Landskappleiken 2019
Mukampen Spelmannslag under Landskappleiken i 2019.
Av /FolkOrg.

Landskappleiken er en årlig konkurranse i norsk folkemusikk og folkedans for hele landet som har vært arrangert siden 1923. Den er samtidig FolkOrgs største og viktigste arrangement. Årlig samler Landskappleiken rundt ett tusen aktive folkemusikere og folkedansere i slutten av juni som konkurrerer i spill på ulike instrumenter, samt i vokal folkemusikk og dans. I tillegg blir det holdt både konserter, utstillinger og andre arrangementer under Landskappleiken, som hvert år vanligvis besøkes av mellom fem og syv tusen tilreisende. Landskappleiken arrangeres i ulike landsdeler, men har aldri vært arrangert nord for Trondheim. Det er FolkOrg, organisasjonen for folkemusikk og folkedans, som eier arrangementet og samarbeider med en lokal arrangør, som regel ett eller flere lokallag i organisasjonen.

De første kappleikene

Den første kjente konkurransen i norsk folkemusikk ble arrangert i Ål i Hallingdal av Hallingluren og rettet seg mot spill på lur, bukkehorn og langeleik. Laget Hallingluren ble stiftet i 1875 for å styrke tradisjonene på disse instrumentene, som alle var relativt sterkt truet på denne tiden. Framover på 1880-tallet samarbeidet Hallingluren med Den Norske Turistforening om flere tilsvarende kappleiker både i Hallingdal og Valdres.

Den tidligste kappleiken hvor felespillerne deltok, ble arrangert i Bø i Telemark i 1888. Fire år senere ble det holdt en ny kappleik samme sted, og fra 1899 ble disse kappleikene en årviss foreteelse. I disse årene deltok kun utøvere på hardingfele. I 1896 arrangerte Vestmannalaget for første gang det man kalte «tevling i nasjonalspel» i Bergen. Fra starten av var det også her kun konkurranse på hardingfele. Men etter hvert kom folkedansen med i kappleiken, og fra 1897 ble det også konkurrert i lausdans (halling). I 1905 kom i tillegg springaren med på kappleiksprogrammet til Vestmannalaget. I 1903 ble det holdt en større kappleik i Oslo med Den Nationale Forening som arrangør.

I tiden fram mot første verdenskrig ble det arrangert flere kappleiker både i Møre og Romsdal, Trøndelag og andre deler av landet sør for Dovre. Her kom også den vanlige fela (fiolinen) med i konkurransene. I årene etter krigen ble kappleiksideen tatt opp igjen, blant annet av Foreningen til folkemusikkens fremme og spelemannslaget Huldreleiken i Oslo. Her ble samtidig ideen om en større nasjonal samling av spelemennene lansert.

Landskappleikens utvikling

Landskappleiken 2012
Dansegruppa Frikar under Landskappleiken i 2012.

I tiden fram til 1920-tallet hadde Noregs Ungdomslag stått sterkt i arbeidet med å arrangere kappleiker, både som en del av de store landsstevnene og under lokale arrangementer som de såkalte «målmarknadene». Etter hvert organiserte spelemennene seg i lokallag, og i 1923 ble Landslaget for Spelemenn (LfS) stiftet i Bergen. Samtidig ble den første Landskappleiken til LfS arrangert samme sted, men kun med hardingfelespillere som deltakere. Året etter ble det arrangert Landskappleik i Molde, og her var det også en egen klasse for spill på vanlig fele. I tillegg var det satt opp en klasse for «Andre instrument: Langeleik – klanett – lurprillarhorn o.s.b.» Senere ble disse instrumentene borte fra kappleiksprogrammet i mange år, og det var hardingfela som kom til å dominere sterkt på Landskappleiken helt fram til 1950-årene.

I 1933 kom dansen for første gang med på Landskappleiken. Men utover på 1930-tallet var interessen både blant spelemennene og danserne dalende, og enkelte år var det ikke mulig å få til noen kappleik. Under andre verdenskrig la LfS ned virksomheten, og den neste Landskappleiken ble holdt på Voss i 1947. Utover på 1950-tallet var også deltakelsen fra utøverne på vanlig fele økende, og i Lom i 1954 ble Landskappleiken for første gang siden Molde i 1924 arrangert utenfor det tradisjonelle hardingfeledistriktet.

