januar ble Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 satt inn ved grensestasjonen ved Svinesund for å bistå i forbindelse med koronatesting.[202]

Den 5. oktober avsluttet Heimevernet sin bistand til politiet med vakthold på grenseovergangene.[221]

Sivilforsvaret

[rediger | rediger kilde]

Sivilforsvaret ble mobilisert ved Stavanger lufthavn, Sola, Tromsø lufthavn, Langnes[222] og Tananger IPS fergeterminal i Sola[223]. De bidro med å gi informasjon både til norske statsborgere som må i karantene, og til utenlandske passasjerer.[224]

Den 23. mars var Sivilforsvaret i 24 innsatser i forbindelse med koronavirusepidemien. Sivilforsvaret bisto blant annet med telt, lys og varme i forbindelse med prøvetaking, og med støtte til politi og toll i forbindelse med grensekontroll.[225][226]

Den 20. april ble Sivilforsvarets mobile renseenheter satt inn i arbeidet med å rense ambulanser ved flere Oslo-sykehus.[227][228]

Den 6. november ble det meldt at alle øvelser i Vestland fylke ble kansellert ut 2020.[229]

I forbindelse med at Regjeringen innførte nye nasjonale smitteverntiltak 9. november, bisto Sivilforsvaret politiet med grensekontroll på flere norske flyplasser. I den forbindelse har Sivilforsvaret, i den innledende fasen, bistått politiet med grensekontroll på flyplassene på Gardermoen, i Stavanger og Bergen. Sivilforsvaret ivaretar midlertidig den kommunale tilstedeværelsen på karantenehotellene.[230][231]

Den 2. januar 2021 bisto Sivilforsvaret på Sandefjord lufthavn, Torp i forbindelse med obligatorisk testing reisende som kommer til Norge.[232]

Koronaloven

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Koronaloven

Regjeringen Solberg foreslo 18. mars 2020 en ny fullmaktslov, koronaloven, for å kunne gi forskrifter som skulle kunne utfylle, supplere eller fravike gjeldende lover så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål, nemlig å hindre smittespredning. Loven skulle ha en virketid på seks måneder, og alle forskrifter skulle gis med begrenset virketid.[233] Ved første gangs behandling ble det i Stortinget 21. mars 2020 vedtatt at loven skulle ha én måneds varighet og være begrenset til nærmere bestemte saksområder. Loven ble vedtatt 24. mars 2020, i samsvar med Grunnloven § 76.[234] Den trådte i kraft 27. mars 2020.[235]

EU/EØS

[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen innførte 14. mars eksportrestriksjoner på medisinske munnbind og annet beskyttelsesutstyr til land utenfor EU. Den 19. mars gjorde Europakommisjonen det klart at eksportforbudet ikke var ment å gjelde EØS/EFTA-land.[236]

Innen EUs mekanisme for beskyttelse av sivilbefolkningen ble et team av norske og rumenske leger sendt til Milano og Bergamo for å bistå den lokale italienske staben i å bekjempe spredningen i begynnelsen av april 2020.[237][238]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Plakat med informasjon til reisende om korona­virus
    Plakat med informasjon til reisende om korona­virus
  • De ulike fasene av COVID-19-epidemien i Norge
    De ulike fasene av COVID-19-epidemien i Norge
  • Informasjon fra Helse­direktoratet om grense­passeringer
    Informasjon fra Helse­direktoratet om grense­passeringer
  • Generell informasjon fra Folke­helse­instituttet om koronaviruset
    Generell informasjon fra Folke­helse­instituttet om koronaviruset
  • Informasjons­plakat fra Helse­direktoratet om smitte­begrensning
    Informasjons­plakat fra Helse­direktoratet om smitte­begrensning
  • Informasjons­plakat fra Helse­direktoratet om smitte­begrensning
    Informasjons­plakat fra Helse­direktoratet om smitte­begrensning
  • Offisiell plakat fra Helse­direktoratet om forebygging av smitte
    Offisiell plakat fra Helse­direktoratet om forebygging av smitte
  • Tomme varehyller i en norsk daglig­vare­butikk etter hamstring
    Tomme varehyller i en norsk daglig­vare­butikk etter hamstring
  • En rekke stengte butikker på et kjøpe­senter
    En rekke stengte butikker på et kjøpe­senter
  • Separering som skal beskytte sjåfør på buss i Trondheim
    Separering som skal beskytte sjåfør på buss i Trondheim
  • Anti­bakterielle våt­servietter tilbys ved kort­automaten i butikk i Trondheim for å redusere smitte­faren
    Anti­bakterielle våt­servietter tilbys ved kort­automaten i butikk i Trondheim for å redusere smitte­faren
  • Skillelinjer for å oppnå en meter avstand mellom personer i en daglig­vare­forretning
    Skillelinjer for å oppnå en meter avstand mellom personer i en daglig­vare­forretning
  • Ladekaia_covi19
    Avstand mellom kunder i restauranten Ladekaia.
  • Kirkenes gudstjenester ble arrangert digitalt istedenfor ved fysisk oppmøte.
    Kirkenes gudstjenester ble arrangert digitalt istedenfor ved fysisk oppmøte.
  • Inne i Operahuset i Oslo med krav om munnbind.
    Inne i Operahuset i Oslo med krav om munnbind.

