proturer (urinsekter)

Med noen få unntak har proturer en pigmentløs kutikula, og er derfor blek-gule eller hvite i fargen. De har ikke øyne, men et annet sanseorgan som muligens fanger opp vibrasjon, kalt pseudoculus (fellesbetegnelse for øye-liknende strukturer, «falske øyne»). I tillegg har de sanseorganer som sitter i kutikulaen, flere av disse er lokalisert på fremste benpar, som holdes opp og erstatter antennenes følefunksjon. Da det fremste benparet benyttes for sansing bruker proturer kun fire ben til å gå.

Hodet bærer munndelene, som er trukket inn i et hulrom på undersiden, et kjennetrekk for entognatene. Mundelene består av mandibler og maxiller. De stikker ut av åpningen, og strekkes ut for å spise. Brystpartiet har tre ledd med ett par leddete føtter på hvert av dem. Den sylindriske bakkroppen hos de voksne har 12 ledd.

Forplantning foregår uten paring, men ved at hannen avsetter en kapsel med spermier, kalt spermatofor, på bakken. Hunnen tar den opp i sin kjønnsåpning. Populasjoner av proturer har ofte en ubalansert kjønnsfordeling med flere hunnkjønn, som kan bety at hannene befrukter flere hunner med spermatoforer. For noen arter har innsamlinger kun registrert hunner, som tyder på at gruppen har utviklet ukjønnet befruktning, kalt partenogenese. Dette betyr at hunnen kan lage kopier av seg selv.

Proturer har ametabol utviking, det vil si en direkte utvikling, hvor de små stadiene ligner på voksne individer. Dyrene blir større gjennom hvert hudskifte. Utviklingen fra egg til voksen går gjennom fire larvestadier.

Proturer er påtruffet i fuktig jord, i mose, blant visne blader, i torv, og under bark på morkne stubber eller stammer. Deres levevis er lite kjent, men noen arter suger ut sopphyfer. Med sitt skjulte levevis, og sin meget små størrelse, er det ikke så lett å studere disse dyrene.

Tidligere utgjorde proturer sammen med de andre entognatene og børstehaler gruppen Apterygota, også kalt urinsekter, som alle er vingeløse. Dette har vist seg å være en parafyletisk gruppe. I moderne systematikk er proturer en egen orden i klassen entognater, sammen med tohaler og spretthaler. Disse tre ordenene er en monofyletisk gruppe, det vil si at de har en felles stamfar.

Fra 60-tallet og frem til tidligst 2015 ble det antatt å være to arter av proturer i Norge, én fra familien Acerentomidaee og én fra familien Eosentomidae. Den nyeste utredningen for Artsdatabanken oppgir at det kun er én art av proturer registrert i Norge i dag. Generelt blir kunnnskapsstatusen for proturer i Norge vurdert til å være svak, og det er dermed lite vi vet om denne dyregruppen.

• entognater

• Elven H. og Søli G. (red.) 2021. Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge 2020. Utredning for Artsdatabanken 1/2021. Artsdatabanken, Norge.
• Galli, L., Capurro, M., Colasant, E., Molyneux, T., Murray, A., Torti, C. & Zinni, M. (2019). A synopsis of the ecology of Protura (Arthropoda: Hexapoda). Revue suisse de Zoologie. 126(2): 155-164. Doi: 10.5281/zenodo.3463443.