Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/februar

Arkiv

2024

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Radisson Blu Hotel Tromsø needs to be expanded

I started this article, it should be easy for people who live in Tromsø to write about this hotel. I didn't find a picture of the hotel on Commons, so perhaps someone can take a picture. I did put a picture that I took from the hotel in that article, but that was removed. I moved it to the article on Tromsdalen were it may fit in better. I would suggest creating an English version as soon as the article is expanded. And, of course, there may be other hotels in Tromsø that are not yet in Wikipedia. So, it's time to wake up from your hibernation and start writing! Smitra0 (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 00:29 (CET)

Er denne artikkelen relevant for wikipedia? Det er jo et kjedehotell, men er det da ikke nok med et avsnitt i artikkelen om kjeden eventuelt? noorse 8. jan. 2014 kl. 20:17 (CET)

Relevansen er ikke åpenbar nei, men jeg tror det kan forsvares med en artikkel. Men det bør helst komme bedre frem i artikkelen, den virker litt stusselig slik den er nå. Mvh. Kjetil_r 8. jan. 2014 kl. 21:16 (CET)

Her trenger jeg litt oppdatering, kjenner jeg. Jeg husker ikke akkurat når og hvor, men mener det var en diskusjon om relevans når det gjaldt en viktig bedrift (hotell) på et lite sted for en tid siden. Hva var konklusjonen? Er alle hotell relevante/"notable"? Bør de ikke enten ha helt spesielle interiører (designhotell o.l.), en spesiell historie, holde til i unike bygninger? Hva er i så fall det spesielle her? Jeg synes ikke det kommer tydelig frem. mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 21:48 (CET)

Er det denne diskusjonen (Wikipedia:Sletting/Eivindvik Fjordhotell) du tenker på Kjersti Lie ? Mvh Migrant (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 21:55 (CET)

Grøss, ja. Den var det. Ble den såå lang?!? Jeg falt av lesningen underveis. Mitt spørsmål står ved lag etter å ha lest slettediskusjonen. Hvorfor er hotellet i Tromsø "notabelt"? Hva er spesielt ved det? mvh Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2014 kl. 18:27 (CET)

Jeg putta på litt historikk og håper det hjalp noe. Kanskje Kjersti kan hjelpe med å spore opp arkitekten? Det er neppe tvil om at dette er en viktig del av Tromsøs bygningshistorie. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jan. 2014 kl. 21:57 (CET)

Per i dag er det også Tromsøs høyeste bygning: [1]. Haakon K (diskusjon) 9. jan. 2014 kl. 22:32 (CET)

Relevans i forhold til bygninger/foretak henger litt i luften for tiden. Det påpekes fra tid til annen manglende relevans for varehus og hoteller, uten at det nødvendigvis tas tilstrekkelig hensyn til bygningshistorie og arkitektur. Noe av dette skyldes selvsagt at det som gjør artikkelobjektet relevant, ikke er poengtert klart nok i artikkelen. Grrahnbahr (diskusjon) 9. jan. 2014 kl. 22:40 (CET)

My perspective on the relevance is as follows. Tromsø is an important tourist destination, which makes the hotels in Tromsø quite prominent; people will search for information about these hotels. Then, usually Wikipedia has an article about topics that people are interested in. I.m.o. when searching the internet on any topic, it's useful to have also have a Wikipedia article on that topic, as that provides for a neutral comprehensive coverage of that topic. Without a Wikipedia article on this topic, a Google search is going to be dominated by websites that are focussed on information for people who consider booking a room in that hotel. That's a quite limited perspective, so clearly Wikipedia does have something of relevance to add by focussing about the history, the architecture and other aspects that on other sites would typically not be covered in a neutral way. Smitra0 (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 13:33 (CET)

OK, Kjersti sporer opp arkitekten. Jeg vet hvem som "moderniserte" bygningen med tilbygg og ominnredning midt på 1980-tallet: Blå strek arkitekter, men har nå sendt spørsmål til noen "rette vedkommender" om arkitekt for den opprinnelig bygningen også. Jeg skal skrive litt om bygningen, hvis konklusjonen blir at artikkelen beholdes. mvh Kjersti L. (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 14:36 (CET)

(til Marg): Synes det var litt rart at slettediskusjonen foregår her og ikke på vanlig plass som en underside på Wikipedia:Sletting, hvis relevansen er uklar ? se gjerne den lenkede andre slettediskusjonen om Eivindvik Fjordhotell lenger oppe i denne tråden. Eller avklarte den diskusjonen at dette hotellet var notabelt og ikke det hotellet ? Mvh Migrant (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 14:56 (CET)

Det var ikke noen slettediskusjon fra min side, jeg så spørsmålet fra Smitra0 rundt artikkelen og la til et spørsmål om den var relevant. Og resten er visst historie og prat :) Jeg er ikke helt sikker på om brukerens begrunnelse for at det skal være en artikkel er god nok i seg selv. Det føles litt som markedsføringsteknikk. Men, heldigvis er vi mange som kan tenke sammen ;) noorse 10. jan. 2014 kl. 15:01 (CET)

When I checked out from the hotel a few weeks ago, I made a secret deal. If I can fool the Wikipedia community into accepting an article about the hotel, I will be awarded with a free of charge stay in a suite for one week :) Smitra0 (diskusjon) 10. jan. 2014 kl. 23:26 (CET)

Well we were not fooled as Smitra0 so eloquently puts it. This hotel/company has 1697 empoyees and had an income of NOK 1 814 051 000 NOK in 2012. It most certainly is notable enough to have an article. In addition the building called SAS-hotellet in Tromsø is a well known landmark and the history of how it came to be is notable. None of this Smitra0 knew. So Smitra0 had very good odds in his/her bet, but did not know it. Smitra0 does not speak or write Norwegian and had absolutely no text or knowledge to contribute with. As it turned out you could have won the bet by posting a request here. Please in the future do not start articles in a language you do not understand and in this case about a company of which you obviously know next to nothing. Congratulations on winning your bet though and enjoy your free of charge stay in The Paris of the North. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  11. jan. 2014 kl. 11:09 (CET)

Despite having visited Norway twice I understand almost nothing of the language. I can understand the language a bit when I read texts, but when someone speaks, I typically understand nothing at all. But I did contribute a picture to the Tromsdalen article and as we say here in Holland, a picture speaks a thousand words. Smitra0 (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 16:59 (CET)

Ah, Smitra0 U komt uit Zuid- of Noord-Holland! :) Het is zelden makkelijk, of slim, om nieuwe lemmata te starten in een taal die je niet machtig bent. En het kan nogal verkeerd overkomen, zoals hier. Ik zie dat U zich nog niet hebt geregistreerd op de Nederlandse Wikipedia, wat als U zich daar ook registreert en er (in 't Nederlands uiteraard) een artikel schrijft over dit hotel? Mvg noorse 11. jan. 2014 kl. 18:48 (CET)

Noorse, ik kom uit Amsterdam, maar in het Engels gebruik ik altijd "Holland" voor "Nederland" omdat ik "the Netherlands" maar een beetje raar vind klinken. Ik zou inderdaad in de Nederlandse Wikipedia een artikel over het Radisson Blu hotel in Tromsø kunnen schrijven, maar ik denk dat jij dat nog beter zou kunnen; als het artikel hier vorm begint te krijgen dan kan jij dit vertalen naar het Nederlands. Smitra0 (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 23:11 (CET)

Picture of Tromsø taken by me. Smitra0 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 00:44 (CET)

Sorry, Smitra0 - er zijn veel andere lemmata waaraan ik graag zou werken in de rij er voor. En ik ben er op de hoogte van dat sommige nederlanders nogal graag "Holland" gebruik ;) In 't noors kan je overigens gewoon "Nederland" schrijven - makkelijk toch? Noorse 25. jan. 2014 kl. 12:31 (CET)

Noors lijkt een gemakkelijke te leren taal, maar praten in het Noors is wel moeilijk. Het is moeilijk om de gesproken taal te begrijpen als je de uitspraak niet eerder hebt geleerd. Smitra0 (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 00:45 (CET)

Jeg synes ikke jeg har fått et overbevisende svar på hvorfor hotellet er relevant, selv om jeg har fått med meg at det er både høyt og har stor omsetning. (Jeg har fått med meg veddemålet til Smitra0, som så ut til å ville lage Tripadvisor av Wikipedia). For å skjønne litt mer, leste jeg gjennom Eivindvik-diskusjonen jeg fikk lenke til ovenfor. Den ga meg heller ikke noe godt svar på hvorfor et hotell på et lite sted er mindre viktig enn et kjedehotell i en stor by. Uansett, Radisson Blu blir nok glade for en artikkel om hotellet i Tromsø. Jeg venter forøvrig på opplysninger fra kommunen og arkitektforeningen om bygningens historie. Legger dem inn når/hvis jeg får. Jeg må tillegge at jeg aldri fikk lest artikkelen om Eivindvikhotellet, så jeg vet ikke hva som evt gjorde/ikke gjorde det notabelt. Dere skal slippe å ta den runden en gang til, for all del, men tanken som kom frem i diskusjonen, om klarere relevanskriterier for hoteller og andre bedrifter/bygninger, hadde vært gode å støtte seg til, selv om det vel alltid vil måtte vurderes fra sak til sak/hotell til hotell. Hvordan er veien frem mot klarere relevanskriterier innenfor et emne? mvh Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 20:29 (CET)

I actually want the opposite of "tripadvisor-style" information. As things stand now, if you do a google search for this hotel, you only get such information, the wikipedia page will (as soon as it gets sufficient page ranking) will give information from a totally different perspective, so it will have something new to add. Smitra0 (diskusjon) 14. jan. 2014 kl. 13:17 (CET)

Enig med deg i det du skriver, Kjersti. For min del er dette bare ett av mange kjedehotell i byer, mens det i Eivindvik er langt mer unikt selv om det er lite. Det gjør at kjedehotellene for meg kan nevnes med et avsnitt eller et par setninger i kjedens artikkel, dersom det ikke er noe mer, som f.eks. brannen i Hotel Caledonien. Trist, men logisk. Noorse 25. jan. 2014 kl. 12:31 (CET)

Jeg snakker nå norsk. Jeg har studert norsk fra disse videoene:

http://www.youtube.com/watch?v=xTlKcnhj6K8

http://www.youtube.com/watch?v=yHvjwiksiNU

http://www.youtube.com/watch?v=_Rjt6wyrB90

http://www.youtube.com/watch?v=4BkK8YCjGiQ

Smitra0 (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 00:39 (CET)

Overskrifter

Ifølge anbefalinger bør overskrifter lages i format med en blank karakter foran og bak overskriftsteksten. Dette gjør at enkelte endrer ===Overskrift=== til === Overskrift ====, mens andre går motsatt vei [2]. For meg er det ikke vesentlig hvilken versjon som benyttes. Det ser ikke ut til at det gjør noen forskjell, men jeg har nok selv lagt inn blanke karakterer. Det virker likevel litt forstyrrende at slike detaljer av og til fører til stillingskrig. TorSch (diskusjon) 23. jan. 2014 kl. 14:18 (CET)

Det er tydeligvis to forskjellige anbefalinger. Hjelp:Redigering#Seksjoner, avsnitt, lister og linjer sier det ikke skal være mellomrom! Jeg har selv fulgt dette og ikke vært klar over den første anbefalingen. Jeg er enig i at dette ikke er vesentlig så lenge resultatet blir det samme. Mvh. M14 (diskusjon) 23. jan. 2014 kl. 22:54 (CET)

Jeg er helt enig med TorSch. Det er ikke så viktig for meg hvilken av variantene vi velger, men veldig greit at vi "bestemmer oss" for én variant som den anbefalte. Det behøver ikke bety at alle må følge denne, men det gir oss som liker å rydde i den slags, klare retningslinjer. Hvis de har noen anbefalinger på de store språkene, kan det vel være greit å legge oss på samme linje? Og igjen: dette er ikke å regne som en tvangstrøye for dem som synes slikt er likegyldig, men som en retningslinje for oss som liker å pusle med standardisering. Litt i samme gate: Jeg har praktisert formatet med en blank linje foran overskrifter, men ingen etter, og det hender jeg tillater meg å flikke på dette når jeg allikevel er inne på en artikkel, men det kan jo være andre som foretrekker luft også etter overskriften, og da kunne det være fint med klare retningslinjer, i stedet for at det flyttes frem og tilbake. --Wikijens (diskusjon) 23. jan. 2014 kl. 23:14 (CET)

Sjøl heller jeg til en – 1 tom linje over overskrifter og ingen tomme linjer under overskrifter, unntaket er når en underliggende overskrift kommer rett etter en overskrift liggende på et nivå som er høyere.

== Nivå 2 – Overskrift A ==

=== Nivå 3 – Overskrift a ===

Lorem ipsum

=== Nivå 3 – Overskrift b ===

Ipsum lorem

== Nivå 2 – Overskrift B ==

Dette fordi når jeg bruker nedtrekksmenyen for avansert og scrollmenyen for Overskrift og Titler så er det slik den skriver det inn i artikkelen, og da endrer ikke jeg på det. Så hvis det blir noen annen enighet enn det som står der så bør vel også dette integreres/rettes inn i disse... Mvh Migrant (diskusjon) 24. jan. 2014 kl. 00:05 (CET)

Siden det aldri kom noen konklusjon, har jeg vraket min egen standard til fordel for den som synes mest brukt i en-Wikipedia; altså overskriftsnivåer UTEN blanke karakterer foran og bak. Derav følger at mine (og Migrants rett ovenfor her) ikke lenger er anbefalt. TorSch (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 05:42 (CET)

Da går jeg utifra at noen tar seg av å fjerne slike mellomrom som standard i nedtrekksmenyer og hjelpemaler for å få noenlunde likt oppsett (kalt standard oppsett, for lettere gjenkjennelse for nye og ferske brukere og forfattere av wikipedia) i artikler og andre relevante navnerom for wikipedia og eventuelle andre wiki-søsterprosjekter ? Mvh Migrant (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 05:55 (CET)

Hvorfor trengs det en standard på dette, når resultatet blir det samme? Sjøl bruker jeg mellomrom, og når jeg tenker meg om finner jeg to grunner. Det ser litt penere og mer oversiktlig ut. Det er lettere å markere et enkelt ord (uten likhetstegn), når en redigerer i tekst – i alle fall i enkelte tekstbehandlere. Hilsen GAD (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 09:28 (CET)

OK, da har jeg fått det omtrent som jeg egentlig ønsket meg. Har tilbakestilt mine egne (litt motvillige) rettelser, og bruker GADs kommentar som forklaring. TorSch (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 12:50 (CET)

Redigering av metadata på bilder

Jeg har oppdaget en litt spesiell funksjon i Wikimedias avlesning av billedinformasjon, og som jeg håper at det går an å redigere. Det går på de såkalte meta-dataene. Går det an å skru av at Wikimedia publiserer dette? Eller kan man redigere det? For eksempel er høyde i forhold til havet åpenbart feil ved enkelte anledninger:

• 
  Bilde med feil metadata

Dette bildet har jeg selv tatt, og jeg står rundt en meter OVER havnivå. Likevel påstår Meta-dataene at bildet er tatt 2,5 meter UNDER havnivå. Jeg kunne tenke meg å fjerne den informasjonen fra Metadataene. Jeg kunne også tenke meg å fjerne Metadataene generelt, men ser ingen funksjon for det. For eksempel kan det tenkes at jeg har stilt inn feil dato på telefonen, og det vil da være festet til metadataene som vil forbli feil, da det ser ut til at man ikke kan redigere det.--Alexanderjoahansen198 (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 01:16 (CET)

Hei, så vitt jeg vet finnes det ingen funksjon for å redigere metadataene, den eventuelle muligheten er å laste ned bildet for så å bruke et bildeverktøy (foreksempel exiftools) for å redigere eller fjerne elementer fra metadataen, dette ville være en svært tungvind måte å gjøre det på så jeg tror det beste er bare og ignorere feilkilden. Profoss (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 09:10 (CET)

Metadata er en arkivgreie. Det er data som sikrer dokumentasjon på opprinnelse og autensitet i et arkiv og om ikke Wikipedia er verdens største arkiv så kan det bli det. Hver gang en side endres så arkiveres en versjon av siden med tilhørende metadata om hvem som gjorde hva og når. Dette sikrer det som kalles proveniens, dvs å kunne spore noe tilbake til sin opprinnelse og sikre at vi vet hvor det kommer fra. Hvis et arkiv skal ha noen verdi som dokumentasjon må vi ha metadata om arkivet og det som ligger i arkivet, dokument som rives løs fra sin sammenheng er egentlig bare et stykk papir som ikke kan brukes til særlig mye. De som interesserer seg for kunst vet at det samme gjelder for kunstverk, hvis ikke kunstverkets opphav og eierhistorie kan dokumenteres så kan det hefte så store mangler ved proveniensen at verket ikke er mye verdt selv om det er riktig pent. Dette er grunnen til at det skal ikke være mulig å redigere metadata i et arkiv (som Wikipedia er). Hvis metadata kunne redigeres i ettertid så ville de være verdiløse som dokumentasjon på opphav. Når det gjelder posisjoner over og under havet kan Google og GPS systemer avgjort ha utfordringer m.h.p. nøyaktighet. Da er vi over i tolking av kvalitet på metadata og siden vi vet at både GPSer og google kan være temmelig unøyaktige så er det kjekt å holde øye med resultatene de lager og når du oppdager at ditt kamera registrerer gale metadata når du tar et bilde så er det lurt å skrive det inn som en merknad med en gang, da oppstår nye metadata som sikrer at det er fotoeieren som har kommentert og når du har kommentert. Samme gjelder når du laster opp til Commons, sjekk metadataene og kommenterer eventuelle feil da er det kvalitetssikret hva som har skjedd og du har laget en god kilde til informasjon som andre kan ha glede av om 10-20-30 år.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  25. jan. 2014 kl. 10:24 (CET)

Høyde (dvs posisjon) ligger lagret som en eller flere av XMP (generell Adobe-greie), IPTC (brukes mest i news gathering) eller Exif-data (japanske kameraprodusenter) i bildet, og opprinnelsen er normalt en GPS. Nyere kamera har slike innebygget, og ikke minst mange kameramobiler har slike. En GPS har en del kjente feilkilder, og disse gjør at en kan plasseres med en viss nøyaktighet innenfor en posisjon. Nøyaktigheten er ikke bare en flate på bakken, men også i høyde. Når du har havnet 2.5 meter under havoverflaten så er det på grunn av denne unøyaktigheten. Slikt kan se litt merkelig ut, men kommer av at posisjonsangivelsen er for dårlig. I tillegg til posisjonen så bør det finnes tall for usikkerheten til målingen. Når tallene for usikkerheten til målingen mangler så leser vi gjerne inn mer nøyaktighet enn det er rom for, og antakelsen om at antall meter er korrekt er veldig enkel å ta men som oftest helt feil. Det finnes egne Exif-felt for usikkerheten til målingen.[3] Står vi tett på en reflekterende flate så øker feilene og vi blir målt som «lengre vekk» enn det som er riktig. Kommer vi tett på sjøen så skjer nettopp dette og vi blir målt som nede i det som speiler (dvs nede i sjøen).

Det Dyveldi skriver om som provenance er veldig viktig, vi bør absolutt ta vare på XMP/IPTC/Exif-dataene. Ikke fjern disse bare fordi du mener en posisjonsangivelse er noen meter feil. Det er mye viktigere at vi har en posisjon som er riktig innenfor 100 meter. Vi har imidlertid et alvorlig problem med provenance når det gjelder XMP/IPTC/Exif-data, vi stripper disse dataene når bilder blir skalert. Når noen bruker bilder ved å laste de skalerte utgavene så får de bilder uten XMP/IPTC/Exif-data (hvis ingen har fikset det). Sagt på en annen måte så har de lastet ned et bilde uten stedstilhørighet.

I en del nye systemer er/blir det nå lagt til mekanismer for å skrive inn ekstra info som XMP-data i billedfilene, nettopp for at provenance skal tas vare på når bildene brukes andre steder. Blant annet DigitaltMuseum får denne muligheten. Usikker på hva rene billedbyråer bruker, kanskje det enkleste er å sjekke et bilde. — Jeblad 25. jan. 2014 kl. 11:50 (CET)

Selve problemstillingen har vært påpekt før, se [[Fil:Uranienborg kirke 20130529-01.jpg]] og de oppfølgende kommentarene som ennå finnes på Brukerdiskusjon:Kjersti_Lie/Arkiv_(2013)#En_digresjon. TorSch (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 13:01 (CET)

Mulig kandidatside?

Bare for nysgjerrighetens del, kan denne siden bli en kandidatside for en god liste, hvis jeg fortsetter å arbeide slik jeg gjør? Den er altså ikke ferdig, men den øverste delen er noenlunde dette. TorDuck (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 17:16 (CET)

IMØ en imponerende artikkel/liste. Smal, på en måte, men det er vel ikke noe til hinder for at det kan bli en stjerne her. Jeg synes det begynner å ligne sterkt på en God liste, andre har kanskje klarere formening - ut fra gjeldende kriterier? mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 18:44 (CET)

Takk, det betyr mye! :D Skal få lagt til ytterligere informasjon om alle prisene, og prøve å legge til flere bilder. Skal også prøve å få fjernet noen røde lenker, altså å opprette flere sider. Har forresten lagt til et nytt notat-system nå. Det hadde vært fint med flere meninger ja. ^^ TorDuck (diskusjon) 25. jan. 2014 kl. 22:52 (CET)

Den ser jo gansk ferdig ut, synes jeg. Litt pirk med oversettelse fra engelsk her og der, men ellers en flott liste! Bjoertvedt (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 12:31 (CET)

Den ser absolutt ut som den kan bli ei god liste, ja. Når du føler deg ferdig, er det bare å nominere den. Haakon K (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 12:53 (CET)

Enig med de andre; dette er slik lister lages. Litt språkvask og sånt, såklart. Og sammenlignet med en:wp har vi egentlig alt for få film-lister. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 16:51 (CET)

Wow, takk! Jeg er enig med at den trenger språkvask, litt oversettelse og sånt, men har tenkt å lese over, og rette det når jeg har skrevet alt jeg har tenkt å skrive. Skal nok nominere den når jeg er fornøyd og ferdig! ;) Ja, jeg har merket at vi har veldig få filmlister, så jeg har noen jeg planlegger der. :) TorDuck (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 16:55 (CET)

Jeg tror kanskje teksten er ferdig nå, men jeg kunne trengt litt hjelp med språkvask og oversettelse. TorDuck (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 21:56 (CET)

Da har jeg prøvd å rydde litt opp i teksten, og rettet opp skrivefeil. På kriteriene til "Gode lister" står det for øvrig at det helst ikke bør være røde lenker. Det står samtidig at det går greit om det er noen få. De røde lenkene som er der nå, er det for mange? Jeg har telt seks røde lenker. TorDuck (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 16:33 (CET)

Da har jeg lagt det inn som kandidat! TorDuck (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 18:47 (CET)

Er perioden over nå? // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 19:09 (CET)

Nybegynnerforum

Da har jeg laget nybegynnerforumet vi diskuterte i oktober i fjor her. Jeg har skrevet noen kommentarer på diskusjonssiden, fint om flere kan ta en titt og hjelpe til. Forumet bør vel også lenkes fra skribentportalen og velkomstmalene. Her er forumet: Wikipedia:Nybegynnerforum Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 20:53 (CET)

Og dette sier du først nå .Anne-Sophie Ofrim, når jeg på en kjapp og lite forklarende måte fjernet bilder fra to artikler som :83.108.198.204 i beste mening (tror jeg) har lagt inn. Sett i ettertid tror jeg slike endringer i en artikkel, som ikke er hærverk kan hende bør få stå noen dager før de fjernes og gjerne med forsøk på å kontakte brukeren, om den finnes da. mvh --Pmt (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 22:44 (CET)

Muligens hadde det vært hensiktsmessig og laget en fane her for Wikipedia:Skoleoppgaver slik at en kunne samle en del informasjon som begge gruppene kan ha glede av. --Nina (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 16:47 (CET)

Kanskje vi kan låne noen ideer fra spansk Wikipedia. De har oversiktlige og konsise innføringer i Wikipedia for lærere og elever, blant annet med forslag til arbeidsoppgaver for elever på ulike trinn. Disse to sidene lenkes det til på hovedsida (under « Participación y comunidad»). Haakon K (diskusjon) 30. jan. 2014 kl. 16:45 (CET)

Supert initiativ. --Marcus 2. feb. 2014 kl. 14:16 (CET)

Oversettingshjelp

Lurer på om noen kjenner til norske begreper for stammene dulebes, buzhans og volhynians (fra engelsk)? Disse skal ha opprinnelse i områder i dagens Ukraina? Grrahnbahr (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 02:39 (CET)

Hvis det er disse stammene du leter etter: [[4]], [[5]] og [[6]] så ser det ut til at de finnes i noe som heter Primary_Chronicle (eller The Russian Primary Chronicle) som på norsk nok fortsatt heter Nestorkrøniken selv om det ser ut til at forskerne ganske lenge har vært enige om at den ikke ble skrevet av Nestor. Denne er oversatt til engelsk av Cross (se artikkelen) og i tillegg til det som står i artikkelen finner jeg henvisninger til en dansk oversettelse (C. W. Smith. Kbh. 1869 [[7]] [[8]]) og til en svensk oversettelse (G.O. Svane, Århus, 1983 [[9]]). Kunne ikke se henvisninger til noen norsk oversettelse. Disse "stammene" eksisterte for omkring 1000 år siden og Nestors krønike er første skriftlige kilde og for meg så det ut til at han her beskrev stammer som eksisterte (og antagelig forsvant) for mer enn 1000 år siden. Hvis jeg har gjettet på riktige stammer så kan jeg sende deg resten av det jeg fant med litt kommentarer. Du ser ut til å ha fått tak i et riktig så morsomt tema som knytter an til de gamle vikingene i østerled (forutsatt at jeg har tippa riktig da). -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  5. feb. 2014 kl. 09:39 (CET)

Er fra Nestorkrøniken ja. Har laget en norsk oversetting av stammenavnene, men er litt kvasi når jeg ikke vet. Jeg så i kildene du lenket til, men fant ikke andre nordiske forslag for stammenavnene på de konkrete tre stammene. Forskningsfeltet vikinger i Øst-Europa er ikke helt modnet ennå, men enkelte forskere mener aktiviteten var like stor eller større her som i Vest-Europa, men bare mindre kjent. Grrahnbahr (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 22:57 (CET)

Sorry, har uttrykt meg klossete. Jeg fant ikke noen direkte oversettelser og det kunne se ut til at norske forskere også skrev en del på engelsk. Har ikke kunnet finne at Nestor-krøniken (verken laurentian eller hypatian) var oversatt til norsk, men det så ut til å finnes oversettelser av Svane (1983) og Smith (1869) til nordiske språk, men disse finnes vel bare på papir. De fleste henviste til den engelske oversettelsen av Cross som så ut til å bli ansett som autoritativ. Det finnes også en svensk av Oxenstierna (1998)[[10]] og [[11]] samt altså den svenske av Norrback (Norstedt, Stockholm, 1919). Det er jo mulig at det går an å få noe ut av de danske og svenske oversettelsene, og jeg er redd for at jeg da ikke har stort annet å bidra med enn å sende deg til nærmeste bibliotek og få fjernlånt dem. Hva oversettelsene til svensk eller dansk var kan kanskje være til hjelp? Hvor mye arbeid dette er verdt kommer jo helt an på hva du skal bruke det til. Sorry, ikke så mye å bidra med her.-- ツ^ツ Dyveldi  ☯  8. feb. 2014 kl. 17:02 (CET)

Og så finner jeg ikke alltid det jeg leter etter, men noe jeg ikke lette etter. Denne gangen en omtale av en ny bok: Samuel Edquist: I Ruriks fotspår. Om forntida svenska österledsfärder i modern historieskrivning Södertörn Academic Studies 47 Stockholm: Södertörn högskola 2012 157 sider. ISBN 9789186069452 i tidsskriftet: Nordisk Østforum 04/2013 og i omtalen stod det: «Det er derfor kanskje grunn til å merke seg at Nestor-krøniken er nylig utgitt av Ukrainian Research Center ved Harvard, og at en fullstendig kommentert nyoversettelse til engelsk av verket er under utarbeidelse samme sted.» Fant også en artikkel i Kunst og kultur 03/2004: I østerled - Nikolaj Rerikhs vikingmotiver av Caroline Serck-Hanssen. Ingen av artiklene nevner de etterlyste stammene, kun væringene er nevnt. Dette hadde du kanskje oversikt over allerede, men jeg tar sjansen allikevel. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  9. feb. 2014 kl. 20:58 (CET)

Foredrag om Wikipedia og kildekritikk

Om noen uker skal jeg holde et foredrag for en videregående skole i Bergen om Wikipedia og kildekritikk. Har ikke fått en mer presis problemstilling foreløpig. Om noen har tanker og innspill til ting de mener bør med i foredraget er jeg takknemlig og lytter oppmerksomt. Ping meg gjerne om du svarer på dette, så det ikke drukner i overvåkningslisten. Torget blir jo ofte oppdatert.... Mvh 3s (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 22:20 (CET)

Om du er interessert i å relatere det til forskning så er kanskje et par artikler fra Maja Van Der Velden ved UiO interessant: Decentering Design: Wikipedia and Indigenous Knowledge og Reliable Sources for Indigenous Knowledge: Dissecting Wikipedia's Catch-22 Disse artiklene tar for seg problemstillingen rundt kildehenvisninger i Wikipedia, hvordan de forsterker en typisk vestlig tradisjon med skrevne kilder og ikke har plass til kunnskap bygget på en muntlig fortellertradisjon. Det kan således knyttes til å snakke om hvordan vi vet hva vi vet.

