Florakriminalitet er en betegnelse for ulovlig samling og plukking av truede eller fredede plantearter, for eksempel for salg, smugling, til eget eller andres herbarier eller hager. Skade på vegetasjon, for eksempel på grunn av ulovlig hogst, oppdyrking, ugrassprøyting eller ikke godkjent utbygging, kan også betegnes som florakriminalitet.

Lovbrudd relatert til ville planter har i dag ikke like mye fokus som lovbrudd mot ville dyr (jamfør faunakriminalitet). Rundt århundreskiftet 1800–1900 var det plantesamling som igangsatte tanken om fredning av Dovrefjell, som er viden kjent for sin rike flora. Det sies at hele vognlass med pressede, sjeldne planter ble utført herfra til samlere og museer. I 1905 ble enkelte navngitte planter i området rundt Statens fjellstueeiendommer på Dovrefjell fredet, og i 1911 ble denne fredningen hjemlet i Lov om Naturfredning fra 1910.

I underkant av 50 viltvoksende planter er artsfredet i Norge per 2005 (se tabell, naturfredning), og det er opprettet flere plantefredningsområder og naturreservater for sjeldne planter.

Innsamling av fredede planter til herbarier er ikke lenger utbredt, men fortsatt tas planter på rot til hager. Dette gjelder særlig viltvoksende orkideer som marisko, flueblom, rød skogfrue og myrflangre. Også andre planter som for eksempel gulsymre, buskvikke, polarflokk og strandtorn blir samlet til hager.

Dessverre gir artsfredning liten beskyttelse ut over at det ikke er lov å plukke planten – en person som plukker en marisko begår etter loven et større lovbrudd enn en etat som med gravemaskin raserer voksestedet på bakgrunn av et lovlig byggevedtak. Det er en oppgave for de forvaltende myndigheter å påse at voksesteder for fredede planter får et ekstra vern som også beskytter lokaliteten.

Skade på vegetasjon, for eksempel på grunn av ulovlig hogst, oppdyrking, ugressprøyting eller ikke godkjent utbygging, er også florakriminalitet.

Eksport og import av truede planter er regulert i CITES-bestemmelsene som forbyr grensepassering av navngitte truede arter av planter og dyr. I Norge gjelder dette alle viltvoksende, norske orkideer.

Utsetting av fremmede planter med «aggressiv» spredningsevne kan også utgjøre en trussel mot viltvoksende planter i Norge. Tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, parkslirekne, kjempeslirekne og diverse mispelarter er eksempler på hageplanter som sprer seg mer eller mindre ukontrollert og som utkonkurrerer ville planter. Det samme gjelder visse fremmede skogstrær, som for eksempel vestamerikansk hemlokk.

Kommersiell innførsel av planter og plantedeler er regulert gjennom Lov om matproduksjon og mattrygghet av 19. desember 2003 og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere av 1. desember 2000. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 regulerer utsetting og omsetning av fremmede planter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg