Banebrytende om innvandrerkvinner - Shazia Majid Ut av skyggene

BANEBRYTENDE OM INNVANDRERKVINNER Dagbladet May 3, 2019 side 34 - 35 798ord Forfatter: MARIUS WULFSBERG Shazia Majids bok må leses av alle som vil forstå vårt flerkulturelle Norge. Shazia Majid arbeider som journalist i VG og har nå skrevet en bok om innvandrerkvinners stilling i Norge. Resultatet er et banebrytende stykke samtidshistorie. «Ut av skyggene» begynner med konene til de første pakistanske fremmedarbeiderne som ankom Norge på begynnelsen av 1970-tallet, og slutter med vår tids skamløse muslimske kvinner. Det som binder deres historier sammen, er kampen for likestilling. Majid bruker sin egen familiehistorie som inngang til å fortelle historien om innvandring og integrering fra et feministisk perspektiv. I sentrum av hennes familiehistorie står hennes pakistanske mor, som kom til Norge i 1973, to år etter hennes far. Begge tilhørte det hun kaller 71-generasjonen - som «forandret Norge for all fremtid» og raskt ble stemplet som «pakistanerproblemet». Familiehistorie Ved å gå i deres fotspor, finner hun fram til sitt første hjem i Ekebergåsen, og skildrer hvordan begge foreldrene arbeidet ute og delte på husarbeidet. Det var trange kår og tøffe tider. Med jevne mellomrom vender Majid tilbake til familiens og sin egen historie, og på levende vis får frem samholdet, men også konfliktene som oppsto i familien etter hvert som integreringen nådde ulike stadier. Da moren mot farens ønske nektet å reise tilbake til Pakistan med døtrene i 1983, blir det et bilde på patriarkatets oppløsning. Ikke bare i familien, men også i innvandringsmiljøene. Mødre står opp mot mennenes, storfamiliens og klanens påbud om døtrenes oppdragelse, utdannelse og valg av ektefelle. Forlaget har valgt å framheve familiehistorien i sin presentasjon av boka. «En kjærlighetserklæring til sin mor og de andre innvandrerkvinnene», heter det i et sitat av direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres. Baksideteksten fokuserer på moren, og i epigrafen takker forfatteren «Mamma», som holdt ut og ga henne alt. Det er selvfølgelig rørende, men blir også intimt og privat. For mitt vedkommende førte det til at jeg til å begynne med lurte på om dette var en bok for og om kvinner. Bok å bli klok av Ville forlaget gjort det samme med en mannlig forfatter som skrev om samme tematikk? Neppe, og i dette tilfellet må man lese boka for å oppdage hvilket enormt arbeid forfatteren har lagt ned for å fortelle historien om innvandrerkvinners kamp for likestilling. Majid diskuterer et bredt tilfang av avis- og forskningsartikler, hun har intervjuet en rekke kvinner, fra den anonymiserte «Nasim» til Shabana Rehman Garder, for å rekonstruere historien fra de første innvandringskvinnene til deres døtre og barnebarn. Hun har også gravd fram tall og fakta og trekker historiske linjer. Fra mødrenes kamp for juridiske rettigheter i både arbeids- og privatlivet, via døtrenes kamp for retten til selv å velge utdannelse og ektefelle, helt fram til dagens unge muslimske kvinners kamp mot muslimhets og moralpoliti. For å nevne noen eksempler. «Ut av skyggene»» er en derfor en ganske annerledes bok enn Azra og Maria Gilanis «En muslimsk mors kamp». Den favner vidt og bredt, både i familiehistorien og vår nære samtidshistorie, noen ganger litt for bredt. Men selv for en som har fulgt debatten om innvandring siden 1980-tallet, er «Ut av skyggene» en bok å bli klok av. Til og med på områder der man tror man er en kunnskapsrik fagperson, viste det seg å være ting å lære. Protest før og nå Gjennom hele boka tar Majid opp forholdet mellom norsk feminisme og innvandrerkvinners kamp for likestilling. I den forbindelse går hun helt tilbake til Camilla Collett og hennes roman «Amtmannens døtre» fra 1850-tallet, som jeg har brukt mye tid på. Likevel viser hun at det er langt flere likheter mellom Collett og innvandrerkvinnene enn vi har vært klar over. At mange kvinner med innvandringsbakgrunn - i likhet med Sophie i romanen - har kjempet for å velge sine kjærester og ektefeller selv, er godt kjent gjennom debatter om æresvold, arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Men i tillegg dokumenterer Majid at de første innvandrerkvinnene ikke hadde «selvstendig juridisk status, men ble ansett som vedheng til ektemannen» av norske myndigheter. Ofte med fatale konsekvenser. Det var en oppdagelse Collett gjorde for alvor da hun ble enke i 1851 og kom under press fra familie og samfunn. Først da hun fikk innvilget en søknad om å få sitte i uskiftet bo, skrev hun romanen. Avstanden er ikke så lang fra 1850 til vår tid som vi ofte tror. «Mitt livs lenge tilbakeholdte skrik», kalte Collett sin roman. Også i «Ut av skyggene» finnes det en slik befriende protest mot undertrykkelse og diskriminering. Boka er rett og slett uomgjengelig for alle som vil forstå vårt flerkulturelle Norge. "«VILLE FORLAGET GJORT DET SAMME MED EN MANNLIG FORFATTER?»" Shazia Majid «Ut av skyggene» Aschehoug Befriende protest mot diskriminering. OMFATTENDE: VG-journalist Shazia Majid har lagt ned et enormt arbeid for å fortelle historien om innvandrerkvinners kamp for likestilling, skriver anmelderen.