En annen mulig nyttig kilde er noe av arbeidet til Heather Ford, eksempelvis Getting the Source: Where does Wikipedia Get Its Information From? men der er jeg litt usikker siden jeg ikke har lest dem grundig. Mvh, Nettrom (diskusjon) 28. jan. 2014 kl. 22:45 (CET)

Spørsmål til 3s: Tenker du å snakke om å lese Wikipedia kildekritisk (hvordan vurdere hvor pålitelig en Wikipediaartikkel er) eller litt mer generelt å være kritisk til det du leser på nettet, eller tenker du å snakke om å være kildekritisk til kildene du bruker når du skriver i Wikipedia, eller tenker du kildekritikk litt mer generelt?  ツ^ツ Dyveldi  ☯  29. jan. 2014 kl. 20:25 (CET)

Dyveldi: Gode spørsmål. Svaret er at jeg ikke er helt sikker enda. Fikk først spørsmål om å snakke om Wikipedia og kildekritikk. I dag ble det endret til et mer generelt foredrag om Wikipedia, om jeg forstod riktig. Altså er jeg litt i det blå på bestillingen foreløpig...

Nettrom: Takk for lesetips. Skal lese med interesse uansett hva problemstillingen til slutt blir for foredraget. Mvh 3s (diskusjon) 29. jan. 2014 kl. 23:27 (CET)

Når skal du ha foredraget? Kan du få det filmet? Om du ikke vil legge det ut, så om det har gått an å fått en kopi under vilkår? Grrahnbahr (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 23:44 (CET)

Grrahnbahr: Skal ha det neste fredag (14.02). Tviler på om det blir filmet, men ser ikke bort fra at manuskriptet blir lagt ut om jeg blir fornøyd med det. Mvh 3s (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 22:35 (CET)

Partienes landsmøtepapirer og generelle pressemeldinger/årsberetninger

Jeg lastet opp FrPs landsmøtepapirer fra 2013, som kilde til artikkelen om FpU. Denne ble slettet grunnet manglende lisens. Men dette bør jo være å betrakte som offentlig eiendom. Sakspapirer som partiene sender pressen og legger ut på nettsidene sine til fri benyttelse. Argumenterte med det da jeg lastet opp filen, på disusjonssiden, men den ble likevel slettet. Spørsmålet er om landsmøtepapirer bør kunne lastes opp med lisensen: Creative Commons CC0 Waiver. Det samme for årsmøtepapirer til organisasjoner eller pressemeldinger som er sendt ut til fri benyttelse. Det er urealistisk at alle organisasjoner selv laster opp på commons, og hvis dette skal praktiseres strengt med OTRS osv, mener jeg resultatet blir at wikimedia går glipp av verdifull informasjon fordi det blir alt for komplisert og tungvindt å laste opp aktuelle og relevante dokumenter. --Alexanderjoahansen198 (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 00:06 (CET)

Sorry, offentleglova gjelder for offentlig forvaltning og ikke for partier. Det betyr at partier og organisasjoner står fritt til å fjerne dokumenter de har lagt ut på nett og at vi ikke har noe lovkrav på å få innsyn hvis de er fjernet. MEN det fins en løsning: http://www.webcitation.org/archive.php . Dette er et gratis arkiv for websider og legger du inn en forespørsel her så har du en stabil permanent url-adresse å henvise til når du skriver. Den virker så lenge noen sørger for å donere penger til WebCite. De er laga for at akademikere/vitenskapsmenn/kvinner skal kunne ha en permanent url-adresse å vise til når de lager referanser til nettpubliserte artikler. Det hender at nettsteder har funksjoner som gjør at de ikke kan lagres på denne måten, men det får vi heller leve med. Mange lenker dør etterhvert og så står vi der med en artikkel som henviser til en død lenke som ikke lenger lar seg kontrollere. Mange artikler lenker til nettsteder som stadig forandrer seg og så kan vi sitte der å lure på hva som stod i lenken den gangen den ble henvist til. Med WebCite så får vi en arkivlenke som er permanent, den forandrer seg ikke selv om innholdet på den opprinnelige url-adressen gjennomgår forandringer.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  2. feb. 2014 kl. 22:00 (CET)

Men det er nok heller tvilsomt om Webcitation og sånt er lovlig for norsk innhold. Om noen skulle rettsforfølge det. Hilsen GAD (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 19:45 (CET)

Takk for tilbakemelding. Genial side, har nå fikset linken for medlemstall for FpU. Får bare håpe siden ikke går konkurs med det første. Hva gjelder lovligheten, som ble kommentert, vet jeg ikke nok om det, men velger å handle i god tro, og så får heller linkene mine bli slettet, akkurat som min opprinnelig fil ble. Jeg handler sem sogt i god tro, og det kan jo ikke være sånn at man må være 110 % sikker på alt man gjør, og ha tre doktorgrader i opphavsrett for å legge ut noe.--Alexanderjoahansen198 (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 21:58 (CET)

• Lovligheten av det de gjør går jeg ut fra at de selv har kontrollert og at de har ansvaret for hva de gjør. Det vi gjør er å henvise til det de har lagra på samme måte som vi henviser til ting som er lagra andre nettsteder. Dette i motsetning til bilder på Commons som vi lagrer på Commons og derfor må ha rett til å lagre. Når det gjelder rettigheter så sier de selv: «Caching and archiving webpages is widely done (e.g. by Google, Internet Archive etc.), and is not considered a copyright infringement, as long as the copyright owner has the ability to remove the archived material and to opt out. WebCite® honors robot exclusion standards, as well as no-cache and no-archive tags.Please contact us if you are the copyright owner of an archived webpage which you want to have removed.»[[12]]. De som aktivt motsetter seg å bli internettarkivert blir ikke arkivert (f. eks. Google-søk lar seg ikke arkivere her). Bruker vi url-adressen til en arkivert side så vil de få arkivsiden fjernet dersom de ønsker det.
• Wikipedia er medlem [[13]] sammen med en hel del fagfellevurderte journaler som nettopp trenger å kunne sitere kilder som er stabile. Vi må passe på at vi krediterer og henviser riktig, dvs er nøye med hvem som har publisert, hvem som skrev, når det ble skrevet mm. Særlig må vi passe på at arkivert dato fremkommer. Våre siteringsmaler legger også til rette for at vi kan bruke både aktiv-url og i tillegg en arkiv-url når vi lager en note/inline citation i en artikkel og det bør vi gjøre, dør den ene lenken har referansen en til og forhåpentlig vis skal referansene i artiklene våre leve i både 10 og 20 år og kanskje lenger. Med siteringsverktøyet vil noten se slik ut: <ref>{{Kilde www|forfatter=Anonym|tittel=Eksempel referanse|url=http://www.webcitation.org/index|utgiver=webcitation.org|dato=25.01.2005|besøksdato=2014-02-05|arkiv_url=http://www.webcitation.org/archive|arkivdato=01.02.2014}}</ref>

(kildekode først og faktisk utseende på noten etterpå. Malen er veldig praktisk, bare å kopier inn opplysningene fra nettstedet til riktig felt mens du holder på. Feltene fungerer også som en påminnelse om felt som kan trenges. Siteringsmalen lager ikke kursiv og sånt, men det kan jo doktoreres til etterpå for den som ønsker å bruke APA, Harvard, Chicago, MHRA eller en annen siteringsmal. Utseendet på referansene varierer jo litt her på Wikipedia. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  5. feb. 2014 kl. 10:48 (CET)

Enig med Dyveldi i at det er Webcitation som har hovedansvaret for om de har sitt på det tørre juridisk. (Det har de sikkert sjekka i forhold til amerikansk lov, men neppe i forhold til norsk lov, der opphavspersonen har tydelig enerett på «framføring» av sitt materiale, inkludert nettpublisering.) Våre juridiske betraktninger vil dels være knytta til om vi bør oppmuntre til lovbrudd (litt slitsomt alternativ: å spørre om rettighetshaveren har noe mot publisering på Webcitation). Dels er det et spørsmål som det finnes en del juridiske betraktninger om, nemlig lovligheta av å lenke til ulovlig utlagt materiale. Det er i beste fall en gråsone. Mye diskutert i samband med piratnedlasting av musikk og film – og avisartikler og slikt er vel ikke prinsipielt forskjellig. Men for all del: Jeg vil ikke nekte noen å bruke et så godt verktøy; jeg liker bare ikke å se det framstilt som uproblematisk. Det er dessverre mange stupide sider ved åndsverkloven. Hilsen GAD (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 23:11 (CET)

Vinnere av femmila i Holmenkollen

Det er en som etterspør en artikkel om vinnere av 5-mila i Holmenkollen. (Ticket#2014010910003891) Det finnes en svensk artikkel Femmilen i Holmenkollen, men ikke noen på norsk Femmila i Holmenkollen. Det bør vel også sjekkes at det vi har av artikler om vinnere faktisk bruker de samme navnene. Den svenske siden mangler vinnere mellom årene 1951 - 1962, men skal utover det være komplett. Hvis noen har lyst så feel free! — Jeblad 31. jan. 2014 kl. 00:22 (CET)

Hmm, har det noe med den ganske nylige boken om Femmila – Skisportens manndomsprøve å gjøre som også er omtalt her på NRK/Hedmark Oppland's nettsider ? Mvh Migrant (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 02:58 (CET)

Det har nok mest med et løp som har en over hundre år lang historie. — Jeblad 31. jan. 2014 kl. 03:02 (CET)

Ja, men jeg trodde kanskje at boka grunnen til/utløste at du fikk en ticket-melding og ja og historien om den skihistorien som en bakgrunn til stoff som kan formuleres som en Wikipedia-artikkel på for eksempel den norskspråklige utgaven av WP. Mvh Migrant (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 03:26 (CET)

Nei? Henvendelsen gjelder manglende omtale av femmila i kollen, ikke boka. Såvidt jeg har forstått så er ikke vedkommende ansatt i det aktuelle forlaget, men det er uansett helt uvesentlig. Du må gjerne spørre noen annen om å håndtere denne OTRS-henvendelsen hvis du mener noe er gjort feil. Kjenner du ingen kan jeg sette ticketen til ny behandling og be en av de andre ta den. — Jeblad 31. jan. 2014 kl. 05:39 (CET)

Jeg kaster meg nok ikke over denne akkurat nå, men jeg tror vi godt kan ha en slik artikkel. Blue Elf (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 13:05 (CET)

Jeg jobber med saken nå, men jeg pusler seint på wikien for tida, så om noen andre kommer meg i forkjøpet med å få ferdig en artikkel, så er det selvsagt helt greit. Blue Elf (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 16:04 (CET)

Da er artikkelen klar. Som alt annet kan den sikkert gjøres bedre, men jeg tror dette skal være brukbart. Blue Elf (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 23:51 (CET)

Flott! — Jeblad 3. feb. 2014 kl. 23:56 (CET)

På med Lua??

Er vi i gang med Lua i særlig grad? Jeg pusler med ei horisontal tidlinje basert på en engelsk Lua-mal, men jeg aner ikke hva som skal til for å få den til å virke hos oss. Hilsen GAD (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 19:35 (CET)

Lua er påslått på alle prosjektene. — Jeblad 31. jan. 2014 kl. 23:50 (CET)

Joda, men det trengs tydeligvis noe for å få denne til å virke: Mal:Finansminister Norge (Lua) Noen grunnmaler som må importeres, kanskje? Anyone? Håpefull hilsen GAD (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 21:40 (CET)

Jeg fikk det til ved klipp og lim av en:Template:Simple_Horizontal_timeline og en:Module:Horizontal_timeline. Det finnes sikkert mere elegante måter. Gabriel Kielland (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 16:34 (CET)

Engelen Gabriel! Elegant nok for meg. Hilsen GAD (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 18:51 (CET)

Hva er den beste måten å liste opp priser tildelt en filmserie?

Overskriften sier det meste. Her er to forskjellige eksempler:

• Eksempel 1
• Eksempel 2

Hvilken bør jeg bruke? Hvem av dem er ryddigst/minst rotete? TorDuck (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 01:37 (CET)

hakeparenteser i URL

kan noen hjelpe meg å få satt opp denne på vettugt vis i seksjonen «Eksterne lenker» i denne artikkelen: David Hansen (sanger). Det blir bare krøll med hakeparentesene rundt Hansen - og lenke til galt sted:http://www.operabase.com/listart.cgi?lang=no&name=David%20[Hansen] mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 13:59 (CET)

Sånn? --GAD (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 14:04 (CET)

 Liker (men skjønner ikke hvordan du visste at du kunne gjøre det sånn) mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 15:21 (CET)

Opplys meg uvitende også da GAD., mvh --Pmt (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:10 (CET)

Okeida. Eksterne lenker settes mellom enkle hakeparenteser. Innmaten mellom parentesene er todelt: url-en (altså lenkeadressen) og det vi ønsker skal være synlig tekst. Disse skilles ad med et enkelt mellomrom. URL-en må derfor ikke ha mellomrom. Det kan derimot den synlige teksten ha, for det er det første mellomrommet som indikerer skillet. Jeg trur synlig tekst kan inneholde omtrent hva som helst bortsett fra hake- og klammeparenteser. Dette var et forsøk ... Hilsen GAD (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:23 (CET)

Takk, GAD, beklager, men det hjap ikke helt; dette var bare forklaring på det vi gjør hver gang vi lenker til eksterne nettsteder. Såvidt jeg kunne se inngikk hakeparentesene rundt Hansen i selve URL-en; det var dét som laget krøll. Inngikk de IKKE i URL-en, m.a.o.? mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:26 (CET)

Det ser ikke slik ut. Når jeg går på artistsida i Operabase og søker på David Hansen, så kommer jeg rett til ei side med url http://www.operabase.com/listart.cgi?lang=no&action=I&name=David+Hansen&acts=+Spilleplan+. Kan du ha satt inn parentesene ved et uheldig trykk på lenkeknappen? Jeg ser at om jeg bare merker ordet Hansen i url-en over og trykker lenkeknapp, så påstår systemet at lenka finnes og setter inn doble hakeparenteser rundt ordet. Litt snodig. Hilsen GAD (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:39 (CET)

Vet ikke hva jeg gjorde, jeg. Trodde bare jeg merket hele URL-en og satte den inn i artikkelen. Uansett: Du fiksa! Alt vel! Nå skal jeg snart på konsert og høre på den samme kontratenoren. Det gledes! Sært, men flott. mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:48 (CET)

Picture, or it didn't happen Kjersti L.. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:54 (CET)

Tror ikke jeg tør, Apple farmer, MEN jeg har skrevet til ham og bedt om et bilde jeg kan laste opp. Det er da noe?! mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 16:55 (CET)

Jeg har litt samme problemer med eksterne lenker til http://www.sskating.com/profile.php?season=2013/2014&sname=ENGELSTAD&name=Kai Arne&nat=NOR&lm=m <- slike eksterne lenker (denne går til skøyteløperen Kai Arne Engelstad). Problemet her som jeg ser det er at det er et mellomrom i det ene parameteret her og det ligger i enten fornavn eller etternavn. Kan det løses via en ekstern lenkemal med parametere, hvor det ene parametere er for fornavn og det andre for etternavn og tredje for nasjon; sesong kan være lik for alle, men må ha med kjønn for å få det riktig eller blir dette for tungvindt i bruk ? eller finnes det noen enklere måter å gjøre det på ? Mvh Migrant (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 17:23 (CET)

Erstatt mellomrommet i URL med %20 for å unngå at wiki-motoren feiltolker mellomrommet. Aldebaran (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 18:26 (CET)

Hvis jeg limer adressen til Kjersti L. inn i Safari

• http://www.operabase.com/listart.cgi?lang=no&name=David%20[Hansen]
• http://www.operabase.com/listart.cgi?lang=no&name=David%20%5BHansen%5D

kommer jeg frem til riktig nettsted, men url'en blir konvertert til adressen under som er uten []. Adressen til Migrant blir konvertert slik:

• http://www.sskating.com/profile.php?season=2013/2014&sname=ENGELSTAD&name=Kai Arne&nat=NOR&lm=m
• http://www.sskating.com/profile.php?season=2013/2014&sname=ENGELSTAD&name=Kai%20Arne&nat=NOR&lm=m

enten er dette en egenskap ved nettleseren Safari, eller så er løsningen å lime inn, trykke enter for å komme frem til url-adressen, når det er kontrollert at du har kommet frem til riktig nettsted så kan den nye url-adressen kopieres og brukes. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  1. feb. 2014 kl. 19:12 (CET)

I den nederste lenken i eksempelet til Dyveldi så får jeg ingen side med tilsvarende opplysninger som jeg får ved en slik lenke til skøyteløperen Eskil Ervik her.

• http://www.sskating.com/profile.php?season=2013/2014&sname=ERVIK&name=Eskil&nat=NOR&lm=m

Får dere andre det ? Mvh Migrant (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 20:01 (CET)

(tilbake til marg). Til orientering: Jeg bruker SAFARI. Det er kanskje bare den som har denne særheten. Konserten var forøvrig fin, men kjære eplebonde, det strømmet på med musikere som skulle gratulere ham, så jeg ble bedt av arrangøren om ikke å fotografere ham, så da har det vel ikke skjedd… Får håpe han reagerer på min forespørsel om bilde! mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 20:09 (CET)

Når wikimotoren lager lenkene så brukes noen regler som sier hva som er en lenke og hvordan den skal se ut. I eksterne lenker så skal de innlede med noe som ser ut som noe ala (https?:)?//(\S*), hvor det som er \S betyr ikke-space. Når det er en space i URLen så bråstopper motoren og tror alt det som kommer senere er teksten som skal brukes i lenka. Det er også enkelte andre tegn som kan skape problemer. For å unngå dette så kan en bruke URL-koding, det betyr i praksis at alle sære tegn erstattes med et prosenttegn og et tall. I tilfellet med mellomrom så kodes dette med %20, eller en kan jukse litt og bruke et +-tegn for akkurat dette er noe som er svært vanlig. Slik koding er noe nettleserne forventer, slik at lenker kan kodes om manuelt om en trenger det. For eksempel kan hakeparenteser og krøllparenteser kodes om hvis en trenger det. En må da være påpasselig å ikke kode om tegn som skal beholdes, slik som /;:#&+. I noen tilfeller oppfører servere seg rart og da er det ikke sikkert en URL fungerer etter omkoding. — Jeblad 1. feb. 2014 kl. 20:47 (CET)

Jeg syntes også siden så merkelig ut og den nye url-adressen til Migrant så straks bedre ut. Ut fra eksemplene ser dette ut til å være noe som skjer når det er gjort et søk og så kopieres url-adressen til søket og det ser da ikke alltid ut til å gå så bra. Til Kjersti L. prøvde du å kopiere url-en din og lime den inn i Safari. Min Safari konverterte url-en du oppga slik jeg skrev ovenfor. Når jeg forsøker å søke på Davis Hansen i operabasen med Safari får jeg ikke samme resultat som deg (dvs. løsning nr. 3), så det er antagelig forskjell på Safari og Safari. Misunner deg konserten. Jeg bruker ikke noen wikimotor til å lage url-adresser (kun nettleseren) så her er et mysterium. Moralen er kanskje at det er lurt å kontrollere om en url-adresse vi kopierer inn fører frem dit vi tror den fører frem etter at den er kopiert inn i artikkelen.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  1. feb. 2014 kl. 21:11 (CET)

Navigasjonsbokser-bot

Hvordan kan du få en navigasjonsboks til alle sidene som boksen er lenket til, ved hjelp av en bot? Har prøvd å lett litt, men det var vanskelig. Kan noen som eier en bot, hjelpe meg med dette? Jeg sikter til malene jeg har linket til på brukersiden min. TorDuck (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 11:49 (CET)

Hvordan lager jeg en side for en musiker

Hei.

Jeg har lyst til å lage en side om en musikers liv. Men jeg finner ikke ut hvordan jeg får dette til. Er det noen som kan gi meg en "smørbrødliste for HVORDAN jeg lager en slik side her...

Trond — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sonor (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei!
Følg denne lenken: https://no.wikipedia.org/wiki/
Legg til musikerens navn etter "wiki/", da kommer du trolig til en side som ikke eksisterer. Hvis den gjør det, er det vel sikkert bare å hjelpe til på den eksisterende?
Så kan du finne en annen side om en musiker, å sjekke hvordan denne er bygd opp. Husk å legge til infoboksen vår om musikere og bilder av artisten på Commons, hvis det er lastet opp bilder av han der.
TorDuck (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 14:25 (CET)

(Redigeringskollisjon: Vi var to som var nesten like raske her) Hei! Anbefaler deg å se på Hjelp:Hvordan_starte_en_side som jeg hentet fra vår hjelpeportal. Vi har også en Stilmanual du kan slå opp i for å finne ut av formateringen. Ellers bør ikke det tekniske stoppe deg fra å redigere, ikke vær redd for å gjøre feil. Et tips er å starte å skrive (det viktigste er tross alt teksten) for deretter å pynte på det etterhvert. Det vil sannsynligvis komme noen innom artikkelen din og fikse på formatteringen dersom det trengs. Du kan også kontakte meg for litt veiledning dersom det trengs, fortrinnsvis på mail for å få raskest svar. Et siste tips er at du signerer dine innlegg ved å skrive --~~~~ på slutten av ditt innlegg. Hilsen --Marcus 2. feb. 2014 kl. 14:30 (CET)

Har dumma meg ut

På bakgrunn av rødlenke i Verneområder i Akershus, opprettet jeg nettopp en liten artikkel om Rundkollen naturreservat. Men jeg hadde altså glemt at jeg selv har bidratt til artikkelen Rundkollen, som omhandler det samme. Dette blir litt dobbelt. Noen som kan flette og/eller slette? Hebue (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 23:13 (CET)

Siden det er du som har laget begge, flytt det stoffet du ønsker flyttet til den artikkelen du ønsker beholde, så gjør du den andre til en omdirigering. Beviset for at det trenges ligger i at du selv ikke oppdaget at det var en alternativ artikkel. Hadde det ikke vært nylig du laget den burde du gjort det samme, for å beholde lenker til dem begge. Husk det kan finnes lenker også utenfra, og vi ønsker ikke ødelegge slike heller. En helt nylig laget artikkel kunne du merket med {{hs}}, slik at bare en ble tilbake. Haros (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 23:57 (CET)

Hvor mange røde lenker er max for at en side kan bli merket som en "god liste"?

Tittelen sier det. I kriteriene står det at det ikke bør være noen, men at det er greit med noen få på lengere. Men i det siste har jeg sett at det ikke spiller noen rolle, fordi det blir en side før eller siden. Kan noen komme med en real forklaring på dette? TorDuck (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 17:38 (CET)

Wikipedia på riksmål

Hei! Jeg husker (trur i hvert fall) at det er en egen versjon på riksmål som undersider på no.wikipedia.org. Husker bare ikke hva prefixet er. Noen som husker? Takk på forhånd! --Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 3. feb. 2014 kl. 17:42 (CET)

nb.wikipedia.org redirecter til no.wikipedia.org, er det det du mener? (nb er ISO-639-1-koden for bokmål; riksmål har ikke noen egen ISO-639-1-kode). - Soulkeeper (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 18:51 (CET)

Vi bruker ikke noe eget prefiks for artikler på riksmål (slik det brukes «hn» for høgnorsk på nynorsk Wikipedia). Hvilken som helst artikkel kan skrives på riksmål her, uten at det markeres eksplisitt. Haakon K (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 19:00 (CET)

Se Wikipedia:Språkform. Nsaa (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 20:29 (CET)

Ups. Det var høgnorsk på nynorsk Wikipedia jeg tenkte på. Trudde det var riksmål-versjon på no.wikipedia.org, men det var jo høgnorsk-versjon på nn.wikipedia.org --Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 9. feb. 2014 kl. 00:56 (CET)

Hvilke innstillinger/program trengs for å kunne se grafene?

Av en eller annen grunn kan jeg ikke se statistikker jeg selv har laget, og som jeg (selvfølgelig) kunne se når jeg laget dem. Eksempel (befolkningssammensetning) og andre jeg har laget. Hva må man ha på pcen for å kunne se grafene? Etter å ha gjenopprettet pc til fabrikkinstillinger ett par ganger i det siste har jeg ikke kunnet se dette (først kunne jeg se det i Firefox, men ikke i IE. Nå hverken i IE, Firefox eller Opera. TorbjørnS (ʦ) 3. feb. 2014 kl. 17:50 (CET)

Hjalp ikke å ha Safari heller. Jeg får en infoboks, men ingenting som ligner på stolpene du strevde med. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 18:01 (CET)

Det er spacer etter verdiene som brukes for styling i stolpene som er problemet. Fjernes disse så fungerer det igjen. Du bør også finlese det som står om malen, setter du inn egne paramtere og verdier så er det ikke gitt at ting fungerer som du tror. Denne malen er også gammel, uten dokumentasjon og brukes på kun en håndfull sider. Det i seg selv er en indikasjon på at malen ikke er produksjonskvalitet. — Jeblad 3. feb. 2014 kl. 22:31 (CET)

OK... takk for hjelpen. Jeg (tror) jeg ser hva du har gjort. Men det var uansett litt merkelig at de bare sluttet å vise seg, i og med at både på kladdesiden og Sandakan-artikkelen er det ikke gjort redigeringer i mellomtiden fra den gang de viste seg og fra de ikke viste seg. Mulig jeg ikke gidder bruke disse... men kjedelig å droppe dem. Satt engang å regnet tall i lang stund for å få frem prosentene :) TorbjørnS (ʦ) 4. feb. 2014 kl. 01:08 (CET)

Dette er utløst av (viktige og nødvendige) endringer i motoren, ikke i malene. — Jeblad 4. feb. 2014 kl. 01:21 (CET)

Hjelp videre

I dette spørsmålet sikter jeg til denne siden.

Jeg kunne gjerne trengt litt hjelp videre på denne listen. Hva er bra, hva er dårlig? Ingressen jobbes med, så hvis du synes den er fort kort er det under jobbing. Hva bør jeg legge til, hva bør jeg evt. fjerne? Flere bilder, annen tittel? Jeg setter pris på hjelp! // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 22:07 (CET)

Jeg har satt en fast maksbredde på tabellene. På én 16:9-skjerm blir tabellen altfor bred i forhold til innhold. Sjelden en tabell skal være 100% av skjermstørrelse uansett. Mvh. lil2mas (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 23:37 (CET)

100% viser til nettleserens viewport, ikke til skjermbredde. — Jeblad 3. feb. 2014 kl. 23:39 (CET)

Jeg trodde at 100% ga hele skjermen uansett avhengig av dataskjermen, som Jeblad sier? // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 07:27 (CET)

Nettleserens viewport er det som er synlig inne i nettleseren, men ikke inkludert chrome. Dvs hvis boksen tas ut av dokumentflyt. Hvis ikke er det oppt il 100% av boksen elementet er inneholdt i, eller som W3 sier «Specifies a percentage width. The percentage is calculated with respect to the width of the generated box's containing block.»[14] Blockmodellen til W3 er litt omfattende så den må du nok slå opp. — Jeblad 4. feb. 2014 kl. 08:36 (CET)

Her kan man vel heller droppe spesifikasjon av bredden og dermed la innholdet i tabellen bestemme den. --Avilena (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 08:35 (CET)

Nå er ikke jeg den beste eller største på wikikoding, jeg kan kun det generelle, men finnes det noe som kan sette tabellen til 100% på hvilken som helst datamaskin? Altså at den er alltid 100%, men er tilegnet PC-skjermen? // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 8. feb. 2014 kl. 09:52 (CET)

Mener du noe som tilsvarer [F11]? I såfall vil det ikke gå med wikikode, man må nok trykke på knappen. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. feb. 2014 kl. 10:49 (CET)

Nei, jeg snakker om tabellen, altså at bredden på den kan være 100%, men da tilegnet til hvor stor PC-skjermen er. // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 8. feb. 2014 kl. 20:05 (CET)

Svaret er «nei». Wikikode blir oversatt til html, høyde og bredde refererer dermed til det neste omgivende element. I dette tilfellet er det artikkelfeltet, som del av browserviduet. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. feb. 2014 kl. 21:07 (CET)

Retningslinjer for omtale av organisasjoner

Har vi noen retningslinjer for eventuelt å lage egne artikler om underledd (f.eks. lokale ledd) av nasjonale eller internasjonale organisasjoner? Hebue (diskusjon) 4. feb. 2014 kl. 23:02 (CET)

Tilgang til bokhylla.no fra utlandet

Hei, flere som trenger tilgang til bokhylla.no fra utenlandsk ip-adresse? Send meg beskjed før fredag - da går navnelisten videre til Nasjonalbiblioteket. WMNOastrid (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 10:31 (CET)

Stemningsmålinger, avstemminger, en posjon flaks og en observasjon

Nå har jeg starta noe som ikke var meningen, men som var en hel haug med flaks. Hvis dere nå skroller dere nedover i dette avsnittet på Tinget: Forslag til unntakspolitikk, så håper jeg dere vil se at visuelt har det skjedd noe med diskusjonen:

• Jeg kommer forholdsvis tidlig inn og bruker For til å markere min mening om forslaget og det var jo ikke noen svær og revolusjonerende greie, men så følger flere opp og markerer meningen sin på samme måte og så kommer flere og markerer sin mening Imot og etterhvert blir det vel mer blanding av meninger. Innimellom kommer rene diskuterende innlegg.

Fordi flere gjorde det samme som meg skjedde det noe med det grafiske uttrykket på selve diskusjonstråden. Den er ikke og har ikke blitt en avstemning, men den har blitt en stemningsmåling.

• Det er nå blitt veldig lett å se hva folk mener.
• Meningsytringer tidlig i tråden blir like synlige som de som kommer senere.
• Det er lett å se hvordan en diskusjon gjennom levetiden dreier fra det ene til det andre.
• Så lenge som ingen bruker mer enn en For eller Imot så er det lett å se hvor mange som er for eller mot forslaget.
• Hvis noen skulle endre mening underveis er det lett å gjøre slik med den første meningsytringen {{for}} og så i sette inn {{mot}} i et nytt innlegg i slutten av tråden.
• Det er mulig å holde seg Nøytral
• Viktigst, det er ikke nødvendig å lage et kilometerlangt innlegg for å synes i debatten. Det er helt nok med en eneste For, Imot eller Nøytral og signaturen. Kort og konsist og evig nok hvis brukeren ikke ønsker å si mer.

Karakteristisk for tråden er at det foreligger et forslag det går an å være for eller mot. Det vil si at i diskusjonstråder hvor det går an å være for eller mot et fremsatt forslag så er det mulig for deltagerne å markere standpunkt på denne måten uten at noen har forsøkt å lage en avstemning. Det er fortsatt ikke en avstemning, men den viser en stemning i diskusjonen.

• Veldig mange diskusjoner er av mer utforskende karakter og inneholder ikke et forslag det går an å være for eller mot og da vil ikke dette fungere. Hvis en diskusjonstråd inneholder flere forslag så er det ikke mulig. Tråden må inneholde ett forslag som diskuteres og skulle det dukke opp flere underveis må de løftes ut av tråden etterhvert for å diskuteres i separate tråder. Noen ganger ok, andre ganger ikke.
• Det er noen ganger et problem at enkelte tråder inneholder så mange underveisforslag, idéer og tanker at det til slutt blir umulig å lese om det i det hele tatt finnes noen konklusjon, stemning eller noen felles mening. Enkelte tråder kunne med fordel etter en stund vært delt opp i flere tråder det går an å være for eller mot.
• Skal det bygges konsensus må det jo være synlig at det finnes en konsensus som et flertall støtter og det bør jo ikke være en eller to men komme opp i en viss mengde. En og annen gang kan en real avstemning være nødvendig og oftest er den rene diskusjon evig nok, men innimellom kan det jo ligge til rette for stemningsmålinger. De vil ikke stoppe en diskusjon, men gi et underveisinntrykk av hvordan stemningen er.
• Det jeg kanskje likte best var at det gir også dem som ikke har så lyst til lå lage egne innlegg (kanskje det de ville si er sagt fra før) eller skriver korte innlegg samme mulighet til å synes som dem som lager lange og/eller mange innlegg. En mulighet til at alle kan delta og vise frem sin mening så det synes.

Jeg har ikke nå ment å lage et forslag. Jeg har ikke tenkt å foreslå en regel eller et system, men jeg har bare gjort en observasjon og så får den enkelte selv velge om dette kanskje er en brukbar teknikk i diskusjoner hvor det er mulig å være for eller mot, rett og slett å markere det med "stemmetegn". Hvis dette blir en "moteretning" så kan det jo hende at det vil tilføre diskusjoner på Tinget eller Torget noe nyttig? I alle fall vil de korte innleggene få en synlighet jeg synes de fortjener, de skal også synes og så mener jeg at alle skal synes i en diskusjon også de som ikke har så lyst på å lage egne innlegg eller gjenta andres innlegg. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  5. feb. 2014 kl. 20:20 (CET)

6. februar

I morgen er det den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kvinnelig kjønnslemlestelse, en FN-dag. Kan noen med rettigheter legge inn lenke til artikkelen på siden 6. februar og i samme omgang omdøpe overskriften helligdager til merkedager? Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 20:32 (CET)

Done. --Apple farmer (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 21:10 (CET)

Mange takk! – Ordensherre (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 21:14 (CET)

Wikiverksted på Norsk Folkemuseum 26.2.2014

Hei, bli med på wikiverksted på Norsk Folkemuseum onsdag 26.2! Omvisning og deretter skriveverksted med utgangspunkt i utstillingen 1814 - Spillet om Danmark og Norge. Håper mange blir med! Mer informasjon og påmelding. Spørsmål eller innspill, ta kontakt med meg! --WMNOastrid (diskusjon) 5. feb. 2014 kl. 20:46 (CET)

Legger omdirigering fra kaprerfart til kaperfart (som vi har hatt siden 2005) for å unngå unødvendig dobbeltoppretting siden det ikke er noen kommentar eller redigeringsknapp på eventbrite. Noorse 14. feb. 2014 kl. 16:39 (CET)

Omdirigeringer for historiske navn

Jeg kom plutselig til å tenke på: Hadde det vært en ide å lage kategorier for omdirigeringer som blir laget fra historiske navn (på byer og landområder) som er noe ala: Kategori:Navn tatt i bruk år XXXX og Kategori:Navn sluttet brukt år XXXX som blir lagt i underkategorien Omdirigeringer? TorbjørnS (ʦ) 8. feb. 2014 kl. 06:17 (CET)

Hmm, interresant ide, et problem jeg kan se med det er at er mangelen på en definitiv dato for når navnene ble tatt i bruk og noen ganger ut av bruk, slik som polske byer foreksempel, når gikk Danzig ut av bruk på norsk og Gdansk inn? Det er litt lettere for historiske navn i tidligere kolonier siden de har gjort et vedtak, slik som Rhodesia til Zimbabwe. Profoss (diskusjon) 8. feb. 2014 kl. 08:12 (CET)

Fikk ideen nå i natt når jeg satt å klusset litt med en Borneo-artikkel, og det var vel litt en tanke jeg fikk i og med at jeg så at i disse tilfellene er det "klare" årstall for når navnene kom og gikk (må vel gå etter offisielt år (og i de fleste tilfellene er vel dette slikt som blir vedtatt i en eller annen kommunal/statlig administrasjon), regner med at på folkemunne kan vel navn brukes lenge etter), men det er jo selvfølgelig ikke sikkert det gjelder overalt. Mulig at en slik ide krever litt research også... men research kan jo være litt morsomt også, og ender stort sett opp med at man får svar på mye mer enn det man skulle ha svar på :) TorbjørnS (ʦ) 8. feb. 2014 kl. 08:50 (CET)

Og jeg tror egentlig ikke heller jeg tenkte helt på når det gikk ut av norsk, men når det ble forandret i det landet der byen ligger. For eksempel Kristiania > Oslo og Leningrad > St. Petersburg. TorbjørnS (ʦ) 8. feb. 2014 kl. 08:54 (CET)

Bruk av illustrasjoner fra gamle bøker om tekniske emner

Jeg er interessert i å skrive om teknologiske emner og illustrere med bilder fra gamle bøker. Eksempel: Rukan kraftverk og flere andre historisk viktige kraftstasjoner kunne jeg beskrevet mer inngående med illustrasjoner. På et antikvariat kjøpte jeg en tykk bok med gamle forelesningskompendier fra NTH. Disse er fullstappet av tegninger og illustrasjoner fra datidens tekniske nyvinninger. Ikke et eneste bilde eller tegning har noen beskrivelse av opphavsmann eller fotograf. Kan jeg skanne disse illustrasjonene og bruke i artikler? Kompendiene er fra 1920-tallet. --Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2014 kl. 11:14 (CET)

Hei, en god kilde til jussen rundt illustrasjoner er kulturrådets fotojuss, kort sagt, siden illustrasjonen er eldre enn 70 år og det er umulig å finne opphavsmannen kan disse scannes og lastes opp med fri lisens, foreksempel public domain. Profoss (diskusjon) 9. feb. 2014 kl. 11:25 (CET)

Infoboksmal for ambassader

Jeg har prøvd å lage mal for ambassader, men den ser ikke ut til å fungere. Det er veldig praktisk å ha en skikkelig mal på dette. Ser at noen har brukt malen for arkitektur på den amerikanske ambassaden, men ellers er det ingen infobokser og det er ikke helt heldig å bruke arkitektmal på ambassader, selv om forfatteren skal ha ros for kreativiteten ved å benytte en annen mal. Det er ihvertfall bedre enn ingen infoboks etter min mening. Svenskene har en veldig fin infoboks om [ambassader] og ellers mal for [ambassader]. Flott om noen som har både kompetanse og tid, kan lage to maler. En for norske ambassader (som er i utlandet, og som gjerne kan anvendes på generalkonsulater, konsulater og representasjonskontorer) og ambassader i Oslo (som også bør kunne anvendes på generalkonsulater, konsulater og representasjonskontorer andre steder enn i Oslo). På forhånd takk :-) --Alexanderjoahansen198 (diskusjon) 10. feb. 2014 kl. 15:44 (CET)

Hei, jeg er ingen ekspert på maler, men skal se hva jeg får til. Hva vil du at de to malene skal hete? Mvh. Kjetil_r 10. feb. 2014 kl. 18:24 (CET)

{{Infoboks ambassade}} ser ut til å fungere greit nå. Du bør imidlertid jobbe litt videre med hva som skal med i infoboksen, jeg tror kanskje e-post og postnummer gir litt vel mye «Gule Sider-følelse». Mvh. Kjetil_r 10. feb. 2014 kl. 18:53 (CET)

Flotte greier. Jeg var litt usikker på det med e-post og telefon, men tok det med i malen, uten at man trenger å bruke det til vanlig, men kunne tenkes at det kunne vært interessant i en artikkel om en ambassade, for eksempel om en ambassade hadde en unikt gullnummer fra gammelt av, og da er det greit å ha alternativet der tenkte jeg. Heller ingen stor sak om det fjernes.--Alexanderjoahansen198 (diskusjon) 10. feb. 2014 kl. 19:01 (CET)

Synes du fortsatt vi trenger to maler? Jeg ser ikke noe galt i at den vi har både brukes om utenlandske ambassader i Oslo og Norges ambassader i utlandet, men det er kanskje andre felter du vil ha med en eventuell mal nummer to? Mvh. Kjetil_r 10. feb. 2014 kl. 19:08 (CET)

Har nå brukt infoboksen på Sveriges ambassade i Oslo. Når det gjelder en egen mal for Norges ambassader i utlandet, er det fordi man da kan få den mer innholdsrik enn en generell mal, og da gjerne inkludere både riksvåpen og flagget. Eventuelt at både flagg og riksvåpen ble lagt til i den generelle malen, som da også kan anvendes på de norske ambassadene i utlandet. Tror sistnevnte er det beste. Uansett takk for at du fikset opp infoboksen :-) --Alexanderjoahansen198 (diskusjon) 10. feb. 2014 kl. 19:22 (CET)

SNL ± Wikipedia

En av vinnerappene [15] som kom ut av #hack4no [16] var SNL ± Wikipedia. Denne appen teller ord som forekommer i artikler på Store norske leksikon vs Wikipedia og plasserer disse inn i et landskap som beskriver hvor mye ordene er brukt. Noen interessante testcase er terror, Cuba, Irak, Afghanistan, Midtøsten-konflikten. Det er verd å merke seg at appen er skrevet over en og en halv dag og at noen kjente problemer er bevist utelatt. For eksempel innvirkningen av lengden på artiklene, informasjonsmengden i ordene, innvirkning fra formatering i Wikipedia, osv. — Jeblad 10. feb. 2014 kl. 16:54 (CET)

ER det vanskelig å lage en omvendt - Wikipedia ± SNL ? Ctande (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 19:56 (CET)

Søsterprosjekter: Eksterne lenker eller Se også?

Dette er vel en gjenganger, men en tekst på rullegardinsmenyen Titler som jeg nylig oppdaget, gjør at jeg er i tvil om jeg gjør ting riktig. Skal Commons (og andre søsterprosjekter som Wikikilden) legges som «intern lenke til andre prosjekter» eller er det en «ekstern lenke»?--Trygve N. 10. feb. 2014 kl. 17:10 (CET)

Det er aldri blitt entydig avgjort hva som plasseres i «Se også». Det er omtrent to leire; spesifikke lenker til sider på andre prosjekter som ikke er en variant av subjektsiden (men merk at commons ofte settes i «Eksterne lenker» og at den er om subjektet), og aktuelle lenker til sider på dette prosjektet som ikke er skrevet inn i teksten ennå. Fordi en ofte må skrive en artikkel for å få en lenke til en side på et søsterprosjekt så forenkler en og setter lenka direkte til søsterprosjektet. — Jeblad 10. feb. 2014 kl. 17:31 (CET)

Jeg er ikke sikker på om jeg forsto det siste: at en da setter lenken direkte til søsterprosjektet. Spørsmålet mitt var hvor det skal settes, under Se også eller Eksterne lenker. Jeg setter alltid lenke til commons under Eksterne lenker, fordi da er lenken alltid knyttet til subjektet, som du sier, altså det artikkelen dreier seg om. Dersom jeg hadde skrevet en artikkel om «Valget i Langtvekkistan 2018» kunne jeg satt under Se også for eksempel «Valgordningen i Langtvekkistan» som ville vært en utfyllende artikkel. Under tittelen Se også gis det imidlertid nå en anvisning på å sette «interne lenker til andre prosjekter», noe som i praksis nesten alltid er Commons. Det er denne nye (jeg tror den er ny) anvisningen som forvirrer meg. Det burde stått «interne lenker til andre artikler», om det nå er det man mener. «Prosjekter» i denne sammenheng er for meg commons, wikikilden osv. --Trygve N. 11. feb. 2014 kl. 16:18 (CET)

Observatorier i Norge

Jeg forsøkte dette søkekriteriet i Google, men jeg fikk ikke direkte svar. Det er åpenbart Norge har en rekke, jf. Observatoriet (andre betydninger): Norge drifter observatorier på blant annet Svalbard, Antarktis, på Birkenes, Andøya (Alomar), men er det ikke også et nordlysobservatorium i Tromsø?, og jeg mente å huske at UiB har et opplegg... Er det mulig å få laget en hendig liste? --Finn Bjørklid (diskusjon) 11. feb. 2014 kl. 13:05 (CET)

Finner ingen komplett, men prøv Major astronomical observatories on Earth [17], World Map of Major Astronomical Observatory Sites [18] og Committee on Radio Astronomy Frequencies [19]. Stripp portnummeret fra eiscat.se, jeg fikk i alle fall ingen svar på denne med oppgitt portnummer. — Jeblad 12. feb. 2014 kl. 15:24 (CET)

Interessant. Jeg skal sende lenkene dine rundt til noen folk for å se om jeg ruske opp litt respons. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 15:37 (CET)

Fotografier

Dette husker jeg ikke mer: Hvordan laste ned fotografier fra Wikimedia Commons til egen maskin? På forhånd takk! Mbakkel2 (diskusjon) 11. feb. 2014 kl. 13:05 (CET)

Det fins sikkert flere veier til Rom, men fra Wikipedias forside, med PC: Verktøy -> Last opp fil -> søk opp bildet -> klikk det opp i stort format -> klikk Opprinnelig fil under bildet -> Høyreklikk på det store originalbildet og velg Lagre bilde som ... Kimsaka (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 14:24 (CET)

Hvis du går til bildesiden på Commons, finnes det øverst en rad med lenker. Hos meg står det Download, Use this file (to ganger), Email a link og Information. Den først hvis du skal laste den ned, nr. to som en mulighet hvis du skal legge inn i en blogg eller lignende med filen liggende på Wikimedia-server. Haros (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 14:54 (CET)

Hei Kimsaka! Har klart det meste, men vet ikke hvilken mappe den er lagt i. Mbakkel2 (diskusjon) 12. feb 2014 kl. 16:06 (CET)

Nei, det er ikke godt å si. Den har nok blitt lagret i den mappa som er satt opp som default-bildelagring på databoksen din... Men du er ikke den første som har gått vill på en windows-boks. Forslag 1: Gjenta det hele, og merk deg under lagringsprosessens hvor bildefila havner (du får vel et spørsmål om du vil overskrive gammel fil, om navnet er det samme) Forslag 2: Om du husker filnavnet kan du jo søke etter det på harddisken. Forslag 3: Spør en tenåring om hjelp. Det pleier jeg gjøre dersom intet annet nytter :-) Kimsaka (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 20:00 (CET)

I Firefox har du en pil som peker ned ute til høyre. Klikk på denne og du ser filene som er lastet ned. Høyreklikk på aktuell fil og du kan åpne katalogen og inspisere den. I Chrome klikker du på de tre flate strekene og velger downloads. Deretter er det omtrent som for Firefox. IExplorer har et tannhjul, klikk på dette og velg downloads. Hvis du bruker norsk versjon er downloads og nedlastinger det samme. — Jeblad 13. feb. 2014 kl. 03:51 (CET)

Forsidens «I dag» - 12. februar

Selv om han kanskje kommer litt i skyggen av Darwin og de andre nevnt på forsiden, er et 200-års-jubileum kanskje verd en oppføring? Bryggerigrunnleggeren Erich Christian Dahl (født 12. februar 1814) burde vel inn i varmen i dag, og så får han heller vente ute på gangen igjen i 50 år ... Noen enige nok til å åpne døra? TorSch (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 12:02 (CET)

Trekker oppfordringen; nå er nesten hele dagen gått, og E.C. Dahl har visst klart seg bra uten feiring. TorSch (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 20:14 (CET)

Akkreditering til Norges Bank sin årsmiddag torsdag 13.2

Hei, er det noen (har to akkrediteringer) flinke fotografer som ønsker akkreditering til Norges Bank sin årsmiddag i Oslo i morgen kveld? Ta kontakt med meg - førstemann til mølla! Presseansvarlig hos Norges Bank må ha navnene på interesserte så fort som mulig. WMNOastrid (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 14:54 (CET)

Dette med «flink fotograf» er vel relativt, men jeg har nå i alle fall erfaring med å ta bilder fra slike arrangementer fra før. Jeg stiller gjerne opp. Mvh. Kjetil_r 12. feb. 2014 kl. 15:13 (CET)

Erfaring holder! Så bra du kan stille. WMNOastrid (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 15:27 (CET)

Jeg kom meg avgårde, og har tilsammen 26 bilder jeg skal laste opp. Commons er imidlertid i litt dårlig humør i dag (jeg får bare "Could not upload: 502 Bad Gateway"-feilmeldinger), så jeg får prøve igjen i morgen. Mvh. Kjetil_r 13. feb. 2014 kl. 21:39 (CET)

Da har jeg lastet opp alle, se commons:Category:Norges Bank annual address 2014. Noen ble bra, mens noen ble «mer så der» (men et middels bilde er som regel bedre enn intet bilde!)

Det er noen jeg tok bilde av som jeg ikke kjenner igjen, kan dere andre hjelpe?

• File:Sentralbanksjefens årstale - 2014-02-13 at 18-37-40.jpg (Svein Flåtten)
• File:Sentralbanksjefens årstale - 2014-02-13 at 18-39-12.jpg (Lisbeth Berg-Hansen)
• File:Sentralbanksjefens årstale - 2014-02-13 at 18-40-03.jpg (Anders Folkestad)
• File:Sentralbanksjefens årstale - 2014-02-13 at 18-40-12.jpg (Anders Folkestad)
• File:Sentralbanksjefens årstale - 2014-02-13 at 18-42-27.jpg (Gunn Wærsted)
• File:Sentralbanksjefens årstale - 2014-02-13 at 18-45-55.jpg (Peter A. Ruzicka)
• File:Sentralbanksjefens årstale - 2014-02-13 at 18-46-41.jpg (Walter Qvam)

Jeg så andre fotografer ta bilde av disse, så regner med at de er kjente personer som er inklusjonsverdige i Wikipedia. Hvis du vet hvem en eller flere er, så enten oppdater bildebeskrivelsessiden på Commons direkte, eller skriv det i denne diskusjonstråden. På forhånd takk! Mvh. Kjetil_r 13. feb. 2014 kl. 23:42 (CET)

To av dem er prikklik Anders Folkestad, la inn i filinfo. Fil ...55 tipper jeg er denne mannen...

Bra jobba, forresten! Kimsaka (diskusjon) 14. feb. 2014 kl. 00:11 (CET)

1 Svein Flåtten

2 Olaug Svarva (mener jeg, https://www.google.no/search?q=Olaug+Svarva) --Andrez1 (diskusjon) 14. feb. 2014 kl. 00:17 (CET)

Sistemann er Walter Qvam. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 14. feb. 2014 kl. 01:54 (CET)

Flott arbeid!--Trygve N. 14. feb. 2014 kl. 20:33 (CET)

Ombestemmer meg. Skarpere hake. Berg-Hansen, Lisbeth. https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=LIB --Andrez1 (diskusjon) 14. feb. 2014 kl. 21:26 (CET)

Takk til alle som har hjulpet til med å finne ut av hvem disse seks er. Jeg har forresten skrevet en liten bloggpost om arrangementet, i tilfelle noen er interessert i det. Mvh. Kjetil_r 15. feb. 2014 kl. 17:00 (CET)

Gode bilder og informativ bloggpost. Bra! Blue Elf (diskusjon) 16. feb. 2014 kl. 14:01 (CET)

Opplasting av bilder

Fortify har forspurt meg om hvordan man laster opp bilder på commons. Det er desverre et område jeg ikke i særlig grad har bidratt, så håper det er noen her som kan vise til eller gi en kort innføring. Hans fullstendige forespørsel ligger for øvrig på min diskusjonsside. Grrahnbahr (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 11:49 (CET)

Fra menyen "Verktøy" i venstre marg velger man "Last opp fil", og da kommer det fram en (engelskspråklig) veiledning. Hebue (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 13:11 (CET)

Hei! For å forklare: Når jeg fra "Verktøy" velger "Last opp fil", får jeg beskjed om at jeg ikke er logget inn. Når jeg går til login-siden, får jeg beskjed om at det eksisterer ingen bruker som heter Fortify…?

Forstår det slik at kontoen min bare gjelder for norsk wikipedia og at jeg ikke kan logge inn på Commons. Er jeg nødt til å opprette en ny konto for Commons, eller kan kontoen min "oppgraderes" slik at jeg kan logge inn? Fortify (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 22:30 (CET)

Da ser det for meg ut til at du har en noe eldre brukerkonto. Da tror jeg løsningen er å gå inn på «innstillinger» i toppen av Wiki-vinduet, og velge «Behandle hovedkontoen din». Enten står det at «Kontosammenslåingen er fullført!», eller du kan velge «Les mer om Kontosammenslåing...» Der finner du beskjed om hva du skal gjøre under punkt 1.2 «how to unify your accounts». Hebue (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 22:52 (CET)

Hjelp videre

Jeg trenger litt hjelp på denne siden! Hva må jeg gjøre videre? Skrivefeil kan imidlertid tas senere, fordi jeg nå er ute etter selve innholdet, skal ta en kikk over skrivefeil når innholdet er ferdig. // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 18:01 (CET)

Jomfruøyene

Hei!

Skal Jomfruøyene ha stor eller liten j i kombinasjonene De britiske jomfruøyene og De amerikanske jomfruøyene? I de to artiklene benyttes liten j, mens i artiklene om De britiske Jomfruøyenes flagg og De amerikanske Jomfruøyenes flagg benyttes stor J. Mvh. --Marius2 (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 19:36 (CET)

• Departementer og Google bruker minuskler, altså De britiske jomfruøyene. I likhet med norsk Wikipedia er forvirringen rundt om på norskspråklige nettsteder stor. Hos oss brukes også B/A i kategori. Jeg mener vi bør korrigere til b/a. 91 (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 20:09 (CET)

Det forekommer meg at det her er Jomfuøyene som er egennavn, og am/britisk er kvalifikatorer og ikke del av egennavnene. Bruken av De i starten av en setning er med stor forbokstav, uten at jeg tror det er til hinder for at fellesegennavnet bør minuskliseres. Inne i en setning bør dermed «de britiske/amerikanske Jomfruøyene» holdes for riktigst. Med synsende hilsen --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 20:25 (CET) (som ikke har tenkt å spørre spraakraddene.)

Vel, sprakradet.no kan informere oss om at: «Jomfruøyane/Jomfruøyene (engelsk Virgin Islands) øygruppe i Vestindia, delt mellom USA og Storbritannia». Videre har jeg foretatt en meget uformell og uhøytidelig avstemning hos regjeringen.no og finner at de nok heller ikke er helt enige med seg selv:

• De britiske jomfruøyene, (Finansdepartementet)
• De amerikanske Jomfruøyene (Finansdepartementet)
• Jomfruøyene (amerikanske og britiske) (Finansdepartementet)
• De britiske jomfruøyene (Statsministerens kontor (x4))
• Jomfruøyene (Statsministerens kontor)
• De britiske Jomfruøyene (Utenriksdepartementet)
• Jomfruøyene (Britiske) (Utenriksdepartementet)
• De Britiske Jomfruøyene (Økokrim)

Jeg tror jeg holder med Bjørn som tegner, men å skrive setningen «.. og så dro vi til de britiske Jomfruøyene» tror jeg kommer til å bli veldig vanskelig å få folk til faktisk å gjøre. Ligger det an til en hatt med lodd i her? ツ^ツ Dyveldi  ☯  15. feb. 2014 kl. 23:00 (CET)

Språkrådet skriver ([20]) Dei bayerske Alpane / De bayerske Alper , Dei britiske øyane / De britiske øyer , Dei franske sørterritoria / De franske sørterritorier , Dei nederlandske Antillane / De nederlandske Antiller - der mønsteret altså er stor bokstav dersom det er et egennavn. Videre skriver de ([21]) «Geografiske namn: Det første leddet i namnet skal ha stor forbokstav. Resten har i regelen berre små bokstavar.», med eksemplene Det fjerne austen / Det fjerne østen, Den dominikanske republikken / Den dominikanske republikk, Dei sameinte arabiske emirata / De forente arabiske emirater, Dei nederlandske Antillane / De nederlandske Antiller. Skal vi følge Språkrådet, bør det derfor skrives De britiske Jomfruøyene med stor D og stor J. - 4ing (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 23:25 (CET)

Ja, stor bokstav dersom det er et egennavn; men da gjenstår vel fortsatt spørsmålet om «De britiske...» hhv «De amerikanske...» er en del av egennavnet? Hebue (diskusjon) 16. feb. 2014 kl. 00:19 (CET)

Klipp fra et dokument fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet som virker gjennomført og korrekt:

• VIR - De amerikanske jomfruøyene, Charlotte Amalie
• VGB - De britiske jomfruøyene, Road Town
• ARE - De forente arabiske emirater, Abu Dhabi
• ANT - De nederlandske Antillene, Willemstad
• DOM - Den dominikanske republikk, Santo Domingo
• CAF - Den sentralafrikanske republikk, Bangui

Jomfruøyene består altså av De britiske jomfruøyene (the British Virgin Islands) og De amerikanske jomfruøyene (the Virgin Islands of the United States). 91 (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 19:57 (CET)

Dette virker hverken korrekt eller gjennomført. Det finnes både de små-, de store og de nederlandske Antiller, et navn som er sammenlignbart med de amerikanske og britiske jomfruøyer. Likevel er der valgt forskjellig bruk av stor bokstav. Her skrives det også De nederlandske Antillene, men det heter Antiller. TorbjørnS (ʦ) 18. feb. 2014 kl. 20:06 (CET)

Liten godbit: Biografi om Ivar Enoksen

Tikket inn en forespørsel på OTRS om vi kunne skrive om Ivar Enoksen, og dette er etter min mening en liten uteglemt godbit. Dette er journalisten som lagde film om den norske storspionen Selmer Nilsen, filmen ble stoppet av Kringkastingsrådet [22], og som også skrev manuset til Nattseilere. Han har sikkert vært involvert i annet også, og jeg finner flere bøker på Deichmanske bibliotek [23]. Noen som har lyst? — Jeblad 15. feb. 2014 kl. 22:44 (CET)

God ide. Jeg trillet ballen i gang...Kimsaka (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 23:36 (CET)

Kjempebra! =) — Jeblad 16. feb. 2014 kl. 01:31 (CET)

Eidsvollsbygningen

Kjøkkenet i bruk. Det har ikke vært åpent før

Salen

Kommende uke har Eidsvollsbygningen utvidede åpningstider, det er omvisning og sikkert anledning til å ta bilder. Info her. Er det noen som har mulighet for å ta bilder, gjerne også innvendig? Eidsvollsbygningen har egen kategori på Commons; Eidsvollsbygningen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. feb. 2014 kl. 21:00 (CET)

Jeg vurderer det, men er ikke helt sikker på at jeg får det til ennå. Haros (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 07:15 (CET)

Jeg kan se om jeg får kommet meg i vei en tur. Om jeg forsto det rett, så var det omvisning kun mellom 10 og 16 på hverdager? Da må det i så fall bli til helgen. TommyG (d^b) 17. feb. 2014 kl. 08:59 (CET)

Takk begge to! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 11:18 (CET)

Jeg har vært der idag. Det er bare ved omvisning man kommer inn, og det er ikke lov til å ta bilde alle steder. Det er sikkert noe vi kan snakke med dem om, men idag var det for mange mennesker som skulle se det nyoppussede bygget til at jeg forhandlet meg frem til noe annet enn det alle får lov til. Bilder, både ute og inne skal imidlertid komme. Jeg vil imidlertid anbefale flere å ta seg turen denne uken hvis de kan, det er definitivt verd det. Haros (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 15:22 (CET)

Noen Commons-admin.er som kan hurtigslette fem tegninger?

Hei, jeg har lagt inn ønske om hurtigsletting av fem filer på Commons. Årsak: Rettighetshaver hadde ikke forstått hva cc-by-sa-lisens innebar, til tross for mine forsøk på forklaring. Er det ingen av dere som kan være så snill å slette filene? Jeg la inn hurtigslettønsket kl 07:40 i dag - og håpet det skulle gå lynraskt, men de ligger der fortsatt, og er litt for attraktive for aviser o.a. til at de bør ligge der lenger! (Ja, jeg vet det er et "torg" også på Commons) mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 10:05 (CET)

Puh, da er «Fastily» i gang med sletting! mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 10:49 (CET)

Kartposisjon

Noen som kan hjelpe meg litt med kartposisjon? Har prøvd litt selv, men uten hell. Jeg skal få disse kartene over på den norske siden med samme navn (som jeg driver med, den er ikke publisert enda). TorDuck (diskusjon) 17. feb. 2014 kl. 20:03 (CET)

The Verge om vandalismebekjempelse

Interessant artikkel fra The Verge om hvordan mennesker - og maskiner - sporer opp vandaler og troll på Wikipedia! Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 20:36 (CET)

Telenor

Kan noen se på [denne]? Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 19:57 (CET)

Ser bra ut! Jeg gjorde noen små tillegg. Artikkelen heter Telenor, og da er det også naturlig at navnet i ingressen er Telenor. La inn forklaring på Telenor Group i ingressen. Ellers så trengs det en masse kilder her, som er ganske lett tilgjengelige på nett. Når det gjelder navneformer, så bruker vi det som er forventet å finne, eller i gjengs bruk. Enkelte brukere støtter seg mye på offentlige registre (Brønnøysund etc) på Wikipedia, men det er ikke den registrerte navneformen som er primær navneform på Wikipedia. For eksempel så kaller vi artiklene bare ganske enkelt Google, Microsoft, Statoil, Telenor, osv. Selv om disse selskapene (som juridisk enhet) ofte har slike suffikser som ASA, Ltd, Co., Inc, eller noe slikt, så bruker vi ikke den typen formelle, juridiske former på Wikipedia. Vi skriver Toyota og ikke Toyota Motor Corporation som oppslagsord. Og vi skriver Google, til og med som første ord i ingressen, selv om selskapet formelt heter Google Inc (Google Incorporated). I Norge vil derfor Telenor være naturlig oppslagsord fordi nordmenn kjenner selskapet under det navnet, men på den engelske Wikipedia bør artikkelen hete Telenor Group fordi det ikke finnes noen merkevare Telenor i bruk i noen engelskspråklige land.

