Jean-Luc Mélenchon

Mélenchon var medlem av Parti Socialiste fra 1976 til 2008. Han var medlem av det franske senatet fra 1986 til 2000 og fra 2004 til 2010. Han var minister for yrkesutdanning under statsminister Lionel Jospin fra 2000 til 2002. Mélenchon var til 2014 en av to ledere av Parti de gauche, et parti han selv var med på å etablere etter at han forlot Parti Socialiste i november 2008 på grunn av misnøye med partiets politiske utvikling. Under presidentvalget i 2012 var han kandidaten til valgalliansen Front de gauche, hvor han fikk 11,11 prosent av stemmene i første runde av presidentvalget. Fra 2009 til 2017 var han folkevalgt i EU-parlamentet for Front de gauche.

I 2016 stifter Mélenchon bevegelsen La France insoumise (LFI), som kan plasseres på ytre venstre fløy i det franske politiske landskapet. Bevegelsen har miljøvern, rettferdig fordeling og anti-rasisme som sine viktigste saker.

Mélenchon var presidentkandidat for La France insoumise både i 2017 og i 2022. Han kom på henholdsvis fjerde og tredje plass, med 19,5 prosent og 21,9 prosent av stemmene i første valgomgang. Han var representant i Nasjonalforsamlingen for La France insoumise fra 2017 til 2022 og ledet en gruppe på 17 folkevalgte. I denne perioden markerte han seg som en av president Emmanuel Macrons fremste kritikere og den viktigste stemmen på fransk venstreside.

I forkant av parlamentsvalget i Frankrike i juni 2022 var Mélenchon pådriveren for valgalliansen NUPES (Nouvelle Union Populaire Ecologique et Sociale), som ble dannet mellom La France insoumise, Parti Socialiste, Parti Communiste français og Europe Écologie Les Verts (De Grønne). Som følge av denne alliansen fikk La France insoumise innvalgt 75 representanter i Nasjonalforsamlingen, men denne gang uten Mélenchon, som ikke stilte til gjenvalg.

Mélenchon er kjent for å være en sterk retoriker og for å ha en bred appell, særlig blant unge franskmenn, blant urbane velgere og blant minoritetsbefolkningen i drabantbyene. Han har ofte blitt kritisert av politiske motstandere for å ha en konfronterende og provoserende stil, og for å være lite forsonende. I sine taler spiller han ofte på skillet mellom "eliten" og "folket", som han mener å representere. Han blir derfor gjerne omtalt som en populistisk politiker.

Etter flere år som den ubestridte lederen for LFI, har Mélenchon de siste årene måtte tåle mye kritikk, også internt. Han blir gjerne kritisert for å ha et stort ego, for å sette egne interesser foran venstresidens beste, og for å ha en autoritær lederstil der åpen kritikk mot ham ikke tolereres. Det var blant annet misnøyen med Mélenchon som førte til at alliansen NUPES slo sprekker etter kort tid.

I forkant av nyvalget i 2024, som fant sted kort tid etter at president Emmanuel Macron oppløste Nasjonalforsamlingen 9. juni samme år, ble det opprettet en ny allianse på venstresiden som fikk navnet Nouveau Front Populaire (Ny Folkefront). Denne alliansen kom i tet etter andre valgomgang 7. juli 2024, og ble dermed største gruppe i Nasjonalforsamlingen. Mélenchon var tidlig ute og ba Macron om å utnevne en statsminister fra venstresiden, men han nektet fordi alliansen ikke hadde rent flertall i parlamentet. I etterkant av nyvalget oppfordret Mélenchon velgerne til å gå ut i gatene for å protestere og krevde Macrons avgang. Han ønsket ikke å gå i dialog med statsministrene Michel Barnier og François Bayrou og sto fast ved sin kompromissløse linje, noe som har bidratt til å skape gnisninger innad i venstrealliansen.

• Front de gauche
• Parti de gauche
• Frankrikes samtidshistorie
• La France insoumise