Dagfinn Føllesdal

Føllesdal studerte matematikk, mekanikk, astronomi og filosofi ved Universitetet i Oslo og i Göttingen mellom 1950 og 1957. Hans magistergradsavhandling i filosofi fra 1956, Husserl und Frege, var en banebrytende studie av grunnleggerne av henholdsvis moderne fenomenologi og analytisk filosofi.

Fra 1957 til 1961 studerte han filosofi ved Harvard University, der han ble ph.d. i 1961 på avhandlingen Referential opacity and modal logic. Etter tre år som Instructor og Assistant Professor ved Harvard kom han tilbake til Norge i 1964, først som forskningsstipendiat og universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo og deretter som professor samme sted fra 1967 til 1999.

Fra 1968 til 2011 var han også professor i filosofi ved Stanford University, etter 1976 som C. I. Lewis Professor of Philosophy.

På Harvard studerte Føllesdal under Willard van Orman Quine, og har i alle senere år vært i dialog med ham. I sin doktoravhandling identifiserte han en måte Quines innvendinger mot modal logikk (den logiske teori om mulighet og nødvendighet) kunne overvinnes. Senere gav han et mer utførlig grunnlag for Quines teori om at oversettelse fra ett språk til et annet aldri kan bli fullstendig entydig («indeterminacy of translation»). Quine anerkjente disse arbeidene som fine og viktige, uten å endre sitt eget syn så mye.

I dialog med Donald Davidson og andre har Føllesdal også gitt sentrale bidrag til forståelsen av handling, intensjonalitet og rasjonalitet. Han har publisert et stort antall artikler om Husserl og hans etterfølgere (Heidegger og Sartre) og etablert en database av Husserls etterlatte manuskripter.

Føllesdal har også utført et stort administrativt arbeid, og hans arbeidskraft er legendarisk. Han sitter i eller har sittet i redaksjonen av mer enn 25 vitenskapelige tidsskrifter. Da han kom fra USA til Norge, la han grunnen for en omlegging av Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo. Instituttet holder i dag høy internasjonal standard.

Han gjorde et stort arbeid for å bevare og revidere examen philosophicum. Han har hovedansvaret for en lærebok til dette studiet, Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi, som er oversatt til flere språk. I dag er examen philosophicum kraftig redusert i omfang og betydning. Den vitenskapsfilosofiske kvalifisering Føllesdal var svært opptatt av er overlatt til det enkelte studieprogram. Noen ganger er den helt fjernet, overalt er den betydelig svekket.

På 1990-tallet gjorde Føllesdal et stort og betydelig arbeid for Norges forskningsråds etikkprogram, og bidro kraftfullt til at en generasjon forskere i mange fag også fikk en grundig etikkutdannelse. Fremragende filosofer fra hele verden, og særlig fra USA, underviste i etikkprogrammet.

Føllesdal har vært et mye benyttet medlem av bedømmelseskomiteer og andre utvalg. For studenter og kolleger har Føllesdal vært et forbilde, gjennom sitt krav til klarhet i fremstilling og argumentasjon og sin åpenhet for nye ideer.

Dagfinn Føllesdal er medlem av ni vitenskapelige akademier og var i seks år vekselvis preses og visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han mottok Forskningsprisen fra Universitetet i Oslo i 1995 og Humboldt-prisen i 1997.

Han er kommandør av St. Olavs orden.

• Husserl und Frege, magisteravhandling 1956, trykt 1958
• Referential opacity and modal logic, dr.avh. 1961, trykt 1966
• Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi sammen ned Jon Elster og Lars Walløe, 1977 (7. utg. 2000)
• Føllesdal, D. (2004). Referential Opacity and Modal Logic. Doctoral dissertation (1961), with an Introduction and Addenda. I serien R. Nozick (Red.) Dissertations in Philosophy. London: Routledge.

Føllesdal har også skrevet mer enn 200 artikler, kommentarer og bokanmeldelser i vitenskapelige tidsskrifter. Han har, sammen med Quine’s sønn Douglas Quine, redigert flere bind bøker med Quine’s artikler og arbeider.

• filosofi