seen recently and liked in favs
27
oslo
up and coming fjernsynsklipper i den forstand at det bare kan gå oppover herfra
hopper over en del emosjonelle beats ved å kutte rett til neste scene i stedet for å la følelsen dvele litt ved å holde bildet i et ekstra sekund eller to som jeg delvis synes er litt gøy, men til slutt tar en del fra historien og oppriver klippehjertet litt. dog gøy å se denne med konteksten av hvilken retning anderson tok etter zissou, spesielt de siste minuttene som er veldig bra. blanchett sjeldent vært bedre!
how this movie goes from being a noir to literally the sweetest thing ever and still remain so good is beyond me
hugh grant's character in this is bloody awful, basically 'nice guy' x200, but there are some genuinely stunning moments in this, especially the zoom into a close-up of julia roberts smiling, who is so good, gives me the chills for an indefinite (heh) amount of time