Norge bidro til KFOR fra juni 1999, etter at den norske deltakelsen ble besluttet av regjeringen samme måned. Det første styrkebidraget skjedde i hemmelighet, med spesialstyrker, deretter – fra 1. september 1999 – med en bataljonsstridsgruppe fra Telemark bataljon, bestående av en mekanisert infanteribataljon som var forsterket med et pansret ingeniørkompani, et logistikkelement og andre støtteelementer, med oberstløytnant Robert Mood som bataljonssjef. Den norske avdelingen var kjent som Norwegian battalion (NORBN), og hadde sitt hovedkvarter utenfor Kosovos hovedstad Pristina. Den hadde ansvaret for sikkerheten i tre kommuner vest for Pristina. Norge hadde også en leir utenfor Skopje, Nord-Makedonia, med en forsyningsavdeling.
Dette var det første skarpe oppdraget til den nye, vervede avdelingen. Forut for dette var soldater fra Hærens Jegerkommando (HJK) satt inn i juni. Dette var første gang Norge bidro med spesialsoldater i en internasjonal operasjon. Soldater fra HJK var blant de første fra KFOR som inntok Pristina, natt til 12. juni, samtidig som den multinasjonale styrken ble satt inn.
Det norske bidraget varierte av og til, og i et halvår fra 6. april 2001 var Norge ledelsesnasjon. Gjennom NATOs kommandostruktur ble da generalløytnant Thorstein Skiaker styrkens øverstkommanderende (COM KFOR), og Norge fikk ansvar for å støtte ham, og som ledelsesnasjon legge til rette for at han på best mulig måte kunne utføre sitt oppdrag. Til dette stilte Norge ulike spesialiserte kapasiteter, rundt 200 personer for det halvåret Skiaker var KFORs øverste sjef. Norge stilte også en operativ reservestyrke denne perioden, Task Force Viking, som var del av den norske bataljonen, NORBN. Ved siden av elementer fra Hæren, stilte Luftforsvaret en helikopterstyrke til KFOR. Det samlede norske bidraget var da på sitt høyeste, med rundt 1400 soldater. KFOR var da av vel 42 000.
KFOR var flere ganger engasjert i kamphandlinger; også de norske styrkene – blant annet under opptøyene i den serbiske enklaven Caglavica i mars 2003. Den norske innsatsstyrken (Norwegian Task Force) kom da den svenske bataljonen til unnsetning, og ble angrepet av en mobb. I forsvar, og for å holde den fastsatte forsvarslinjen, ble minst én angriper drept av norske soldater.
Engasjementet i KFOR var de første årene det største enkeltstående norske militære engasjement i utlandet siden Tysklandsbrigadene på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 50-årene. Verken den tidligere innsatsen i UNIFIL i Libanon eller det senere i ISAF i Afghanistan var av like stort omfang som bidraget til KFOR på sitt største. Med det nye engasjementet i Afghanistan fra 2002/2003 trappet Norge ned bidraget til KFOR fra 2003/2004, men fortsatte å stille et mindre antall stabsoffiserer ved styrkens hovedkvarter. Den norske deltakelsen ble avsluttet 31. august 2020.
Deltakelsen i KFOR forsterket også en endring i norsk deltakelse i internasjonale, fredsbevarende operasjoner fra tidlig på 1990-tallet, fra tradisjonelt å ha stilt mest i FN-operasjoner, og med tyngdepunkt i Midtøsten, til å forflytte innsatsen først til Balkan, deretter til NATO.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.