Maksim Gorkij (cruiseskip)

• Lengde: 194,7 m.
• Bredde: 26,6 m.
• Tonnasje: 25 022 BT (som bygget)
• Passasjerer: 620 – 790 (cruise / maks)
• Toppfart: 23 knop
• Maskinkraft: 16 900 kW (dampturbin)
• Klasse i DNV: *1A1, Passenger Ship

Etter hendelsen i isen ved Svalbard har det ved flere anledninger blitt hevdet at skipet hadde isforsterking (isklasse), men dette er ikke tilfelle.

Skipet ble bygget i 1969 og hadde byggnummer 825 ved verftet Howaldtswerke-Deutsche Werft (HDW) i Hamburg. Selv om skipet opprinnelig var tenkt å gå i rute mellom Hamburg og New York, ble skipet satt inn i cruisefart, først mellom Cuxhafen og Sør-Amerika. I 1973 ble skipet omdøpt til Hanseatic, men som følge av stort drivstofforbruk og oljekrise, ble den lagt opp samme år. DAL hadde samtidig gått konkurs.

Året etter opplaget og konkursen i DAL ble skipet kjøpt av det sovjetiske statseide rederiet Black Sea Shipping Company i Odessa, og omdøpt til Maksim Gorkij. Skipet ble da flaggskipet i den sovjetiske cruiseflåten, og etter hvert innsatt i internasjonal cruisetrafikk. I 1974 ble skipet leid ut til et amerikansk filmselskap for innspilling av filmen «Juggernaut», som handlet om en bombetrussel mot et cruiseskip. Året etter ble det under et verkstedopphold i San Juan faktisk plassert to bomber om bord, og disse detonerte under seilas til New York, uten at noen kom til skade, men skipet måtte igjen på verksted. I 1976 ble det startet med cruise som jordomseilinger, og totalt 35 slike jordomseilinger ble gjennomført – mer enn noe annet passasjerskip. Senere ble skipet chartret av det tyske reiseselskapet Phoenix-Reisen, og markedsført mot tyske reisende. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble skipet registrert i Bahamas, og omdøpt til Maxim Gorkij. Skipet var i drift frem til 2008, da det gikk i opplag. I 2009 startet opphuggingen av skipet i Alang i India.

Den 19. juni 1989 var skipet på cruise, og på vei fra Akureyri på Island til Magdalenefjorden på Svalbard. Det var godt vær, men dårlig sikt, og skipet gikk med servicehastighet på ca. 17 knop. Det var 953 mennesker om bord. Kl. 23.05, når skipet er ca. 110 nm vest av Isfjorden på Svalbard, kommer det i kontakt med smalt belte av relativ tung drivis. Dette medfører at skipet får en seks meter lang flenge i skroget på styrbord side, og begynner å ta inn vann. Like over midnatt blir det sendt ut nødsignal, og KV Senja som ligger ca. 77 nm unna, går mot havaristen med full fart. Et SeaKing redningshelikopter, som har vært parkert på Bjørnøya denne dagen, og et Orion overvåkningsfly blir også sendt mot havaristen. Når KV Senja ankommer vel tre timer senere begynner de umiddelbart å plukke opp nødstedte fra livbåter og flåter i isen. Maksim Gorkij er på dette tidspunkt blitt tung i sjøen og står i fare for å synke. Ved hjelp av helikopter og lettbåt blir det overført ekstra lensepumper og dykkere, som forsøker å begrense lekkasjen. Kl. 14.50 den 20. juni er vannstanden i skipet stabilisert, og totalhavari avverget. Kl. 17.43, samme dag, forlater KV Senja området med 500 tyske passasjerer og 193 besetningsmedlemmer, og setter full fart til Longyearbyen. Samtidig har helikoptere gått i skytteltrafikk med evakuerte personer. Takket være store ressurser, dyktige redningsmannskaper og en god porsjon flaks gikk det ikke menneskeliv, og Maksim Gorkij ble berget fra å synke. Under litt mindre fordelaktige omstendigheter kunne hendelsen lett endt like tragisk som Titanic-forliset i 1912.

I lys av stadig mer cruisetrafikk i Arktis og Antarktis ble hendelsen med Maksim Gorkiy en øyeåpner for sjøfartsmyndigheter verden over. Tyske sjøfartsmyndigheter tok i 1992, sammen med tilsvarende etater i bl.a. Skandinavia, Russland, USA og Canada, initiativ til å danne en ekspertgruppe i regi av IMO for å utarbeide nytt regelverk for skip som skulle ferdes i islagte polare strøk. I dette arbeidet var også representanter fra de forskjellige klasse-selskaper, som bidro med å harmonisere is-klassene (skrogforsterking) på skip i en felles standard – IACS Polar Class (PC1 – PC7). Dette endte først i 2002 med IMO Guideline for ships in ice infested waters, for senere å bli utviklet til en langt sterkere obligatorisk Polarkode som var tett forbundet med SOLAS- og MARPOL-konvensjonene. Denne ble obligatorisk fra 1. januar i 2017. Alle skip som nå skal seile innenfor polarkodens virkeområde skal ha et eget sertifikat, samt spesialtrente mannskaper hvis man skal gå inn i områder med fare for å møte is.

• Arktis
• Antarktis
• isbryter

• Amundsen, B. (2024). Spillet om Svalbard. Vigmostad & Bjørke AS.
• Hovden, S.T. (2012). Redningsdåden. Commentum Forlag AS.
• Kjerstad, N. (2025). Fremføring av skip. Fagbokforlaget.