Når det gjelder antall ansatte, så hadde vi en meget lang runde under arbeidet med NetNordic. I proffnet / Brønnøysund fant man bare 7 ansatte hos NetNordic as, og hos Telenor ASA finner man altså 501 ansatte (ifølge ditt søk). Jeg vil på generell basis fraråde folk fra å forsøke å finne samlende informasjon om et kosnern, via profnet eller Brønnøysund. Et moderne selskap eller konsern består ofte av hundrevis, eller til og med tusenvis, av selskaper. Dersom man ikke har erfaring fra næringsliv og arbeid med selskapsstruktur og regnskap, vil man veldig fort gå seg ganske vill hvis man forsøker å studere et selskap utfra AS-informasjon. Om man slår opp på ASA-informasjonen for Telenor, Statoil, e.l., så vil man få ut informasjon som på ingen måte beskriver hele konsernet, av den enkle grunn at ASA'et bare er ett av en stor mengde selskaper som konsernet består av. Ofte er ASA til nød arbeidsgiver for stabsfunksjonene, og brukes kanskje til å trekke utbytte inn fra underselskapene. Eller ASA kan bestå av bare et lite antall ansatte, mens alle ansatte inklusive staber er ansatt i andre selskaper. Oppsummerende synes jeg nå at ingressen blir riktig bra. Bjoertvedt (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 20:47 (CET)

Først en ip-adresse som mener jeg driver med [[24]] vandalisering, så Bjoertvedt med flere kildeløse påstander på toppen av den [[25]] og [[26]]. Samtidig foregår det en meningsutveksling på Diskusjon:Telenor hvor kilder for forhold Telenor ASA - Telenor Group etterlyses. Jeg oppfatter at det mønsteret (først en ip-adresse og så redigeringer av folk som burde ha vist bedre) er nøyaktig likt det som skjedde [her].--Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 20:54 (CET)

Her burde noen skru av knappene så de slipper å patruljere seg selv på konfliktredigeringer. «markerte automatisk revisjon» over en lav sko. [[27]]. Dette er ikke tillitsvekkende i det hele tatt. --Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 21:15 (CET)

En «markerte automatisk revisjon» er helt uproblematisk, det viser kun at en bruker har vært innom siden. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 21:19 (CET)

Den samme som har foretatt redigeringen.--Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 21:23 (CET)

Var innom og leste siden, ja. Fremdeles uproblematisk. Autopatriuljerte, patrollere, administratorer og byråkrater får ikke sine redigeringer patruljert slik du tydeligvis oppfatter det. Bidragsytere som ikke er autopatruljerte - slik som f.eks. du - får derimot sine bidrag patruljert/kontrollert. Alle dine bidrag får et rødt utropstegn ved siden av seg på siste endringer og må patruljeres av en patroller, admin.eller byråkrat og aktivt godkjennes. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 21:41 (CET)

Jeg oppfatter det som problematisk at folk som er fullstendig klar over at det foreligger en redigering som denne [[28]] ikke tar stilling til den men er glad til og fortsetter. Redigeringen er fortsatt upatruljert, det er vel ikke annet å gjøre enn å applaudere den nå? Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 21:53 (CET)

Til bjørtvedt. Det er fullstendig skammelig og forkastelig at du fortsetter å redigere på denne artikkelen, med tanke på de diskusjoner som har vært tidligere.--Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 22:25 (CET)

Hvorfor det? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 22:27 (CET)

Andrez1 - det er en stor fordel hvis du kan lenke til revisjonen, og ikke til versjonen, for da blir det vanskelig å forstå hvilke revisjoner du sikter til oppover i debattråden her. Altså ikke lenke til artikkelversjonen ved den revisjonen du tenker på, for der er det flere revisjoner og vanskelig å vite hvilken det siktes til. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 22:31 (CET)

Inhabilitet.--Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 22:33 (CET)

@Bjoertvedt At Telenor artikkelen nå står med {{objektivitet}}{{refforbedre}} henger sammen med at hovedbidragsyter til den engelske Telenor -artikkelen kritiseres for å ha en for tett tilknytning til artikkelens emne. Den bakgrunnen er vel etablert f.eks [her]. Det er ingen hemmelighet at Bjoertvedt er den omtalte hovedbidragsyteren. Den norske Telenor-artikkelen rammes av den samme kritikken. Og er et skrekkeksempel på hva påståelighet blandet med manglende vilje til verifiserbare kilder leder til. Den praksisen ønsker Bjoertvedt med all tydelighet å fortsette. Det synes jeg er en dårlig ide. Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 22:39 (CET)

Det står deg helt fritt å kritisere. Men det ville være bedre om du kunne vise til regelverk som sier at jeg ikke bør redigere. Det kommer jo nå inn en jevn strøm av pussige redigeringer på artikkelen, ikke minst knyttet til hva selskapet heter, og hvor mange ansatte det har, uten kilder, så det er viktig at etablerte brukere med kjennskap til emnet passer på slik at artikkelen forblir noenlunde riktig og ikke oppgir feilaktige tall eller fakta. Det er grenser for hvor mange vi er her på bokmål Wikipedia, og vitrenger den ekspertisen vi kan mobilisere. med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 22:54 (CET)

Du burde kjenne dine begrensninger og slutte å redigere på denne artikkelen, når du vet at du er inhabil. Indirekte så utfordrer du en sentral bærebjelke i wikipedia. Ved å fortsette så håner du hele prosjektet. Du burde finne andre artikler å redigere, evt. bidra indirekte på Telenors artikkel via diskusjons-siden.--Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 23:42 (CET)

@Bjoertvedt Sist jeg rørte artikkelen så start på ingressen slik ut: «Telenor ASA ({{ose|TEL}}) er et norsk teleselskap. Det har en forhistorie tilbake til det statlige Telegrafverket (opprettet i 1855). Selskapet er i dag et delprivatisert allmennaksjeselskap og er morselskapet i Telenor-konsernet. Konsernet opererer under den engelske betegnelsen Telenor Group.» infoboksen på Telenor ASA inneholdt «organisasjonsnummer = 982463718» noe som ekspanderer til dette (som er en rimelig autoritativ kilde) «antall_ansatte = 501 (2012 -tall[29])», infoboksen på på Telenor Group « antall_ansatte = 33 000 «Telenor at a Glance»» , fra telenor.com sine nettsider, en referanse Ulf Larsen kom med, og som jeg flyttet til Telenor Group -infoboksen. En mer autoritativ kilde for opplysningene telenor og proff.no her gir ville ha vært årsrapport 2012 «Telenor Group». Hvilke ansattetall er det som mangler referanse her? Hvilket tall eller fakta er feilaktig? På [diskusjonsiden] har jeg argumentert rundt behovet for å forstå Telenor som et konsern. Neste avsnitt i ingressen startet «Telenor-konsernet har i alt omlag 33 000» I omløp er "Telenor", "Telenor ASA", "Telenor Group". Å klargjøre når artikkelen omtaler hvilke av de tre foregående, synes jeg er et poeng. Hva er dine kilder for de redigeringene du har foretatt i ettertid? Andrez1 (diskusjon) 12. jan. 2014 kl. 23:53 (CET)

De endringene jeg gjorde trenger ikke kilde - det var endring av navnet (første ord i artikkelen) som følger Wikipedias navnekonvensjon (gjengs navn) og ikke kilder. Den kilden du her legger inn fra br-reg sier ingenting om antall ansatte som 501, jeg registrerer at du ser det tallet i den kilden men det gjør ikke jeg. Den andre endringen jeg gjorde var å legge dette navnet inn i infoboksen, i tråd med stilmanualen. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 13. jan. 2014 kl. 00:01 (CET)

Så det var altså tallet 501 ansatte som manglet referanse. Bjoertvedt (diskusjon) 13. jan. 2014 kl. 00:02 (CET)

Nei, kilde til 501 [30], Telenor med «Organisasjonsform Allmennaksjeselskap» handler følgelig om Telenor ASA. Og tilligende hærligheter, for all del. Andrez1 (diskusjon) 13. jan. 2014 kl. 00:20 (CET)

Bjoertvedt De endringene du gjorde sist, og igjennom hele artikkelen over mange år er gjennomført kildeløse og ikke verifiserte. Den kilden som angir «Organisasjonsnummer: 982 463 718 Navn/foretaksnavn: TELENOR ASA Organisasjonsform: Allmennaksjeselskap» og «Stiftelsesdato: 21.07.2000» (med 501 ansatte iflg annen kilde) er det selskapet som omsettes på oslo børs. I det «arbeidet med NetNordic» du henviser til er [slettediskusjonen] av interesse. Og [denne]. Om jeg koker ned diskusjonen der til hva jeg oppfatter som posisjoner så oppfatter jeg andres posisjon som en vilje til å finne verifiserbare opplysninger og kontrollere artikkelen opp imot disse. Din posisjon blir mer, min oppfatning, å peke på deg selv som sannhetsvitne og understreke at du vet best. Det mønsteret har gjentatt seg i denne diskusjonen. Det gir så lite. Da har jeg mer tro på en gjennomgang av artikkelen opp imot kilder, og så tegne det bildet som danner seg. Jeg var igang med det. Og vurderer å fortsette. Om du mener du har en form for rett eller eierforhold til artikkelen som tilsier at du kan overkjøre verifiserte opplysninger med påstander hvor du selv er sannhetsvitnet. Så kan du ikke det. Vil du klare å stoppe deg selv? Andrez1 (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 00:33 (CET)

• Til Andrez1 når du tok opp denne tråden så henviste du hit1 og siden du skulle henvist til hit2 så ble det for oss andre vanskelig å forstå hva du mente. Det var ikke pent av IP-adressen å skrive «(til omtrent prevandalisert utgave) » når adressen fjernet det meste av det du hadde gjort. Vi skal være litt nøye med å skille mellom vandalisering og redigering i god tro. Når det er sagt så fikk du ikke aksept for disse redigeringene av andre verken i artikkelen eller på artikkelens diskusjonsside. Du må akseptere at andre ikke er enige med deg.
• Når det er sagt så har en annen IP-adresse allerede fjernet alle "tr" du la inn i artikkelen hit3. Å lesse på med "tr" etter bortimot hver eneste setning er ikke en akseptabel bruk av "tr". Denne bruken er så overdreven at gjør du dette mange ganger så blir mange ganske opprørte og du bør fremover være klar over at noen da kan misforstå din gode tro og komme til å kalle deg en vandal.
• Videre så er ikke artikkelens innhold omstridt, det er en påstand du alene har fremsatt Andrez1. Det at den godt kunne hatt mye mer kilder er noe helt annet. Din tiltro til hva brreg.no og proff.no kan gi som kilder deler jeg ikke, deres nytteverdi er svært begrenset og de inneholder oftest noen få enkeltopplysninger med begrenset verdi for en artikkel.
• Til slutt. Du hadde i en tidligere debatt en serie innlegg hvor du kritiserte Bjoertvedt med flere innlegg og du fortsetter her. Bjoertvedt hadde kommet i skade for å gjøre en feil fordi han ikke var kjent med en retningslinje på engelsk Wikipedia. Det kunne vi alle gjort. Dette redegjorde han på en ryddig og ordentlig måte for på engelsk Wikipedia. Den saken er lukket, opp og avgjort på engelsk. På norsk Wikipedia finnes ingen tilsvarende retningslinje og Bjortvedt har ikke brutt noen regel her på norsk Wikipedia. Andrez1 når du nå fortsetter i denne tråden å henvise til en ikke-eksisterende retningslinje kommer du svært nær å begå personangrep og det skal du holde deg for god til. Når dette starter med at du ikke liker å bli kalt vandal så skal du huske på at dine innlegg nå kommer svært nær å være angrep på Bjortvedt. Ingen av delene er akseptable debatteknikker på Tinget eller Torget.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  15. jan. 2014 kl. 15:24 (CET)

Tull. Bjørtvedt har grovt brutt med det som alle oppfatter som ønske etisk adferd. Han er helt klart inhabil i saken, men insistere likevel på å forsette å redigere på artikkelen om telenor. Det er nesten like grovt av deg å forsvare ham.--Ezzex (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 15:31 (CET)

Ezzex, dette er nok hva du oppfatter som ønsket etisk atferd. I Norge ønsker vi velkommen ansattes bidrag på artikler som gjelder eget fagfelt og/eller egen arbeidsgiver, så lenge dette gjøres i tråd med 5 søyler og annet regelverk. De svenske reglene om interessekonflikt sier eksplisitt at ansattes bidrag om eget fagfelt og arbeidsgiver er velkomment så lenge man viser aktsomhet og følger de øvrige reglene. På Wikipedia i Finland, Danmark og Norge er det svært vanlig at etablerte bidragsytere og administratorer utbedrer artikler om egen arbeidsgiver. På Wikipedia i Polen tillater de likeledes at ansatte redigerer om egen arbeidsplass. Dette er den vanlige praksisen i Nord-Europa. Vi er ikke portvoktere, men patruljerer utfra de generelle reglene om objektivitet, osv. Vi spør ikke hvem folk er, men hva de gjør. Wikipedia på engelsk har et strengere regelverk, selv om det heller ikke der er eksplisitt forbudt så er det en holdning imot at det gjøres. Men i Norden har vi en helt annen virkelighet og en annen holdning, som kom klart fram i debatten på Tinget. Jeg har stor respekt for at du mener noe annet, men det er da din private mening. Dersom nettsamfunnet gjennom diskusjon skulle komme fram til å støtte ditt synspunkt, så vil blir saken en ganske annen, men det har ikke skjedd. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 22:26 (CET)

Wikipedia på tysk går enda lengre - der har de et registreringssystem for bedrifter, hvor en bedrift kan opprette brukerkonto på bedriftsnavnet og redigere artikler i tilknytning til bedriften. De har en egen autentiseringstjeneste under Wikimedia Tyskland, som hittil har godkjent mer enn 2.000 bedrifter som brukerkontoer. Det tillates at bedriftene redigerer artikler i tilknytning til egen virksomhet - og dette systemet med registrering sørger for at det hele kommer opp "over jorden" og ikke foregår i det skjulte. Vi har ikke samme system i Norden, men det er god kotyme å tilkjennegi på egen brukerside hvor man arbeider, og hvilke interesser man evt har i form av større eierposter, egen virksomhet, osv. Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 19:37 (CET)

Kan bare si meg dypt uenig i deg her. Forhold knyttet til inhabilitet er universelle. Det at vi ikke har regler om dette skyldes delvis at vi ikke ønsker å ha regler om alt mulig. De fleste skjønner at å redigere på en slik artikkel, med den posisjon du har, er etisk forkastelig. På engelsk wikipedia har vel dette utartet seg slik at man har foretatt seg noe og dermed fått et regelverk. Her har man inntil videre sluppet dette, men behovet melder seg nok - spesielt siden en av våre store bidragsytere insisterer på å bedrive denne praksis.--Ezzex (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 23:12 (CET)

Det er et minefelt å skulle redigere en artikkel hvor man selv er artikkelobjekt eller har sterke interesser. Regelen som eksisterer på engelsk, diskriminerer brukere som er åpne med tanke på egen identitet, som eksempelvis Bruker:Bjoertvedt, i forhold til brukere som er tilbakeholdne om egen identitet, som eksempelvis meg selv, som kan redigere fritt i forhold til næringsinteresser eller andre forhold, uten å møte argumentasjon i forhold til interessekonflikt. Dersom man kan se ut over ad hominem-argumentasjonen som er fremtredende ovenfor, og stripper ned debatten til de faktiske innlegg og redigeringer, vil debatten framstå som mer renhåret, og artikkelens innhold vil gradvis vinne frem. Slik jeg ser det, er det største problemet mangel på kommunikasjon på diskusjonssiden («Hei, lurer på hvorfor det er anført i artikkelen at Telenor har 30000 ansatte? Ifølge brreg.no har Telenor ASA 501 ansatte»), samt dårlig med referanser, ikke hvem som redigerer artikkelen. Bruk av artikkelnavn i forhold til artikkelobjekt, er det grundig redegjort for tidligere, hvor konsensus har vært at et artikkelobjekt skal omtales med det navnet artikkelobjektet er mest kjent under. Ut over et spørsmål om relevans, skulle det ikke noe i veien å lage en egen artikkel om Telenor ASA, og lenke til denne fra like under headingen.

Spørsmålet om interessekonflikt bør tas opp i egen tråd på Tinget, dersom det er ønskelig med endringer i eksisterende praksis eller regelverk. Det blir noe feil å skulle ta opp prinsipielle forhold rundt dette, i en tråd med emnet «Telenor» på Torget. Grrahnbahr (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 22:04 (CET)

De grunnleggende reglene for innhold på Wikipedia er ikke åpne for diskusjon, de gjelder for alle utgavene. Det er av flere påpekt at redigering på Telenor-artikkelen på den engelske utgaven strekker reglene, og samtidig vet vi at redigeringer på dette prosjektet går svært mye lengre. Jeg mener det ikke er dekning for denne typen utstrakt redigering på veiene av egen arbeidsgiver. Det ble under Wikipedia Academy argumentert heftig fra Bjørtvedt om at slik redigering er akseptabel og til og med ønskelig, men jeg mener dette er å tøye grensene veldig langt. Det var noe bifall i salen, men slik jeg opplevde det kun fra et mindretall. En ting er redigering på artikler om eget fagfelt, noe helt annet er redigering på artikler om arbeidsgiver. Holdt sammen med at Bjørtvedt har blokkert en av sine skarpeste kritikere for å påpeke dette forholdet så er hele saken veldig trøblete. Helt konkret så er det etter denne saken et åpent spørsmål om adminkorpset klarer å forholde seg til kritikk og påfølgende reaksjoner fra berørte administratorer. — Jeblad 16. jan. 2014 kl. 22:17 (CET)

Det hadde vært fint om du kunne vise til hvilken regel du sikter til. Grrahnbahr (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 22:45 (CET)

Kan starte med core content policy. Både neutral point of view og original research kommer til anvendelse. Det er nok også et par andre som vil berøre dette. Men glem det for et øyeblikk, Ezzex sier noe veldig viktig "Bjørtvedt har grovt brutt med det som alle oppfatter som ønske etisk adferd." Hva er det vi ønsker som "ønsket etisk adferd"? Blokkering av brukere som er kritiske til klart trøblete oppførsel fra blokkerende admin? A får kritikk av B og derfor blokkerer A brukeren B? Og det skjer blant annet på grunn av kritiske kommentarer om Telenor-redigeringen. Det foresvever meg at dette også er nevnt i regelverket om blokkering "Det er ikke tillatt å bruke blokkeringer for å få fordeler i en konflikt mellom to etablerte brukere, og en administrator skal ikke selv blokkere en etablert bruker han eller hun er i konflikt med". Det trengs en avklaring om hva som er lov på Wikipedia, både av skribenter og av administratorer, men jeg er redd det er blitt litt for mye "noen av oss har snakket sammen" her inne. Mange avgjørelser blir nå tatt utenfor Wikipedia og deretter bare implementert uten diskusjon her inne. — Jeblad 16. jan. 2014 kl. 23:07 (CET)

Jeblad, det finnes ingen politikk på noen versjon av Wikipedia som setter et slikt forbud, men regelverkene på svensk og tysk Wikipedia tillater det eksplisitt. I diskusjonen om Wiki-PR, som ble utestengt for å ha hatt 300 sokkedukker, uttalte du at regelverket ikke hindrer bruk av sokkedukker og mente at Wikimedia Foundation ikke gjorde godt håndverk da de utviste Wiki-PR. Nå er du tydeligvis plutselig blitt streng i regelforståelsen, selv om du viser til regler og regelhierarki som ikke finnes. De eneste Wikipedia-versjonene som sier noe eksplisitt om ansattes redigering, konkluderer med å tillate det. Dette har også stor oppslutning i Norden. Angående din versjon av diskusjonen på Wikipedia Academy, tror jeg du husker veldig dårlig. Under debatten holdt jeg meg selv helt fra å ta ordet fram til det siste halve minuttet av diskusjonen. Hele diskusjonen ble ført av andre. Med din dobbeltkommunikasjon om Wiki-PR versus dette tilfellet, din vridning av sannheten ift regelverket og villedning om debatten på akademiet, samt din frenetiske tysting på de interne forhold og debatter overfor eksterne på twitter de siste ukene, så kan jeg bare slå fast at jeg begynner å få seriøse problemer med å ta deg alvorlig. Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 23:53 (CET)

Jeg var kritisk til WMF sin blokkering av Wiki-PR og trusselbrevet som ble sendt dem. Jeg er like kritisk til din blokkering av Luken. At jeg var kritisk til blokkeringen betyr ikke at jeg aksepterer det Wiki-PR gjorde. Jeg har store problemer med å se at hverken tysk eller svensk Wikipedia tillater den her typen regelforståelse som du markedsfører. På WA var det du som styrte debatten under diskusjon om din egen aktivitet på artikkelen om Telenor. Hva som er "frenetisk tysting om interne forhold" aner jeg ikke, både Torget og Tinget er åpne forum på samme vis som Twitter er et åpent forum. Hvordan kan en "tyste" om noe som skrives på en åpen nettside og i full offentlighet? Hva da når du går ut i aviser og argumenterer slik som i Norge versus Wales på Wikipedia, er det "tysting"? Vi har et regelverk som er meget svakt på habilitet og vi må tolke konsensus. Slik jeg tolker den er at det er et absolutt nei til redigering og adminaksjoner når en er inhabil. Mellom der en er klart inhabil og der en kun redigerer utfra ens posisjon på en ordinær faglig arena er det et stort uklart område. Antakelig er det ingen vei utenom å få skrevet ned alle regler som er etablert gjennom konsensus og så etablere en arbcom for å opprettholde dem, for det virker ikke som administratorene klare å rydde i eget hus. — Jeblad 17. jan. 2014 kl. 07:05 (CET)

Grrahnbahr er veldig to the point her, og jeg er enig med ham: Så lenge Wikipedia tillater anonyme redigeringer - som i dette tilfellet, så er det mildt sagt unaturlig å kreve strengere habilitetsregler for de som er åpne om sin identitet og sine bindinger. Hva som er lurt å gjøre i hvert tilfelle kan være noe annet; men regler er vanskelig å håndheve. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2014 kl. 08:15 (CET)

Diskusjonen dreier seg ikke lenger om den opprinnelige saken, men om hvem som sa hva på akademiet, samt hva Bjørtvedt skal ha gjort. Når Jeblad sier eksplisitt at det ikke er tillatt for noe språks wikipedia, på grunn av regelverk som omfatter wikipedia på alle språk, å redigere en artikkel som omhandler egen arbeidsgiver, ønsker jeg å se hvor han har det fra. Jeg er ikke skråsikker på en eneste regel, og ønsker gjerne å bli opplyst. Jeg har imidlertid en viss kjennskap til wikipedias fem søyler, og noe kjennskap til regler for wikipedia på henholdsvis engelsk og norsk. At man lar potensiell inhabilitet i forhold til artikkelskriving veie tyngre enn for eksempel den enkelte redigeringens kvalitet og verifiserbarhet, framstår det som lite konstruktivt og ikke i henhold til wikipedias fem søyler. Grrahnbahr (diskusjon) 17. jan. 2014 kl. 12:14 (CET)

• Til ?^? Dyveldi. (Dette tok litt tid, sorry) Til ditt første punkt ang «aksept for disse redigeringene» så lå det i min posisjon at den som har verifiserbare kilder og med det grunnlag for å foreta nødvendige redigeringer; bare gjør det. Artikkelen var ikke og er ikke låst.

• [denne] inneholdt endel Mal:Tr (rediger | Diskusjon | historikk | lenker | overvåk | logger), satt på påstander i artikkelen det ikke var gjort forsøk på å kildebelegge. Det aller meste. og en en Mal:Objektivitet (rediger | Diskusjon | historikk | lenker | overvåk | logger) Det fjerner en ip-adresse, [her] setter Bruker:Orland en Mal:Refforbedre (rediger | Diskusjon | historikk | lenker | overvåk | logger), [her] setter jeg tilbake en Mal:Objektivitet (rediger | Diskusjon | historikk | lenker | overvåk | logger). [her] fjerner Bruker:Ctande like godt begge to. Så da er det vel bra. Jeg synes ikke det.

• I [denne] ang den _engelske_ artikkelen om Uninor og en påstand om noen formuleringer «ikke var nøytral leksikoninformasjon, men et selskaps budskap til mulige investorer. Jimmy Wales svarte at han var helt enig i dette.» Tre setninger senere i artikkelen: «For øvrig har jeg skrevet betydelig mer på Telenors norske artikkel. Du vil se at jeg alltid etterstreber objektivt språk med gode kilder» Ytterliger tre setninger senere i artikkelen: «Jeg har bestrebet en rent faktuell og nøytral språkbruk, uten skryt eller nedrakking av andre. Jeg ville aldri skrevet fordelaktig om produktene. Den type ting mener jeg at man absolutt ikke skal gjøre.»

Bakgrunnen for mitt forsøk på redigeringer på Telenor-artikkelen, angitt på artikkelens diskusjonside som «Etter [denne disputten] som viser til [denne meningsutvekslingen] hvor en hovedbidragsyter til den engelske Telenor -artikkelen kritiseres for å ha en for tett tilknytning til artikkelens emne.». - er ikke en problemstilling isolert til manglende verifiserbarhet. Det handler like mye om at artikkelen har en slagside, en bias.Som den står idag er den ikke wikipedias artikkel om telenor. Det er telenors artikkel om telenor i wikipedia. Min mening.

Tag'en den engelske versjonen - Mal:COI (rediger | Diskusjon | historikk | lenker | overvåk | logger) - ekspanderer til «A major contributor to this article appears to have a close connection with its subject. It may require cleanup to comply with Wikipedia's content policies, particularly neutral point of view. (...)» Min oppfatning av den norske versjonen er at den korrekt nok _ikke_ prøver å selge inn produkter som telefonabonnementer eller TV-pakker. Men det er nok av hva som kalles "corporate branding". Selskapet blir en merkevare som etableres og forsvares. (her [31] f.eks) Det å integrere markedsføring, kommunikasjon og sosialt ansvar inn i markedsføringen av merkevaren ender opp i en pakke hvor det er merkevaren (f.eks Telenor) som skal selges inn, og så er produktene (f.eks tlf-abonn) sekundære for de selger seg selv om merkevaren er solgt inn. Det å være i posisjon til å kunne skrive leksikalt om seg selv innbyr til den type misbruk jeg mener å se i Telenor-artikkelen. Den type markedsføring går på bekostning av wikipedias troverdighet. Her skjer det en overføring av verdier. Er det bare jeg som ser den?

• Det er ikke noe poeng å gå etter Bjoertvedt. Han representerer interesser både i Telenor og i norsk wikipedia hvor det blir vanskelig å nærme seg sak uten å nevne person. Å klare å se lenger enn aktørene involvert kan bety å måtte lete etter bakenforliggende årsaker framfor å jakte syndebukker. Tid er hva jeg mangler. Andrez1 (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 03:17 (CET)

Jeg står ved mitt. Jeg mener det er et grovt overtramp av ham å fortsette å redigere på denne artikkelen.--Ezzex (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 13:09 (CET)

Avslutningsvis vil jeg (Dyveldi) si at I denne tråden står følgende innlegg som jeg personlig vil trekke frem som viktige grunnlag for videre diskusjon:

• Spørsmålet om interessekonflikt bør tas opp i egen tråd på Tinget, dersom det er ønskelig med endringer i eksisterende praksis eller regelverk. Det blir noe feil å skulle ta opp prinsipielle forhold rundt dette, i en tråd med emnet «Telenor» på Torget. Grrahnbahr (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 22:04 (CET)
• Grrahnbahr er veldig to the point her, og jeg er enig med ham: Så lenge Wikipedia tillater anonyme redigeringer - som i dette tilfellet, så er det mildt sagt unaturlig å kreve strengere habilitetsregler for de som er åpne om sin identitet og sine bindinger. Hva som er lurt å gjøre i hvert tilfelle kan være noe annet; men regler er vanskelig å håndheve. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2014 kl. 08:15 (CET)
• At man lar potensiell inhabilitet i forhold til artikkelskriving veie tyngre enn for eksempel den enkelte redigeringens kvalitet og verifiserbarhet, framstår det som lite konstruktivt og ikke i henhold til wikipedias fem søyler. Grrahnbahr (diskusjon) 17. jan. 2014 kl. 12:14 (CET)

Til ettertanke for fremtidige diskjusjoner vil jeg si:

• Om habilitet. Ordet habilitet har blitt brukt opptil flere ganger i det ovenstående. For det første har ikke norsk Wikipedia noen regler om habilitet. Habilitetsvurderinger er i Norge en del av norsk forvaltningsrett. Det er skrevet noen hyllemeter om temaet, men jeg vil kort vise til et par poeng:
  • Habilitetsvurderinger skal gjøres av den tjenestemann/kvinne som saksbehandler. Det er den enkeltes eget ansvar å selv forstå om det kan foreligge inhabilitet og er det tvil skal vedkommende kontrollere med en instans som har kompetanse til å vurdere spørsmålet.
  • Habilitetsvurderinger gjøres i forbindelse med saksforberedelse og vedtak i offentlig forvaltning. Inhabilitet fører ikke automatisk til at et vedtak blir ugyldig. Vedtaket må også ha mangler som fører til ugyldighet. Hvis en inhabil tjenestemann/kvinne har gjort et vedtak som i sitt innhold er riktig (det er ikke synlig at habiliteten har hatt konsekvenser for vedtaket), så blir vedtaket stående som gyldig. Hvis det er grunn til å tro at inhabiliteten har fått konsekvenser for vedtakets innhold så kan det bli ærklært ugyldig. Tjenestemannen/kvinnen vil alltid kunne få kritikk fra sin sjef for ikke å ha sett at han/hun var inhabil selv om vedtaket som sådan var ok.
  • Hvis et vedtak er som det heter kurant, det vil si at utfallet er klart så kan også en inhabil saksbehandler avgjøre en sak. Hvis en mora, faren eller barna til tjenestemannen/kvinnen søker om noe som et er åpenbart og uomtvistet at vedkommende har rett til å få innvilget så kan tjenestemannen/kvinnen innvilge søknaden uten å erklære seg inhabil.
  • Norsk forvaltningsrett er ikke gjeldende rett for norsk Wikipedia. I forvaltningsretten er det gjort en del grenseganger for når inhabilitet oppstår og hvilken personkrets som er inhabile og kan fungere som et nyttig bakteppe for en diskusjon på norsk Wikipedia.
• Om krav til nøytralitet og objektivitet i arbeidsforhold
  • Et annet poeng fra forvaltningsretten er at den gjelder for absolutt alle som er ansatt i offentlig forvaltning. Forvaltningsretten har strenge bestemmelser om nøytralitet, om objektivitet, om utredningsplikt, om informasjonsplikt, om likebehandling mv. Det er en helt grunnleggende plikt for forvaltningen til å informere befolkningen nøytralt og objektivt. Når ansatte i norsk forvaltning redigerer i Wikipedia i kraft av sitt ansettelsesforhold så har de altså minst like streng plikt i ansettelsesforholdet til å opptre nøytralt og objektivt som de har i sin rolle som Wikipediaforfatter. Lojalitet i forvaltningen innebærer å være lojale til forvaltningens plikt til å være objektiv og nøytral.
  • Norsk forvaltning er grundig overvåket av norske medier. Hvis norske aviser oppdager at norsk forvaltning skriver noe som er galt, feilfremstilt eller mangelfullt i sin omtale av seg selv så er jeg veldig sikker på at det blir spetakkel og noen ganger et voldsomt spetakkel.
  • Forvaltningsretten gjelder ikke for privat ansatte. De har ikke har noen slik lovbestemt plikt til å opptre nøytralt og objektivt, tvert om ansatte i private foretak på påregnes å ha en plikt til å fremme foretakets interesser, men markedsføringsloven mv setter grenser for hvordan informasjonen fra private foretak kan se ut. Det er først når næringslivet bryter norske lover at pressen lager spetakkel, at de setter seg selv i et godt lys er lov og et alment kjent faktum.