Smittevernråd for utenlandsreiser

[rediger | rediger kilde]
  • Råd fra 12. september 2020
    Råd fra 12. september 2020
  • Råd fra 5. september 2020
    Råd fra 5. september 2020
  • Råd fra 29. august 2020
    Råd fra 29. august 2020
  • Råd fra 22. august 2020
    Råd fra 22. august 2020
  • Råd fra 15. august 2020
    Råd fra 15. august 2020
  • Råd fra 8. august 2020
    Råd fra 8. august 2020
  • Råd fra 1. august 2020
    Råd fra 1. august 2020
  • Råd fra 25. juli 2020
    Råd fra 25. juli 2020
  • Råd fra 15. juli 2020
    Råd fra 15. juli 2020
  • Råd fra 25. juni 2020
    Råd fra 25. juni 2020

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kolberg, Marit (26. februar 2020). «Første tilfelle av koronasmitte i Norge». NRK. Besøkt 16. mars 2020. 
  2. ^ «Kom hjem fra Østerrike med koronavirus». www.fvn.no. Arkivert fra originalen 15. april 2021. Besøkt 16. mars 2020. 
  3. ^ NTB (8. mars 2020). «169 registrert med koronasmitte – mange smittet på skiferie i Østerrike». rbnett.no. Arkivert fra originalen 9. mars 2020. Besøkt 16. mars 2020. 
  4. ^ Krekling, David Vojislav (16. mars 2020). «Her er oppdaterte tall fra Helsedirektoratet». NRK. Besøkt 16. mars 2020. 
  5. ^ «Dags- og ukerapporter om covid-19». Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 26. mars 2020. 
  6. ^ «Omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset». Regjeringen.no (på norsk). Statsministerens kontor. 12. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  7. ^ NTB (6. april 2020). «Helseminister Bent Høie: – Koronaepidemien er under kontroll». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 7. april 2020. Besøkt 7. april 2020. 
  8. ^ «Nye reiseregler: Åpner for reiser til hele Norden – kun Gotland i Sverige». www.vg.no. 12. juni 2020. Besøkt 16. august 2020. «Regjeringen åpner for reiser til alle de nordiske landene, men kun til regioner med «akseptabelt smittepress».» 
  9. ^ Statsministerens kontor (24. september 2021). «Norge går over til en normal hverdag med økt beredskap». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 24. september 2021. 
  10. ^ «In many rich countries covid-19 has slashed life expectancy to below 2015 levels». The Economist. 29. september 2021. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. oktober 2021. «Researchers in Britain, Denmark and Germany found that between 2019 and 2020 life expectancy at birth dropped in all but two of the 28 countries studied. Only in Denmark and Norway, and for women in Finland, did it rise. America, which has reported the world’s highest covid-19 death toll, fared worst, with male life expectancy at birth falling by more than two years.» 
  11. ^ Olsson, Svein Vestrum (9. desember 2021). «Disse stedene har påvist omikron». NRK. Besøkt 17. april 2023. 
  12. ^ Angelica Hagen; Frode Andresen (26. februar 2020). «Påvist corona-smitte i Norge». Dagbladet. Besøkt 16. mars 2020. 
  13. ^ Svein Vestrum Olsson; Eline Buvarp Aardal; Martin H. W. Zondag (12. mars 2020). «Første koronadødsfall i Norge». NRK. Besøkt 16. mars 2020. 
  14. ^ «Verten på «coronabaren» i Østerrike: - Sjokk at alle kelnerne var smittet». www.vg.no. 1. juni 2020. Besøkt 1. juni 2020. «Coronaspredningen i Norge tidlig i mars startet som en skiferie-epidemi. 695 norske tilfeller kan spores tilbake til Østerrike, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI)» 
  15. ^ Ane Muladal og Hanna Haug Røset (14. april 2020). «Coronaviruset: Her er det mest påvist smitte i Oslo». VG. Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 14. april 2020. 
  16. ^ «Luftveisinfeksjoner inkludert covid-19 og influensa Rapport – uke 45 og 46» (PDF). FHI. 23. november 2023. Besøkt 29. november 2023. 
  17. ^ «Hvordan registreres Covid-19 dødsfall i Dødsårsaksregisteret?». FHI. 8. mars 2022. Arkivert fra originalen 4. desember 2022. Besøkt 5. desember 2022. 
  18. ^ «Koding av covid-19-dødsfall i Dødsårsaksregisteret». FHI. 9. juni 2022. Besøkt 5. desember 2022. 
  19. ^ «07995: Døde, etter kjønn, alder og uke. Foreløpige tall 2000 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 18. oktober 2022. Besøkt 30. oktober 2022. 
  20. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/norge-900-nye-koronatilfeller-pa-to-maneder---her-oker-det-mest/3424002356.html
  21. ^ a b c https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bremser-videre-gjenapning/id2724235/
