puriner

Purin består av to ringer. Den ene ringen er en seksleddet karbonring, mens den andre er en karbonring med fem ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (kalles for imidazolring). Kjemisk formel er C₅H₄N₄.

Purin er en viktig del av byggesteinene kalt nukleotider i DNA og RNA. Et nukleotid består av en fosfatgruppe og et sukkerkolekyl bundet til en nitrogenbase, hvor nitrogenbasen er laget av purin eller pyrimidin. Nitrogenbasene adenin og guanin er laget av purin, og det som skiller disse nitrogenbasene fra hverandre er hvilke andre atomer som er bundet til karbon- og nitrogenatomene.

I DNA er nukleotidene koblet sammen til lange kjeder, hvor sukkermolekylet og fosfatgruppen danner den ytre grunnstrukturen, mens nitrogenbasene er vendt innover. I DNA brukes nitrogenbasene adenin, guanin, cytosin og tymin. Basene bindes sammen to og to av hydrogenbindinger, og de bindes alltid sammen i parene adenin–tymin og cytosin–guanin. I RNA er tymin byttet ut med uracil, som alltid bindes sammen med adenin.

Nitrogenbasene cytosin, tymin og uracil er laget av pyrimidin.

Puriner finnes i ulike matvarer som blant annet innmat, kjøtt, ansjos og rogn. Encellede matvarer som gjær og alger kan inneholde svært mye puriner.

Puriner bygges opp i cellene ved en trinnvis tilføying av nitrogen og karbonatomer til aminosyren glysin.

Xantin er et nedbrytningsprodukt av puriner. Det oksideres til urinsyre, som er sluttproduktet i menneskets omsetning av purinbasene. Ved forstyrrelser av purinomsetningen kan det utvikles forskjellige stoffskiftesykdommer, blant annet urinsyregikt.

• pyrimidiner
• DNA
• RNA
• karbon
• nitrogen
• nukleotid
• nukleinsyre