Jeg avslutter min deltagelse i denne tråden med:

• Jeg mener at diskusjonstrådens tema, om Andrez1 er vandal er avklart og at tråden derfor nå kan avsluttes. Videre anbefaler jeg at Andrez1 tar diskusjonen om innholdet i Telenorartikkelen på artikkelens diskusjonsside.
• Jeg har et ønske om at når dette har fått roet seg og modnet seg så tas eventuelle problemer rundt interessekonflikter, rollekonflikter og lojalitetskonflikter opp på Tinget. Jeg ønsker meg en saklig innledning som kort viser frem argumentasjonen. Kanskje vi trenger regler, kanskje ikke, men vi trenger etter min mening å ta diskusjonen i en egen tråd som er dedikert til bare dette temaet.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  18. jan. 2014 kl. 14:41 (CET)

Til Ezzex. Ikke veldig uenig i det du skriver. Misforstå meg rett. For å unngå en skinnuenighet skal jeg prøve å konkretisere hva jeg mente. Jeg tror det er noe å hente i å lete etter «bakenforliggende årsaker framfor å jakte syndebukker.» Konflikter som forblir personkonflikter blir litt mye Tuppen_og_Lillemor etter min smak. Teksten her. Det er iorden å ha et fokus på hva aktører (du, jeg, bjoertvedt, hvemsomhelst) og hva som kan forstås som intensjonen og rasjonaliteten bak handlinger. Skyld og ansvar kan fordeles. Det er ikke gitt at det løser alt. En annen vinkling til problemet kan være "Største skylda, det har nå snekker'n, som laga stegan ta røtne bord." (og der fikk Alf_Prøysen ordet.) Litt googling på «strukturellt problem» og «strukturellt perspektiv» ga f.eks dette: [32] eller denne som jeg har mer sans for. (fryktelig typo i overskriften «internasjonalt» må leses _intensjonalt_). Kap 2 i [33] gjør et forsøk. (Ikke et forsøk på å hitle tråden). Overført til hva som skjer her går det ann å lure på dynamikken i byråkratiets reaksjonsmåte. Og om strukturen i wikipedia-systemet er svanger med denne typen konflikter, om det som her stikker opp er et utrykk for en problematisk underliggende struktur. Når det virker å være en aksept i byråkratiet for at et emneområde eller artikkel forvaltes som et privilegie uten at det forevises noe privilegiebrev så tenker jeg at her er det noen bakenforliggende strukturer som slår ut. Det er av interesse. Andrez1 (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 21:16 (CET)

• til ツ^ツ Dyveldi. Din «Jeg mener at diskusjonstrådens tema, om Andrez1 er vandal er avklart» er å ta rennafart og hoppe til en konklusjon det ikke er grunnlag for i premissene. Høylytt og støyende. Videre anbefalinger mottas da med det som etablert kontekst. Andrez1 (diskusjon) 18. jan. 2014 kl. 22:41 (CET)

Nå er Telenor-artikkelen [blokkert] av Bruker:Ctande. Med begrunnelsen « (Beskyttet «Telenor»: Noen er gått i baklås, artikkelen bøt hvile til de har fått roet seg ned. ([Redigering=Tillat kun administratorer] (utløper 18. feb. 2014 kl. 13:59 (UTC)) [Flytting=Tillat kun administratorer] (utløper 18. feb. 2014 kl. 1)». Dette etter å ha [fjernet] {{refforbedre}} og {{objektivitet}} noen dager før med begrunnelsen «(Fjernet snodige maler)».

Det løser isolert sett problemet (min oppfatning, hva som startet tråden) med at en ip-adresse foretar en overkjøring av referansebelagt informasjon med usubstansierte påstander. Et forhold som i denne tråden ble applaudert av den som etterhvert har framstått med et eierforhold til artikkelen, Bjoertvedt. Men det løser ikke problemet med at folk administrator-status kan foreta redigeringer uten at det stilles krav til hverken verifiserbarhet eller nøytralitet. Og at dette nå kan gjøres på en artikkel som ikke er markert som å ha mangler i så måte.

Litt på siden - (men til sak da jeg oppfatter at Bruker:Ctande her i praksis setter to streker under Status quo. Og det blir i praksis en Status quo ante bellum gitt hans egen redigering.) - så ser jeg det er et mulig allianseforhold tilstede imellom de(t) som kan oppfattes som priviligerte. Spørsmål til Bruker:Ctande; er Antitrinitarisme å anse som et _avik_ fra den kristne lære? (Den var det ikke alle som så komme.) Andrez1 (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 17:04 (CET)

Jeg synes det er betenkelig at Bruker:Ctande har fjernet objektivitets-malen.--Ezzex (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 18:41 (CET)

Andrez1 - jeg synes det er en drøy påstand å hevde at jeg har noe slags "eierforhold" til denne artikkelen. Nettopp det faktum at jeg har et forhold til artikkeltemaet, har gjort meg ekstra påpasselig med at alle skal kunne redigere der, og har aldri nektet noen det. jeg har heller aldri slettet andres bidrag på artikkelen (så vidt jeg kan huske), annet enn hvis det har vært vandalisme eller åpenbart feilaktig informasjon. Men det er riktig at jeg har suverent flest bidrag til denne artikkelen. Det har en veldig enkel forklaring: Det er veldig få som skriver om næringsliv og bedrifter på Wikipedia. Det er faktisk ferre som skriver nå enn for et år siden, mens det er flere som nesten bare skriver på diskusjonssider. Vi er her for å produsere et leksikon, men dessverre er det veldig få som skriver om bedrifter. Artiklen om Orkla er et godt eksempel på det. Det gjelder forresten på engelsk og fransk også, de fleste brukerne skyr bedrifter som skrivetema. Så kan du selvsagt laste meg for å ha skrevet ekstra mye om Telenor, NetCom, TDC, teleregulering, frekvenser, og en rekke andre tema innenfor telekommunikasjon. Årsaken til dette er at jeg har arbeidet med telekom i 14 år, og gjerne vil bidra til temaet på Wikipedia. Du må gjerne kalle dette "eierforhold", jeg kaller det "oppfordring til flere om å skrive om bedrifter". Fortsatt god helg! Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 19. jan. 2014 kl. 20:58 (CET)

Denne diskusjonen går i ring. Lenger oppe i tråden skrev jeg;

«::::::Bjoertvedt De endringene du gjorde sist, og igjennom hele artikkelen over mange år er gjennomført kildeløse og ikke verifiserte. Den kilden som angir «Organisasjonsnummer: 982 463 718 Navn/foretaksnavn: TELENOR ASA Organisasjonsform: Allmennaksjeselskap» og «Stiftelsesdato: 21.07.2000» (med 501 ansatte iflg annen kilde) er det selskapet som omsettes på oslo børs. I det «arbeidet med NetNordic» du henviser til er [slettediskusjonen] av interesse. Og [denne]. Om jeg koker ned diskusjonen der til hva jeg oppfatter som posisjoner så oppfatter jeg andres posisjon som en vilje til å finne verifiserbare opplysninger og kontrollere artikkelen opp imot disse. Din posisjon blir mer, min oppfatning, å peke på deg selv som sannhetsvitne og understreke at du vet best. Det mønsteret har gjentatt seg i denne diskusjonen. Det gir så lite. Da har jeg mer tro på en gjennomgang av artikkelen opp imot kilder, og så tegne det bildet som danner seg. Jeg var igang med det. Og vurderer å fortsette. Om du mener du har en form for rett eller eierforhold til artikkelen som tilsier at du kan overkjøre verifiserte opplysninger med påstander hvor du selv er sannhetsvitnet. Så kan du ikke det. Vil du klare å stoppe deg selv? Andrez1 (diskusjon) 15. jan. 2014 kl. 00:33 (CET)»

Jeg oppfatter situasjonen problematisk i forhold til (engelske) [Ownership_of_articles], [Neutral point of view], [No original research] og [Conflict of interest]Andrez1 (diskusjon) 20. jan. 2014 kl. 17:05 (CET)

Mer generelt om habilitet

Jeg har tidligere ikke lagt skjul på at jeg er svært overrasket over Bjørtvedts opptreden ved noen anledninger, både som administrator, representant for norske Wiki og som bidragsyder. Jeg efterlyser imidlertid også belegg for påstanden om at tyske WP godkjenner eller endog oppfordrer til «egenredigering», slik Bjørtvedt hevder i denne tråden. Det er riktig at man har et verifiseringssystem for bedrifter og privatpersoner (drevet av OTRS), som kan sammenlignes med det Twitter har. Men såvidt jeg kan se, avviste de tyske brukerne noen grunnleggende endringer vedr. interessekonflikt, og på den tyske siden om interessekonflikt heter det da også: «Wir raten – oft auch im Interesse des Betroffenen – von Eigendarstellungen dringend ab. Dagegen ist die Mitarbeit bei Artikeln aus dem entsprechenden Fachgebiet willkommen.» («Også av hensyn til subjektet selv fraråder vi på det mest bestemte at man skriver om sitt eget. Derimot er medvirkning til artikler på ens fagfelt velkommen.» Min uth.) Dette er altså, såvidt jeg kan se, det stikk motsatte av hva Bjørtvedt hevder om tysk WPs policy på området. “Curiouser and curiouser!” Cried Alice. Asav (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 12:53 (CET)

Dette blir finjuss, og min tysk er helt sikkert ikke den sterkeste på prosjektet. Jeg forstår ordet "Eigendarstellungen" som egenpromotering (darstellung betyr vel strengt tatt framvisning, fremstilling, e.l.), som er noe ganske annet enn å legge inn faktuelle opplysninger. Nå har det samtidig vært diskusjon om dette på wikimedia-maillist (som ikke alle her har tilgang til), hvor styremedlemmer i de polske og tyske chapterene ikke la skjul på hva de mente - og tyske innlegg viste til den nevnte siden hvor bedrifter får komme inn og redigere faktuelle opplysninger om egen virksomhet mot å registrere seg og bringe det hele inn i ordnede former. Det var for øvrig meget bred støtte for dette fra innlegg fra en rekke europeiske chaptere. Det var faktisk bare innlegg fra amerikanske brukere, og fra Foundation, som tok til orde for å ikke tillate folk ansatt i bedrifter å skrive om egen virksomhet. Jeg bringer et eksempel [34], hvor nestleder i Wikimedia Polen og byråkrat på polsk Wikipedia, går mye lengre og tar til orde for å positivt oppmuntre bedrifter til å redigere. Han er leder for Wikimedia Foundation sin Funds Dessimination Committee, og en av bevegelsens mest betrodde tillitspersoner i Europa. Hans innlegg går lengre enn jeg mener vi skal gå, men det å tillate å redigere om egen virksomhet har veldig bred støtte av tillitsvalgte i chapterene i Europa. Det er nok også grunnen til at Jimmy ikke får gjennomslag for et forbud - det har ikke støtte i miljøet. De nord-europeiske deltakerne i debattene om dette i Foundation går lengst, der mange til orde for å helt klart gjøre nytte av de ressursene bedrifters ansatte sitter på. Jeg har sendt et langt utdrag av disse debattene til alle administratorene, men det vil føre for langt å poste det her siden det går over mange sider, og dessuten er utskrift fra en intern mailingliste. Som en oppsummering mener jeg at vi bør tillate det vi hele tiden har tillatt, og som også svenskene og finnene tillater (svenskene gjør det eksplisitt i sitt regelverk): At ansatte i en virksomhet bidrar med sin kunnskap, også om den virksomheten, så lenge dette skjer med forsiktighet og innenfor de fem søyler, med verifiserbar informasjon, nøytralt ståsted, osv. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 14:02 (CET)

Asav - jeg har nå lest igjennom den tyske diskusjonen som du viser til. Jeg vil anta at det ikke er din hensikt, men i den grad du påstår at tyskerne her avviser å tillate ansatte i bedrifter å redigere egen bedrift, så er det en helt feil tolkning. Det tyskerne diskuterte, er om man skal tillate betalt redigering (paid editing), altså oppdragsredigering mot penger. Det er paid editing den polske nestlederen ønsker å tillate. Dette e hva diskusjonen og avstemningen gjaldt: Mit diesem Meinungsbild wird eine Reform von WP:Interessenkonflikt angestrebt, um den Umgang mit bezahlten Autoren zu regeln. Es geht dabei um Fälle, in denen ein Autor bezahlt im Auftrag als Vertreter von Unternehmen und Werbeagenturen, wirtschaftlichen Vereinen, Öffentlich-rechtlichen Institutionen und Interessenverbänden agiert. Das Meinungsbild soll die bisherigen weiten Interpretationsspielräume zum Thema vereinheitlichen, um allen Beteiligten (bezahlte Autoren, Eingangskontrolle, Administratoren) als Richtschnur für ihr Verhalten zu geben.

Det ble altså diskutert om man skulle tillate betalt redigering (Bezahlten Authoren), som opptrer på oppdrag av bedrifter (bezahlt im Auftrag als Vertreter). Dette er oppdragsskriving, og noe helt annet enn hva jeg og svært mange på vårt prosjekt støttet i denne debatten: At en person som er ansatt i en bedrift eller virksomhet kan bidra med informasjon og kunnskap om den virksomheten. Det faktum at det var oppdragsskriving tyskerne diskuterte, viser hvor langt diskusjonene har kommet. Jeg støtter ikke oppdragsredigering, der mener jeg nestlederen i Wikimedia Polen går for langt. Men jeg støtter veldig klart ansatte-redigering. Det praktiserers da også i betydelig grad på Wikipedia på norsk, svensk, finsk, polsk og tysk. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 14:12 (CET)

Selvsagt er redigering gjennom bedriftens ansatte betalt redigering. En ansatt er i alle høyeste grad en «Vertreter», så her forsøker du vel å snakke deg bort fra problemet?

Imidlertid tolker du altså tyskernes «Også av hensyn til subjektet selv fraråder vi på det mest bestemte at man skriver om sitt eget.» som en oppfordring til å skrive om egen bedrift?

Gi meg en helt nøyaktig lenke til hvor tyske WP oppfordrer til slik egenredigering, er du snill. Asav (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 14:39 (CET)

Tyskerne har en registreringsside hvor bedrifter kan registrere når de redigerer om egne interessefelter. Her er for øvrig et eksempel på en av mange kommuniasjonsavdelinger i en tysk bedrift som registrerer seg som bruker, og som ønskes hjertelig velkommen på prosjektet, og inviteres til å bli med i mentorprogrammet. De har registrert 1.700 kontoer for bedrifter og selvstendig næringsdrivende som redigerer om eget felt. Hvis du leser hva som skrives i diskusjonen som du selv viste til (her), så skrives det:

Die aktuelle Fassung von Wikipedia:Interessenkonflikt lautet (Auszug): «Generell ist es ratsam, keine Bearbeitungen im Interessenkonflikt vorzunehmen, und vor allem ist es sinnvoll, keine Artikel im Interessenkonflikt anzulegen». Diese Regel rät (auch) bezahlten Auftrags-Autoren von einer Bearbeitung im IK ab, verbietet sie aber nicht. Faktisch ist editieren im Auftrag gegen Geld ohne Grenzen erlaubt.

Dette er ganske tydelig. Å holde seg unna skriving om egne interesser, er altså "ratsam" og "sinnvoll". Og så sies det (min oversetting): «Denne regelen fraråder (også) betalt oppdrags-redigering fra å gjøre en redigering med interessekonflikt, men forbyr den ikke. Faktisk er oppdrags-redigering mot penger uavgrenset tillatt.»

Når tysk Wikipedia har 1.700 registrerte bedriftskontoer, når de har en egen side hvor de kan registrere sine redigeringer om egen bedrift, og når en bedrift kan registrere brukerkonto i navnet til kommunikasjonsavdelingen og denne ønskes velkommen og inviteres inn i mentorprogrammet, så blir det i mine øyne ganske tydelig at tysk Wikipedia tillater, og til og med ser positivt på ansatte-redigering. For å gjenta meg selv, det di diskuterte i den tråden du viste til, var oppdragsredigering og ikke ansatteredigering.

Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 15:00 (CET)

Hva for noe? tror du ikke bedre om dine med-wikianere enn at de sjekker kildene som oppgis? På siden om interessekonflikter står det «Generell ist es ratsam, keine Bearbeitungen im Interessenkonflikt vorzunehmen, und vor allem ist es sinnvoll, keine Artikel im Interessenkonflikt anzulegen. Wenn du einen Artikel trotz des Interessenkonfliktes bearbeitest, drohen viele Enttäuschungen bis hin zur Löschung des Eintrags, dem Ausschluss aus der Community und im Einzelfall sogar ein öffentlicher Skandal bis hin zu Gerichtsverfahren.» Teksten «Diese Regel rät (auch) bezahlten Auftrags-Autoren von einer Bearbeitung im IK ab, verbietet sie aber nicht. Faktisch ist editieren im Auftrag gegen Geld ohne Grenzen erlaubt.» opptrer ikke noe sted på den aktuelle tyske siden om interessekonflikter! Den setningen du forsøker å få oss til å tro er en tysk retningslinje, er del av et forslag som ble nedstemt av de tyske brukerne! Jeg må altså atter utbe meg ren lenke til din påståtte tyske Wikipedia-retningslinje. Jeg begynner å få en mistanke om at den er noe du har funnet på i selvforsvar, men lar meg gjerne overbevise om det motsatte. Asav (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 15:29 (CET)

Jeg antar at temaet har blitt noe kontrovers etterhvert, se http://www.wdr.de/tv/monitor/sendungen/2014/0130/wikipedia.php5 om tysk Wikipedia der det påvises at også noen av administratorene er betalte PR-rådgivere. (Programmet får stå i mediateket bare en uke, så lenken vil vel snart bli brutt) Mvh BjørnN (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 15:29 (CET)

Asav - jeg hevdet ikke at setningen stod i regelverket. Den stod i motivasonen fra forslagsstillerne, hvor de redegjorde forhvordan regelverket er. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 15:33 (CET)

BjørnN: Ja, oppdragsredigering mot betaling, eller PR-ansattes redigering for andre aktører, er også jeg imot. Det jeg derimot ikke er imot, og som jeg utfra debatten i vinter oppfattet at andre administratorer heller ikke er imot, er at vanlige ansatte i en bedrift, et universitet, et kirkesamfunn,, eller en organisasjon skriver om sitt fagfelt, inklusive om egen arbeidsgivers virksomhet (inkl egen "bedrift"). I mine øyne er dette en bredt etablert praksis som skjer i stor utstrekning, og som vi heller bør få opp i lyset enn å tvinge det under jorden. jeg støtter det tyskerne har gjort - lage et registreringssystem for disse ansatte og deres bedrifter. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 15:38 (CET)

<-- Bjørtvedt, du bruker altså teksten i motivasjonen til et nedstemt forslag som «bevis» på din påstand? For tredje gang: Hvor er lenken som viser at - for å sitere deg ordrett - «regelverkene på [svensk og] tysk Wikipedia tillater det [egenredigering] eksplisitt.» Hvor er lenken? Asav (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 16:07 (CET)

Det er de lenkene jeg ovenfor har vist deg, hvor de lar bedrifter registrere seg, redigere, ønsker dem velkommen, og inviterer bedrifter inn til mentorprogrammet. Når man lar en bedrift redigere, ja da er det jo etter din egen definisjon ovenfor her, per definisjon betalt redigering. Vi ser alstå at tysk Wikipedia gjør en rekke tiltak (regulering, velkomsthilsen, mentorressurser) for å legge til rette for bedrifters (betalte) redigering. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 21:08 (CET)

Beklager, men ingen av de lenkene peker engang i nærheten av det du snakker om! Den ene lenken, som vel nå er tilstrekkelig avslørt som villedende, peker til en formulering som ble nedstemt på tyske WP, men som du desperat har forsøkt å fremstille som gjeldende policy der. Den andre lenken peker til verifiseringsordningen for registrerte enkelt- og bedriftskontoer, som ikke har noe med dette å gjøre. På selve siden om interessekonflikt som jeg har lenket til, altså siden som faktisk formulerer tyske WPs holdning heter det (som allerede sitert): «Også av hensyn til subjektet selv fraråder vi på det mest bestemte at man skriver om sitt eget.» Videre heter det: «Hvis du allikevel bearbeider en artikkel til tross for interessekonflikten din, har du flere skuffelser i vente, helt fra at bidraget blir slettet, å bli utestengt fra brukersamfunnet og til og med en offentlig skandale helt til en rettssak.» At du virkelig forsøker å tolke dette som en oppfordring til å redigere til tross for interessekonflikter, er på det mest komiske plan absurd, og tragisk på det menneskelige. Jeg vil råde deg til å revurdere din holdning til norske WP i så måte, for jeg er sikker på at jeg taler på alles vegne når jeg sier at ingen av oss ønsker å se skrekkscenarioet tyskerne utmaler gå i oppfyllelse. Det ville også være til betydelig skade for norske WP. Asav (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 21:35 (CET)

Jeg er også overrasket over Bjoertvedt sin argumentasjon både her og andre steder i denne saken og vil gå noe grundigere inn i den, men i mellomtiden vil jeg gi uttrykk for at jeg støtter Asav sin argumentasjon. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  6. feb. 2014 kl. 22:36 (CET)

Asav: Jeg har aldri hevdet at sitatet fra motivasjonen til forslagsstillerne var det tyske regelverket. Inne i motivasjonen derimot var det en setning (i anførselstegn), og den var fra regelverket. Så til ditt sitat fra regelverket, som du har satt i fete typer i ditt siste innlegg ovenfor her: Det er veldig behendig at du ikke også tar med den påfølgende setningen som kommer etterpå. Det passer kanskje godt med ditt syn å ikke ta med den setningen. Kan du ikke også oversette den for oss, så får du noe av svaret. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 6. feb. 2014 kl. 23:56 (CET)

<-- Jeg nevnte ovenfor kommunikasjonsavdelingen i ARAG-selskapet, som ble ønsket velkommen av en admin og som deretter ble tilbudt å bli med i mentorprogrammet på tysk Wikipedia. Her ser vi kommunikasjonsavdelingen sine redigeringer, inklusive en mengde redigeringer om egen bedrift. Bedriftens egen kommunikasjonsavdeling har altså en rekke ganger vært inne og korrigert fakta, lagt til ulike opplysninger, hvilke land selskapet satser i, osv. Denne bedriftsens kommunikasjonsavdeling har registrert seg på siden for bedrifter som redigerer, og registrert sine redigeringer her. Den siden de registrerer seg på, heter Wikipedia:WikiProjekt Umgang mit bezahltem Schreiben/Edits, eller på norsk: Wikiprosjekt Omgang med betalt redigering/redigeringer. På den siden vil dere se at bedriften har fått en slags "fadder", helt til høyre, nemlig brukeren Kronf som er den som har verifisert bedriften som brukerkonto. Han har lengre nede på siden notert at ARAG sin brukerkonto er innført ii registeret og bekreftet. ARAG-konsernet sin kommunikasjonsavdeling sin bruker(konto) blir ønsket hjertelig velkommen av brukeren Superbass, som er medlem av support-teamet på tysk Wikipedia. Det er en mengde slike tilfeller, for eksempel kommunikasjonsavdelingen til selskapet SFS som er verifisert av support-teamet. På diskusjonssiden til brukerkontoen har en wikipedianer informert denne bedrifts-kontoen om at de er innrullert i registeret for IK-redigerere, men at de gjerne må si ifra hvis de ikke vil stå der. Så gir wikipedianeren bedriften en del retningslinjer som de oppfordres til å følge. Kommunikasjonsavdelingen til SFS har redigert på artikkelen om bedriften SFS. Jeg oppfatter det slik at du Asav, mener at dette ikke beviser at tysk Wikipedia åpner døren for bedrifter til å redigere artikkelen om egen bedrift, og ønsker denne velkommen. Vel, de nevnte support-team-medlemmene og aktivistene på tysk Wikipedia ønsker faktisk de samme bedriftene ikke bare velkommen, men hjertelig velkommen (härzlich willkommen). Jeg synes det er vanskelig å føre en diskusjon om hvorvidt dette viser at tysk Wikipedia ønsker bedrifter velkommen til å redigere om seg selv. Det er uhyre vanskelig. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 00:20 (CET)

Jeg registrerer at deWP har vokst seg stort nok til at noe er begynt å sprike (Be bold- prinsippet i nær institusjonalisert form). Den folkelige meningen synes klar på at PR-folk og kommunikasjonsavdelinger skal holdes på plass, mens en del organisasjonsfolk vil ha endret styring på et uunngåelig fenomen. Jeg vet fra før at en del mere menige wikipedianere har slitt litt med «pröysserne», og dette viser noe hvorfor.

Begge har derfor, såvidt jeg kan se, noe rett og begge tar litt feil. Her blir det vinklingen som spriker fordi bakgrunnsmaterialet gjør det. Det blir i hvertfall feil å presentere det som entydig slik det ble i starten av denne tråden.

Det store spørsmålet er hvordan vi forholder oss til hverandre i vår egen andedam - og da er det den problemstillingen vi må tenke mest på. Er vi så store at de tyske problemstillingene må taes på alvor? Hvor mye byråkratisering har vi kapasitet til å håndtere uten å miste noe av det opprinnelige? Hva blir vinning/tap? Hvem har tillit nok til å stå for det?

Jeg ser med litt velvilje på Bjørtvedts tanker, men tenker med engstelse på hva dette vil medføre av kniving dersom en publikumskontakt tramper over, og ikke ser at dette må kunne korrigeres - «for det var jo riktig adjektiv», for ikke å snakke om hva som kan dukke opp av godt innpakket rensing av omdømme. (Vent en ukes tid, og fjern det slemme, selv om det er riktig). Slikt ser jeg ikke så rent sjelden allerede, men vet jo ikke om IPen gjør dette mot betaling eller nicket fordi det er en omdømmesak for arbeidsstedet.

WP drives først og fremst av frivillige på dugnadsbasis. Ikke alle har like godt tak på de rette ordene - det er derfor vi hjelper hverandre, og godtar andres forbedringer av egne leveranser.

Mye av det som skjer er basert på tillit - ikke minst på hva som godtaes av de som patruljerer. Kvaliteten der kan variere, noe jeg har fått påpekt at også gjelder meg.

Jeg ville foretrekke at betalte og PR-ansatte holdt seg vekke - men dersom de vil være tilstede, at de flagget tilhørighet. Vi kan så likevel bare i begrenset utstrekning nekte folk å delta, bortsett fra rene vandaler og POV-pushere, (deriblant pågående reklamefolk med en agenda?)

Modellen for WP oppfatter jeg som et slags styrt anarki med meritokratiske trekk. Dersom dette er en rett betraktning, vil der alltid forbli en form for mistro til de som prøver å ta styring - spesielt dersom det oppfattes at de styrer etter feil bestikk. Her er trolig flere skjær i sjøen enn de vi har på kartene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 01:31 (CET)

Godt sagt. Personlig vil jeg også trekke grensen mellom paid editing (betalt oppdragsredigering) på den ene siden, og emploeye editing (ansatte-redigering) på den andre siden. PR-byråer synes jeg ikke bør skrive på Wikipedia. Ikke av prinsipp, men fordi jeg dels ikke tror de vil få det til, dels at deres motivasjon blir så entydig som følge av betalingen for oppdraget. Ansatte derimot, er noe helt annet. Ansatte kan ha blandede følelser for sin arbeidsplass, ofte negative eller kritiske. De kan være nyttige varslere eller bare tunge fagpersoner. Jeg vil tro at Statoils folk kan noe om olje, for å si det sånn, og at de også har mange nyttige og vanskelig tilgjengelige fakta om Statoil. Ansatte kan være positive, nøytrale eller kritiske til bedriften sin, akkurat som vi alle sammen er med alle andre mulige tema. Oppdragsskribenter er alltid positive. Bjoertvedt (diskusjon) 7. feb. 2014 kl. 01:55 (CET)

<- «Også av hensyn til subjektet selv fraråder vi på det mest bestemte at man skriver om sitt eget.» Videre heter det: «Hvis du allikevel bearbeider en artikkel til tross for interessekonflikten din, har du flere skuffelser i vente, helt fra at bidraget blir slettet, å bli utestengt fra brukersamfunnet og til og med en offentlig skandale helt til en rettssak.» Neste setning lyder: «Um dies zu vermeiden, empfiehlt es sich, folgende Hinweise und Regeln zu beachten.» («Det er anbefalt å ta hensyn til følgende råd og regler for å unngå dette.») Jeg skjønner ikke helt hvordan det skulle hjelpe saken din, Bjørtvedt?