  22. ^ Sandberg, Hallvard (21. desember 2020). «Stor sannsynlighet for at den britiske virusvarianten smitter lettere». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  23. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (27. desember 2020). «Ny virusmutasjon oppdaget i Oslo og Kinn». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  24. ^ Aanensen, Kristian (22. desember 2020). «BioNTech: Vaksinen virker mot mutantviruset». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  25. ^ Kraftige tiltak i 10 kommuner etter utbrudd av den engelske virusmutasjonen . Helsedirektoratet. Besøkt 25. januar 2021.
  26. ^ Regjeringen innfører tiltak i randsonekommuner. Helsedirektoratet. Besøkt 25. januar 2021.
  27. ^ NTB (12. mars 2021). «Brasiliansk virusvariant påvist i Årdal kommune – to nærkontakter smittet». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  28. ^ «Fire tilfeller av omikron påvist i Norge». www.vg.no. 1. desember 2021. Besøkt 14. desember 2021. 
  29. ^ Publisert. «Oppdatert risikovurdering omikronvarianten». Folkehelseinstituttet (på norsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 14. desember 2021. 
  30. ^ «Strengere nasjonale tiltak for å begrense smitten». Regjeringen.no (på norsk). Statsministerens kontor. 13. desember 2021. Besøkt 14. desember 2021. 
  31. ^ Haugan, Idun (24. september 2020). «NTNUs covid-19-test eksporteres til India og Danmark». Gemini.no. Besøkt 30. september 2020. 
  32. ^ «Omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset». Regjeringen.no (på norsk). Statsministerens kontor. 12. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  33. ^ «Lønnsoppgjøret utsettes til høsten». Regjeringen.no (på norsk). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 14. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  34. ^ «Stortinget har vedtatt særskilt komité». Stortinget (på norsk). 25. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  35. ^ Orange, Richard (30. mai 2020). «Coronavirus: Norway wonders if it should have been more like Sweden». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 1. juni 2020. «No one doubts Norway's success in bringing the pandemic under control. On Friday, there were just 30 people in hospital with coronavirus and five on a ventilator. Only one person had died all week. The per capita death toll is now 44 per million people, just over a tenth of that seen in neighbouring Sweden, where 4,971 people have died. But this success has come at a prohibitive social and economic cost.» 
  36. ^ «Sender forslag om portforbud på høring». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 8. januar 2021. Besøkt 17. april 2023. 
  37. ^ Ihle, Marthe (26. januar 2020). «UD fraråder reiser til Hubei-provinsen». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  38. ^ «Nordmenn rådes om ikke å reise til Hubei-provinsen og frarådes ikke-nødvendige reiser til Zhejiang i Kina». Folkehelseinstituttet (på norsk). 13. februar 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  39. ^ a b Slik har myndighetene styrt etter virusutbruddet. Dagens Næringsliv, 12. mars 2020, s.10.
  40. ^ Nye reiseråd som gjelder fra 3. mars Arkivert 16. mars 2020 hos Wayback Machine.. fhi.no. Besøkt 16. mars 2020.
  41. ^ Huseby, Pernille (11. mars 2020). «(+) Dette er FHIs reiseråd». rbnett.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  42. ^ Njarga, Berit B. (13. mars 2020). «Reiseråd mot seks europeiske land». dinside.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  43. ^ UDs reiseinformasjon. fhi.no. Besøkt 16. mars 2020.
  44. ^ Utenriksdepartementet (14. mars 2020). «Fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  45. ^ Utenriksdepartementet (5. oktober 2021). «Land med reiseråd fra og med 1. oktober». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2022. 
  46. ^ Utenriksdepartementet (22. desember 2021). «Avvikler reiseråd for land i sørlige Afrika». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2022. 
  47. ^ Dale, Erik (14. mars 2020). «Karantene-reglene strammes inn». Nettavisen. 
  48. ^ «Vedtak etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1 andre ledd om karantene (isolering) etter reiser utenfor Norden - Lovdata». lovdata.no. 
  49. ^ «Erna Solberg: Stenger flyplasser og havner». www.vg.no. 14. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  50. ^ «Utvider karantenereglene: Fra tirsdag gjelder de også Sverige og Finland». TV 2 (på norsk). 15. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  51. ^ NTB (15. mars 2020). «Regjeringen har vedtatt å bortvise utlendinger uten oppholdstillatelse». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  52. ^ Mogen, Trym (13. mars 2020). «Stenger ni flyplasser». Dagbladet.no. 
