konservering (botanikk)

Det er viktig å ta med såpass mye av planten at det går an å avgjøre hvilken art det dreier seg om. Som regel tar man med blomst eller frukt i tillegg til blad og stilk. Ofte legger man bladene slik at noen viser oversida og noen viser undersida i det pressede materialet. Noen ganger er også rota med.

Når man presser en plante for bevaring er det viktig å plassere den slik at kjennetegnene kommer godt fram, og gjerne slik at den ser fin ut. Det er viktig å presse plantene ganske kort tid etter at de er samlet inn, ellers kan de bli krøllete og uttørket. Noen planter bør presses veldig kort tid etter plukking, andre kan vente litt lenger. For eksempel kan plantene samles i en bærepose på dagtid, og så kan de presses og det kan legges til notat om funnsted på kvelden samme dag.

Etter en dag eller to i plantepressa har plantene som regel blitt slappe og flate. Da er det ofte lurt å åpne plantepressa og justere plantene litt, slik at kjennetegnene kommer best mulig fram i det pressede materialet. Dersom plantematerialet skal benyttes til forskning er dette spesielt viktig, og det er en god regel å gjøre det uansett.

Det er viktig at plantepressa har nok trykk. En plantepresse består gjerne av to solide plater og en mekanisme til å presse plantematerialet sammen. Mekanismen kan være alt fra stabler med bøker til enkle remmer, eller noe mer avansert. Mellom platene legges plantene lagvis med absorberende materiale, for eksempel avispapir eller spesiallaget materiale.

Trekk kan endres under konserveringen. Tilstrekkelig trykk, å fjerne fuktighet og hindre tilgang på luft er viktig for å sikre god bevaring. Farger kan endres i tørkingen. Hvitt blir ofte gulhvitt, og en del farger blekes lett. Et annet eksempel er svarttopp, der de blålilla blomstene blir svarte når planten blir presset.

Museumspreparater hvor man ønsker å bevare formen, legges vanligvis på sprit eller formalinløsning. Hvis man vil bevare plantedelenes fine plasmastruktur for mikroskopisk undersøkelse, behandles de med spesielle fikseringsvæsker før de legges på sprit.

Plantemateriale kan også legges på silicagel. Dette er gjerne mindre deler av planten, der hensikten er DNA-analyse. Her fjernes fuktigheten effektivt, men materialet egner seg lite for beskrivelse og sammenlikning av arter. Metoden kan kombineres med pressing av planter i forskning.

• herbarium
• botanisk museum
• konservering

• NTNU: Hvordan presse planter