Og prosjektet du viser til, er opprettet av en frivillig gruppe som forsøker å sikre at skribenter med interessekonflikt (slik som du) ikke ødelegger for tyske Wikipedias uhildethet. Se WikiProjekt Umgang mit bezahltem Schreiben. det konsentrer seg om betalte skribenter, slik som PR-byråer o.l., og er altså like lite relevant for saken din som det du anført tidligere. Asav (diskusjon) 11. feb. 2014 kl. 18:18 (CET)

Nei, prosjektet gjelder ikke betalte PR-byråer. Det ble nedstemt å slippe dem til. Prosjektet er støttet av Wikimedia Tyskland, og gjelder i overveiende grad bedrifters ansatte, og brukerkontoer opprettet av bedrifter. Som jeg viser veldig tydelig ovenfor, så er det bl.a informasjonsavdelingene i bedriftene som oppretter disse. Dette systemet er offisielt på tysk Wikipedia, og ikke noe som drives av en fraksjon eller sidegruppe. Dette systemet har 1.700 registrerte bedriftskontoer. Det står på prosjektets side at de er til for å hjelpe betalte redigerere og bedrifter, og bistå dem til å forstå og overholde regelverket på Wikipedia. Prosjektet skal altså hjelpe bedriftene, ikke avvise dem. Tysk Wikipedia godtar og ønsker bedrifter hjertelig velkommen til å redigere, og de redigerer også om sin egen virksomhet. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 14. feb. 2014 kl. 02:00 (CET)

Den tolkningen er du nok alene om! På prosjektsiden står det:

«Hva er det dreier seg om her? Interessekonflikter har hørt til Wikipedia-hverdagen i mange år. Men av forskjellige grunner er det i de senere år er det blitt mer vanlig at organisasjoner kompenserer enkeltpersone økonomisk eller med andre materielle goder, eller at oppdragsgivere betaler bedrifter/PR-agenturer for å opprette og redigere innhold i Wikipedia. Dette kommer til å forandre Wikipedia grunnleggende.

Hva gjør vi konkret? På den ene siden hjelper vi frivillige medarbeidere å hanske med betalte oppdragsskribenter. Vi stiller hjelp og verktøy til disposisjon, vi diskuterer de siste begivenhetene omkring emnet, opptrer dom meldingssentral ved misbruk, utarbeider løsningsforslag. På den annen side vil vi imidlertid også tre støttende til overfor sliek betalte skribenter som ønsker å holde seg til være regler og retningslinjer. Vi stiller vederlagsfri rådgiving, samt sammendrag av regler og forskjellige hjelpetilbud tilo disposisjon.»

(Um was geht es hier? Interessenkonflikte gehören seit Jahr und Tag zum täglichen Wikipedia-Alltag. In den letzten Jahren hat es jedoch zugenommen, dass Organisationen aus verschiedenen Gründen Personen finanziell oder mit anderen materiellen Belohungen dafür entschädigen, oder dass Auftraggeber Unternehmen/PR-Agenturen dafür bezahlen, in Wikipedia Inhalte zu erstellen und zu editieren. Dies wird die Wikipedia tiefgreifend verändern.

Was machen wir konkret? Auf der einen Seite helfen wir den ehrenamtlichen Benutzern, mit bezahlten Auftragsschreibern umzugehen. Wir stellen Hilfestellungen und Tools zur Verfügung, wir diskutieren die neuesten Ereignisse rund um das Thema, bieten eine Melde-Stelle samt Unterstützung bei Missbrauch, wir erarbeiten Lösungsvorschläge (MBs, Umfragen, etc.) Auf der anderen Seite wollen wir aber auch jenen bezahlten Schreibern unter die Arme greifen, die sich an unsere Regeln & Richtlinien halten wollen. Wir stellen eine unentgeltliche Beratung zur Verfügung, ebenso wie Zusammenfassungen von Regeln und verschiedene Hilfsstellungen.

Det tør vel fremgå ganske klart at denne gruppen er satt sammen for å håndtere et problem, ikke oppfordre til det! Asav (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 15:35 (CET)

«Tre støttende til overfor slike betalte skribenter som ønsker å holde seg til våre regler og retningslinjer....» Det høres bra ut - en slik tjeneste bør vi også ha her på norsk Wikipedia! Da kan vi få ansatt-redigering inn i gode og riktige former, hvor de ansatte som (uansett) redigerer Wikipedia, lærer seg hvordan det skal gjøres. Her har vi mye å lære av Wikipedia på tysk. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 11:42 (CET)

Enig med Bjoertvedt. Da det for lenge siden ble tatt initiativ til å lage en Wikipedia:Interessekonflikt-side her skrev jeg inn et langt avsnitt med «Anbefaling til PR-medarbeidere». Punkt 5.1 til 5.11. Mye bra, om jeg skal si det sjøl! Og det må jeg vel gjøre, for det har vært liten interesse fra andre på den siden :-) Kimsaka (diskusjon) 18. feb. 2014 kl. 14:11 (CET)

• Jeg er som sagt noe forbauset over ovenstående tråd. Den starter med «finjuss». Dette er ikke en juridisk term og når juristene omtaler det setter de ordet i anførselstegn. Å bruke finjuss er sjelden en kompliment og skjønnlitteraturen har følgende å si (se side 39 her): «Med eksegesetrening bedre enn en prest gjøv han løs på oppgaven i rettskildelære, siste eksamen, tolket og avveide ord med en poets nyanse-varhet, en mester i finjuss, raffinerte og detaljerte utlegninger, kunne ta i bruk alt han visste om vaghet og flertydighet. (Hva var en 'bygning', hva var en 'skog'? Greie begreper for folk flest - ikke i juss.) Karakteren var den beste det året. Han var klar for Samfunnet, utdannet i Maktspråket, Overbevisningens språk, hadde lært hvordan du kunne få vridd alt dit du ville.». Videre henvises det til «motiver» i jussen betyr det i videre betydning forarbeider til lover og i snevrere betydning om den delen av forarbeidene som inneholder bakgrunnen og begrunnelsen for et lovforslag. Juridisk metode åpner for å legge vekt på lovmotiver i juridisk tolkning, men da skal loven være vedtatt og ikke nedstemt som i eksemplet ovenfor. Videre så er tysk et veldig høflig spåk og å legge noe særskilt i at de sier «herzlich Wilkommen» er å tøye språket langt ut over der det rekker, på norsk heter det velkommen (vi har ikke fullt så mange høflighetsfraser). Det ville da også være direkte uhøflig om de på tysk ønsket vanlige brukere «herzlich Wilkommen» og så nøyde seg med å ønske bedriftene «Wilkommen». Jeg er ikke begeistret for denne formen for argumentasjon.
• Når det gjelder det tyske systemet så vil jeg gi Bruker:Asav rett i at dette nok er mer tålt enn oppmuntret til. Jeg kan gi Bruker:Bjoertvedt rett i at systemet med godkjenning av brukerkontoer finnes på tysk Wikipedia og at her er et visst system. Tysk Wikipedia har tydeligvis sett problemene forbundet med bedriftsredigeringer og forsøkt å få orden på reklamen. Det de oppmuntrer til er at de oppgir hvem de er og redigerer for og det er helt i tråd med de nye reglene som nå kommer fra Wikimedia Foundation. Jeg vil også vise til det som står i The Signpost for 8 January 2014:

.. Dirk Franke is a long-standing member of the German editing community and has just taken up a position with the German chapter (unrelated to paid editing). The Signpost asked him what the German Wikipedia's current stance towards paid editing/advocacy is. Emphasizing that he was speaking only for himself, not his employer, he said the situation is complicated: a number of editors are very outspoken against it, but the project had two major "non-binding" polls on banning it completely, and both failed by big margins. "The majority of the community seems to grudgingly accept a policy of toleration—we can't stop it without massively violating WP:ANON, so we try to make the best out of it." In his opinion: «... the community by now has a pretty good grasp how they can recognize PR-editing and how to differentiate the behaviour of different kinds of editors. If people try to be manipulative, stealthy, or insert POV, Wikipedians react rather aggressively. But when paid editors ask and try to work with the community, normally people tolerate them or even help them.» The German Wikipedia and its local support team keep a register of official institutional editor accounts. It has a "user verification" system in place that attempts to prevent unauthorized people from operating from what would appear to be an official account for a business or individual. The process is simple, involving an email from a company domain sent to Wikimedia's OTRS system. The result is editors like Benutzer:Coca-Cola De, an account for the Coca-Cola Company. Such an account would be immediately blocked on the English Wikipedia under its username policy. Oddly, they are still free to edit—as long as they use a different username that would not be considered "promotional".

• Når det gjelder det tyske systemet så brukes eksemplet: Coca-Cola_De i The Signpost både i dette nummeret og februarnummeret. Denne brukeren startet å redigere 29. Apr. 2011, har redigert 13 ganger og ikke vist aktivitet siden 16. Mai 2012. Bruker:Bjoertvedt nevner i det ovenstående Arag_Konzernkommunikation som redigerte i perioden 14. Sep. 2009 - 22. Mai 2012 hele 27 ganger. Det andre eksemplet til Bruker:Bjoertvedt er SFS_Communications som startet å redigere 3. Mai 2013 og har redigert 19 ganger. Når jeg ser på eksemplene så er verken produksjonen, deltagelse i diskusjoner, redigeringer eller den veiledning de har mottatt noe argument for å legge arbeid i å få disse kontoene verifisert og godkjent som bedriftskontoer. Tvert om hele eksperimentet ser temmelig mislykket ut, en haug med unødvendig jobb for noen ganske få redigeringer som antagelig hadde blitt gjort uansett (hvis disse eksemplene er representative da). Ja og hadde jeg vært bedriftseier så hadde jeg neppe giddet å delta i dette systemet, det er alt for omstendelig og tungvint. Av de viste eksemplene kan det se ut til at de tyske bedriftene også etterhvert "mister" passordet og om de skulle ønske å redigere så gjør de det på annen måte.
• Representanten for tysk Wikipedia er forbilledlig klar på at han bare uttaler seg på egne vegne. I samme nummer uttaler også Bruker:Bjoertvedt seg om forholdene på norsk Wikipedia. Han uttaler: «So, too, does the Norwegian Wikipedia. Erlend Bjørtvedt added that a major discussion among the site's administrators concluded that a straight ban on paid editors was wholly impractical, as it would also ban editors who were working for public institutions. Edits from third parties paid to edit for a commercial entity and non-neutral editing for pay are frowned on, but the site attempts to judge editors on their actions, not affiliation. In fact, employees' editing their employers' articles "is not only tolerated, but quite common" on the site; according to Bjørtvedt, ..» Jeg har lenge lett etter denne diskusjonen og noe vedtak eller konsensus på norsk Wikipedia har jeg ikke funnet. Enten er Bjoertvedt feiloppfattet, feilsitert eller så foregriper han konklusjonen på en diskusjon som enda ikke er tatt. Utalelsen fra representanten for tysk Wikipedia er ganske anderledes balansert formulert.
• Når det gjelder Wikipedia:Interessekonflikt-siden så utviklet den seg kjapt til å foregripe diskusjonen om betalt redigering og bedrifter og ble en veiledning for hvordan bedrifter skulle redigere og sa ikke noe om interessekonflikt. Det ble litt meningsløst å skrive inn noe om interessekonflikt på siden, hadde bare blitt uenighet og kanskje til og med redigeringskrig, så jeg starta og ga meg kjapt på prosjektet. Bedre å ta diskusjonen om bedriftene først.
• Denne tråden har som vist en del forbausende aspekter. For min del så har jeg notert meg det tyske systemet med tålte bedriftskontoer og jeg er ikke imponert. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  23. feb. 2014 kl. 21:23 (CET)

Jeg er nok i beste fall skeivsitert, om ikke feilsitert. Det jeg sa, i et innlegg i debatttråden på Wikimedia Foundation sin diskusjonsliste den 10. januar, var at vi har diskutert dette i samfunnet [i.e., Wikipedia-samfunnet] og på Wikipedia Academy, og at det der var minimal støtte til et totalt forbud mot betalt redigering. Deretter viste jeg til at vi har Wikipedians in Residence, at det har blitt gitt stipender fra Riksantikvaren, og at diskusjon mellom administratorene [på deres diskusjonsliste] viste mer eller mindre konsensus ["more or less consensus"] om følgende: at et forbud antakelig er upraktisk og bare vil tvinge folk under jorda, at de generelle reglene og 5 søyler uansett er styrende, at ansatte-redigering er ganske vanlig blant administratorene, men at betalt redigering i form av oppdragsredigering for en tredjepart ikke er tolerert. Det framgikk klart av mitt innlegg at dette ikke viste til noe vedtak eller full enighet, det var en oppsummering av diskusjonen på Tinget (synlig for alle), Wikipedia Academy (synlig for de som var tilstede), og på adminlista. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 21:53 (CET)

WMDE har en klar policy om å støtte nettsamfunnet der det er mulig, men samtidig uten å være pådriver i saker som utfordrer konsensus, og dermed blir det noe merkelig når det påstås at de har en sentral rolle i noe som er såvidt kontroversielt. — Jeblad 24. feb. 2014 kl. 00:31 (CET)

Det er nå en gang mer enn 1.000 tyske bedrifter som har registrert seg, og redigert. Og det er en rekke aktivister med lang fartstid på tysk Wikipedia, som veileder dem. De finner det da åpenbart bryet verdt å gjøre dette. Selv om hver av dem kanskje har i snitt 20 redigeringer, så blir det i så fall 20 tusen redigeringer og det monner. Deltakelse på diskusjonssider er i den sammenheng underordnet etter mitt syn, det er jo artiklene vi produserer. De aktive på tysk Wikipedia har åpenbart funnet det verdifullt med dette systemet, uavhengig hva vi mener. Det virker også som de har relativt mye gode artikler om bedrifter, i motsetning til oss. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 15:30 (CET)

Dette gjelder ditt utsagn «Prosjektet er støttet av Wikimedia Tyskland, og gjelder i overveiende grad bedrifters ansatte, og brukerkontoer opprettet av bedrifter.» — Jeblad 27. feb. 2014 kl. 00:06 (CET)

<--- Bjoertvedts fullstendelige mangel på redelighet i denne saken -- hvor han blant annet forsøker å påberope seg at et nedstemt forslag på tyske WP er gjeldende policy, forsøker å hevde at det tyske WP-samfunnet oppmunstrer til denne type redigering, mens det i virkeligheten tydeligvis oppfatter den som et nødvendig onde, at registreringen av bedriftkontoer er ment som oppmuntring til denne type redigering, hva som på ingen måte er tilfelle, at Bjoertvedt i tillegg uttaler seg på vegne av norske Wikipedia uten å ha noen brukerkonsensus i ryggen, er mildt sagt betenkelige fenomener. Om noen fortsatt setter lit til Bjoertvedts troverdighet i denne sak, er det bare å se på avstemningsresultatet på tyske WP, hvor det helt klar fremgår at han snakker usant. Det er all grunn til å anta at dette skjer bevisst. Det er også helt åpenbart at han ikke akter å endre holdning i denne saken. Efter min oppfatning gjenstår da tre spørsmål:

1. Bør bruker Bjoertvedt ilegges en «topic ban» mht redigeringer i artikler hvor han har egeninteresse?
2. Mener det norsek WP-samfunnet at Bjoertvedt er en god representanat for våre redaksjonelle verdier?
3. Har Bjoertvedt gjentatte ganger misbrukt sin administratorautoritet (bl.a. i blokkeringen av Luken) i saker hvor han har hatt perosonlige interesser, og bør det isåfall føre til at det innledes en desysop-prosess?

Asav (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 19:02 (CET)

Dette var en lang diskusjonstråd med mye henvisninger til et språk jeg ikke leser veldig godt, så jeg skal holde meg unna den. Jeg skal imidlertid kommentere Asavs tre spørsmål:

1. Jeg har tittet kjapt på redigeringene Bjoertvedt har gjort i artikler som omhandler egen arbeidsgiver, og fant ikke noe spesielt jeg stusser over. Det ser ut til at Bjoertvedt utmerket godt på egen hånd klarer å se hvor grensene går.
2. Jeg skal ikke uttale meg på vegne av det norskspråklige Wikipedia-samfunnet, men jeg synes nå i alle fall helt klart at Bjoertvedt er en god representant for våre redaksjonelle verdier.
3. Nei. Brukerkontoen «Luken» var kun brukt til angrep på flittige bidragsytere og tillitsvalgte, og dersom det er noen som har misbrukt sin autoritet så er det personen som stod bak denne. Jeg skulle ønske jeg selv hadde vært modig nok til å blokkere «Luken», men da hverken jeg eller noen andre admins turte å stikke hodet frem er jeg glad for at Bjoertvedt våget.

Mvh. Kjetil_r 24. feb. 2014 kl. 20:53 (CET)

Det betyr mao. at en «god representant» for Wikipedia bevisst farer med usannheter om gjeldende policy på andre utgaver, slik det er dokumentert over (og alt er oversatt, så det nytter ikke å henvise til at du ikke er god i tysk)? Det betur også at en «god representant» for Wikipedia blokkerer en bruker som har nominert artikkelen om denne representanten for sletting? Du ser altså ingen interessekonflikt her? Forøvrig er det åpenbart gode grunner til angrep på bidragsydere og tillitsvalgte, hva som tør fremgå tydelig av denne tråden! Asav (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 21:49 (CET)

• Nå begyner jeg å få nok. Hvis Asav ønsker å reise en de-sysop-prosess så må du finne argumenter et annet sted enn i denne tråden. Da må du rett og slett reise en egen tråd på Tinget og se om du får tilstrekkelig støtte til at det er grunnlag for å stemme. Sørg først og fremst for en overskrift som viser at du ønsker en de-sysop-prosess slik at det er klart for alle at det er det du ønsker å diskutere. Denne tråden har overskriften «Mer generelt om habilitet» og er derfor ikke egnet. Jeg kan heller ikke støtte deler av Kjetil_r sin argumentasjon.
• Jeg kan ikke se at norsk Wikipedia har verken regler eller retningslinjer om ansattes redigering i artikler om arbeidsgiver som tilsier at Bjoertvedt burde sluttet seg til at dette ikke var ønskelig. Mine tanker om interessekonflikt og habilitet per nå er i veldig stor grad et produkt av de seneste debattene på Wikipedia, før dette kunne jeg gjort det samme selv fordi jeg ikke hadde tenkt meg om. Et grunnprinsipp i norsk rett siden vår elskede grunnlov ble vedtatt 17. mai 1814 er at lover skal ikke gis tilbakevirkende kraft. Dette er et grunnleggende rettsprinsipp i moderne rettssystemer. Å forskuttere at det muligens i fremtiden kan komme et ønske eller regel om at ansatte ikke skal redigere arbeidsgivers artikkel mener jeg er feil og at det ikke kan danne grunnlag for noen de-sysop-prosess. Jeg kan heller ikke se at uheldige ordvalg kan danne grunnlag for en de-sysop-prosess. Det samme gjelder for innføring av topic-ban i et spørsmål som per nå ikke er avgjort om vi skal ha en regel om. Engelskmennene har et ordtak som heter «Don't flog a dead horse», ting som er diskutert, kommentert og avgjort bør få lov til å inngå i historieboka.
• Når det gjelder presseoppslaget i The Signpost så må vi nå innse at Wikimediaprosjektene er et stort samfunn hvor den fjerde statsmakt med sin kritiske (og noen ganger lett ukritiske) journalistikk har gjort sitt inntog. Det vil si at for fremtiden så skal vi alle huske på at det er forbundet med risiko å uttale seg til pressen, de tolker og omtolker og bruker det som blir sagt slik de finner det for godt. At det på sikt kan være lurt å prøve å få til en avklaring overfor The Signpost om at vi kanskje akkurat nå holder på å debattere spørsmålet og at det per nå ikke er avklart på norsk, kan kanskje være en idé, men når det gjelder pressen så gjelder det vel først og fremst å være forsiktig slik at ikke misforståelser oppstår. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  24. feb. 2014 kl. 22:46 (CET)

Signpost er faktisk verre enn som så. Det er ingen som har uttalt seg til dem. Det de gjør er å bare sakse fra innlegg på en debatt-mailliste. De gir ikke beskjed om at de henter fra noens debattinnlegg og kliner det opp på Signpost som om det var et intervju, de bare gjør det. Av den grunn har jeg gjengitt i litt større detalj hva jeg faktisk skrev i mitt debattinnlegg. Jeg har ikke latt meg intervjue av noen og visste ikke at noe skulle i Signpost før jeg så det her. Presseetisk er dette detabsolutte lavmål, og helt drepende for en debatt. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 23:02 (CET)

Vel, denne debatten har i alle fall ikke blitt drept. Hebue (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 23:53 (CET)

Her støtter jeg Dyveldi: Dette er ikke tråden eller forumet til å reise noen spesifikk sak - spesielt ikke om de-sysop. Vi har lite regelverk her, men når det gjelder de-sysop har vi det, hvis bare noen husker hvor.

Ellers må jeg minne om at CC-by-SA innebærer at en har gitt fra seg noe på visse vilkår, så får en heller beflitte seg på å formulere seg deretter. Sitering/redigering og klippoglim er helt legalt, bare en angir kilde, og deler på samme vilkår. Det har visst også noen baksider - - -. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 23:50 (CET)

Presseetisk er jeg helt uenig med deg der, Bjørn. Dersom VG tok hele diskusjonstråden ovenfor her og trykket den over tre sider i helgemagasinet, uten å spørre noen av de involverte, ville nok pisken blitt svunget ganske tungt over Akersgata. Så rettsløs er man ikke at man fratas retten til å ikke uttale seg, selv om man har skrevet noe i GFDL eller ccbysa. Ikke så lenge sluttproduktet pretenderer å være et nyhetsmedium, som Signpost faktisk ser ut til å være. Bjoertvedt (diskusjon) 25. feb. 2014 kl. 00:00 (CET)

Pressa kan sitere dine tidligere publiserte utsagn uten at du blir gitt motsvar, men hvis andre kommer med påstander som berører deg så kan du bli gitt tilgang til motsvar. Om VG publiserte hele tråden som den er så hadde høyst sannsynlig ingen løfta på øyenbryna, men om noen ble intervjuet så burde nok alle blitt gitt motsvar. — Jeblad 25. feb. 2014 kl. 04:29 (CET)

En ting er jeg sikker på og det er at ingen av oss andre skal skrive leserinnlegg til The Signpost og fortelle dem at de må skaffe seg et nytt sitat fra Bjoertvedt, det ville det i alle fall bli problemer av og neppe føre noe godt med seg. Her er jeg redd for at problemet må Bjoertvedt selv ta tak i og finne ut av hva han skal gjøre, om noe. Pressen har også en tendens til å bli nokså fortørnet hvis noen påpeker at de har begått feil så det bør jo utvises varsomhet i hvordan man skriver til dem. Uttalelsen har nå gått i alle fall i to nummer så den kan komme til å dukke opp flere ganger så denne ballen overlater jeg til Bjoertvedt å håndtere.-- ツ^ツ Dyveldi  ☯  8. mar. 2014 kl. 21:36 (CET)

Mer generelt om De-nominering av administratorer

I det ovenstående ble det etterlyst hvor reglene var. Reglene for De-sysop-prosess ligger her, og nå vil jeg si litt om dem og hvorfor jeg nå flere ganger har gitt uttrykk for sterk motstand mot å bruke dem.

• Kravene er at minst 6 brukere ønsker å starte prosessen og at disse seks fyller kravene til å avgi stemme ved administratorvalg. Den det gjelder skal varsles. For å inndra administratorrettigheter kreves at det blir avgitt minst 20 stemmer (enten for eller mot, nøytrale stemmer telles ikke) og at minst 75% av de avgitte stemmer er for de-sysop. Da har ikke administratoren brukernes tillit.
• Reglene er svært lik reglene for valg av administratorer. Forskjellen er at ved valg av administrator hvor mer enn 25 % stemmer for mistillit så blir vedkommende ikke valgt. (Avgis det 20 gyldige stemmer og mer enn 5 er mot tillit blir ikke vedkommende valgt.)
• Ved de-sysop-avstemning kreves det at mer enn 75 % stemmer for mistillit. For å gi noen administratorrettigheter kreves altså at minst 75% av stemmene er for tillit og at mindre enn 25% eller mindre stemmer mot tillit. (Avgis 20 gyldige stemmer så må minst 15 av disse være for mistillit, fratak av administratorrettigheter, for at vedkommende skal miste administratorverktøyene).

Mistilliten skal med andre ord være omfattende og massiv for å frata noen administratorverktøyene.

Hva er en de-sysop-prosess

Først og fremst er dette ikke en domstol. Dette er ikke noen juridisk prosess. Av en de-sysop-prosess kreves ikke at den skal fatte nøytrale, veloverveide og rettferdige beslutninger. Dette er ikke en prosess som tolker regler eller avgjør om regler er overtrådt eller ikke. Det sitter ingen nøytral og objektiv dommer og uttaler seg. Det kommer ikke noen tolkninger av hvordan regler skal forstås ut av en slik prosess.

Wikipedia har ikke og jeg kan ikke se at Wikipedia kommer til å få noe regelverk som sier at et visst antall regelbrudd eller visse regelbrudd fra en administrator skal føre til at vedkommende fratas administratorverktøyene. Det vil aldri bli noen automatisk og nøytralt avgjort prosess mot klart definerte og objektive kriterier. Det kommer aldri til å bli en knapp å trykke på for å utløse en automatisk avgjørelse.

Det er heller ikke noe krav om at en de-sysop-prosess skal ha noe med bruk av administratorverktøy. Det dreier seg om tillit eller mistillit. For eksempel så dreier ikke ovenstående diskusjon seg om bruk av administratorverktøy, men om Wikipedia-politikk.

En de-sysop-prosess er en politisk prosess hvor brukerne stemmer over om de har tillit til en bruker eller ikke. Det er ingen krav til at brukerne som stemmer skal begrunne stemmen. Det er ingen krav til at begrunnelsen deres skal være riktig. En "vellykket" de-sysop-prosess er en erklæring om mistillit til en bruker fra ganske mange andre.

Hva er konsekvensene av en de-sysop-prosess

En bruker som gjøres til gjenstand for en avstemning hvor formålet er å gi uttrykk for mistillit vil nødvendigvis få store problemer med å fungere på Wikipedia etterpå. For svært mange vil dette være en prosess om å personlig "overleve" som Wikipediaforfatter. En de-sysop-prosess vil dreie seg om personlig egnethet og personkarakteristikker vil være uunngåelig.

Det vil være lett for deltagerne i en diskusjon om en de-sysop-prosess å glemme at det er en person de diskuterer. Sannsynligheten for at det vil bli diskutert sak, hva som er gjort, er liten. Det vil lett komme personkarakteristikker og handlingene det reageres på vil komme i skyggen. Svært få brukere vil orke å skrive på Wikipedia etter en slik prosess. Realiteten vil være at det er høy sannsynlighet for at Wikipedia også mister brukeren som bidragsyter.

Hva skjer i et arbeidsmiljø når det gis uttrykk for mistillit. De fleste opplever en slik prosess som svært vanskelig. Når det uttales mistillit i et arbeidsmiljø så preger det regelmessig arbeidsmiljøet i lang tid fremover. Noen vil være for og noen mot og dermed vil det ikke lenger dreie seg om den ene administratoren, men deltagerne i prosessen løper reell risiko for å være så uenige at de blir uvenner. Slike uvennskap kan leve lenge hvis de først har fått lov til å oppstå.

Konklusjon = diskusjon

Jeg ser behovet for å ha de-sysop-regler. Jeg ser at teoretisk kan en situasjon oppstå hvor det er nødvendig. Jeg har nå gått mot både ovenstående initiativ og også tidligere gått mot andre som har dukket opp. Mine grunner til dette er at å avholde en avstemning hvis eneste formål er å gi uttrykk for mistillit har så stort skadepoensiale at av hensyn til arbeidsmiljøet på Wikipedia må terskelen for å starte en slik prosess være høy, ekstremt høy. Det må være åpenbart og hinsides envher tvil at administratoren ikke er egnet til å ha administratorverktøy.

Hvis det ikke foreligger slike helt åpenbare grunner (og det må være mange av dem) så må hver enkelt problem-avgjørelse diskuteres når de oppstår. En administrator er alene om sine avgjørelser og må ofte ta beslutning raskt. Det betyr at alle administratorer vil gjøre feil fra tid til annen. Det som da er viktig er å ta diskusjonen om saken, beslutningen, og de aller aller fleste vil da gå i en læringsprosess hvor de i ettertid fatter bedre beslutninger enn de gjorde tidligere. Vedkommende vil nok fortsatt gjøre feil innimellom, men forhåpentligvis ikke de samme feilene som tidligere. Diskusjonene om sakene må vi imidlertid være modige nok til å ta og så innrette oss etter resultatet enten vi får medhold eller får beskjed om å ha tatt feil. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  16. mar. 2014 kl. 11:27 (CET)

Hva slags wikipedianer er du?

Mange bidrag og stoort rødt kakestykke? Da bidrar du trolig både mye og positivt til å lage et bedre leksikon!

Mange bidrag og slik kake? Er du bare en ekstra engasjert wikipedianer? Eller har du gått i fella som altfor debattlysten «møteplager»?

Nesten ikke noe rødt kakestykke? Er egentlig Wikipedia stedet for deg? Det fins jo mange bra debattfora på nettet?

Jeg ha noen ganger stusset over diskusjonene her på Wikipedia, både på Torget, Tinget og ved enkelte artikler. Oftest er det både nyttig og lærerikt å følge diskusjonene. Oftest fører de til at vi lager et bedre leksikon. Men noen ganger går en debatt «i loop», trekker i langdrag - og blir mer destruktiv enn konstruktiv.

Siden jeg har fulgt noen slike laange diskusjoner fra sidelinja uten helt å skjønne det voldsomme engasjementet og standhaftigheten som av og til legges for dagen har jeg «forsket» litt på egen og andres adferd - ved hjelp av denne glimrende bidragstelleren. Her ser man raskt hvor mye brukeren bidrar til å skrive leksikon (rødt) og hvor mye av aktiviteten som dreier seg om andre WP-sysler.

Min konklusjon er enkel: Langhalm-debattene holdes overraskende ofte i gang av en eller få bidragsytere, som faktisk bidrar mer til diskusjoner enn til å skrive leksikon. Bidragtelleren hos gjengangerne (Ingen nevnt, ingen glemt!) viser ofte et overraskende beskjedent rødt leksikon-kakestykke, og tilsvarende store diskutere-kakebiter... På en arbeidsplass ville jeg foreslått færre møter! Kortere taletid! Og bedt de mest taletrengte «møteplagerne» roe seg!

(I parantes bemerket: Rett skal være rett - Det fins noen svært arbeidsomme, effektive wikipedianere som bidrar verdifullt teknisk eller på andre områder som ikke genererer rødt kakestykke, men...)

Min oppfordring er: Bruk bidragstelleren konstruktivt. Sjekk selv hva slags wikipedianer du er! Vi diskuterer vel for å lage leksikon, vi lager vel ikke leksikon for å diskutere? Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:05 (CET)

Lenka di funker ikke.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:21 (CET)

Jeg skulle akkurat svare at du har rett, men - vips! Plutselig funket den igjen. Ser ut til at telleren eller serveren er noe ustabil...Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:32 (CET)

Jeg har over 80% på artikkelredigeringer og har derfor intet å sjems over.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:48 (CET)

Det er mange måter å være wikipedianer på, eller wikifant som Jeblad morsomt nok pleide å kalle det. Er du inklusjonist? Eller er du purist? Vil du ha flest mulig gode artikler, eller vil du flest mulig artikler? Blir du sur og gretten når noen har redigert på «din» artikkel? Ser du din redigering i den store sammenheng, at det er en murstein i det store byggverket? Bygger du en katedral eller mange små naust?

Du trenger ikke være litt sprø i hodet for å jobbe på Wikipedia, men det hjelper litt (en stund). En pussig undersøkelse har faktisk funnet ut at misantropi og egoisme er gode drivkrefter for å redigere artikler: Forget altruism. Misanthropy and egotism are the fuel of online social production. That’s the conclusion suggested by a new study of the character traits of the contributors to Wikipedia. A team of Israeli research psychologists gave personality tests to 69 Wikipedians and 70 non-Wikipedians. They discovered that, as New Scientist puts it, Wikipedians are generally “grumpy,” “disagreeable,” and “closed to new ideas.” Det lille poenget her at det kan være verdifullt for egen selvinnsikt å gruble litt over sine egne beveggrunner. --Finn Bjørklid (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:11 (CET)

Hva pokker mener du å antyde med det :-)--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:19 (CET)

Jeg tilstår!

De senere årene har administratoren i meg nesten helt overtatt styringen. Hvis jeg regner med å ha produsert litt under 2000 artikler over de år jeg har deltatt, så er et klart mindretall oppstått de siste årene. De øvrige ca. 18000 er utslag av røde utropstegn som trenger å gjøres noe med + deltakelse i diverse diskusjoner, veiledning og hint til newbies, som jeg ikke teller for direkte artikkelarbeide. Det fulgte desverre med som del av admisjobben.

Jeg har aldri brydd meg med bidragstellere. De virker litt absurde og ikke alltid på høyde med situasjonen.

Jeg vet ikke om det gjør meg til "god" eller "dårlig" wikifant, men det er bare blitt slik. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:14 (CET)

Redigeringskollisjon: 63% bidrag, så jeg hangler vel litt mellom det du kaller en som bidrar til å lage leksikon og en debattlysten møteplager. Skjemmes heller ikke av det. Hvis noen har en formening om at det er mulig å lage leksikon (hvis det nå egentlig er det vi gjør her) uten at det skal bli diskusjoner av det, så vil jeg nesten tro at man lager leksikon mer for sin egen del enn leseres del. Jeg har heller ikke noe tro på at det er menneskelig mulig å masseprodusere artikler, og få kvalitet ut av det... så jeg er godt fornøyd med mine få, men stort sett gode bidrag. TorbjørnS (ʦ) 21. jan. 2014 kl. 01:15 (CET)

Essex, kan jo se hvordan din bidragskake blir godt rød da med slike relativt hyppige redigeringer på samme artikkel (Blow-Up). Men vil gjerne takke for alle dine film/tv-relaterte artikler. Det har blitt veldig mange av dem. Tusen Takk :-) Mvh Migrant (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 03:07 (CET)

Det er måten jeg jobber på.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 18:08 (CET)

Hvordan klarer dere andre å lage kakestykket sitt? Jeg får "Internal Server Error", og den er mest hvit og litt svart. Jeg bruker firefox, flerstyrkeglassbriller og malabar kaffe uten alkohol eller andre tilsetningsstoffer.Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 12:17 (CET)

Hmmm? Jeg klarer heller ikke lage Ctandes kake? Inni den kryptiske feilmeldinga står det et sted Out of memory... Jeg har ikke så mye teknisk peil, men det er jo mulig du har «sprengt akkorden», at telleren ikke klarer så mange bidrag som du har bidratt med :-) Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 12:35 (CET)

Funket her, 209854 90.64% - Wikipedia 2595 1.12% - Kategori 16544 7.15% - var de synlige stykkene--Autvik (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 12:54 (CET)

Jeg kommer ett skritt nærmere, men får den fremdeles ikke opp. Bare en flere linjers bortforklaring på dataesperanto...Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 13:05 (CET)

Hvis maskinen er makelig anlagt og ikke gidder å telle alt, kanskje den lar seg stille inn så den bare tar de siste 12 månedene (hvis man ber om det)? Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 13:06 (CET)

Jeg ser forresten at det er antall, og ikke skriftmengde, som påvises. Det er vel en svakhet - finnes det noe remedium? Ellers er det vel litt for lettvindt for en durkdreven "kommentarfeltherre" å maskere seg som bona-fide medarbeider. Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 15:49 (CET)

Et veldig godt initiativ, Kimsaka! Men det ser ikke ut som den virker. I alle fall får ikke jeg opp noe tall eller kake. Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 21:13 (CET)

Hos meg funker det, i alle fall når jeg gikk gjennom den tidligere i dag. Fikk stor andel rødt! ;) TorDuck (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 22:10 (CET)

Jeg får bare en lang rosa strek. Er det noe med mine innstillinger? Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 22:33 (CET)

Funka! Den var artig !! Med 94% arbeid og 6% diskusjon (inklusive velkomster) tror jeg at går jeg videre på Wikipedia. Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 22:55 (CET)

Næmmene, her jeg ikke mer aktivitet i diskusjoner [35] etter å ha vært på OTRS i så mange år? Og så mye aktivitet i Mediawiki-rommet selv om mesteparten utvikles på brukersider og flyttes dit etter at sider i brukernavnerommet er sletta? De siste årene har nesten alle mine redigeringer i hovednavnerommet blitt utløst av OTRS. Aktivitet i navnerommene reflekterer hva en holder på med. Kjører en boter i hovednavnerommet på egen konto så setter det spor, ønsker en brukere velkommen med de spesialiserte scriptene så vil det også sette spor, og laster en opp bilder så gir det svært få spor på Wikipedia og tilsvarende mye på Commons. Noen typer aktivitet gir ikke spor overhodet. Ta Bruker:rcpatrol for eksempel, denne har 7 (!) redigeringer totalt [36] men er av de botene som har hatt mest aktivitet i hovednavnerommet på Wikipedia, den var til og med administrator [37]. Det finnes brukere som har vært svært aktive i prosesser som ikke gir spor i hovednavnerommet, og noen av dem er faktisk like viktige som Ctande. Ta for eksempel Bruker:Orland og hans bidrag [38]. Når han får mye aktivitet på brukerdiskusjonssider og i Wikipedia-rommet så er det fordi hans aktivitet med anbefalte og utmerkede artikler utløser denne aktiviteten. Vi har også brukere som har konter uten synlig aktivitet overhodet som hver dag følger med på om nettstedet fungerer. De eneste gangene en ser om de er der er når noe er lagt inn i Bugzilla [39] (nei det er ikke et navnerom) eller noe går galt. At en får et stort «rødt» kakestykke er kun aktivitetstelling i ett navnerom som representerer en type aktivitet, det er ikke «arbeid» vs «ikke-arbeid». Vær stolt av de bidragene dere har, men vær klar over at uten alle de andre kakestykkene (og ikke minst de usynlige) så dør Wikipedia. — Jeblad 22. jan. 2014 kl. 00:12 (CET)

Jeblad får fint fram noe som jeg gjerne skulle ha sagt selv; det kan finnes gode grunner til å bruke tid på andre ting enn artikler. Slike kakediagram forteller ikke alt. Det er f.eks. viktig og positivt å bruke mye tid i dialog og veiledning av ferske brukere, og det kan skje på brukerdiskusjonssider eller på artiklenes diskusjonssider. Artikkelproduksjon er kjernen i leksikonet, slik jagerflygerne er kjernen på en militærflyplass. Men det er mye bakkemannskap og intendantur som må på plass rundt artiklene (og flygerne) for at alt skal fungere som det skal. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 08:43 (CET)

Jeg regner vel at denne egentlig kun burde være til Wikipedianere som ikke gjør slikt dere gjør, som egentlig bare er her for å skrive fakta, som f. eks meg. Når du er en som passer på, administrerer osv. er det vel ikke fullt så nødvendig med en stor andel rødt. TorDuck (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 15:42 (CET)

Kul sak, vet noen om det finnes et verktøy som lister opp alle artikler en bidragsyter har opprettet? ---- cavernia -- (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 19:21 (CET)

Det finner du her: https://tools.wmflabs.org/xtools/pages/index.php? . Husk å skrive no for norsk Wikipedia, noen nettlesere liker store forbokstaver og retter til No og det går ikke så bra. Videre kan du velge både omdirigeringer og nye artikler, bare nye artikler og bare omdirigeringer. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  2. feb. 2014 kl. 19:36 (CET)

«Mange bidrag og stoort rødt kakestykke?» Med statistikk kan man få til det meste. Dette er kaken til en blokkert vandal med mange bidrag og vedkommende bidro nok positivt en stund, men endte nok ikke med å bidra til et bedre leksikon. Karakteristisk var mangelen på deltagelse i diskusjoner både på Tinget, Torget, artikkeldiskusjoner og på egen diskusjonsside.

Med statistikk kan man få til det meste. Et stoooort rødt kakestykke kan like gjerne vise frem manglende vilje til å diskutere noe som helst og det er slett ikke ønskelig. Videre så har både Jeblad og M O Haugen pekt på at det finnes mange veldig ønskelige grunner til å ha mange bidrag i diskusjonstråder. Ezzex peker på at arbeidsmetode har betydning og har helt rett. Lager du artikler eller innlegg i diskusjonstråder med mange små redigeringer så blir hver eneste lagring talt som ett innlegg og antallet kan da bli høyt og hele tellingen ganske meningsløs. Disse kakestykkene forteller ingenting uten at det samtidig analyseres brukerens redigeringsmønster. TorDuck viser oss noe av kjernen her « Wikipedianere [...], som egentlig bare er her for å skrive fakta». Diskusjonene oppstår regelmessig når vi ikke er enige om hva som er fakta og da skal det diskuteres med de konsekvenser det får for tellemaskineriet. Uten disse diskusjonene blir ikke Wikipedia et leksikon. Disse kakestykkene viser svært lite og skal noe som helst utledes fra dem så må de sammenholdes med kontroll av de bidrag som faktisk er levert. Spørsmål som stilles i diskusjoner telles sammen med diskusjonsinnlegg, og de som er flinke til å spørre og kontrollere om det er aksept for det de gjør vil også få telt mange innlegg. Wikipedia er full av muligheter til å finne telletall og lage statistikk, en helt annen statistikk er revisjonshistorikken for den enkelte artikkel. Revisjonshistorikken for Torget for januar 2014 plasserer trådens oppretter på en svært prominent plass og det er da slett ikke noe galt med at Kimsaka deltar med mange innlegg på Torget. Jeg vil trekke frem ordtak (som i denne sammenhengen er relevant, selv om vi ikke snakker om løgn i denne tråden.) «Løgn, forbannet løgn og statistikk» og i en lærebok i statistikk (se side 4) som formulerer det slik:

• «Folkevittigheten har jo skapt vitsen om de tre slags løgn, nemlig løgn, gorv løgn, - og statistikk. Det sies jo også ofte at med statistikk kan en bevise alt. Det hender jo heller ikke sjelden at begge parter i en diskusjon underbygger sine motstridene "beviser med statistikk.»
• «På den annen side har statistikkens tilhengere full grunn til å si at tallene ikke kan lyve. Men vanskeligheten er den at det kan dessverre ofte de som bruker tallene. Og om de ikke direkte med overlegg bruker et galt tall, kan de la tallet fortelle noe annet enn det det egentlig skulle. Det lar seg i de fleste tilfelle gjøre å fortie noen av de 'begrensninger' som hefter ved tallet, eller uttrykke dem slik at folk flest vil misforstå dem.»

Dette er også grundig behandlet i boken til Darrell Huff, den kom i 1954, har gått i utallige opplag og er evig aktuell. Så medWikipedianere diskuter i vei med god samvittighet. At det er lurt å tenke gjennom hva du skriver, når og hvor er noe annet og som dere ser så har jeg tenkt ganske lenge på hvordan jeg skulle lage dette innlegget og mitt personlige valg er nå heller å vente med å skrive enn å poste mange innlegg i samme tråd. Disse kakestykkene er statistikk og min moral er: Diskusjoner er en bra ting hvor alle bør delta med sine bidrag og vær forsiktig med å tro på statistikk eller å tro at disse statistikkene sier noe som helst om din verdi som bidragsyter. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  23. feb. 2014 kl. 13:58 (CET)

Mulig feil

På dato 22. januar står det oppført at det er "Den store klemmedagen". Andre kilder 8http://www.dinside.no/860668/i-dag-er-den-store-klemmedagen) sier den 21. Hva er riktig?

Siden tydeligvis ingen har svar til deg (hvem du nå enn er), er jeg fristet til å si: Klem i vei! ;-) Hebue (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 15:00 (CET)

Star Wars Episode III: Sithene tar hevn

Jeg kunne trengt hjelp med retting og «fornorsking» av Star Wars Episode III: Sithene tar hevn. Jeg har jobbet med denne siden en stund, og jeg har lyst å nominere den til en AA, men jeg vet fra tidligere erfaring at jeg må ha litt hjelp av andre før den er ordentlig ferdig. Gjerne kom med litt innslag og ta initiativ selv! // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 22. feb. 2014 kl. 20:09 (CET)

Omdirigeringer fra navn med liten forbokstav

Hva er gjeldende praksis for omdirigeringer av typen Sven kramer? Er det noe vi trenger eller kan slike slettes? Jeg prøvde å søke i gamle diskusjoner, og det nærmeste jeg fant var Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-18#Omdirigeringer fra skrivefeil hva versaler angår, men jeg tror det har vært diskutert også senere. --Wikijens (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 11:40 (CET)

Jeg hevder ikke å sitte med fasiten, men vi er alle enige om at navn skal skrives med versaler (Sven Kramer). Om vi taster «sven kramer» eller «Sven kramer» i søkefeltet, kommer vi uansett til riktig side; omdirigeringer er da ikke relevante, og en flytting bør ikke etterlate noen omdirigering. MEN: Det har vært tilfeller der et navn uten versaler har blitt lenket til, så jeg pleier å sjekke om noe lenker til det feiloppførte navnet, og se til at det blir rettet der også. Det som gjenstår blir da om noen av Wikipedias statistikker (for eksempel «mest leste artikler») kan ha lenker dit, da er det mulig at en omdirigering kan forsvares. TorSch (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 12:27 (CET)

En slik omdirigering bør oftest ikke slettes. En omdirigering hjelper med to ting, søking og lenking. For små til store bokstaver trengs ikke hjelpen til søking. Når vi flytter en side, kan det imidlertid være noen som har lenket til siden mens den eksisterte på det tidligere navnet. Det dreier seg ikke bare om lenker fra andre artikler på Wikipedia, det kan også være lenker i en blogg, avisartikkel eller andre steder. Disse lenkene bør vi ikke ødelegge, noe vi ville gjøre hvis vi uten videre slettet omdirigeringer. Så som en regel er det greit å slette omdirigeringer, eller flytte uten å etterlate seg omdirigering hvis artikkelen er såpass ny at det er lite trolig vi ødelegger en lenke. Ta gjerne en titt på hva w3.org mener om dette. Vi bør gå foran ved å være et godt eksempel, for vi vet selv meget godt hvor ergerlig det er når noen bytter adresser som vi kanskje har brukt som kilder i våre artikler. Akkurat omdirigeringen Sven kramer ville jeg ha latt stå ettersom den har eksistert i 4 år. Slike omdirigeringer skaper egentlig ikke noe betydelig problem heller. Haros (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 13:47 (CET)

Ok, takk for svar. Får la omdirigeringen være da, om enn litt motvillig :-) --Wikijens (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 17:38 (CET)

Lydfiler

Har vi noen mal eventuelt standardoppsett for lydfiler? Jeg tenker på det som er i begynnelsen av artikkelen om Martina Sáblíková. Jeg ser nytten av slike uttalefiler, men synes oppsettet er ganske rotete og kunne tenke meg å endre det, hvis noen har et eksempel på bedre oppsett. --Wikijens (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 17:38 (CET)

Norge under OL

Hei synes at denne artikkelen er rotete, uoversiktlig og veldig mye opplisting av navn. Hva med å gjøre om artikkelen til en virkelig bedre samlet oversikt som ikke er mange delkopier av de enkelte årsartiklene og heller formatere disse samle artiklene noe ala den engelske delvis uferdige artikkelen om Storbritannia under OL ? Er det noe stemning for å gjøre om layouten/oppsettet av artikkelen som på den engelske lenkede artikkelen ? For vil du se på en bestemt enkeltdeltagelse så er jo den lenket både i infoboksen og nedover i artikkelen ? PS. Presiserer at dette gjelder alle slike samme type samle artikler for OL, PL, Asialeker, Pan-Amerikanske leker og slike større multi-arrangement for idrett ? Mvh Migrant (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 22:52 (CET)

Ping, siden det ikke er kommet andre synspunkter til nå, er det da greit å gjøre om oppsettet slik som foreslått ? Eller hva synes brukerne Wikijens, Løken, Knuteinar2309, Mr. Hill og lil2mas f.eks. ? Mvh Migrant (diskusjon) 7. mar. 2014 kl. 15:18 (CET)

Ja, jeg synes du skisserer en bedre løsning enn dagens. - mvh Mr. Hill (diskusjon) 7. mar. 2014 kl. 22:18 (CET)

Ja, det ser bra ut. -- Løken (diskusjon) 7. mar. 2014 kl. 22:22 (CET)

Hjelpeside om hvordan å lage en flott filmside

Det kunne gjerne ha eksistert en hjelpeside eller noe lignende om hvordan man lager en fin filmside. Det er forskjellige meninger om hva som må til for å få en fin side, og noen mener at en UA om en film bør gjenspeile en filmfaglig/medievitenskapelig tilnærming til filmen med faglige, kildebelagte analyser av fortellerteknikk, synsvinkel, kamerabruk osv. , men jeg har sett noen engelske wikipediasider som er UA om en film, men inneholder kun de grunnleggende (sikter til denne). Jeg vet at vår hensikt ikke er å være prikk lik engelsk Wikipedia, men det kunne vært greit med en avklaring. // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 25. feb. 2014 kl. 14:12 (CET)

Trenger hjelp

Jeg har forsøkt å ruske litt opp i artiklene om oldtidens Egypt, og det er to maler som benyttes, en om Egypts historie, og en annen som viser historien via de enkelte dynastier. Problemet er at sistnevnte er svært lang, noe som vanskeliggjør bruk av bilder og ser litt dumt ut på korte artikler. Se denne som eksempel. Engelske Wikipedia benytter en mal hvor de enkelte dynastier er skjult inntil de blir vist. Kan ikke vi lage noe tilsvarende? --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 10:10 (CET)

Botkjøring for å rette opp feillenking til Flora?

På oppslagsordet flora fant jeg en norsk kommune, og ingenting om flora i natur-sammenheng (som jeg hadde forventet). Artikkelen har mer enn 250 lenker inn, trolig er de fleste feillenker. Er dette noe som kan fikses med en semiautomatisk botkjøring? Noorse 26. feb. 2014 kl. 14:21 (CET)

Det er sikkert mulig å bruke en bot, men jeg tviler på at det lønner seg her, de fleste lenkene er nok korrekt. New Zealand, Ringerike, Vietnam, Andorra, Snåsa og andre må sikkert lenkes om til Flora (botanikk), men de fleste andre sidene lenkes gjennom malen {{Sogn og Fjordane}}, som jo er korrekt. Suspekte lenker må vel også inspiseres manuelt for at en skal kunne være sikker på at det blir riktig. Mvh BjørnN (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 16:59 (CET)

Jeg har omlenket noen opplagte feillenkinger og valgte da å lenke til artikkelen planter, siden flora (botanikk) er en pekerside med to botaniske betydninger (planteliv og plantebøker). Og i de fleste tilfeller ser det ikke ut til å være snakk om sistnevnte ... – Ordensherre (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 18:54 (CET)

Det kan nok føre til misforståelser å utforme flora (botanikk) som pekerside til to forskjellige betydninger. Betydningene henger så sterkt sammen at det antakelig er hensiktsmessig å skrive om siden slik at det går bedre frem at betydning 2) faktisk er en beskrivelse av 1). Mvh BjørnN (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 19:20 (CET)

Siden Flora (botanikk) er riktignok ganske snau, men likevel litt mer enn en pekerside. Jeg mener den er tilstrekkelig forklarende til at misforståelser unngås. (Men den kan godt utvides). Hebue (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 22:24 (CET)

Nordlandsmuseet

Nordlandsmuseet har fått NOK 50.000 til prosjektet «Synlig på Wikipedia» over støtteordningen «Prosjekt og utviklingstiltak: Museum og arkiv».[40] Dette er en av flere støtteordninger som forvaltes av Kulturrådet.[41] — Jeblad 26. feb. 2014 kl. 16:53 (CET)

 Liker Mvh Migrant (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 18:12 (CET)

VM for funksjonshemmede - forslag til artikkelnavn?

Jeg har tidligere opprettet Ski-VM 2003 for handikappede, men er usikker på navnestandarden på disse mesterskapene for handikappede. EN-wiki har en:2011 IPC Biathlon and Cross-Country Skiing World Championships, som jeg tenkte å opprette nå. Men under hvilket navn?

• Para-VM i skiskyting og langrenn 2011?
• VM i skiskyting og langrenn 2011 for handikappede/funksjonshemmede?
• Handicap-VM i skiskyting og langrenn 2011?
• Ski-VM 2011 for handikappede? (har lyst til å endre bort i fra denne standarden)

(VM var tidligere kun i langrenn, men er nå felles for langrenn og skiskyting) Ssu (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 07:52 (CET)

Hva med å bruke IPC tilsvarende det den engelske artikkelen gjør? IPC-VM kanskje? Hva gjør aviser, radio/TV? Der er det imidlertid verd å være bevisst at media kan endre betegnelser avhengig av hvorvidt noe etterhvert blir betraktet som en diskriminerende betegnelse. Vi trenger det lengre perspektivet og kanskje derfor bør legge oss så nær opp til den offisielle betegnelsen som mulig. Ser ellers ut fra den tyske siden de:IPC-Weltmeisterschaften at de ligger nært opp til dit nederste alternativ. Ser det der er en side med "Para" som forstavelse også. Haros (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 09:01 (CET)

de-wiki bruker stort sett «VM i xxxxxx for funksjonshemmede», ser jeg. Kanskje det er veien å gå? Ssu (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 10:09 (CET)

Ja, jeg syns for eksempel VM på ski for funksjonshemmede 2014 er en god løsning. I andre idretter for funksjonsfriske har vi hovedartikkelen på "Verdensmesterskapet i fotball", mens de spesifikke har formen VM i fotball 2014 o.l. --- Løken (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 12:58 (CET)

Da tror jeg det blir VM i skiskyting og langrenn 2011 for funksjonshemmede. Ssu (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 13:51 (CET)

#Travelhack 2014

Det planlegges en ny hackaton, denne gang på NSBs Kompetansesenter i Drammen. Konseptet er litt annerledes enn #hack4no og #apps4norge, denne gang er det et tema, Travelhack 2014: Har du en ide til en ny reise-app? Det blir jo litt smalsporet, men jeg tror det kan bli veldig spennende.

Selv kan jeg se for meg flere mulige prosjekter, men hva med et Wikipedia-lag som gjør om NRKs slow-TV om Bergensbanen og Nordlandsbanen til en AR-app? Den kan lages slik at videostreamen vises på bakgrunn av hvor toget er til enhver tid, og samtidig kan det vises poi-er som linker til artikler på Wikipedia. Det hele vil virke som en slags interaktiv fortelling drevet av togets posisjon, men også gitt av brukerens interesser ved at hun kan klikke på lenker i visningen. Det er masse problemer som må løses for å få dette til å fungere, men det er ikke umulig! Det må antakelig stå en server ombord på toget, og ikke bare videostreamen må caches – også artikkeloppslagene må caches. I tillegg vil det vel være et behov for å forbedre en del artikler. — Jeblad 27. feb. 2014 kl. 09:17 (CET)

Jeg må si at jeg liker tanken! 3s (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 13:00 (CET)

Redigere ny overskrift i artikkel og endringer i første avsnitt.

Øvrige avsnitt er markert med (rediger) og det fungerer greit. Problemet oppstår når jeg skal endre overskriften og foreat nødvendige endringer som en konsekvens av ny overskrift. Artikkelen heter Xstrata Nikkelverk. Bedriften har skiftet navn til Glencore Nikkelverk og vi ønsker å endre dette. Må vi lage helt ny artikkel? Kan noen hjelpe? Terje Næss Senior Kommunikasjonsrådgiver. Glencore NIkkelverk AS – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Glencore Nikkelverk (diskusjon · bidrag) 28. feb 2014 kl. 13:30 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, flott at du tok det hit! Jeg flyttet artikkelen til Glencore Nikkelverk, og gjorde en liten forandring mht navnet i ingressen. I det siste avsnittet der du la til informasjon om Glencore, la jeg til et merke som ber om referanse(r). Dette gjelder fusjonen, antall ansatte og sektorene bedriften er aktiv i. Det er ikke nok at dette er kjent internt, offentlige årsrapporter, reportasjer i aviser etc er det som trengs. Videre tror jeg at en del av informasjonen i avsnittet muligens heller hører hjemme i Xstrata enn i artikkelen om nikkelverket. Vet det er fler som er mer inne i bedriftsartikler enn meg, så jeg håper de vil fikse videre.

Setter pris på den nøkterne måten du har formidlet ting på i artikkelen, da jeg på generell basis er veldig skeptisk til / i mot at en ansatt redigerer artikler rundt egen bedrift eller arbeidsgiver - det er ikke lett å skrive nøkternt nok når en balanserer på habilitets-kniveggen. Mvh Noorse 28. feb. 2014 kl. 14:01 (CET)

Ellers vil jeg anbefale at du skifter brukernavn slik at det ikke ser ut som om verket bare har en ansatt (;--D). Tilhørighet kan skrives om på brukersiden, eller du kan legge fornavn bak nåværende navn. (Ingen har lov til å kalle seg f.eks IKEA eller SAS heller. WP redigeres av individer også når de bare bruker IP-tall). Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 14:38 (CET)

Opprydding etter oppgitte prosjekter

Jeg kom over Portal:Andre verdenskrig/Kjente personer, som har vært uberørt av menneskehender siden 2008. Det forekommer meg som om noen hadde en kanskje god(?) ide den gang da, men så oppgav den, glemte den, før det ble noe videre utav den...

Er det mulig å oppspore flere slike rariteter? Kan man bli enig om en prosedyre (sjekk om man ved sletting mister stof som ikke står annetsteds, osv) som kan muliggjøre sletting uten slettediskusjoner for slike tilfeller. Ctande (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 15:16 (CET)

Er vel alltids greit å ha en slettediskusjon først, slik at flere meninger enn en kommer fram. Eller en kategori med navnet Oppgitte prosjekter (akkurat som om vi ikke har nok kategorier fra før... :) ...) og med "aldersgrense" år tilbake f.eks Kan hende noen vil ta tak i de på nytt mvh--Pmt (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 15:41 (CET)

For en tid tilbake tok jeg en dugnad med artikler som var merket for opprydning, og gjorde meg en del tanker om TV-serier. En av disse er Lost. Serien startet opp interessant, men etter hvert som de ulike sesongene utviklet seg ble serien mer og mer rotete, tullete og generelt uinteressant. Siste episode var det vel de færreste som så, og de som gjorde det ble skuffet, har jeg hørt. Denne utviklingen gjenspeiler seg også i artiklene på vår Wikipedia. I begynnelsen er entusiasmen stor med skriving av hovedartikkel, artikler for de ulike sesongene og for bifigurer. Første sesong er godt dekket, de andre mindre dekket og noen ikke dekket i det hele tatt. Hvor stor er sjansen for at noen vil fullføre skrivingen nå som serien er blitt historie? Kanskje man heller skal gjøre opplegget på Wikipedia mindre ambisiøst og slå sammen artikler, og slette små artiklene om de minst interessante bifigurene? --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 15:55 (CET)

Dette er materiale som brukes på Portal:Andre verdenskrig, men siden ser rar ut fordi noen har fjernet formatering fra den. Disse sidene er satt opp slik at de trenger minimalt med vedlikehold. Jeg skal ta en titt på siden og fikse den. — Jeblad 1. mar. 2014 kl. 06:28 (CET)

Dette har vært et gjennomgående problem siste årene med (1, 2, 3, 4) flere innlegg (det er enda fler på brukerdiskusjonssider). Snarere enn å gi mindre vedlikehold (siden portalteksten blir oppdatert samtidig med artikkelteksten) så har de generert mer vedlikehold i forbindelse med fjerning av onlyincludetagger og problemer som oppstår når noen legger inn referanser eller bilder i introduksjonen. Et mye bedre alternativ er artikkelrotasjon basert på statiske tekster (spesielt for andre verdenskrig der introduksjonene holder seg svært stabile). Profoss (diskusjon) 1. mar. 2014 kl. 08:48 (CET)

Buildings in Tromso

I like to identify the following buildings that were photographed by me from Fjellheisen:

• 
  1
• 
  2
• 
  3
• 
  4
• 
  5

Thanks, Smitra0 (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 18:48 (CET)

They are:

1: Gyllenborg skole

2: Alfheim stadion

3: Jonas Lies gate 50 (Block of flats)

4: MS «Polstjerna» (center), Polaria (left)

5: Kongsbakken videregående skole

Geanixx (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 21:13 (CET)

Thanks! You have nice looking school buildings in Tromso! Smitra0 (diskusjon) 1. mar. 2014 kl. 23:21 (CET)

Kreditering - godt forsøk!