  53. ^ «Fjord Line, DFDS og Stena Line innstiller ferjeruter». sysla.no. 
  54. ^ Stenerud, Roger Grosvold, David (13. mars 2020). «Color Line innstiller skip mellom Oslo og Kiel». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  55. ^ «Obligatorisk testing på grensen». Regjeringen.no (på norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. 16. januar 2021. Besøkt 17. april 2023. 
  56. ^ Helse- og omsorgsdepartementet (1. oktober 2021). «Alle grenseovergangene åpnes 6. oktober». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2022. 
  57. ^ Andreassen, Rune N. (13. mars 2020). «Svalbard stenger for utenlandske turister». NRK. 
  58. ^ «Regjeringen innfører forbud mot cruise på Svalbard». e24.no. 3. september 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  59. ^ Mobilsporingen de håper skal hjelpe mot koronaviruset. NRK. Besøkt 22. mars 2020
  60. ^ Korona: Endringer i rutetilbudet fra 23. mars. Ruter. Besøkt 22. mars 2020
  61. ^ Indsetviken, Emil H. (14. april 2020). «Vil ikke ha «søringkarantene» i Lofoten og Vesterålen». NRK. Besøkt 17. april 2023. 
  62. ^ «Forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 16. mars 2020. 
  63. ^ Regjeringen vil forby folk å være på hytte i en annen kommune. abcnyheter. Besøkt 18. mars 2020
  64. ^ Forskrift om endring i forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19. Lovdata. Besøkt 22. mars 2020.
  65. ^ «Regjeringen vil forby hytteopphold». www.vg.no. 19. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  66. ^ Forskrift om endring i forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19. Lovdata. Besøkt 16. april 2020.
  67. ^ [1]
  68. ^ «Innreise til Norge». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 19. august 2022. Besøkt 17. april 2023. 
  69. ^ «Innfører testplikt for reisende til Norge». Regjeringen.no (på norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. 31. desember 2020. Besøkt 2. januar 2021. 
  70. ^ Viken, Bahare (2. januar 2021). «– Her er det fullstendig kaos og umulig å holde avstand». NRK. Besøkt 2. januar 2021. 
  71. ^ Justis- og beredskapsdepartementet (24. september 2021). «Restriksjoner på innreise til Norge fjernes gradvis». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2022. 
  72. ^ Arrangementer og samlinger Arkivert 29. mars 2020 hos Wayback Machine.. Folkehelseinstituttet. Besøkt 28. mars 2020.
  73. ^ «Helsedirektoratet stenger alle barnehager og skoler - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no. 
  74. ^ «Vedtak etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1 andre ledd om møteforbud og stenging av virksomhet - Lovdata». lovdata.no. 
  75. ^ arrangementer
  76. ^ Psykologer og fysioterapeuter må stenge. Dagens medisin. Besøkt 18. mars 2020.
  77. ^ «Snart åpner frisørene - slik blir de nye reglene». TV 2 (på norsk). 20. april 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  78. ^ «Forskrift om tiltak for å forebygge og motvirke overføring av koronavirus (covid-19), Haugesund kommune, Rogaland». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 17. april 2023. 
  79. ^ Kommunen har ingen korona-smittede – velger likevel å stenge alle skoler. NRK. Besøkt 19. mars 2020.
  80. ^ Stenger alle barnehager og skoler i Oslo og Bergen. barnehage.no. Besøkt 19. mars 2020.
  81. ^ «Helsedirektoratet har vedtatt omfattende tiltak for å hindre spredning av Covid-19 - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (på norsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  82. ^ «Alle barnehager og skoler er stengt». www.udir.no. Arkivert fra originalen 17. mars 2020. Besøkt 16. mars 2020. 
  83. ^ Skoler og barnehager stenges til over påske. VG. Besøkt 16. april 2020.
  84. ^ Granviken, Simen (12. mars 2020). «Dette er de 15 utpekte kritiske samfunnsfunksjonene». adressa.no. Arkivert fra originalen 31. juli 2021. Besøkt 16. mars 2020. 
  85. ^ Barnehager, 1-4. trinn og SFO gjenåpnes Arkivert 25. juni 2022 hos Wayback Machine.. Utdanningsforbundet. Besøkt 16. april 2020.
  86. ^ Veileder om smittevern i barnehager under covid-19 utbruddet 2020 Arkivert 18. april 2020 hos Wayback Machine.. Utdanningsdirektoratet. Besøkt 16. april 2020.
