østrogener

Østrogenene virker ved å aktivere (stimulere) målcellenes østrogenreseptorer (ER, estrogen receptor). Reseptorene kan være uttrykt på cellemembranen eller inne i cellene, slik at avlesningen av spesifikke gener fremmes eller hemmes.

Det finnes i hovedsak to ulike typer østrogenreseptorer: A og B. De er ulikt fordelt i ulike vev. Østradiol bindes til begge typene reseptorer, østron mest til A og østriol mest til B. Østradiol er det mest potente østrogenet, de andre har svakere effekt.

Østrogenreseptorer finnes i svært mange celletyper, og har effekt på kjønnsorganer, bryster, muskulatur, skjelett og hud. Det er også østrogenreseptorer i andre vev, som sentralnervesystemet og tykktarmen.

Østrogener har en essensiell rolle i de forandringene som skjer ved puberteten.

De naturlig forekommende østrogenene dannes ved at enzymet aromatase omdanner androstendion til østron eller testosteron til østradiol. Østron og østradiol omdannes i leveren til østriol. Østriol skilles raskt ut i urinen, og er derfor det østrogenet som finnes i størst mengde der.

Østradiol og østron dannes primært i eggstokkene hos kvinner i fruktbar alder og i morkaken, men de dannes også til en viss grad binyrebarken i binyrene hos begge kjønn, og i testikler hos menn. Binyrebarken danner også androstendion som kan omdannes til østron i organer som har enzymet aromatase, som for eksempel fettvev, muskulatur og benvev.

Det er bare i svangerskapet at østriol produseres i større mengder. Morkaken danner østriol fra et stoff som dannes i samarbeid mellom fosterets binyrer og leveren.

Østrogenene østradiol, østriol og østron finnes i blodet, hovedsakelig bundet til transportproteinet albumin, men østradiol binder seg også til kjønnshormonbindende globulin (SHBG). Østron og østradiol gjøres mindre aktive i leveren ved at de omdannes til østriol som bearbeides, gjøres vannløselig og skilles ut gjennom galle eller urin.

Mengden østrogener som produseres, varierer gjennom menstruasjonssyklus.

Nivået av østradiol er lavest tidlig i follikelfasen, like etter at menstruasjonen har startet. Østradiol stimulerer dannelsen av granulosaceller som produserer østradiol. Dermed øker konsentrasjonen av østradiol i blodet gradvis raskere og når en topp 12–13 dager etter at menstruasjonen startet, og 1–2 dager før eggløsningen. Østrogenene stimulerer oppbyggingen av en tykk slimhinne i livmoren i denne fasen. I skjeden øker produksjonen av et vandig slim som er gjennomtrengelig for sædceller.

Samtidig stimulerer østrogenene hypofysens utskillelse av LH, noe som fører til en topp i LH-utskillelsen 10–12 timer før eggløsningen. Det økende nivået av LH påvirker granulosacellene slik at de brått starter å produsere progesteron fremfor østradiol. Dermed faller østradiolnivået like før eggløsningen. Progesteron stimulerer sekresjonen av FSH, som får et toppnivå i forbindelse med eggløsningen.

Produksjonen av progesteron øker gradvis etter eggløsningen og når et toppnivå midt i lutealfasen av menstruasjonssyklusen. Progesteron reduserer nivået av østrogenreseptorer i livmorslimhinnen og øker nedbrytningen av østradiol til inaktive stoffer. Dermed hemmes den østrogenstimulerte veksten av livmorslimhinnen, og hinnen forberedes av progesteron til å ta imot et befruktet egg.

Det gule legemet (corpus luteum) som produserer progesteron i eggstokken, har en begrenset levetid dersom ikke egget befruktes og implanteres i livmoren. Uten dette, faller både progesteron- og østradiolnivået brått 9–11 dager etter eggløsningen. Blodforsyningen til den nye livmorslimhinnen blir dårligere, vevet ødelegges og fjernes i form av en menstruasjonsblødning. Dersom egget befruktes, starter produksjonen av hCG, humant choriongonadotropin, som har LH-lignende effekt og som kraftig stimulerer produksjonen av både østradiol og progesteron fra eggstokken.

Etter 3–4 uker har morkaken overtatt produksjonen av østrogener. Ved graviditet øker produksjonen av østriol kraftigere enn østradiol og østron. Mesteparten av østriolet dannes ved at fosterets binyrer og lever i samarbeid produserer et stoff som morkaken omdanner til østriol. Om lag halvparten av det østradiolet som dannes i morkaken, har sitt utgangspunkt i forstadier som er dannet i fosterets binyrer.

Østrogener er essensielle også for mannlig reproduksjon. Den lokale produksjonen av østradiol i testiklene er viktig for utvikling av normale sædceller. Lokalt produsert østradiol i benvev er også nødvendig for å lukke vekstskivene i de lange rørknoklene, og dermed for å avslutte lengdeveksten under puberteten. Ved overvekt vil menn produsere økte mengder østron og østradiol i fettvevet med utvikling av mannlig brystvekst (gynekomasti) som følge.

Hos begge kjønn kan svulster være østrogenproduserende. Leversykdommer som medfører redusert kapasitet til å inaktivere og bryte ned østrogener, kan også gi et sykdomsbilde preget av østrogenoverskudd.

Symptomene i forbindelse med overgangsalderen (menopausen) kan dempes ved østrogenbehandling.

• hormoner
• kjønnshormoner
• graviditet
• hypofyseen
• eggstokkene