Lars Fletre var en norsk-amerikansk billedhogger og glassdesigner. Mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilbrakte han i Chicago.
I Norge er han mest kjent for glassdesign for Hadeland Glassverk og et krigsminnesmerke i Voss.
Foreldre:
Olav Fletre (1853–1924) og Kristina Kvarme (1865–1947)
Gift:
I Chicago i 1934 med Helen Svensson (1909–1987)
Lars Fletre var en norsk-amerikansk billedhogger og glassdesigner. Mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilbrakte han i Chicago.
I Norge er han mest kjent for glassdesign for Hadeland Glassverk og et krigsminnesmerke i Voss.
Fletre ble født på Voss som nummer syv i en søskenflokk på ni. Som sekstenåring begynte han å arbeide med oljemaling, og tankene om en kunstnerbane begynte å ta form. I 1923 fulgte han brorens eksempel og emigrerte til Chicago. Der arbeidet han først ved et treskjærerverksted, og han oppdaget snart at treskjæringen var noe han behersket godt.
I perioden fra 1924 til 1925 studerte Fletre på Chicago Painting School. Etterpå gikk han på The Art Institute of Chicago i 1925–1931. I 1930 laget han skulpturen Labor i skåret mahogni. Den forestiller en hardt arbeidende afroamerikansk mann med tunglastet trillebår. Labor ble utstilt det samme året på en utstilling over amerikansk maleri og skulptur på The Art Institute of Chicago. I 1932 hadde Fletre sin første separatutstilling på The Gallery of Modern Life.
I Chicago møtte Fletre også den svenske forfatteren Helen Svensson (1909–1987). I 1932 flyttet hun til Sverige, og i 1933 flyttet han til Norge. Året etterpå giftet de seg og bosatte seg i Oslo. Samme år stilte han ut på Høstutstillingen på Kunstnernes Hus for første gang, med to skulpturer i tre. Med unntak av krigsårene 1940–1945 deltok han på samtlige Høstutstillinger i perioden fra 1933 til 1953.
Fletre hadde separatutstillinger på Blomqvist Kunsthandel i Oslo i 1934 og i 1936.
Fletre ble ansatt som designer ved Hadeland Glassverk i 1941, og bosatte seg da sammen med familien på Jevnaker. Som kollegaen Ståle Kyllingstad begynte Fletre å arbeide med prydvaser med sandblåst dekor. Noen av de tidligste arbeidene synes å gripe tak i den samme motivverdenen han beveget seg innenfor som billedkunstner.
Et av Fletres tidlige Hadelands-arbeider er plaketten som forestiller en naken kvinne med appelsin i hånden. Motivet ble også brukt på flere vasemodeller. Senere utviklet han en flatornamental stil der formene var av en mer abstrakt karakter, som for eksempel i motivet Liten danserinne (1946).
Da andre verdenskrig var over, formga han en rekke vaser med abstrakt, organisk dekor i sandblåst glass. Han tegnet også bruksglass, deriblant whiskykaraffelen Bacchus, drikkeglass, lysestake og en mugge uten dekor.
Mot slutten av perioden hos Hadeland Glassverk tok Fletre opp skulpturen igjen i en fastere, mer forenklet stil, særlig med stein som materiale. Han utførte minnesmerket over de falne fra Fjordane regiment, Bømoen, Voss (1948, stein). På Høstutstillingen 1949 viste han en granittgruppe av to liggende lam, opprinnelig ment som gravmonument. Skulpturen har forenklede former i en lukket komposisjon. Samme karakter har gruppe Tre mennesker (granitt), mens Hovud i elvestein bevarer steinens opprinnelige, avrundede form.
I 1950 avsluttet Fletre sitt arbeidsforhold til Hadeland og etablerte Voss monument- og steinhoggeri sammen med steinhoggeren Olaf Brynildsen. Allerede i 1951 etablerte Fletre sin egen bedrift, Vossevangen Steinhoggeri. Der utførte han skulpturelle monumenter i stein, gravsteiner og kantsteiner. Sistnevnte gjorde han for å få endene til å møtes. Det viste seg at konkurransen om oppdrag med den tidligere partneren ble en utfordring, og det kan se ut som om sambygdingene tok Brynildsens parti.
Etter en periode med motbør og problemer flyttet Fletre og familien i 1954 tilbake til Chicago. Lettelsen over å komme seg vekk fra Norge og Voss var stor. I Chicago deltok han i mange offentlige konkurranser. Med sitt utkast til Abraham Lincoln-monumentet i 1955 fikk han utmerkelsen hederlig omtale. Fra 1962 til 1977 drev Fletre Vossing Art Studio.
På tross av at Fletre utvandret, holdt han fortsatt kontakten med hjemlandet. Han deltok i konkurransen om Rallarmonument på Rjukan 1953 med en sylinderaktig uregelmessig blokk med tre episoder fra anleggsarbeidernes liv i dypt relieff.
Etter oppdrag av Sivlenemndi i 1952 modellerte Fletre utkastet Merkesmannen for dikteren Per Sivles monument på Voss. Minnesmerket viste en skikkelse i sterk bevegelse som planter en høy, skråstilte merkestang i bakken. Utkastet ble anbefalt av Norsk Billedhuggerforenings representant Hans Jacob Meyer og godtatt av Sivlenemndi. Motstand fra herredsstyret tvang likevel frem en ny konkurranse, vunnet 1955 av Ottar Espeland, som utførte monumentet over Sivle. Først i 1984 avduket Voss kommune Fletres skulptur Merkesmannen på Voss torg, 32 år etter han leverte utkastet. Siden 2012 står skulpturen utstilt i Voss Kulturhus.
I 1967 ble monumentet over billedkunstneren Lars Osa reist i Ulvik i Hardanger. Det samme året ble alterskulpturen Jesus leger de syke satt opp i Mjølfjell fjellkapell.
I 1977 fikk Fletre i oppdrag å lage en portrettskulptur over et ungt liv. Utenriksdepartementet stilte et atelier i kunstnerkolonien på Ekely til hans disposisjon. Han rakk aldri å fullføre arbeidet, da han brått døde i Oslo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.