  87. ^ Ny skoleveileder: Maksimalt 15 elever per lærer i småskolen Arkivert 27. april 2020 hos Wayback Machine.. Bladet. Besøkt 29. april 2020.
  88. ^ Avlyser alle skriftlige eksamener i grunnskolen og videregående. NRK. Besøkt 25. mars 2020.
  89. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RReWRJ/avlyser-muntlig-eksamen-i-videregaaende-skole
  90. ^ https://www.nrk.no/norge/regjeringen-med-plan-om-a-apne-norge-_-skolene-apner-mandag-1.15008785
  91. ^ Corona-viruset: Norge innfører ikke automatisk karantene slik andre land gjør. NRK. Besøkt 2. april 2020.
  92. ^ Flere smitteområder - strengere karantenekrav Arkivert 8. mars 2020 hos Wayback Machine.. Adresseavisen. Besøkt 2. april 2020.
  93. ^ «Hundretusener av nordmenn satt for lenge i karantene. 14 dager er «unødvendig», ifølge FHI.». www.aftenposten.no. Besøkt 28. desember 2020. 
  94. ^ Frosta i karantene[død lenke]. Frostingen. Besøkt 31. mars 2020.
  95. ^ Advarer kommuner mot egne coronaregler. Dagbladet. Besøkt 31. mars 2020.
  96. ^ Enighet om lokale karanteneregler – til slutt Arkivert 30. mars 2020 hos Wayback Machine.. Sunnmørsposten. Besøkt 31. mars 2020.
  97. ^ Kommuner i nord nekter å oppheve «søringkarantene». NRK. Besøkt 31. mars 2020.
  98. ^ Aftenposten, 10. desember 2020, side 6–10.
  99. ^ Smittevernråd for reise og innreisekarantene ved ankomst til Norge fra røde/gule områder . Folkehelseinstituttet. Besøkt 11. november 2020.
  100. ^ Sandberg, Hallvard (28. desember 2020). «Regjeringen forkorter karantenetiden». NRK. Besøkt 28. desember 2020. 
  101. ^ https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2020/informasjon-om-karantenehotell/
  102. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/408969fb38a445efa8960469d8bb60d8/g-25-2020-rundskriv-om-karantenehotell.pdf
  103. ^ Endringer i karantenehotellordningen og lettelser i innreiserestriksjonene. regjeringen.no. Besøkt 7. juni 2021.
  104. ^ Koronasituasjonen: Informasjon om karantenehotell. regjeringen.no. Besøkt 7. juni 2021.
  105. ^ «Anbefalinger knyttet til munnbind». Folkehelseinstituttet (på norsk). Arkivert fra originalen 14. august 2020. Besøkt 16. august 2020. 
  106. ^ Første dag med munnbind-påbud på kjøpesentre i Oslo – slik gikk det. (29. oktober 2020). Aftenposten. Besøkt 3. mars 2021.
  107. ^ I disse kommunene blir det munnbindpåbud i matbutikken: - Det er mildt sagt krevende. (5. november 2020). Nettavisen. Besøkt 3. mars 2021.
  108. ^ Nå må du bruke munnbind i Trondheim Arkivert 26. februar 2021 hos Wayback Machine.. (16. desember 2020). Adresseavisen. Besøkt 3- masr 2021.
  109. ^ Mikalsen, Knut-Erik (14. oktober 2021). «Opphever munnbind på fly - andre pålegg fjernes også». flysmart24.no. Besøkt 11. januar 2022. 
  110. ^ Mikalsen, Knut-Erik (3. desember 2021). «Flyselskapene får felles regel - innfører munnbind-krav». flysmart24.no. Besøkt 11. januar 2022. 
  111. ^ Statsministerens kontor (13. desember 2021). «Strengere nasjonale tiltak for å begrense smitten». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2022. 
  112. ^ regjeringen.no (15. februar 2022). «Nasjonale råd og anbefalinger». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 21. februar 2022. 
  113. ^ Hirsti, Kristine (21. desember 2020). «Første vaksine mot korona godkjent i EU». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  114. ^ «Her krysser vaksinebilen grensen». www.vg.no. Besøkt 27. desember 2020. 
  115. ^ Kinn, Erlend (22. desember 2020). «Sju østlandskommuner får vaksinene først». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  116. ^ Kalajdzic, Pedja (27. desember 2020). «Norges første koronavaksine settes». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  117. ^ «Siste nytt om coronaviruset». Dagbladet. 17. april 2020. Arkivert fra originalen 18. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  118. ^ Martin Gundersen (2. april 2020). «Anbefaler å ikke installere FHIs korona-app». nrkbeta. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  119. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (28. september 2020). «Digital smittesporing basert på Google og Apples løsning». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 2. januar 2021. 
  120. ^ «Smittestopp». www.helsenorge.no (på norsk). 24. november 2020. Besøkt 2. januar 2021. 
  121. ^ «FHI legger ned Smittestopp». Folkehelseinstituttet (på norsk). 10. august 2022. Besøkt 9. desember 2022. 
  122. ^ «Koronasertifikat klart til innenlands bruk». Norsk helsenett (på norsk). Besøkt 11. januar 2022. 