Mot slutten av 1950-tallet skjedde det en rekke endringer i konkurranseklassene på Landskappleiken. I 1957 ble det igjen etablert en egen klasse for eldre folkemusikkinstrumenter, og vi fikk nå også en ny klasse for lagspill på fele. I tillegg ble det arrangert en konkurranse i hallingkast. Året etter kom også den vokale folkemusikken (kvedingen) for første gang med i konkurranseprogrammet under Landskappleiken. Vi må imidlertid gå helt fram til 1965 før denne klassen fikk et mer stabilt deltakerantall. Heller ikke klassen for eldre folkemusikkinstrumenter samlet mange deltakere i disse årene, og det er først i løpet av 1980-årene at vi fikk en merkbar økning i deltakelse på instrumenter som blant annet lur, bukkehorn, langeleik og ulike folkelige fløytetyper.

I 1982 ble det etablert en egen klasse for gruppespill på fele under Landskappleiken. I 1988 kom lagdans på programmet, og i 2005 ble det for første gang holdt en konkurranse i durspill. I tillegg har det siden 2002 vært arrangert en åpen klasse for ulike samspillformer, både tradisjonelle og mer eksperimentelle.

Siden 1946 har Landskappleiken vært arrangert hvert eneste år. Dette var den klart viktigste aktiviteten til LfS, og årsmøtet til organisasjon ble derfor i mange år holdt i forkant av Landskappleiken. Dette endret seg fra og med 1978, hovedsakelig fordi kappleiken hadde vokst seg for stor. Samtidig arbeidet LfS også for å støtte opp om regionale kappleiker, fylkeskappleiker og lokale kappleiker.

Selv om Landskappleiken har vokst kraftig og endret seg mye i løpet av årene siden 1923, oppfatter mange dette arrangementet som noe av det mest tradisjonelle som foregår innenfor norsk folkemusikk. Landskappleiken har blant annet sørget for at solospillet spesielt på hardingfele og vanlig fele har beholdt sin store prestisje.

I 2009 slo Landslaget for spelemenn seg sammen med Norsk Folkemusikk- og Danselag og dannet organisasjonen FolkOrg, som videreførte Landskappleiken.

Inndeling i klasser

Klasseinndelingen på Landskappleiken har røtter langt tilbake i tiden, men antallet klasser har som vi har sett, økt gradvis. I dag blir det konkurrert i mange ulike klasser. For soloframføringer gjelder disse klassene:

  • I spill vanlig fele og hardingfele, vokal folkemusikk, lausdans (halling) og pardans deler man opp i A-, B-, C- og D-klasse, der A er eliteklassen, B er for dem over 18 år, C er for dem mellom 12 og 18 år og D er for dem over 60 år.
  • I gruppespill, lagspill, lagdans, eldre folkemusikkinstrumenter og durspill konkurrerer man enten i junior- (12–18 år) eller seniorklassen (over 18 år).
  • I tillegg finnes det en åpen klasse for den mer nyskapende folkemusikken.

Vedtektene sier at det årlig skal være et eget finalespill i klasse A for både hardingfele og vanlig fele. I tillegg kan styret i FolkOrg bestemme hvilke andre klasser det skal være finale i. Det gjelder spesielt klassen hvor det er satt opp kongepokal.

Instrumentutstilling

Landskappleiken har siden 1978 med litt ujevne mellomrom hatt en konkurranse om å lage det beste instrumentet i kategoriene vanlig fele (fiolin) og hardingfele. De eldre folkemusikkinstrumentene kom også med i denne ordningen fra og med 1996. I 1997 ble det innført en praksis med å ha instrumentutstilling annethvert år under Landskappleiken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Mæland, Jostein (1973). Landslaget for Spelemenn 1923-1973. Landslaget for Spelemenn
  • Ranheim, Ingar (1998). Landslaget for Spelemenn 1973-1998. Fagernes: Landslaget for Spelemenn

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg