Tain
| Tain | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Baile Dhubhthaich | |||
 Gatebilde i Tain | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Highland | ||
| Trad. grevskap: | Caithness | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | IV19 | ||
| Retningsnummer | 01862 | ||
| Befolkning | 3 570 (2020) | ||
| Postkode: | IV19 | ||
 Tain 57°48′42″N 4°03′24″V | |||
Tain (skotsk gælisk: Baile Dhubhthaich) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Byen ligger på sørsiden av bukten Dornoch Firth, rett ovenfor byem Dornoch og omtrent 15 kilometer nord for Invergordon. Tain fikk sitt første kongelige charter av Malcolm III av Skottland allerede i 1066, noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige burgh. Tain er liten og relativ blomstrende landsby som er fokuspunktet for et omfattende landlig område som strekker seg fra Edderton i vest til Portmahomack i øst og Nigg i sør. Tain har en beregnet befolkning på 3570 personer i 2020.[1]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Stedsnavnet Tain stammer fra den nærliggende elven Tain, hvis navn kommer fra en indoeuropeisk rot som betyr «flyt».[2] Det gæliske navnet, Baile Dubhthaich, betyr «Duthacs by».[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Tain fikk sitt første kongelige charter i 1066, noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige burgh,[4] feiret i 1966 med åpningen av Rose Garden av dronning Elizabeth Bowes-Lyon, dronningens mor. Charteret fra 1066, gitt av kong Malcolm III, bekreftet Tain som et fristed, hvor folk kunne kreve beskyttelse av kirken, og en immunitet, der fastboende kjøpmenn og handelsmenn var fritatt for visse skatter.[4]
Lite er kjent om stedets eldste historie, selv om byen skyldte mye av sin betydning til den lokale helgen Duthac, også kjent som Duthus eller Duthak (1000–1065).[5][6] Han var en tidlig kristen skikkelse, hvis helligdom hadde blitt så viktig i 1066 at det resulterte i det kongelige charteret. Det ødelagte kapellet nær munningen av elven ble sagt å ha blitt bygget på stedet der han ble født. Duthac ble en offisiell helgen i 1419, og ved senmiddelalderen var helligdommen hans et viktig pilegrimssted i Skottland. Kong Jakob IV kom minst en gang i året gjennom hele sin regjeringstid for å oppnå både åndelige og politiske mål.[4]
Det tidlige Duthac-kapellet var sentrum for en helligdom. Rømlinger ble etter tradisjon gitt et fristed i flere kvadratkilometer markert med grensesteiner. Under den første skotske uavhengighetskrigen sendte Robert Bruce sin kone, dronning Elizabeth de Burgh, og sin 10 år gamle datter Marjorie (fra Bruces første ekteskap) sammen med sine to søstre og Isabella MacDuff, grevinne av Buchan, nordover til Orknøyene (som tilhørte Norge på denne tiden) for å ta et skip til tryggheten i Norge, hvor Isabella Bruce, enkedronning etter kong Eirik II Magnusson, bodde. De kom aldri så langt. De ble innhentet i Tain av folkene til William II, jarl av Ross, en av de skotske støttespillerne til kong Edvard I av England. Kvinnene søkte tilflukt i Duthacs kapell, men Ross krenket helligdommen og tok kvinnene til fange. Han overga dem til engelskmennene som straffet dem på grusomst vis.[7][8]
En ledende grunneierfamilie i området, klanen Munro, bidro politiske og religiøse personer til byen, inkludert pastor John Munro fra Tain (død ca. 1630). Han var presbyteriansk prest i Tain. Han var dissenter og kjempet imot den religiøse politikken til kong Jakob VI (senere også Jakob I av England da de to landene ble forent under én krone) i forene den presbyteriansk kirke i Skottland med den episkopale kirke i England. Som et resultat ble han forfulgt i mange år.[9]
Transport og fasiliteter
[rediger | rediger kilde]Tains jernbanestasjon er tilknyttet Far North Line. Stasjonen er ubemannet; men i sin storhetstid hadde den 30 ansatte. Stasjonen ble åpnet av Highland Railway 1. januar 1864. Fra 1. januar 1923 var stasjonen eid av London, Midland og Scottish Railway. I 1948 ble de britiske jernbanene nasjonalisert som British Railways. Etter at jernbanene ble privatisert, ble stasjonen betjent av ScotRail.[10]
Bygninger av interesse i byen er blant annet den verneverdige kommunale bygningen og tinghuset Tain Tolbooth (bygget i 1708)[11] og kirken St Duthus Collegiate Church.[12] Byen har også et lite lokalhistorisk museum, Tain Through Time, som er drevet av frivillige, og Glenmorangie-destilleriet.[13]
Tain har to barneskoler; Craighill (274 elever per april 2011) og Knockbreck (i underkant av 120 elever per april 2011). Det er også en ungdomsskole, Tain Royal Academy, med 590 elever per januar 2017.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022.
- ^ Taylor, Iain (2011): Place-names of Scotland. Edinburgh: Birlinn Ltd. ISBN 978-1-78027-005-0. s. 149.
- ^ Tailleir, Iain Mac an: «Placenames» (PDF). Pàrlamaid na h-Alba. Arkivert fra originalen (PDF) den 29. mai 2008.
- ^ a b c «History & Heritage», Tain Community. Arkivert fra originalen den 19. februar 2016.
- ^ «Saint Duthac», Undiscover Scotland
- ^ «Saint Duthac», Northern Pilgrims' Way
- ^ Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The story of a Nation, New York: Grove press, s. 168
- ^ Munro, R.; Munro, Jean (2005): Tain Through the Centuries. Edinburgh: Birlinn Limited.
- ^ Mackenzie, Alexander (1898): History of the Munros of Fowlis. TannerRitchie Publishing, University of St Andrews. OCLC 49777422.
- ^ «Tain Station», ScotRail
- ^ «Tain Tolbooth», Undiscover Scotland.
- ^ «St Duthus Collegiate Church», Ross and Cromarty Heritage.
- ^ Moore, Charlotte (22. oktober 2004): «Family sells Glenmorangie to cognac maker». The Guardian.
- ^ «Tain Royal Academy» Arkivert 3. oktober 2017 hos Wayback Machine., Education Scotland.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Tain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tain community website Arkivert 8. juli 2009 hos Wayback Machine.
- Tain Through Time