Figgjo (elv)
| Figgjo | |||
|---|---|---|---|
 Elva Figgjo der den renner ut av Edlandsvatnet på Ålgård. Til venstre skimtes fabrikkbygget til nedlagte DFU | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommuner | Gjesdal, Sandnes, Time, Klepp | ||
| Lengde hovedløp | 24,6 km[1] | ||
| Lengde totalt | 45,2 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 232,42 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 10,53 m³/s[2] | ||
| Start | Edlandsvatnet, Ålgård | ||
| – Høyde | 104 moh. | ||
– Koord.  | 58°45′50″N 5°51′21″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Gamstjørna på Holmafjellet | ||
| – Høyde | ca. 360 moh. | ||
– Koord.  | 58°40′12″N 6°01′18″Ø | ||
| – Vannstreng | Gamstjørna - navnløs bekk - Holmavatnet - Kvednaåna - Ytra Kydlandsvatnet - Oppsalåna - Husavatnet - Hedlesåna - Auestadåna - Klugsvatnet - Straumåna - Edlandsvatnet - Figgjo | ||
| Munning | Nordsjøen ved Sele | ||
– Koord.  | 58°48′41″N 5°32′49″Ø | ||
    Figgjo (Rogaland) | |||
 Figgjo 58°48′41″N 5°32′49″Ø | |||
Figgjo, ofte kalt figgjoelva, er en elv i Rogaland som renner fra Edlandsvatnet på Ålgård, gjennom tettstedet Figgjo og til Sele på Jæren. Elva er populær for sportsfiske og er en av Norges 10–15 største lakseelver. Elva er 24,6 kilometer lang[1] eller 45,2 kilometer medregnet tilløpselvene.[2] Den har et nedbørfelt på 232,42 km² og middelvannføringen ved munningen er 10,53 m³/s.[2]
Elva var grunnlaget for industrien på Ålgård og Figgjo. På Ålgård kjøpte Ole Nielsen rettighetene til Edlandsfossen og startet De Forenede Ullvarefabrikker.
Figgjo var i 2000 den nest største lakseelva i Rogaland da det ble fisket 10,6 tonn laks og 677 kg sjøørret.[3] Tidligere ble det også fisket etter ål. Den fryktede vasspesten er påvist i Grudavatnet og videre inn i Figgjo. Planten har dermed rammet Rogalands nest største laksevassdrag. Konsekvensene av dette er fortsatt uvisst, men vasspesten sprer seg raskt og skaper endringer i laksens opprinnelige biotop.[trenger referanse]
Figgjoelva har en levedyktig bestand av elvemusling.[4] Tidligere ble perlene beskattet, men i dag er elvemuslingene en vernet rødlisteart.
Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. januar 2016
- ^ a b c d e «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. januar 2016
- ^ «Figgjoelva». Region Stavanger. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 14. januar 2016.
- ^ «Ekte perler kan stoppe den nye hovedveien over Figgjoelva til E39». www.aftenbladet.no. Besøkt 27. januar 2021.
- ^ «028/3 Figgjo». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021.