Hopp til innhold

UNICEF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FNs barnefond
United Nations Children’s Fund
AkronymUNICEF
Grunnlagt11. desember 1946; 77 år siden (1946-12-11)
HovedkvarterNew York
Nettstedhttps://www.unicef.org/
ModerorganiasjonFNs generalforsamling
Nobels fredspris
1965

United Nations Children’s Fund, engelsk for FNs barnefond, også kalt UNICEF, ble stiftet i 1946 for å hjelpe barn etter andre verdenskrig. Per 2023 arbeider UNICEF i mer enn 191 land.[1]

Det opprinnelige navnet var United Nations International Children's Emergency Fund, men akronymet UNICEF ble beholdt også etter navneendringen.[1]

UNICEF mottok i 1965 Nobels fredspris for sine anstrengelser for å bedre solidariteten mellom nasjonene og å minske forskjellen mellom rike og fattige stater.[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

UNICEF ble opprettet 11. desember 1946 for å hjelpe europeiske barn etter andre verdenskrig. Første initiativtakeren var polsk bakteriolog Ludwik Rajchman.[trenger referanse] I perioden 1951 til 1960 fortsatte UNICEF sitt arbeid med nødhjelp, men utvidet arbeidet til også å gjelde mer langsiktige hjelpetiltak. Det ble innledet kampanjer for å bekjempe tuberkulose, framboesi, lepra og malaria.[3]

UNICEF utvidet sitt virkeområde i perioden 1961 til 1970 ved å knytte sammen bistand til barn med alminnelig utviklingshjelp.[3]

I prosessen ble navnet endret fra United Nations International Children's Emergency Fund til United Nations Children’s Fund. Ettersom akronymet UNICEF var så kjent, valgte man å beholde det selv om navnet ble endret.

UNICEFs arbeid

[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen planlegger og gjennomfører langsiktige utviklingsprosjekter knyttet til barn. I tillegg er UNICEF involvert i en rekke nødhjelpsoperasjoner. UNICEF samarbeider med myndighetene i alle landene de er i, i tillegg arbeider de tett sammen med andre humanitære organisasjoner. Fem særlig prioriterte områder er:

  • Barns overlevelse og utvikling; helse, ernæring, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.
  • Utdanning: Grunnutdanning med vekt på lik rett til utdanning og kvalitetsskole til alle, med et spesielt fokus på jenters rett til utdanning.
  • Barns rettigheter: Globalt og lokalt samarbeid for å styrke barns rettigheter og sørge for at alle rettighetene blir oppfylt.
  • Beskyttelse: Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk.
  • Hiv/Aids: Beskytte og hjelpe barn og mødre som er smittet eller berørt av hiv/aids.

Nasjonalkomiteene har som hovedoppgave å drive opplysningsarbeid og samle inn penger til UNICEFs internasjonale arbeid. I tillegg har enkelte nasjonalkomiteer nasjonale programmer og prosjekter rettet mot landets egne barn. Den norske nasjonalkomiteen er ett eksempel på det.

UNICEFs organisering

[rediger | rediger kilde]

UNICEF er en delvis selvstendig organisasjon i FN-systemet, og forvalter FNs konvensjon om Barns Rettigheter. Organisasjonenes styre har 36 medlemmer som velges av FNs sosiale og økonomiske råd (ECOSOC) for tre år av gangen. Medlemmene består av representanter fra styresmaktene i land hvor UNICEF har virksomhet. Det er et viktig prinsipp i valgprosessen at representanter fra landene som gir og mottar mest penger sitter i styret. Styret avgjør retningslinjer, godkjenner programmer og overvåker administrative og finansielle planer.

UNICEFs generalsekretær blir utnevnt for fem år av gangen av FNs generalforsamling i samråd med UNICEFs styre. Den nåværende lederen er Anthony Lake, som etterfulgte Ann Veneman i mai 2010. Den overordnede styringen og administrasjonen av organisasjonen finner sted ived UNICEFs hovedkvarter i New York.

Syv regionale kontorer koordinerer arbeidet mellom de 160 landkontorene som arbeider med å implementere programmene. Videre har UNICEF 36 nasjonale støttekomiteer i den rike delen av verden som driver informasjonsarbeid, samler inn midler til UNICEFs arbeid, samt rundt 160 landkontorer som arbeider med å løse konkrete problemstillinger for barn i utviklingsland.

I motsetning til de fleste frivillige organisasjoner, er UNICEF en Interstatlig Organisasjon (IGO). Dette gir dem en unik rekkevidde og tilgang til alle land som har ratifisert barnekonvensjonen. UNICEF arbeider tett sammen med myndighetene for å få til strukturelle endringer i for eksempel utdannings- og helsesystemene. Dette kan imidlertid også hindre organisasjonens evne til å uttale seg offentlig om problemer i enkelte land eller å åpent kritisere regjeringers handlinger.

UNICEF Norge

[rediger | rediger kilde]

UNICEF Norge er én av UNICEFs 36 nasjonale støttekomiteer. Komiteen ble stiftet i 1954 med én person ansatt. Per 2016 er det 38 ansatte. UNICEF Norge drives som en stiftelse (fra januar 2016), der Hilde Britt Skarbøvik Mellbye er president. Generalsekretær i UNICEF Norge er Camilla Viken.

