Hallingdal er et dalføre i Buskerud, i snever forstand mellom Ustevatn (985–968 moh.) og Krøderen (132 moh.), en strekning på ca. 120 km. Hallingdal består av kommunene Flå, Nes, Gol, Ål og Hol (regnet nedenfra), samt Hemsedal i en sidedal nordvest for Gol. Disse seks kommunene utgjør et prosti og et tingrettsdistrikt på 5 830 km2 med 20 568 innbyggere (2019).
Av arealet ligger hele 70 prosent over 900 moh., 21 prosent er produktiv skog, 2 prosent jordbruksareal. De høyest beliggende områdene i Hallingdal hører til de såkalte skyvedekkene nord for hoveddalføret; Hallingskarvet i Hol når 1933 moh. (Folarskardnut), Jukleegga i Hemsedal 1920 moh. (Høgeloft). Viktigste sidedaler foruten Hemsedal er Holsdalføret og Votnedalen fra nordvest og Rukkedalen fra sørvest.
Natur
Et iøynefallende landskapsmessig trekk er den markerte knekken hoveddalføret gjør ved Gol, Hallingdalskneet, der det skifter retning fra sørvest–nordøst ovenfor til nordvest–sørøst nedenfor. Dette danner et naturlig skille mellom øvre og nedre Hallingdal.
Dalføret nedenfor Gol er trangt med til dels stupbratte sider; ovenfor er det mer bredt og åpent og med mindre bratte sider. Ovenfor Gol finner man atskillige sidemorener, særlig i sollia på nordsiden av dalen, som gir god dyrkingsjord og relativt tett gårdsbebyggelse. I de nedre deler av Hallingdal finner man mer sparsomme løsavsetninger, stort sett begrenset til dalbunnen.
Bosetning
De nedre delene av Hallingdal, kommunene Nes og Flå, har ca. 17 prosent av det dyrkede arealet og 21,4 prosent av folketallet (2017). Her finnes ett tettsted, Nesbyen (2131 innbyggere 2018), mens det i resten av Hallingdal er sju tettsteder (folketall fra 2018): Gol (2881), Hemsedal (842), Svøo i Hemsedal (541), Torpo i Ål(398), Ål (2272), Hol (320) og Geilo i Hol (2525). Dette gir en tettstedsandel i befolkningen i Hallingdal-kommunene under ett på 58 prosent i 2018, mot 81 prosent i Buskerud som helhet.
Næringsliv
I jordbruket legges mest vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Det er fortsatt noe seterdrift. Korndyrkingen er begrenset til bygdene nedenfor Gol, i første rekke Flå. Hallingdal har nesten halvparten av fylkets sauer (2016). Saueholdet betyr mest i de øvre bygdene, særlig i Ål og Hol. Disse to kommunene er også de eneste med geitehold i Hallingdal.
Industrien, som utgjør 6,7 prosent av arbeidsplassene i Hallingdal (2015), er allsidig med hovedvekt på verksted-, næringsmiddel- trelast-/trevare- og plast-/gummi-/mineralsk industri. Disse fire bransjene har til sammen 85 prosent av industriens arbeidsplasser i området (2014).
Kraftressursene er betydelige, og de er i stor grad utbygd. I de fem kommunene i Hallingdal er det per 2015 (november) utbygd 29 små og store kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 999 MW og en midlere årsproduksjon på 4502 GWh. Se for øvrig Hallingdalselva.
Turisttrafikken betyr mye i Hallingdal, særlig i de øvre delene. Størst turisttrafikk er det i Hol, særlig i Geilo-området, og i Hemsedal, men også i de øvrige kommunene betyr turismen atskillig. Helt sørligst i Flå ligger Norefjellsområdet, som er et viktig utfartsområde for Oslo og omegn.
Samferdsel
Gjennom Hallingdal går Bergensbanen og Rv. 7 (Oslo–Gol–Bergen over Hardangervidda). Fra Gol går Rv. 52 gjennom Hemsedal videre over til Lærdal, og Fv. 51 over fjellet til Leira i Valdres. Fra Hol går Fv. 50 gjennom Holsdalføret over til Aurland i Sogn der den møter E 16. Fra Geilo fører Fv. 40 over til Numedal og Kongsberg. Det er et tett veinett i fjellet, dels på grunn av seterdrift, dels på grunn av turisttrafikk og kraftutbygging.
Navnet kommer av norrønt Haddingjadalr. Første ledd kan være av folkenavnet haddingjar 'hallinger', eller mannsnavnet Haddingi, i begge tilfeller antakelig en avledning av norrønt haddr, 'kvinnehår', som her kan tolkes som 'den langhårede'.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Kåre Olav Solhjell: Historia om Hallingdal, 2014.
- Bloch-Nakkerud, Tom & Inge Lindblom: Far etter folk i Hallingdal: på leiting etter den eldste historia, 1994, isbn 82-91202-04-4, Finn boken
- Breiehagen, Paul: "Det tilla og det læt": folkemusikken i Hallingdal, spel, dans, song og leik, [2000], isbn 82-995116-0-7, Finn boken
- Ellingsgard, Nils: Hallingdal i biletkunsten, 1984, isbn 82-521-2457-7, Finn boken
- Myhre, T.: Hallingdalens historie, 1928-1934, 4 b., Finn boken
- Venås, Kjell: Hallingmålet, 1977, isbn 82-521-0717-6, Finn boken