Assur (Assyrias hovedstad)

Området var gjennom historien underlagt mange forskjellige folkegrupper. Byen hadde både glansperioder og tider vi vet lite om. Byen Assur omtales første gang omkring 2400 fvt., da den var en del av de tidlige sumeriske bystatene. Vi vet lite om byens størrelse og befolkning på denne tiden. Med fremveksten av det akkadiske riket (cirka 2390–2210 fvt.) ble området underlagt riket i sør. Etter Akkads fall var området i en periode en del av det nysumeriske riket (Ur III). Rikt utsmykkete graver og flere store bygninger har vist at befolkningen må ha vært velstående, men lite er kjent om dens sammensetning.

Etter at hettittene hadde mistet sin makt på 1300-tallet, klarte den assyriske kongen Assur-uballit (cirka 1363–1328 fvt. å erobre og samle de assyriske bystatene på nytt. Den gamle byen Assur ble hovedstad i et stort og mektig rike med forbindelser helt til Egypt. Hans etterfølgere erobret etter hvert store deler av det nordlige Babylonia.

På 1200-tallet var Assur var ikke lenger hovedsakelig en handelsby, men en stor og rik hovedstad i en ekspanderende og krigersk stat. Kongene igangsatte enorme byggeprosjekter. Tukulti-Ninurta 1 (cirka 1244–1208) bygget seg en ny kongelig by like utenfor Assurs grenser, men den besto ikke lenge. På 1100-tallet utvidet Tiglat Pileser 1 (cirka 1114–1076) Assyrias grenser videre, til tross for at arameiske stammer truet landet grenser. Under hans etterfølger begynte det assyriske riket å falle fra hverandre, og den gamle hovedstaden Assur mistet sin betydning. I 879 fvt. ble hovedstaden flyttet til Kalhu (Nimrud) og senere til Ninive. Assur ble deretter en hellig by der Assyrias konger ble begravet.

Med byens økonomiske og politiske fremgang økte også byguden Assurs makt. Han bakgrunn er uklar, men mange mener at han opprinnelig kan ha vært en værgud som senere fikk mange andre egenskaper og ble også en visdommens gud. Assur overtok etter hvert også mange av guden Enlils egenskaper.

Etter at Assyria ble et mektig verdensrike, økte også guden Assurs betydning. Hans krigerske egenskaper og evner ble stadig sterkere fremhevet, og han fikk en viktig rolle som kongens beskytter i krig. I denne rollen ble han ledsaget av Inanna/Ishtar, som også kunne opptre som en krigsgudinne, og som hadde sin viktige plass i det assyriske panteon fra tidlig tid. Et av de tidligst daterte funnene i Assur er nettopp et Ishtar-tempel fra sumerisk tid (2000-tallet fvt.) Gjennom alle periodene av byen Assurs historie ser det ut til at Ishtar-tempelet ble gjenreist og utvidet.

Etter at Tukulti-Ninurta 1 hadde erobret Babylon og bortført byens guder, økte Assurs betydning som den viktigste guden i det assyriske panteon og et symbol på assyrisk identitet. Assur overtok Marduks rolle i mytene, og skapelseseposet Enuma elish ble omskrevet slik at Assur fikk Marduks tidligere rolle. Assurs tempel i byen Assur ble det viktigste i Assyria, og kongen legitimerte sin posisjon gjennom sin stilling som øversteprest for guden.

Lenge visste ingen hvor oldtidsbyen Assur kunne ha ligget. Området var langt utenfor de mest bebodde områdene i det som lenge var en del av Det osmanske riket. I begynnelsen av 1800-tallet begynte den britiske konsulen i Bagdad å interessere seg for Qal´at Sherkat, men visste ikke at det dreide seg om den gamle byen Assur. Flere mindre utgravninger fulgte utover på 1800-tallet. Det ble funnet flere assyriske gjenstander, bant annet en statue av Tiglat Pileser 3. som hadde en lengre kileskrifttekst som senere viste seg å inneholde en beskrivelse av byen Assurs murer. (Denne ble senere brukt til å tyde den assyriske skriften.) Utgravningene skjøt fart da tyske arkitekter fattet interesse for stedet. Med støtte fra sultanen i Istanbul ble det foretatt utgravninger i årene 1903–1923. På grunn av sin bakgrunn var de mest interessert i å undersøke murer og byplaner, og la liten vekt på gjenstander som innskrifter, statuer og keramikk. Irakiske myndigheter gjenopptok utgravningene i 1970–1980 årene og nye tyskledete utgravninger fant sted både i 1988–1990 og 2000–2001.

Foruten det gamle Ishtar-tempelet og guden Assurs hovedtempel er det funnet rester etter templer til ære for måneguden Sin og solguden Shamash, samt for guden Nabu og for gudene Anu og Adad. Man har kunnet lokalisere kongepalasset, som også inneholdt de kongelige gravene, samt en stor mengde vanlige boligområder. Det er også funnet rester etter et tempeltårn, en ziggurat.

Templene tjente også som læresteder og administrasjonssenter, og det er funnet arkiver med kileskrifttavler som inneholder både oppslagsverk, hymner, bønner, ritualer, oppskrifter, forklaringer på hvordan men dresserer hester, lister over legemidler og mye mer. I første årtusen fvt. hadde også den mer velstående delen av befolkningen egne biblioteker, og disse har vist seg å inneholde en stor mengde litterære og vitenskapelige tekster. Mange av de assyriske kileskrifttavlene er ennå ikke oversatt, og kan gi nye opplysninger i fremtiden.

• Midtøstens historie
• Assyria
• Mesopotamia
• hettittene
• Religion i Mesopotamia
• Hattusa
• Inanna/Ishtar

• Bottéro, Jean: Religion in Ancient Mesopotamia (2001). Chicago og London: University of Chicago Press.
• Leick, Gwendolyn: Mesopotamia. the Invention of the City (2001). London, Penguin Books.