I dag har vi sjansen til å høre 200 år av norgeshistorien fremført på 200 minutter. NRK omtaler professor Frank Aarebrots stunt i dag. Omtalen illustreres med Oscar A. Wergelands kjente "snapshot" av gutta på Eidsvoll. Under bildet står det: «Foto: Wikimedia Commons» - og det er dét! Ikke et ord om at noen kanskje har malt det opprinnelige bildet for ca 130 år siden. :D God helg! Aarebrot skal få 200 minutter av min. Tilgi dette muntre innlegg på vårt seriøse torg. mvh Kjersti L. (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 19:56 (CET)

Takk for en dagens kreditering! Humrende hilsen Migrant (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 20:15 (CET)

Gratulerer med kreditering. Forhåndsomtalen hos VG om «The nutty professor» var lovende og det levde opp til forventningene. For de som ikke fikk det med seg i går kveld eller vil ha det om igjen så finnes lenke til TV-sendingen her og til radiosendingen her. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  1. mar. 2014 kl. 12:26 (CET)

Sletting av sider

I det siste har jeg av og til sett over slettesiden og sett om det er sider som lenker til nylig slettede sider. Oppfordrer de som sletter å ta en kikk etterpå, slik at man unngår at (uønskede) sider blir opprettet igjen (fordi det er rødlenker til dem rundt omkring), og også for å kvitte seg med omdirigeringer til disse slettede sidene. Dette gjelder kanskje spesielt sider som har fått stått lenge før slettingen. Vet ikke om det er bare jeg som kjenner at dette kan være litt nyttig, men dog. mvh TorbjørnS (ʦ) 28. feb. 2014 kl. 20:12 (CET)

Hva slags wikipedianer er du?

Mange bidrag og stoort rødt kakestykke? Da bidrar du trolig både mye og positivt til å lage et bedre leksikon!

Mange bidrag og slik kake? Er du bare en ekstra engasjert wikipedianer? Eller har du gått i fella som altfor debattlysten «møteplager»?

Nesten ikke noe rødt kakestykke? Er egentlig Wikipedia stedet for deg? Det fins jo mange bra debattfora på nettet?

Jeg ha noen ganger stusset over diskusjonene her på Wikipedia, både på Torget, Tinget og ved enkelte artikler. Oftest er det både nyttig og lærerikt å følge diskusjonene. Oftest fører de til at vi lager et bedre leksikon. Men noen ganger går en debatt «i loop», trekker i langdrag - og blir mer destruktiv enn konstruktiv.

Siden jeg har fulgt noen slike laange diskusjoner fra sidelinja uten helt å skjønne det voldsomme engasjementet og standhaftigheten som av og til legges for dagen har jeg «forsket» litt på egen og andres adferd - ved hjelp av denne glimrende bidragstelleren. Her ser man raskt hvor mye brukeren bidrar til å skrive leksikon (rødt) og hvor mye av aktiviteten som dreier seg om andre WP-sysler.

Min konklusjon er enkel: Langhalm-debattene holdes overraskende ofte i gang av en eller få bidragsytere, som faktisk bidrar mer til diskusjoner enn til å skrive leksikon. Bidragtelleren hos gjengangerne (Ingen nevnt, ingen glemt!) viser ofte et overraskende beskjedent rødt leksikon-kakestykke, og tilsvarende store diskutere-kakebiter... På en arbeidsplass ville jeg foreslått færre møter! Kortere taletid! Og bedt de mest taletrengte «møteplagerne» roe seg!

(I parantes bemerket: Rett skal være rett - Det fins noen svært arbeidsomme, effektive wikipedianere som bidrar verdifullt teknisk eller på andre områder som ikke genererer rødt kakestykke, men...)

Min oppfordring er: Bruk bidragstelleren konstruktivt. Sjekk selv hva slags wikipedianer du er! Vi diskuterer vel for å lage leksikon, vi lager vel ikke leksikon for å diskutere? Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:05 (CET)

Lenka di funker ikke.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:21 (CET)

Jeg skulle akkurat svare at du har rett, men - vips! Plutselig funket den igjen. Ser ut til at telleren eller serveren er noe ustabil...Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:32 (CET)

Jeg har over 80% på artikkelredigeringer og har derfor intet å sjems over.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 00:48 (CET)

Det er mange måter å være wikipedianer på, eller wikifant som Jeblad morsomt nok pleide å kalle det. Er du inklusjonist? Eller er du purist? Vil du ha flest mulig gode artikler, eller vil du flest mulig artikler? Blir du sur og gretten når noen har redigert på «din» artikkel? Ser du din redigering i den store sammenheng, at det er en murstein i det store byggverket? Bygger du en katedral eller mange små naust?

Du trenger ikke være litt sprø i hodet for å jobbe på Wikipedia, men det hjelper litt (en stund). En pussig undersøkelse har faktisk funnet ut at misantropi og egoisme er gode drivkrefter for å redigere artikler: Forget altruism. Misanthropy and egotism are the fuel of online social production. That’s the conclusion suggested by a new study of the character traits of the contributors to Wikipedia. A team of Israeli research psychologists gave personality tests to 69 Wikipedians and 70 non-Wikipedians. They discovered that, as New Scientist puts it, Wikipedians are generally “grumpy,” “disagreeable,” and “closed to new ideas.” Det lille poenget her at det kan være verdifullt for egen selvinnsikt å gruble litt over sine egne beveggrunner. --Finn Bjørklid (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:11 (CET)

Hva pokker mener du å antyde med det :-)--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:19 (CET)

Jeg tilstår!

De senere årene har administratoren i meg nesten helt overtatt styringen. Hvis jeg regner med å ha produsert litt under 2000 artikler over de år jeg har deltatt, så er et klart mindretall oppstått de siste årene. De øvrige ca. 18000 er utslag av røde utropstegn som trenger å gjøres noe med + deltakelse i diverse diskusjoner, veiledning og hint til newbies, som jeg ikke teller for direkte artikkelarbeide. Det fulgte desverre med som del av admisjobben.

Jeg har aldri brydd meg med bidragstellere. De virker litt absurde og ikke alltid på høyde med situasjonen.

Jeg vet ikke om det gjør meg til "god" eller "dårlig" wikifant, men det er bare blitt slik. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 01:14 (CET)

Redigeringskollisjon: 63% bidrag, så jeg hangler vel litt mellom det du kaller en som bidrar til å lage leksikon og en debattlysten møteplager. Skjemmes heller ikke av det. Hvis noen har en formening om at det er mulig å lage leksikon (hvis det nå egentlig er det vi gjør her) uten at det skal bli diskusjoner av det, så vil jeg nesten tro at man lager leksikon mer for sin egen del enn leseres del. Jeg har heller ikke noe tro på at det er menneskelig mulig å masseprodusere artikler, og få kvalitet ut av det... så jeg er godt fornøyd med mine få, men stort sett gode bidrag. TorbjørnS (ʦ) 21. jan. 2014 kl. 01:15 (CET)

Essex, kan jo se hvordan din bidragskake blir godt rød da med slike relativt hyppige redigeringer på samme artikkel (Blow-Up). Men vil gjerne takke for alle dine film/tv-relaterte artikler. Det har blitt veldig mange av dem. Tusen Takk :-) Mvh Migrant (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 03:07 (CET)

Det er måten jeg jobber på.--Ezzex (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 18:08 (CET)

Hvordan klarer dere andre å lage kakestykket sitt? Jeg får "Internal Server Error", og den er mest hvit og litt svart. Jeg bruker firefox, flerstyrkeglassbriller og malabar kaffe uten alkohol eller andre tilsetningsstoffer.Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 12:17 (CET)

Hmmm? Jeg klarer heller ikke lage Ctandes kake? Inni den kryptiske feilmeldinga står det et sted Out of memory... Jeg har ikke så mye teknisk peil, men det er jo mulig du har «sprengt akkorden», at telleren ikke klarer så mange bidrag som du har bidratt med :-) Kimsaka (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 12:35 (CET)

Funket her, 209854 90.64% - Wikipedia 2595 1.12% - Kategori 16544 7.15% - var de synlige stykkene--Autvik (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 12:54 (CET)

Jeg kommer ett skritt nærmere, men får den fremdeles ikke opp. Bare en flere linjers bortforklaring på dataesperanto...Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 13:05 (CET)

Hvis maskinen er makelig anlagt og ikke gidder å telle alt, kanskje den lar seg stille inn så den bare tar de siste 12 månedene (hvis man ber om det)? Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 13:06 (CET)

Jeg ser forresten at det er antall, og ikke skriftmengde, som påvises. Det er vel en svakhet - finnes det noe remedium? Ellers er det vel litt for lettvindt for en durkdreven "kommentarfeltherre" å maskere seg som bona-fide medarbeider. Ctande (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 15:49 (CET)

Et veldig godt initiativ, Kimsaka! Men det ser ikke ut som den virker. I alle fall får ikke jeg opp noe tall eller kake. Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 21:13 (CET)

Hos meg funker det, i alle fall når jeg gikk gjennom den tidligere i dag. Fikk stor andel rødt! ;) TorDuck (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 22:10 (CET)

Jeg får bare en lang rosa strek. Er det noe med mine innstillinger? Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 22:33 (CET)

Funka! Den var artig !! Med 94% arbeid og 6% diskusjon (inklusive velkomster) tror jeg at går jeg videre på Wikipedia. Bjoertvedt (diskusjon) 21. jan. 2014 kl. 22:55 (CET)

Næmmene, her jeg ikke mer aktivitet i diskusjoner [42] etter å ha vært på OTRS i så mange år? Og så mye aktivitet i Mediawiki-rommet selv om mesteparten utvikles på brukersider og flyttes dit etter at sider i brukernavnerommet er sletta? De siste årene har nesten alle mine redigeringer i hovednavnerommet blitt utløst av OTRS. Aktivitet i navnerommene reflekterer hva en holder på med. Kjører en boter i hovednavnerommet på egen konto så setter det spor, ønsker en brukere velkommen med de spesialiserte scriptene så vil det også sette spor, og laster en opp bilder så gir det svært få spor på Wikipedia og tilsvarende mye på Commons. Noen typer aktivitet gir ikke spor overhodet. Ta Bruker:rcpatrol for eksempel, denne har 7 (!) redigeringer totalt [43] men er av de botene som har hatt mest aktivitet i hovednavnerommet på Wikipedia, den var til og med administrator [44]. Det finnes brukere som har vært svært aktive i prosesser som ikke gir spor i hovednavnerommet, og noen av dem er faktisk like viktige som Ctande. Ta for eksempel Bruker:Orland og hans bidrag [45]. Når han får mye aktivitet på brukerdiskusjonssider og i Wikipedia-rommet så er det fordi hans aktivitet med anbefalte og utmerkede artikler utløser denne aktiviteten. Vi har også brukere som har konter uten synlig aktivitet overhodet som hver dag følger med på om nettstedet fungerer. De eneste gangene en ser om de er der er når noe er lagt inn i Bugzilla [46] (nei det er ikke et navnerom) eller noe går galt. At en får et stort «rødt» kakestykke er kun aktivitetstelling i ett navnerom som representerer en type aktivitet, det er ikke «arbeid» vs «ikke-arbeid». Vær stolt av de bidragene dere har, men vær klar over at uten alle de andre kakestykkene (og ikke minst de usynlige) så dør Wikipedia. — Jeblad 22. jan. 2014 kl. 00:12 (CET)

Jeblad får fint fram noe som jeg gjerne skulle ha sagt selv; det kan finnes gode grunner til å bruke tid på andre ting enn artikler. Slike kakediagram forteller ikke alt. Det er f.eks. viktig og positivt å bruke mye tid i dialog og veiledning av ferske brukere, og det kan skje på brukerdiskusjonssider eller på artiklenes diskusjonssider. Artikkelproduksjon er kjernen i leksikonet, slik jagerflygerne er kjernen på en militærflyplass. Men det er mye bakkemannskap og intendantur som må på plass rundt artiklene (og flygerne) for at alt skal fungere som det skal. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 08:43 (CET)

Jeg regner vel at denne egentlig kun burde være til Wikipedianere som ikke gjør slikt dere gjør, som egentlig bare er her for å skrive fakta, som f. eks meg. Når du er en som passer på, administrerer osv. er det vel ikke fullt så nødvendig med en stor andel rødt. TorDuck (diskusjon) 22. jan. 2014 kl. 15:42 (CET)

Kul sak, vet noen om det finnes et verktøy som lister opp alle artikler en bidragsyter har opprettet? ---- cavernia -- (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 19:21 (CET)

Det finner du her: https://tools.wmflabs.org/xtools/pages/index.php? . Husk å skrive no for norsk Wikipedia, noen nettlesere liker store forbokstaver og retter til No og det går ikke så bra. Videre kan du velge både omdirigeringer og nye artikler, bare nye artikler og bare omdirigeringer. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  2. feb. 2014 kl. 19:36 (CET)

«Mange bidrag og stoort rødt kakestykke?» Med statistikk kan man få til det meste. Dette er kaken til en blokkert vandal med mange bidrag og vedkommende bidro nok positivt en stund, men endte nok ikke med å bidra til et bedre leksikon. Karakteristisk var mangelen på deltagelse i diskusjoner både på Tinget, Torget, artikkeldiskusjoner og på egen diskusjonsside.

Med statistikk kan man få til det meste. Et stoooort rødt kakestykke kan like gjerne vise frem manglende vilje til å diskutere noe som helst og det er slett ikke ønskelig. Videre så har både Jeblad og M O Haugen pekt på at det finnes mange veldig ønskelige grunner til å ha mange bidrag i diskusjonstråder. Ezzex peker på at arbeidsmetode har betydning og har helt rett. Lager du artikler eller innlegg i diskusjonstråder med mange små redigeringer så blir hver eneste lagring talt som ett innlegg og antallet kan da bli høyt og hele tellingen ganske meningsløs. Disse kakestykkene forteller ingenting uten at det samtidig analyseres brukerens redigeringsmønster. TorDuck viser oss noe av kjernen her « Wikipedianere [...], som egentlig bare er her for å skrive fakta». Diskusjonene oppstår regelmessig når vi ikke er enige om hva som er fakta og da skal det diskuteres med de konsekvenser det får for tellemaskineriet. Uten disse diskusjonene blir ikke Wikipedia et leksikon. Disse kakestykkene viser svært lite og skal noe som helst utledes fra dem så må de sammenholdes med kontroll av de bidrag som faktisk er levert. Spørsmål som stilles i diskusjoner telles sammen med diskusjonsinnlegg, og de som er flinke til å spørre og kontrollere om det er aksept for det de gjør vil også få telt mange innlegg. Wikipedia er full av muligheter til å finne telletall og lage statistikk, en helt annen statistikk er revisjonshistorikken for den enkelte artikkel. Revisjonshistorikken for Torget for januar 2014 plasserer trådens oppretter på en svært prominent plass og det er da slett ikke noe galt med at Kimsaka deltar med mange innlegg på Torget. Jeg vil trekke frem ordtak (som i denne sammenhengen er relevant, selv om vi ikke snakker om løgn i denne tråden.) «Løgn, forbannet løgn og statistikk» og i en lærebok i statistikk (se side 4) som formulerer det slik:

• «Folkevittigheten har jo skapt vitsen om de tre slags løgn, nemlig løgn, gorv løgn, - og statistikk. Det sies jo også ofte at med statistikk kan en bevise alt. Det hender jo heller ikke sjelden at begge parter i en diskusjon underbygger sine motstridene "beviser med statistikk.»
• «På den annen side har statistikkens tilhengere full grunn til å si at tallene ikke kan lyve. Men vanskeligheten er den at det kan dessverre ofte de som bruker tallene. Og om de ikke direkte med overlegg bruker et galt tall, kan de la tallet fortelle noe annet enn det det egentlig skulle. Det lar seg i de fleste tilfelle gjøre å fortie noen av de 'begrensninger' som hefter ved tallet, eller uttrykke dem slik at folk flest vil misforstå dem.»

Dette er også grundig behandlet i boken til Darrell Huff, den kom i 1954, har gått i utallige opplag og er evig aktuell. Så medWikipedianere diskuter i vei med god samvittighet. At det er lurt å tenke gjennom hva du skriver, når og hvor er noe annet og som dere ser så har jeg tenkt ganske lenge på hvordan jeg skulle lage dette innlegget og mitt personlige valg er nå heller å vente med å skrive enn å poste mange innlegg i samme tråd. Disse kakestykkene er statistikk og min moral er: Diskusjoner er en bra ting hvor alle bør delta med sine bidrag og vær forsiktig med å tro på statistikk eller å tro at disse statistikkene sier noe som helst om din verdi som bidragsyter. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  23. feb. 2014 kl. 13:58 (CET)

Mulig feil

På dato 22. januar står det oppført at det er "Den store klemmedagen". Andre kilder 8http://www.dinside.no/860668/i-dag-er-den-store-klemmedagen) sier den 21. Hva er riktig?

Siden tydeligvis ingen har svar til deg (hvem du nå enn er), er jeg fristet til å si: Klem i vei! ;-) Hebue (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 15:00 (CET)

Star Wars Episode III: Sithene tar hevn

Jeg kunne trengt hjelp med retting og «fornorsking» av Star Wars Episode III: Sithene tar hevn. Jeg har jobbet med denne siden en stund, og jeg har lyst å nominere den til en AA, men jeg vet fra tidligere erfaring at jeg må ha litt hjelp av andre før den er ordentlig ferdig. Gjerne kom med litt innslag og ta initiativ selv! // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 22. feb. 2014 kl. 20:09 (CET)

Omdirigeringer fra navn med liten forbokstav

Hva er gjeldende praksis for omdirigeringer av typen Sven kramer? Er det noe vi trenger eller kan slike slettes? Jeg prøvde å søke i gamle diskusjoner, og det nærmeste jeg fant var Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-18#Omdirigeringer fra skrivefeil hva versaler angår, men jeg tror det har vært diskutert også senere. --Wikijens (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 11:40 (CET)

Jeg hevder ikke å sitte med fasiten, men vi er alle enige om at navn skal skrives med versaler (Sven Kramer). Om vi taster «sven kramer» eller «Sven kramer» i søkefeltet, kommer vi uansett til riktig side; omdirigeringer er da ikke relevante, og en flytting bør ikke etterlate noen omdirigering. MEN: Det har vært tilfeller der et navn uten versaler har blitt lenket til, så jeg pleier å sjekke om noe lenker til det feiloppførte navnet, og se til at det blir rettet der også. Det som gjenstår blir da om noen av Wikipedias statistikker (for eksempel «mest leste artikler») kan ha lenker dit, da er det mulig at en omdirigering kan forsvares. TorSch (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 12:27 (CET)

En slik omdirigering bør oftest ikke slettes. En omdirigering hjelper med to ting, søking og lenking. For små til store bokstaver trengs ikke hjelpen til søking. Når vi flytter en side, kan det imidlertid være noen som har lenket til siden mens den eksisterte på det tidligere navnet. Det dreier seg ikke bare om lenker fra andre artikler på Wikipedia, det kan også være lenker i en blogg, avisartikkel eller andre steder. Disse lenkene bør vi ikke ødelegge, noe vi ville gjøre hvis vi uten videre slettet omdirigeringer. Så som en regel er det greit å slette omdirigeringer, eller flytte uten å etterlate seg omdirigering hvis artikkelen er såpass ny at det er lite trolig vi ødelegger en lenke. Ta gjerne en titt på hva w3.org mener om dette. Vi bør gå foran ved å være et godt eksempel, for vi vet selv meget godt hvor ergerlig det er når noen bytter adresser som vi kanskje har brukt som kilder i våre artikler. Akkurat omdirigeringen Sven kramer ville jeg ha latt stå ettersom den har eksistert i 4 år. Slike omdirigeringer skaper egentlig ikke noe betydelig problem heller. Haros (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 13:47 (CET)

Ok, takk for svar. Får la omdirigeringen være da, om enn litt motvillig :-) --Wikijens (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 17:38 (CET)

Lydfiler

Har vi noen mal eventuelt standardoppsett for lydfiler? Jeg tenker på det som er i begynnelsen av artikkelen om Martina Sáblíková. Jeg ser nytten av slike uttalefiler, men synes oppsettet er ganske rotete og kunne tenke meg å endre det, hvis noen har et eksempel på bedre oppsett. --Wikijens (diskusjon) 23. feb. 2014 kl. 17:38 (CET)

Hjelpeside om hvordan å lage en flott filmside

Det kunne gjerne ha eksistert en hjelpeside eller noe lignende om hvordan man lager en fin filmside. Det er forskjellige meninger om hva som må til for å få en fin side, og noen mener at en UA om en film bør gjenspeile en filmfaglig/medievitenskapelig tilnærming til filmen med faglige, kildebelagte analyser av fortellerteknikk, synsvinkel, kamerabruk osv. , men jeg har sett noen engelske wikipediasider som er UA om en film, men inneholder kun de grunnleggende (sikter til denne). Jeg vet at vår hensikt ikke er å være prikk lik engelsk Wikipedia, men det kunne vært greit med en avklaring. // Mvh TorDuck ;) (diskusjon) 25. feb. 2014 kl. 14:12 (CET)

Trenger hjelp

Jeg har forsøkt å ruske litt opp i artiklene om oldtidens Egypt, og det er to maler som benyttes, en om Egypts historie, og en annen som viser historien via de enkelte dynastier. Problemet er at sistnevnte er svært lang, noe som vanskeliggjør bruk av bilder og ser litt dumt ut på korte artikler. Se denne som eksempel. Engelske Wikipedia benytter en mal hvor de enkelte dynastier er skjult inntil de blir vist. Kan ikke vi lage noe tilsvarende? --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 10:10 (CET)

Botkjøring for å rette opp feillenking til Flora?

På oppslagsordet flora fant jeg en norsk kommune, og ingenting om flora i natur-sammenheng (som jeg hadde forventet). Artikkelen har mer enn 250 lenker inn, trolig er de fleste feillenker. Er dette noe som kan fikses med en semiautomatisk botkjøring? Noorse 26. feb. 2014 kl. 14:21 (CET)

Det er sikkert mulig å bruke en bot, men jeg tviler på at det lønner seg her, de fleste lenkene er nok korrekt. New Zealand, Ringerike, Vietnam, Andorra, Snåsa og andre må sikkert lenkes om til Flora (botanikk), men de fleste andre sidene lenkes gjennom malen {{Sogn og Fjordane}}, som jo er korrekt. Suspekte lenker må vel også inspiseres manuelt for at en skal kunne være sikker på at det blir riktig. Mvh BjørnN (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 16:59 (CET)

Jeg har omlenket noen opplagte feillenkinger og valgte da å lenke til artikkelen planter, siden flora (botanikk) er en pekerside med to botaniske betydninger (planteliv og plantebøker). Og i de fleste tilfeller ser det ikke ut til å være snakk om sistnevnte ... – Ordensherre (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 18:54 (CET)

Det kan nok føre til misforståelser å utforme flora (botanikk) som pekerside til to forskjellige betydninger. Betydningene henger så sterkt sammen at det antakelig er hensiktsmessig å skrive om siden slik at det går bedre frem at betydning 2) faktisk er en beskrivelse av 1). Mvh BjørnN (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 19:20 (CET)

Siden Flora (botanikk) er riktignok ganske snau, men likevel litt mer enn en pekerside. Jeg mener den er tilstrekkelig forklarende til at misforståelser unngås. (Men den kan godt utvides). Hebue (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 22:24 (CET)

Nordlandsmuseet

Nordlandsmuseet har fått NOK 50.000 til prosjektet «Synlig på Wikipedia» over støtteordningen «Prosjekt og utviklingstiltak: Museum og arkiv».[47] Dette er en av flere støtteordninger som forvaltes av Kulturrådet.[48] — Jeblad 26. feb. 2014 kl. 16:53 (CET)

 Liker Mvh Migrant (diskusjon) 26. feb. 2014 kl. 18:12 (CET)

VM for funksjonshemmede - forslag til artikkelnavn?

Jeg har tidligere opprettet Ski-VM 2003 for handikappede, men er usikker på navnestandarden på disse mesterskapene for handikappede. EN-wiki har en:2011 IPC Biathlon and Cross-Country Skiing World Championships, som jeg tenkte å opprette nå. Men under hvilket navn?

• Para-VM i skiskyting og langrenn 2011?
• VM i skiskyting og langrenn 2011 for handikappede/funksjonshemmede?
• Handicap-VM i skiskyting og langrenn 2011?
• Ski-VM 2011 for handikappede? (har lyst til å endre bort i fra denne standarden)

(VM var tidligere kun i langrenn, men er nå felles for langrenn og skiskyting) Ssu (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 07:52 (CET)

Hva med å bruke IPC tilsvarende det den engelske artikkelen gjør? IPC-VM kanskje? Hva gjør aviser, radio/TV? Der er det imidlertid verd å være bevisst at media kan endre betegnelser avhengig av hvorvidt noe etterhvert blir betraktet som en diskriminerende betegnelse. Vi trenger det lengre perspektivet og kanskje derfor bør legge oss så nær opp til den offisielle betegnelsen som mulig. Ser ellers ut fra den tyske siden de:IPC-Weltmeisterschaften at de ligger nært opp til dit nederste alternativ. Ser det der er en side med "Para" som forstavelse også. Haros (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 09:01 (CET)

de-wiki bruker stort sett «VM i xxxxxx for funksjonshemmede», ser jeg. Kanskje det er veien å gå? Ssu (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 10:09 (CET)

Ja, jeg syns for eksempel VM på ski for funksjonshemmede 2014 er en god løsning. I andre idretter for funksjonsfriske har vi hovedartikkelen på "Verdensmesterskapet i fotball", mens de spesifikke har formen VM i fotball 2014 o.l. --- Løken (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 12:58 (CET)

Da tror jeg det blir VM i skiskyting og langrenn 2011 for funksjonshemmede. Ssu (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 13:51 (CET)

#Travelhack 2014

Det planlegges en ny hackaton, denne gang på NSBs Kompetansesenter i Drammen. Konseptet er litt annerledes enn #hack4no og #apps4norge, denne gang er det et tema, Travelhack 2014: Har du en ide til en ny reise-app? Det blir jo litt smalsporet, men jeg tror det kan bli veldig spennende.

Selv kan jeg se for meg flere mulige prosjekter, men hva med et Wikipedia-lag som gjør om NRKs slow-TV om Bergensbanen og Nordlandsbanen til en AR-app? Den kan lages slik at videostreamen vises på bakgrunn av hvor toget er til enhver tid, og samtidig kan det vises poi-er som linker til artikler på Wikipedia. Det hele vil virke som en slags interaktiv fortelling drevet av togets posisjon, men også gitt av brukerens interesser ved at hun kan klikke på lenker i visningen. Det er masse problemer som må løses for å få dette til å fungere, men det er ikke umulig! Det må antakelig stå en server ombord på toget, og ikke bare videostreamen må caches – også artikkeloppslagene må caches. I tillegg vil det vel være et behov for å forbedre en del artikler. — Jeblad 27. feb. 2014 kl. 09:17 (CET)

Jeg må si at jeg liker tanken! 3s (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 13:00 (CET)

Redigere ny overskrift i artikkel og endringer i første avsnitt.

Øvrige avsnitt er markert med (rediger) og det fungerer greit. Problemet oppstår når jeg skal endre overskriften og foreat nødvendige endringer som en konsekvens av ny overskrift. Artikkelen heter Xstrata Nikkelverk. Bedriften har skiftet navn til Glencore Nikkelverk og vi ønsker å endre dette. Må vi lage helt ny artikkel? Kan noen hjelpe? Terje Næss Senior Kommunikasjonsrådgiver. Glencore NIkkelverk AS – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Glencore Nikkelverk (diskusjon · bidrag) 28. feb 2014 kl. 13:30 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, flott at du tok det hit! Jeg flyttet artikkelen til Glencore Nikkelverk, og gjorde en liten forandring mht navnet i ingressen. I det siste avsnittet der du la til informasjon om Glencore, la jeg til et merke som ber om referanse(r). Dette gjelder fusjonen, antall ansatte og sektorene bedriften er aktiv i. Det er ikke nok at dette er kjent internt, offentlige årsrapporter, reportasjer i aviser etc er det som trengs. Videre tror jeg at en del av informasjonen i avsnittet muligens heller hører hjemme i Xstrata enn i artikkelen om nikkelverket. Vet det er fler som er mer inne i bedriftsartikler enn meg, så jeg håper de vil fikse videre.

Setter pris på den nøkterne måten du har formidlet ting på i artikkelen, da jeg på generell basis er veldig skeptisk til / i mot at en ansatt redigerer artikler rundt egen bedrift eller arbeidsgiver - det er ikke lett å skrive nøkternt nok når en balanserer på habilitets-kniveggen. Mvh Noorse 28. feb. 2014 kl. 14:01 (CET)

Ellers vil jeg anbefale at du skifter brukernavn slik at det ikke ser ut som om verket bare har en ansatt (;--D). Tilhørighet kan skrives om på brukersiden, eller du kan legge fornavn bak nåværende navn. (Ingen har lov til å kalle seg f.eks IKEA eller SAS heller. WP redigeres av individer også når de bare bruker IP-tall). Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. feb. 2014 kl. 14:38 (CET)

Sletting av sider

I det siste har jeg av og til sett over slettesiden og sett om det er sider som lenker til nylig slettede sider. Oppfordrer de som sletter å ta en kikk etterpå, slik at man unngår at (uønskede) sider blir opprettet igjen (fordi det er rødlenker til dem rundt omkring), og også for å kvitte seg med omdirigeringer til disse slettede sidene. Dette gjelder kanskje spesielt sider som har fått stått lenge før slettingen. Vet ikke om det er bare jeg som kjenner at dette kan være litt nyttig, men dog. mvh TorbjørnS (ʦ) 28. feb. 2014 kl. 20:12 (CET)