Tyrannosaurus

Tyrannosaurus var en tobent dinosaur som kunne bli opptil 12,5 meter lang og fire meter høy ved hoften. Vektanslagene varierer mye, fra 4 til 18 tonn. Tyrannosaurus ble regnet som den største rovdinosauren inntil man fant den enda større Giganotosaurus i 1993. Enda større, men lettere bygd, er Carcharodontosaurus og Spinosaurus.

Hodet til Tyrannosaurus ble opptil 1,5 meter langt, og var svært kraftig bygget, med mange sammenvokste og robuste knokler for større stabilitet og styrke. Snuten var smal, og bakerst var hodet svært bredt. Øynene hadde et godt stereoskopisk synsfelt. Kjevene til Tyrannosaurus var forsynt med et stort antall opptil 15 cm lange, bananformede og butte tenner med sagtakket kant. De fremre tennene var mer meiselformede og bitemerker har blitt funnet på fossiler av Triceratops som viser at tennene har gått tvers gjennom kraftige knokler.

Det massive hodet ble holdt på en kort og sterk s-formet hals som hos andre theropoder. På undersiden av magen hadde Tyrannosaurus gastralier, en slags ribbein som laget en kurv rundt indre organer, og kanskje bidro til pusting. Forbeina hos Tyrannosaurus var små og nådde ikke frem til munnen, men hadde sterke muskler festet til seg. Kroppen var relativt kort og kraftig, med et enormt hofteparti som festet de lange og kraftige bakbena. Halen var lang, og kunne ha så mye som 40 halevirvler.

Tyrannosaurus hadde enorme kjevemuskler og antakelig et av de kraftigste bittene hos noe landlevende dyr (over 35 000 newton), mer enn hos alligatorer. Slike kraftige bitt er typiske hos rovdyr som er gode til å utnytte åtsler, slik som hyener. Den store kroppen kunne også være en fordel for dyret når det ville jage vekk andre bytteetere, og den kunne nå en fart på 29 km/t. I hvor stor grad Tyrannosaurus var en åtseleter og i hvor stor grad den drepte sin egen mat, er foreløpig uvisst.

Tyrannosaurus vokste til full størrelse før de ble 20 år, og det eldste kjente eksemplaret ble 28 eller 29 år gammelt. Den raske veksten hos blant annet denne dinosauren er en av årsakene til at mange mener at de hadde relativt høy kroppstemperatur, muligens jevnvarme.

Tyrannosaurus levde for 68-66 millioner år siden i Laramidia, et langt og smalt kontinent som i dag danner vestlige deler av Canada og USA. Den var en av de aller siste rovdinosaurene som fantes før masseutryddelsen på grensa mellom kritt og paleogen.

Tyrannosaurus er et slektsnavn, og slekten tilhører ordenen Saurischia, underorden Theropoda. Slekten inneholder en art: Tyrannosaurus rex, kjent som T. rex. Artsnavnet betyr «tyrannøglenes konge».

Gjennom siste halvdel av 1800-tallet ble det funnet mange fossile dinosaurskjeletter i Nord-Amerika, og Tyrannosaurus var en av dem som ble beskrevet. Til sammen er over 50 mer eller mindre komplette skjeletter av Tyrannosaurus funnet. Det mest komplette skjelettet kalles Sue. Fossile fotspor er bevart i Mexico, og fossil avføring (koprolitter) som er over en halv meter lange er funnet i Canada. En avstøpning av et helt skjelett er utstilt på Naturhistorisk Museum i Oslo.

Det er forsket mye på Tyrannosaurus, for å forstå hvordan den vokste, hva den spiste og hvor fort den kunne løpe. I 2005 ble det oppdaget en spesiell type mikrostruktur kalt medullært beinvev inne i en knokkel fra Tyrannosaurus. Tidligere trodde man at slikt vev bare fantes hos hunnfugler, i den tiden de produserer egg. For å regne ut hvordan og hvor hardt den kunne bite, har forskere blant annet brukt en teknikk som kalles finite element analysis (FEA), som er utviklet for å teste hvordan bygninger tåler store påkjenninger.

• dinosaurer
• masseutryddelsen på grensen mellom kritt og paleogen
• bandet T. Rex
• filmserien Jurassic Park