jøder i Amerika

Etter at jødene ble utvist fra Spania i 1492, og fra Portugal noen år senere, søkte mange jøder et nytt hjemland. Mange av dem som, mer eller mindre frivillig, hadde konvertert til kristendommen var blitt igjen på Den iberiske halvøy, der de ble forfulgt av den spanske– og senere også av den portugisiske inkvisisjonen.

Mange utvandret, og mange ønsket å vende tilbake til jødedommen. Det ble imidlertid raskt innført restriksjoner på hvor mange konvertitter som fikk bosette seg i de nye områdene, og inkvisisjonen fulgte også med over havet. Mange tidligere jøder ble helt assimilert i de spanske og portugisiske koloniene i Amerika, der inkvisisjonen ble endelig avsluttet først tidlig på 1800-tallet.

Mange jøder og konvertitter hadde flyttet til Nederland, der det var tillatt å fremstå som jøder. I de nederlandske koloniene i vest kunne disse åpent fremstå som jøder. Den første jødiske menigheten i Amerika ble grunnlagt i 1637 i den nederlandske kolonien Pernambuco i det nordøstre Brasil. Etter hvert ble det opprettet jødiske menigheter og bygget synagoger i de fleste nederlandske koloniene.

Siden 1920-årene har mange jøder fra Europa også slått seg ned i Latin-Amerika. Alle de jødiske retningene er i dag representert i små og store land i Latin-Amerika. I 2022 har Argentina har cirka 250 000 og Brasil cirka 120 000 innbyggere som definerer seg som jøder. Rundt 80 000 har utvandret til Israel.

Den første jødiske menigheten i Nord-Amerika ble grunnlagt i New England I 1658. Da New Amsterdam (New York) kom under England i 1664, ble jødenes rettigheter utvidet. I 1763 innviet sefardiske jøder den første synagogen i Nord-Amerika. Den er fremdeles i drift og ligger i Newport, Rhode Island. I dag heter den Tuoro-synagogen, og er en askenasisk synagoge som tilhører menigheten «Jeshuat Israel».

Uavhengighetserklæringen i 1776 la grunnlaget for likestilling, og borgerrettighetene ble fastslått i unionsforfatningen fra 1787, men gjennomføringen berodde på hver enkelt delstat. I 1776 bodde vel 2000 jøder i USA, 25 år senere cirka 20 000.

Etter 1880 fant det sted en masseutvandring av jøder fra Øst-Europa. Grunnen var omfattende forfølgelser, sult og pogromer. I tidsrommet 1881–1914 innvandret over to millioner jøder fra Europa til USA. Et overveldende flertall kom fra de østlige områdene og praktiserte en ortodoks form for jødedom ved adkomst. Etter hvert knyttet mange seg til en av de nyere retningene, men i enkelte områder, som i Brooklyn i New York, praktiseres fremdeles den gamle ultraortodokse levemåten fra Øst-Europa.

I 1915 fantes det i alt 3,25 millioner jøder i USA. De fleste bodde i de store industribyene på østkysten og arbeidet som fabrikkarbeidere (særlig innen tekstil- og konfeksjonsindustrien). De stiftet arbeiderforeninger og kjempet for bedre leveforhold og sosial status, blant annet gjennom mer skolegang. Mange publikasjoner på jiddisk utkom.