  123. ^ «Slik skal koronasertifikatet brukes». NRK. 14. juni 2021. Besøkt 11. januar 2022. 
  124. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (16. april 2021). «Forenklet utgave av koronasertifikat i mai». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. 
  125. ^ «Positiv til koronasertifikat». Opinion. 17. april 2021. Arkivert fra originalen 28. april 2021. Besøkt 28. april 2021. 
  126. ^ Gabrielsen, Fredrik Moen (28. april 2021). «Fullvaksinerte kan ha mer kontakt privat». NRK. Besøkt 28. april 2021. 
  127. ^ «Slik spredte smitten seg fra tv-kanalen til Sødal bedehus». Stavanger Aftenblad. 17. oktober 2021. 
  128. ^ «Ber religiøse ledere slutte å blande Gud inn i vaksinedebatten». NRK. 12. oktober 2021. 
  129. ^ Martin Hagh Høgseth, Alf Bjarne Johnsen, Sven Arne Buggeland og Bjørn Haugan (3. april 2020). «Over 400.000 helt og delvis ledige i Norge». E24. Arkivert fra originalen 3. april 2020. Besøkt 3. april 2020. 
  130. ^ NTB (6. april 2020). «Næringsliv direkte». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 6. april 2020. Besøkt 6. april 2020. 
  131. ^ NAV.no - 2 800 færre arbeidssøkee den siste uken Arkivert 22. oktober 2020 hos Wayback Machine., besøkt 22. oktober 2020.
  132. ^ Rentebeslutning mars 2020. Norges Bank. Besøkt 19. mars 2020.
  133. ^ Motsyklisk kapitalbuffer første kvartal 2020. Finanstilsynet. Besøkt 17. mars 2020.
  134. ^ Norges Bank med nytt krisegrep: Kutter styringsrenten til 0,25 prosent. dn.no. Besøkt 22. mars 2020.
  135. ^ Even, Nicolai Eriksen Jon; Marthinussen, ersen Linn-Christin (7. mai 2020). «Historisk: Kutter styringsrenta til 0». Borsen.no (på norsk). Besøkt 16. august 2020. 
  136. ^ Bjørnestad, Sigurd. «Enighet om krisepakke for næringslivet og lønnstagere. Dette er endringene.». Aftenposten. 
  137. ^ «Corona-krisepakke: Permitterte får full lønn i 20 dager». www.vg.no. 
  138. ^ Dette er den nye corona-krisepakken. VG. Besøkt 22. mars 2020.
  139. ^ Gir «kontantstøtte» til bedrifter Arkivert 27. mars 2020 hos Wayback Machine.. Budstikka. Besøkt 27. mars 2020.
  140. ^ Flere vedtak knyttet til korona og økonomi. Stortinget. Besøkt 8. april 2020.
  141. ^ Aftenposten 21. juni 2021, s. 6
  142. ^ «En milliard av coronastøtten kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde gått med underskudd». e24.no. Besøkt 1. august 2021. 
  143. ^ Dagens Næringsliv, s. 12, 9. september 2022
  144. ^ Dagens Næringsliv, s. 6, 12. september 2022
  145. ^ a b Kampevoll, Fredrik (2. januar 2024). «100 milliarder kroner: Krisepakkene der de rike fikk mest». NRK. Besøkt 2. januar 2024. 
  146. ^ Kampevoll, Fredrik (3. februar 2021). «Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten». NRK. Besøkt 2. januar 2024. 
  147. ^ https://www.bt.no/sport/i/70Ojr4/Alle-idrettsarrangementer-utsatt-til-midten-av-juni
  148. ^ a b Arrangementer for over 500 forbudt til 1. september. VG. Besøkt 29. april 2020.
  149. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/justering-av-koronatiltak-fra-15.-juni/id2706388/
  150. ^ https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/70vn54/alle-store-festivaler-er-avlyst-en-tung-dag
  151. ^ https://www.bt.no/kultur/i/EpjLEP/milliondryss-over-avlyste-festivaler
  152. ^ Redaksjonen (2. mars 2021). «Heavy metal-festival tidoblet overskuddet med coronastøtte». kapital.no (på norsk). Besøkt 13. april 2021. 
  153. ^ Kollen-festen stenges for publikum. Aftenposten. Besøkt 24. mars 2020.
  154. ^ Resten av junior-VM i alpint avlyses av virusfrykt Arkivert 12. mars 2020 hos Wayback Machine.. iTromsø. Besøkt 17. mars 2020.
  155. ^ Vegard Bjelland; Sturla Johannessen (11. mars 2020). «Avlyser ishockey-sluttspillet». TV 2. Besøkt 21. mars 2020. 
  156. ^ Ottar Eide (11. mars 2020). «Avlysning av all kampaktivitet». Norsk Ishockeyforbund. Besøkt 21. mars 2020. 
  157. ^ AVLYST: BIRKEN – BIRKEBEINERRENNET 2020. langrenn.com. besøkt 17. mars 2020.
  158. ^ Vedtak etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1 andre ledd om møteforbud og stenging av virksomhet. lovdata. Besøkt 2. april 2020.
  159. ^ Raw Air avlyses med umiddelbar virkning. Aftenposten. Besøkt 17. mars 2020.
  160. ^ Finnmarksløpet avlyst: – Hundene hadde fortjent å komme i mål. nrk.no. Besøkt 17. mars 2020.
  161. ^ Norges kamp mot Serbia utsatt til juni. Nettavisen. Besøkt 31. mars 2020.
  162. ^ Holmenkollstafetten 2020 er avlyst. Dagsavisen. besøkt 29. april 2020.
  163. ^ Landsskytterstevnet 2020 er avlyst Arkivert 29. september 2020 hos Wayback Machine.. Elverum kommune. Besøkt 29. april 2020.
  164. ^ Avlyser stafett for 110.000 barn – fotballskoler også avlyst. Aftenposten. Besøkt 25. mars 2020.
  165. ^ Tradisjonsrikt ritt avlyst. VG. Besøkt 4. april 2020].
  166. ^ «NRK deler ut Spellemannspriser». nrk.no. 24. april 2020. Besøkt 25. april 2020. 
  167. ^ «Klart for Gullruten-fest – her er alle de nominerte». kampanje.no. 3. juni 2020. Besøkt 4. juni 2020. 
  168. ^ «NM janitsjar 2020Norges Musikkorps Forbund». musikkorps.no. Besøkt 18. mars 2020. 
  169. ^ Anders Grobstok Dalen (11. mars 2020). «The Gathering 2020 avlyses». Hamar Arbeiderblad. Arkivert fra originalen 21. mars 2020. Besøkt 21. mars 2020. 
  170. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. april 2020. Besøkt 25. april 2020. 
  171. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 25. april 2020. 
  172. ^ Budstikke, Nordre Aker. «Oslos skjenkesteder kan åpne fra 1. juni». Nordre Aker Budstikke (på norsk). Besøkt 16. august 2020. 
  173. ^ «Hastetiltak: Alle serveringssteder i Oslo må stenge klokken 21 fremover». www.vg.no. Besøkt 16. august 2020. 
  174. ^ Kjelstrup, Karl Andreas. «Åpner ølkranene i god tid før 17. mai. Men det blir begrensninger». Nordre Aker Budstikke (på norsk). Besøkt 16. august 2020. 
  175. ^ Eckhoff, Fredrik. «Utvider åpningstid for serveringssteder». Akersposten (på norsk). Besøkt 16. august 2020. 
  176. ^ Finansavisen, 26. november 2020, s. 28
  177. ^ «Koronasommeren påvirket trafikken på turistvegene». Statens vegvesen. Besøkt 23. august 2021. 
  178. ^ Pettersson, Espen Mowinckel (17. mars 2020). «Svært god respons på registrering av helsepersonell». vol.no. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 17. mars 2020. 
  179. ^ «Stor respons fra helsepersonell som ønsker å bidra». Oslo kommune. [død lenke]
  180. ^ Skår, Kari Løberg (17. mars 2020). «Over 48 000 helsearbeidere har meldt seg til tjeneste». NRK. 
  181. ^ «Haukeland universitetssjukehus». nb-no.facebook.com. 
  182. ^ Halvorsen, Per (17. mars 2020). «- Vi må spørre hvordan vi kan forebygge en psykososial katastrofe». Tidsskrift for Norsk psykologforening. ISSN 0332-6470. Besøkt 17. april 2023. 
  183. ^ «Advarer om global mangel på beskyttelsesutstyr – VG Nå: Nyhetsdøgnet». VG Nå (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  184. ^ Helgesen, Line (19. mars 2020). «(+) Inviterer til dugnad for å bidra med smittevernsutstyr». smp.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  185. ^ «Tillitsvalgt og verneombud ved OUS slår alarm: – Mange er redde for å gå på jobb». www.vg.no. 2. april 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  186. ^ «Sykehusene skal tilbake til normal drift. Mangel på smittevernutstyr gjør det vanskelig.». www.aftenposten.no. 16. april 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  187. ^ Borg, Christian Fredrik. «Karantenebrudd skal prioriteres - dette svarer Oslo-politiet». Nordre Aker Budstikke. 
  188. ^ «Nå får du 20.000 i bot for å bryte karantenereglene». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  189. ^ «Høyesterett utsetter alle muntlige forhandlinger de neste to ukene». rett24. 
  190. ^ «Forsterket korona-beredskap i kriminalomsorgen - Kriminalomsorgen.no». www.kriminalomsorgen.no. 
  191. ^ «Vil ansette 400 nye politifolk». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 26. mars 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  192. ^ Cold Response er avlyst. Forsvarets forum. Besøkt 17. mars 2020.
  193. ^ Anders Fjellestad (12. mars 2020). «Forsvaret er parat til å hjelpe». forsvaret.no. Forsvaret. Arkivert fra originalen 13. juli 2020. Besøkt 16. august 2020. 
  194. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/kJOj59/koronakrisen-setter-inn-forsvaret-for-aa-kontrollere-grensen
  195. ^ https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/ovelse-joint-viking-avlyses
  196. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-avlyser-alliert-ovingsaktivitet-i-troms/id2830046/
  197. ^ https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/forsvaret-korona
  198. ^ https://www.nrk.no/osloogviken/forsvaret-bistar-kommuner-med-vaksinering-_-fredrikstad-forst-ut-1.15779477
  199. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. april 2020. Besøkt 7. april 2020. 
  200. ^ «Her skal de ta imot koronapasienter». www.bt.no. 
  201. ^ https://forsvaretsforum.no/nye-bistandsanmodninger-til-forsvaret
  202. ^ a b Rognstrand, Andrea (18. januar 2021). «Hæren skal bistå med koronatesting på Svinesund». forsvaretsforum.no. Besøkt 17. april 2023. 
  203. ^ https://forsvaretsforum.no/slik-ivaretar-de-oppdraget-i-garden-og-paa-gsv-under-koronapandemien
  204. ^ Forsvarsdepartementet (27. mars 2020). «Ny forskrift om Forsvarets operative virksomhet under koronaepidemien». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  205. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2020. Besøkt 22. april 2020. 
  206. ^ «Teltleir på Madla klar for storinnrykk». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  207. ^ a b Rognstrand, Andrea (10. juli 2020). «Korona har kostet Forsvaret 196 millioner - men spart det for 91 millioner». forsvaretsforum.no. Besøkt 17. april 2023. 
  208. ^ «Mottakskontroll på Gardermoen». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 24. mars 2020. Besøkt 26. mars 2021. 
  209. ^ «Lettet ordfører etter corona-hjelp fra Heimevernet: – Vi har fått den støtten vi ba om». VG. 
  210. ^ Forsvarets forum: Grensekontrollen utvides
  211. ^ Martin S. Folkvord (28. mars 2020). «Nokas-vektere ble permittert etter at Heimevernet kom inn: – Til å grine av». E24. 
  212. ^ «Forsvaret: Pressesider». Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 7. april 2020. 
  213. ^ «Norway deploys Home Guard soldiers on border to Finland». The Independent Barents Observer (på engelsk). Besøkt 17. april 2023. 
  214. ^ Veum, Eirik (17. mars 2020). «HV-soldater sendt til grenseoverganger». NRK. 
  215. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2020. Besøkt 10. juli 2020. 
  216. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 7. april 2020. 
  217. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juli 2020. Besøkt 10. juli 2020. 
  218. ^ Eide, Ole Kåre (5. november 2020). «Flere HV-øvelser er avlyst eller utsatt». forsvaretsforum.no. Besøkt 17. april 2023. 
  219. ^ Rognstrand, Andrea (9. november 2020). «Heimevernet tilbake i grensekontroll». forsvaretsforum.no. Besøkt 17. april 2023. 
  220. ^ «Nytt grenseoppdrag for HV-17». Forsvaret. Besøkt 17. april 2023. 
  221. ^ Slåen, Åshild (5. oktober 2021). «Svenskegrensa opnar ved midnatt og Heimevernet er ferdige med oppdraget sitt». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 17. april 2023. 
  222. ^ Varsi, Line Alette Bjørnback (20. mars 2020). «Sivilforsvaret på plass ved Tromsø Lufthavn». NRK. Besøkt 17. april 2023. 
  223. ^ https://www.sivilforsvaret.no/aktuelt/2020/22-korona-innsatser-for-sivilforsvaret-i-uke-13/
  224. ^ «Sivilforsvaret skal hjelpe til på Sola». NRK. 14. mars 2020. 
  225. ^ «Sivilforsvaret i mange korona-innsatser». Sivilforsvaret. Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 11. april 2020. 
  226. ^ «Innsatser 2020». Sivilforsvaret. Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 11. april 2020. 
  227. ^ https://www.facebook.com/DSBNorge/posts/3319127678149982
  228. ^ «Slik bistår Sivilforsvaret med å rense ambulanser». www.vg.no. 18. april 2020. Besøkt 17. april 2023. 
  229. ^ https://www.facebook.com/sivilforsvarethordaland/posts/3393329757419608
  230. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2020. Besøkt 10. november 2020. 
  231. ^ https://www.facebook.com/OASFD/posts/3742724785746852
  232. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 3. januar 2021. 
  233. ^ Rett24. «Regjeringen vil ha seks måneders krisefullmakt». rett24 (på norsk). Besøkt 19. mars 2020. 
  234. ^ https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kJjRRL/historisk-koronalov-vedtatt-av-stortinget
  235. ^ Kjetil Kolsrud (27. mars 2020). «Nå er koronaloven trådt i kraft». Rett24. Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 8. april 2020. 
  236. ^ Utenriksdepartementet (19. mars 2020). «EU kan eksportere smittevernutstyr til Norge». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 23. mars 2020. 
  237. ^ «Coronavirus: EU Medical Teams deployed to Italy». EU-kommisjonen. 7. april 2020. Arkivert fra originalen 7. april 2020. Besøkt 7. april 2020. 
  238. ^ Siri Gulliksen Tømmerbakke (5. april 2020). «Norge sender medisinsk team til Nord-Italia». Dagens Medisin. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 8. april 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Lovgivning og vedtak ifm. koronaviruspandemien

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norge_under_koronapandemien&oldid=24698850»