Eggløsning eller ovulasjon er det tidspunkt i kvinnens menstruasjonssyklus da et egg frigjøres fra eggstokken og fanges opp av egglederen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
ovulasjon
Menstruasjon. Skjematisk skisse over det hormonelle samspillet som styrer en menstruasjonssyklus. Hypofysens gonadotropiner (øverst) stimulerer veksten av eggfolliklene, eggløsning og gule legemer i eggstokkene (nest øverst). I disse dannes østrogener og i det gule legemet progesteron (nest nederst), som stimulerer veksten til livmorslimhinnen etter menstruasjonen (nederst).Når mengden av progesteron i blodet øker, blir livmorslimhinnen ekstra tykk og rik på stoffer som kan ernære et befruktet egg etter at det har festet seg. Kommer det ikke noe befruktet egg, tilbakedannes det gule legemet, det fører til sterkt fall i ovariets hormonproduksjon, og livmorslimhinnen blir avstøtt sammen med menstruasjonsblodet.
Eggløsning eller ovulasjon er det tidspunkt i kvinnens menstruasjonssyklus da et egg frigjøres fra eggstokken og fanges opp av egglederen.
ovulasjon
Egget kan befruktes i cirka 24 timer etter eggløsningen. Spermiene, som har svømt opp gjennom egglederen, møter egget ved egglederens øverste del, i nærheten av eggstokken. Det befruktede egget transporteres i egglederen ned mot livmorhulen.
Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon er nokså konstant, 12 til 14 dager. Ofte er tiden mellom begynnelsen av en menstruasjon og neste eggløsning også cirka 14 dager, men her kan det være ganske store variasjoner. En prevensjonspraksis som bare er basert på å unngå samleie nær eggløsningstidspunktet, såkalte «sikre perioder», kan lett slå feil.
Mange kvinner merker eggløsningen som et stikk eller en smerte i underlivet («Mittelschmerz»). Eggløsningen kan også fastslås ved temperaturmålinger, idet kroppstemperaturen stiger omtrent 0,5 grader når eggløsningen inntreffer og holder seg på dette nivået til menstruasjonen.
Forløperne til et egg, folliklene, dannes i fosterlivet. Mindre enn én prosent av de folliklene som er til stede ved fødselen, modnes til egg. Folliklene vokser kontinuerlig, og «skyves» fra midten av eggstokken mot overflaten. Denne veksten blir stimulert av en rekke faktorer som kommer fra follikkelen selv og fra vevet omkring follikkelen.
Når veksten av en follikkel har nådd et visst stadium, er follikkelen følsom for FSH (follikkelstimulerende hormon), som frigjøres fra hypofysen. FSH muliggjør videre modning av follikkelen, og gjør at den produserer økt mengde østrogen. Selve eggløsningen utløses av et annet hormon fra hypofysen, LH (luteiniserende hormon). LH-påvirkningen på follikkelen fører til at de genene som står for vekst og modning, brått skrus av, mens andre gener, som fører til eggløsning, skrus på. FSH og LH styres av hormonet GnRH (gonadotropin releasing hormone) som frigjøres i pulser fra hypothalamus. Lav frekvens av pulsene fører til frigjøring av FSH, høy frekvens til frigjøring av LH. Pulsene styres fra KNDy-nevroner i et område kalt nucleus arcuatus i hypothalamus. Disse nevronene er følsomme for kjønnshormoner fra eggstokkene, og dermed oppstår en komplisert tilbakekoblingsmekanisme, som vi etter all sannsynlighet hittil bare forstår en del av.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.