Faktaboks

Julian

Den frafalne (Apostata)

Uttale
juliˈan
Født
331
Død
28. juli 363, Persia
Levetid - kommentar
Den tradisjonelle framstillingen tilsier at Julian var født i 331, men det er argumenter for å hevde at det egentlig var 332
Julian
portrett av Julian på en bronsemynt fra Antiokia (Tyrkia).
Julian blir drept
Koptisk ikon som viser Julians død. Ifølge legenden ble han drept av den kristne martyren St. Mercurius.

Flavius Claudius Iulianus, kjent for oss som Julian den frafalne, var romersk keiser i perioden 361-3. Tilnavnet Apostata («den frafalne») ble gitt han av den senere kristne tradisjonen, da han forsøkte å reversere kristningen av Romerriket igangsatt av Konstantin den store. Julian var en anerkjent intellektuell og forfatter, og skulle bli den siste pagane romerske keiseren.

Biografi

Julian var sønn av Konstantin den stores bror Julius Constantius, som ble drept i dynastiske intriger i 337. Julian ble da plassert hos en biskop i Kappadokia hvor han fikk allsidig utdannelse og hadde litterære interesser. Han studerte også nyplatonikerne og antok i skjul pagane overbevisninger. Hans liv var avhengig av keiseren, den sterke, men lunefulle fetteren Constantius 2. I 355 ble Julian i en alder av 23 giftet med sin kusine Helena, Konstantins datter, og overraskende nok sendt som medkeiser (caesar) til Gallia. Her forsvarte han riket godt mot germanerne, blant annet i slaget ved Argentorate i 357. Constantius ble mistenksom overfor ham og ville i 360 ta fra ham en del av hæren, men da utropte troppene ham til hovedkeiser (augustus) og tvang ham til opprør mot Constantius. Før det kom til kamp, døde imidlertid keiseren i 361, og Julian ble anerkjent som enehersker.

I sin korte regjeringstid forsøkte Julian, som selv hadde en nyplatonsk tro på Solguden, å trenge tilbake kristendommen og fornye den gamle religionen etter kristent mønster. Geistligheten mistet sin privilegerte stilling og kirken en del av sitt gods; de kristne ble tilsidesatt. Julian var en dyktig feltherre og administrator, men hans religiøse fremstøt hadde liten virkning. Mesteparten av sin korte regjeringstid tilbrakte han imidlertid med å forberede og innlede et stort angrep mot parterne. Han falt under et felttog, ifølge legenden med ordene «Du har seiret, galileer».

Skrifter

Julians skrifter er delvis bevart. De omfatter embetsbrev, private brev og epigrammer og en rekke «taler», blant annet lovtaler, et trøsteskrift og betraktninger om filosofi, religion og politikk, som alle vitner om stor fortrolighet med klassisk kultur. Til hans tapte verker hører blant annet tre bøker «mot galileerne» (de kristne).

Han er hovedperson i Henrik Ibsens Kejser og galilæer. Julians verker er utgitt av blant andre W. C. Wright (3 bind, 1913–1923 og senere opplag, med engelsk oversettelse).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Etter hva jeg forstår, er keiser Julian den samme som i Wikipedia-lista benevnes som Julian II. For øvrig hadde det vært fint hvis alle artiklene om de romerske keiserne også inneholdt keiserens fulle navn.

svarte Jon Wikene Iddeng

Hei!Takk for innspill. Vet ikke om noen bakgrunn for å benevne Julian som Julian II. Han er meg bekjent den eneste keiseren med navnet Julian - og på Wikipedia heter han "Julian (emperor" eller "Julian den frafalne" Keiserens fulle navn hører selvsagt med. Det stod tidligere i faktaboksen ved siden av, men nå er det skrevet inn i selve hovedartikkelen også. Pluss noen andre endringer også.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg