gluttsnipe

Gluttsnipa er den største arten i slekten Tringa, og med en kroppslengde på 30–34 centimeter er den på størrelse med en heilo. Hodet, halsen og brystet har kraftige streker, mens undersiden er helhvit. Oversiden av vingene har et gråbrunt mønster, og om sommeren prydes de av spredte svarte flekker.

Det lange, mørke nebbet som bøyer seg svakt oppover, er et kjennetegn som skiller gluttsnipa fra andre arter i slekten Tringa. Beina er også lange og har en grågrønn farge. Vinterdrakten ligner sommerdrakten, men er lysere, og brystet er da mindre streket.

I flukt er vingene helt mørke. Stjerten og overgumpen er hvite, og dette hvite området fortsetter som en bred kile oppover langs ryggen.

Gluttsnipas lyder kan forveksles med rødstilkens, men gluttsnipa har et tydeligere skille mellom hver stavelse. Ofte høres en serie med «tju-tju-tju», som gjerne framføres mens den sitter i en tretopp.

Sangen består av en langvarig og repeterende serie av «klyvi-klyvi-klyvi», med et tydelig opphold mellom hver stavelse. Denne karakteristiske lyden, som ofte høres ved våtmarker i fjellet, har gitt gluttsnipa dialektnavnet «klyvi».

Gluttsnipa hekker i et vidt område som strekker seg fra Fennoskandia, gjennom sentrale deler av Russland, helt til Kamtsjatka. I tillegg finnes det en separat hekkebestand i Skottland.

I Sør-Norge hekker gluttsnipa hovedsakelig i de sentrale og østlige fjellområdene. Fra Trøndelag og nordover til Finnmark finnes den både i innlandet og langs kysten. Gluttsnipa foretrekker myrområder med spredt skog og holder seg oftest i høyereliggende skogsområder, opp til bjørkebeltet i fjellet.

I 2015 estimerte BirdLife Norge den norske hekkebestanden av gluttsnipe til å være mellom 7300 og 16 000 par.

Gluttsnipa livnærer seg hovedsakelig av virvelløse dyr som insekter, børsteormer, snegler, muslinger og krepsdyr. I tillegg spiser den også rumpetroll, små frosk og fisk. Byttedyrene fanges som regel i fuktige myrområder eller når gluttsnipene vader på grunt vann.

Reiret plasseres vanligvis på tørre moserabber, ofte i nærheten av myrer, vann eller elver. Det er en grunn fordypning i bakken som fôres med tørt plantemateriale som furunåler, bjørkenever og små kvister. Begge kjønn ruger de fire pæreformede eggene i 23–26 døgn før de klekkes.

Ungene forlater reiret innen et døgn etter klekking og blir flygedyktige etter omtrent fire uker. Begge foreldrene passer på ungene til de er flygedyktige. Sammen med de voksne kan ungene vandre til oppvekstområder som ofte ligger langt fra selve reiret. Hvis en fare truer ungene, varsler foreldrefuglene kraftig, gjerne fra en tretopp.

Gluttsnipe er en langdistansetrekkfugl, hvor flertallet av de som hekker i Skandinavia overvintrer i Afrika sør for Sahara. Noen individer trekker så langt sør som til Sør-Afrika. Enkelte gluttsniper tilbringer imidlertid vinteren i det sørlige Europa. Om vinteren har gluttsnipene tilhold både på mudderstrender lang kysten og ved grunne innsjøer i innlandet.

Gluttsnipene ankommer hekkeområdene i Norge fra slutten av april til midten av mai. Hunnene starter trekket sørover allerede i siste halvdel av juli, mens de fleste hannene og ungfuglene forlater Norge i løpet av august–september.

Vadehavet, et marint gruntvannsområde som strekker seg langs kysten fra Jylland til Nederland, er et viktig rasteområde for gluttsnipene som hekker i Skandinavia. Her tilbringer de ofte noen uker både under vår- og høsttrekket.

• fugler
• vadefugler
• snipefamilien

• BirdID: Faktaside om gluttsnipe