marinemaleri

Motiver som har med sjø og båter å gjøre, har blitt anvendt i frittstående kunstverk eller som dekor på bruksgjenstander i tidlige sivilisasjoner og europeiske kulturområder.

• Flere helleristninger i skandinaviske land viser båter eller skip i stilisert form.
• Dekor på greske vaser fra antikken inneholder mange opplysninger om sjøfart og handel.
• Fra europeisk middelalder peker Bayeuxteppet seg ut med flere fremstillinger av båter.
• I sammenheng med sjøfartens ekspansjon utenfor Europa på 1500-tallet ble det laget sjøkart, som ble dekorert med skip og ornamentale mønstre av marin art.

Det var først på 1600-tallet at marinemaleriet ble utviklet som selvstendig sjanger. Ikke minst oppnådde det økt popularitet i Nederland, som hadde fiskeri som næringsvei, og som drev med internasjonal skipsfart som ble beskyttet av en krigsflåte. Etablering av et åpent kunstmarked for borgerlige kjøpere var også viktig.

• Hendrick Cornelis Vroom (1562–1640) introduserte den realistiske tilnærmingen. Hans etterfølgere baserte seg på observasjoner fremfor skjematiserte formler.
• Jan van Goyen og Salomon van Ruysdael utvidet sjangerens muligheter. De var ikke bare fascinert av kysten, men av elveløp og kanaler, og ikke minst var de opptatt av studiet av skyer og lysets endringer i sol, tåke eller regnvær.
• Willem van de Velde, far og sønn med samme navn, var med på å skyve interessen fra gjengivelsen av skip til skildringen av værets skiftninger, fra vindstille til storm og fra det åpne hav til strender og kanaler.

I første halvdel av 1800-tallet, romantikkens periode, satte kunstnerne motiver fra sjø og skipsfart inn i en eksistensiell kontekst. Erkjennelsen av de farer som truet individets liv kom i forgrunnen. Livets forgjengelighet satt opp mot naturens evighet går igjen som tema i mange bilder. Sjøfartens betingelser dannet et realistisk bakteppe. Sjøkart og sjømerker var mangelfulle, fyrlyktene kunne svikte. Feilnavigering kunne føre til grunnstøting og havari. Mytteri eller kapring i åpen sjø var andre farer. Uvær kunne lede til at skip gikk ned.

• Joseph Mallord William Turner viser i maleriet Snøstorm (1842) hvordan snø og røyk danner en sentrifugal virvelvind omkring en hjuldamper i tung sjø. Motivet symboliserer menneskets underlegne kamp mot naturkreftene.
• Johan Christian Dahl fremstiller i Skipbrudd ved den norske kyst (1832) hvordan mannskapet prøver å redde lasten. Livskampen mot naturkreftene blir beskrevet.
• Caspar David Friedrich sammenligner i maleriet Livsaldrene (1835) mennesker i forskjellige aldersgrupper med skip i horisonten, som igjen symboliserer stadier på livets vei.

Fra midten av 1800-tallet gled marinemaleri og landskapsmaleri mer og mer over i hverandre. Skip eller båter, det sentrale kjennetegnet i det eldre marinemaleriet, ble ofte skjøvet i bakgrunnen.

• Claude Monet var først og fremst opptatt av hvordan kystlandskapet endrer preg under påvirkning av dagslys, vind, tåke og gjenskinn fra reflekterende vannflater.
• Hans Gude fremhevet gjerne motlys og silhuetter i sine stemningsfulle bilder fra fjorder og sjønære områder.
• Christian Krohg ønsket å trekke betrakteren inn i det som skjer i bildet.
• Edvard Munch benyttet strandlinjen mellom Borre og Åsgårdstrand som bakgrunn i mange malerier fra 1890-årene.

Fremover på 1900-tallet interesserte mange kunstnere seg for motiver med yrkesfiskere til sjøs eller landligge, ofte i kombinasjon med formal og fargemessig eksperimentering.

Strender og badende barn og voksne er et annet motiv med lange historiske røtter, som fikk fornyet behandling og tolkning i den moderne kunsten.