Australsk dingo
| Australsk dingo | |||
|---|---|---|---|
| dingo, warrigal, haliki, noggum, boolomo m.m. | |||
 Australsk dingo (K’gari) | |||
| Hundetype | dingo, urhund, pariahund | ||
| Opprinnelse |  Australia | ||
| Egenskaper | uegnet | ||
| Livsløp | 8-12 | ||
| Størrelse | mellomstor (10-20 kg) | ||
| Passer for | ingen | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Ugruppert (FCI #) | ||
| AKC | Ugruppert | ||
| CKC | Ugruppert | ||
| KC | Ugruppert | ||
| UKC | Pariahs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Australsk dingo er en genetisk variant av underarten dingo (Canis lupus dingo) og finnes i Australia. Både tamhunden (Canis lupus familiaris) og dingoen regnes i dag som underarter av ulven (Canis lupus), men ny forskning indikerer nå at dingoen i realiteten er en etterkommer av tamhunden. I hjemlandet kalles dingoen også warrigal, haliki, noggum og boolomo m.m.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]
Australsk dingo er en av flere kjente varianter av dingo. Det finnes dingoer både i Asia og Oseania, men den australske er mest utbredt og best kjent. Eksempler på andre dingoer er santalhund (India/Nepal), boranhund (Sørøstasia) og ny-guinea syngehund (Ny-Guinea).
Det har det vært en vanlig oppfatning blant forskere og kynologer at dingoen må ha kommet til Australia fra det sydlige Asia for omkring 3 500-4 000 år siden, men ny forskning peker nå i retning at den kan ha kommet noe tidligere, kanskje alt for cirka 5 000 år siden. Det eldste arkeologiske beviset man har for dingo i Australia er et 3 450 år gammelt fossil som ble funnet ved Madura Cave på Nullarborsletten i Vest-Australia.[1] Det er imidlertid aldri funnet bevis for at det har vært dingo på Tasmania, som ble separert fra Australia for omkring 10 000-12 000[2] år siden.
Ifølge DNA-analyser kan dingo som type ha oppstått alt for 135 000 år siden, og således være den første domestiserte hunden vi kjenner til. Det er funnet en «markør» hos dingo som ikke ulv har, noe som kan antyde at dingo kanskje må betraktes som egen art.
Det har vært uklart hvordan dingoen først kom til Australia, for den oppsto ikke der. Gjennom årene har det versert en rekke ulike teorier om hvordan dette skjedde, og de fleste er enige om at det må ha skjedd etter at landmassen mellom Tasmania og det australske kontinentet sank i havet, siden det ikke finnes spor etter dingo på Tasmania.
En teori har gått ut på at dingoen oppsto i Indusdalen i India, og er etterkommer av tidlig domestiserte hunder fra dette området. En teori fra 2013 (etter å ha studert Enkeltnukleotidpolymorfi/DNA hos mennesker i de respektive områdene) er at folk fra Indusdalen immigrerte til Australia og ble assimilert for rundt 4000 år siden.[3] Disse kan i så måte ha tatt med seg hunder som så utviklet seg til Australsk Dingo direkte fra Indusdalen.
En annen teori er at dingoen er nært beslektet med semiville hunder over hele Sørøstasia og kom til Australia med sjøfarere, som i sin tur byttet de mot andre varer fra aboriginene.
Forskning
[rediger | rediger kilde]Den svenske forskeren Peter Savolainen har sammen med sin stab ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH)[4] studert arvemassen fra 211 dingoer og sammenlignet denne med arvemassen fra 654 tamhunder og 38 ulver, for å finne likheter og ulikheter. Savolainen hevder at resultatene fra undersøkelsen peker i retning av at dingoen i Australia nedstammer fra asiatiske tamhunder som trolig kom dit for omkring 5 000 år siden, noe som medfører at den må ha kommet dit sjøveien.
Savolainens teori stemmer bra med teorien om at kinesiske folkeslag for omkring 5 000 år siden koloniserte Oseania. Man må derfor anta at de bragte med seg hunder, som så har formert seg og med tiden blitt til det vi i dag kaller australsk dingo. Studien viser at dingoen i Australia har vært genetisk isolert i minst 3 500 år, noe som også passer bra med det eldste arkeologiske beviset man har for dingoer. Likeledes antyder resultatet av studien at dingoen i Australia kan være et resultat av en enkelt hendelse, der noen hunder ankom Australia og dannet hele grunnlaget. Savolainens forskningsresultater[5] ble publisert av Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Savolainens forskning, som altså slår fast at dingoen er en etterkommer av tamhund, og ikke ulv, støttes av en rekke spesialister på området, blant annet av den australske arkeologen PhD Colin Pardoe, som regnes som en av de fremste forskerne på fossile rester etter dingo. Resultatet kan også gi ny næring til debatten omkring klassifiseringen av både dingo og tamhund.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Den australske dingoen er gjerne gulbrun i farge og har hvite labber og gule eller guloransje øyne. Det finnes eksempler på andre pelsfarger, fra hvit til nesten sort, men mangel på hvite labber og øyne som beskrevet ovenfor, er gjerne en indikator på at dyret ikke er en ekte dingo. Sydligere (kaldere strøk) stammer av dingo har oftere mørkere utfarging enn nordlige (varmere strøk) stammer.
Etter at vestlige folk invaderte Australia har dingoenes blodslinjer blitt gradvis mer og mer utvannet. Australske forskere regner i dag med at de langt fleste ikke lenger kan kalles ekte dingoer, men er dingolignende hunder som i større eller mindre grad har blitt iblandet blodslinjer fra tamhunden. De best bevarte dingoene i Australia holder nå til på K’gari, men også disse har vært utsatt for såkalt hybridisering.
Australsk dingo blir gjerne omkring 50-55 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 10-20 kg, avhengig av kjønn. Kroppslengden er cirka 86-98 cm og halen utgjør omkring 26-38 cm i lengde.
Annet
[rediger | rediger kilde]Forsøk med domestisering har vist at dingoen lar seg tilpasse mennesket i en helt annen grad enn ulven. De er typisk territoriale, men regnes som omgjengelige og snille om de får vokse opp sammen med folk og blir godt sosialiserte. Å holde en dingo som familiehund er imidlertid ingen enkel oppgave, men noe som bare passer for erfarne spesialister. Den kan imidlertid bli en fantastisk god brukshund, siden sansene og instinktene er overlegent utviklet i forhold til tamhundens.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser og noter
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dingo (Canis lupus dingo) (Australian Museum)». Arkivert fra originalen 6. august 2006. Besøkt 14. juli 2006.
- ^ (note) Det er en viss uenighet om når dette skjedde. Noen hevder 10 000 år, noen 11 000 år og andre 12 000 år
- ^ economist.com - An Antipodean Raj - Genetic evidence suggests that, four millennia ago, a group of adventurous Indians landed in Australia (19.01.2013)
- ^ Dingons mamma en kinesisk tamhund (KTH) Arkivert 20. november 2005 hos Wayback Machine.
- ^ A detailed picture of the origin of the Australian dingo, obtained from the study of mitochondrial DNA (PNAS)
