Krossfestinga
Krossfestinga framstilt av Theophanis Strelitzas (1490–1559)
Av .
Golgata
Jesus på krossen har vore eit viktig motiv i europeisk kunst. Edvard Munchs måleri Golgata frå 1900.
Golgata
Av .

Langfredag er fredag før påske, dagen til minne om Jesu død på krossen. Langfredag har fått namn etter Jesu lange liding.

Faktaboks

Etymologi

norrønt langafrjádagr, etter gammalengelsk langa frigedæg

Også kjend som

engelsk: good friday

Forteljingar i Bibelen

Ifølgje evangelia i Bibelen blei Jesus ført for Det høge rådet og forhøyrd. Rådet bestemte seg for å gje Jesus over til Pilatus, den romerske statthaldaren i Judea. Overprestane kom med mange skuldingar mot Jesus, utan at han tok til motmæle. Pilatus fann ikkje at Jesus hadde gjort noko gale. Då det var skikk å gje ein fange fridom kvar høgtid, spurte Pilatus folkemengda om han skulle gje Jesus fri. Dei ville i staden ha frigjeve Barabbas, ein fange som under eit opprør hadde gjort seg skuld i drap. Ifølgje evangelia var det overprestene som egga opp folket, og då Pilatus spurde kva han skulle gjere med Jesus, ropa folket at han skulle krossfestast. Pilatus gav etter for presset og gav dei Barabbas fri, medan han let Jesus bli piska og gjeven over til krossfesting.

Soldatane slo og håna Jesus, før han blei ført til staden som heitte Golgata. Her blei han krossfesta saman med to røvarar. Ut på dagen fortel evangelia at blei det mørkt i heile landet, og mørkret varte i tre timar. Då ropa Jesus med høg røyst og døydde. Då rivna forhenget i templet i to. Ein av Jesu følgjesvener fekk løyve til å ta ned Jesu døde kropp frå krossen og la han i ei grav som var hoggen ut i bergveggen og ein stein blei rulla framfor opninga.

Markering av langfredag

I oldtida var langfredag ein bots- og fastedag, og frå mellomalderen av blei det halde ei eiga gudsteneste på denne dagen. Denne gudstenesta er ulik frå den vanlege messa, særleg ved at det ikkje blir innvigd nye nattverdselement.

I Den norske kyrkja har ein denne dagen ein enklare liturgi enn vanleg. Heile Jesu lidingshistorie blir lesen og preika over.

Folkelege tradisjonar

I folkeleg tradisjon var langfredag ein sørgjedag, der ingen måtte vere glade. Ein skulle halde seg i ro og ikkje gå på besøk eller drive med noka form for moro og leik. Både folk og fe skulle faste denne dagen for å lide med Jesus. Mange stader fira ein flagget på halv stong. Eit fenomen var langfredagsarbeidet, der ein skulle identifisere seg med Kristi liding ved å plage seg sjølv med hardt arbeid.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg