legekattemynte

Plantene blir mellom 20 og 80 centimeter høye. De gir et bleikgrønt inntrykk fordi stengelen og bladene er tett besatt med grålig hår. Plantene har en sterk krydderlukt. Bladene er hjerteforma ved basis og spisse i toppen. Bladkanten har grove tenner. Undersida av bladene er gråhåra. Lengden på bladene er mellom tre og sju centimeter.

Blomstene er hvite og den ganske store underleppa har mørkerosa prikker, Blomstene er om lag én centimeter lange. Det sammenvokste begeret har fem tenner. Pollenbærerne stikker ikke ut av krona, men står sammen med det todelte arret oppunder den korte overleppa i blomsten. Frukta er delt i fire smånøtter.

Legekattemynte hører hjemme i sørlige og østlige Europa og vestlige Asia. Arten ble innført til Norge av munker i middelalderen. Den ble først og fremst sett på som en medisinplante, og ble blant annet benyttet ved luftveisplager, diaré og kvalme.

Arten finnes tilfeldig forvillet i Norge ved hus eller på avfallsplasser. Funnstedene er lavlandet på Sør-Østlandet, opp til Lillehammer og vestover langs kysten til Haugesund. I tillegg er det ett gammelt funn fra Buvik mølle i Trøndelag. Legekattemynte er nå sjelden i Norge og vurdert til lav risiko (LO) i Fremmedartslista.

Bladene smaker av mynte, men skarpere og noe bittert. Unge, friske blader egner seg best til matlaging og kan brukes i salater, sauser og stuinger. Bladene egner seg også til å gni inn i kjøtt før tilberedning og gir en fin myntesmak. Legekattemynte er i tillegg velegnet til urtete.

Artens systematiske navn er knytta til katter, og det er også navnene på norsk og de fleste andre språk. Dette er det fordi katter oppfører seg merkelig når de kjenner lukten av bladene. De ruller seg rundt og mjauer og kan bli aggressive. Ikke bare huskatter, men også store villkatter som løver og tigre reagerer på samme måte.

• leppeblomstfamilien