UNICEF Norges virksomhet inkluderer:

  • Arbeide for at alle barn i verden får sine menneskerettigheter innfridd.
  • Drive innsamling av private og offentlige bidrag til UNICEFs arbeid internasjonalt.
  • Drive påvirkningsarbeid for barns rettigheter, både i Norge og resten av verden.
  • Drive andre aktiviteter og kampanjer som støtter opp under formålet.
  • Driver programmet ”Du kan være den ene”. Gjennom foredrag, kampanjer og medieaktiviteter forsøker UNICEF Norge å inspirere og motivere voksne til å bry seg om sårbare barn i nærmiljøet. Kristin Oudmayer er fagansvarlig for "Den ene".
  • Driver feriesentralen.no, som formidler gratis ferieaktiviteter (som lån av private hytter) for familier med dårlig råd.

Generalsekretærer i UNICEF Norge

[rediger | rediger kilde]

Ambassadører

[rediger | rediger kilde]

UNICEFs ambassadører bidrar til å sette barns situasjon, barns rettigheter og UNICEFs arbeid på dagsordenen. Norge har tre nasjonale UNICEF-ambassadører: Ole Gunnar Solskjær, Sissel Kyrkjebø og Kjetil André Aamodt. UNICEF har en rekke ambassadører over hele verden.

Partnere og samarbeid

[rediger | rediger kilde]

UNICEF er helt avhengig av økonomiske bidrag fra regjeringer og private givere for å drive sitt humanitære arbeid, og får ingen pengestøtte fra FN-systemet forøvrig. I 2012 lå den totale innsamlingen fra private aktører på 903,1 millioner dollar.[5]

UNICEFs verdenslager

[rediger | rediger kilde]

UNICEFs verdenslager i København, UNIPAC, er verdens største nødhjelpslager. Her finner du de produktene som UNICEF bruker i felt, i tillegg til at lageret huser varer for andre FN-organisasjoner og det Internasjonale Røde Kors/Røde Halvmåne.

Inntil 2012 var varelageret en bygning på 25 000 m² i Marmormolen i København. I 2012 flyttet lageret til et nytt lager på 45 000 m² i den store FN-byen som huser alle Københavns FN-aktiviteter. I tillegg til varer, huser lageret også UNICEFs forsyningssenter som koordinerer transporthubene i Dubai, Panama og Shanghai.

UNICEFs innovasjonslaboratorier

[rediger | rediger kilde]

UNICEF har et globalt nettverk av innovasjonslaboratorier. Disse skal legge til rette for innovative tilnærminger til utfordringene UNICEF jobber med, og tilpasse løsningene til hvert enkelt sted de skal implementeres. Nettverket tilbyr samarbeidsarenaer mellom privat- og offentlig sektor, akademia, organisasjoner og unge mennesker.

Laboratoriene er for tiden lokalisert i Danmark, Kosovo, Uganda og Zimbabwe. Laboratoriet i København fungerer som et nav i hele nettverket, og er ment å knytte samarbeidspartnere sammen i et miljø som fordrer kreativitet, innovasjon og bærekraftige og kostnadseffektive løsninger. Laboratoriet er tilknyttet UNICEFs verdenslager.

Eksempler på nyvinninger gjort av UNICEFs innovasjonslaboratorier, er:

  • ”Digital Drums” i Uganda: en avansert solcelledrevet ”computer kiosk” innfelt i skallet på gamle oljefat. En robust datamaskin som gir barn og unge i isolerte strøk tilgang til informasjon om blant annet helse og utdanning. Times Magazine kåret Digital Drum til en av verdens beste oppfinnelser i 2011.
  • Fødselsregistrering via SMS: halvparten av alle barn i utviklingsland registreres ikke ved fødselen. UNICEFs innovasjonslaboratorier har muliggjort fødselsregistrering via SMS i Uganda med stor suksess.

UNICEFs forskningssenter

[rediger | rediger kilde]

UNICEFs forskningssenter i Firenze i Italia ble etablert i 1988 for å styrke UNICEFs forskningskapasitet. Senterets formål er å bedre internasjonal forståelse for barns rettigheter. Dette skal de gjøre gjennom å fremme politikk til beste for barn og å sørge for full implementering av barnekonvensjonen i industri- og utviklingsland. UNICEFs forskningssenter publiserer en rekke rapporter som bidrar til globale debatter om barn og barns rettigheter.

Generalsekretærer i UNICEF

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «75 years of UNICEF». www.unicef.org (på engelsk). Besøkt 10. januar 2023. 
  2. ^ «The Nobel Peace Prize 1965». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 10. januar 2023. 
  3. ^ a b «The Nobel Peace Prize 1965». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  4. ^ «Styret UNICEF Norge | UNICEF». www.unicef.no. 21. januar 2021. Besøkt 10. januar 2023. 
  5. ^ United Nations Children’s Fund (2013). «Private fundraising: financial report for the year ended 31 December 2012» (PDF). 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=UNICEF&oldid=24590122»