Hannah Ryggen

Etter at datteren Mona ble født, fikk de kjenne det tøffe kunstnerlivet på kroppen. Å brødfø den lille familien samtidig som begge skulle lage kunst viste seg å være vanskelig. Hun sluttet å male, men mannen oppmuntret henne til å veve.

Før de flyttet til Norge hadde Hannah Ryggen tatt vevleksjoner. Det viste seg at det langsomme mediet passet hennes temperament bedre enn malingen. Hun fikk lyst å gå på vevkurs i Trondheim, men reisetiden var fem timer, én vei. I stedet lærte Ryggen seg veving og å farge garn fra bøker. Samtidig arbeidet mannen med å lage henne en vevstol.

I september 1926 viste Hannah Ryggen fem billedvever på en utstilling i Lunds Universitets Konstmuseum. Ett av arbeiderne var Synderinnen, som hun utført samme år. Teppet er fremstilt som et religiøst motiv. For henne var antagelig det sosiale budskapet viktigst, idet hun stilte spørsmål ved samfunnet og kirkens dobbeltmoral. Den bibelske fortellingen fra Johannes 8:3 beskriver de skriftlærde og fariseerne som kommer til Jesus med en kvinne som begått ekteskapsbrudd. De spør Jesus: «I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?», hvorpå Jesus svarte: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne». Etter dette svaret fra Jesus gikk de skriftlærde og fariseerne.

At Hannah Ryggen etter få år mestret å veve et slik kompleks billedteppe er overraskende, spesielt med tanke på at hun ikke laget noen skisser til sine arbeider.

I 1930 skulle Hannah Ryggen vise teppet Kunstens tre på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Da det ikke ble utstilt, reiste hun til Trondheim for å snakke alvor med museumsdirektør Fredrik B. Wallem. Hun sa at hun ikke anså ham som sakkyndig og opplevde saken som en fornærmelse. Wallem svarte med å be henne forlate museet. På tross av Wallems kritikk og arroganse arbeidet Ryggen intenst videre.

I 1933 viste Hannah Ryggen et større antall arbeider på Trondhjems Kunstforening. Anmelderne var begeistret, og avisen Ny Tid skrev: «I de fleste av hennes vevninger er det ikke bare de sterke og talende farver, også motivet er egenartet. Det er hennes ytringsform for hvorledes hun ser livet omkring seg og hva hun mener om det.» Nidaros' anmelder fulgte opp med flere godord: «Her er det en særbegavelse i fuld og sterk vekst. Det er ikke hvermands sak at følge hende i hendes ideer og deres eiendommelige utformning, men vet man litt om det kunstnersind som bare gjennom dyrkjøpte erfaringer, uten noen skole, har greiet at præstere hvad her man ser, blir man betatt.»

I 1935 hadde Hannah Ryggen sin første utstilling i Oslo. Kunstindustrimuseet gikk til innkjøp av billedteppet Skodde. Utstillingen ble møtt med blandet kritikk, men den innflytelsesrike veveren Ulrikke Greve uttalte seg positivt til Ryggen. I etterkant fikk hun høre at Greve kritiserte hennes vevetekniske kunnskaper, som hun syntes var for dårlige. I sinne vevet Ryggen teppet Ei hex. Dette var et typisk trekk for henne å få ut sine aggresjoner og maktesløshet på.

I 1930-årene begynte Hannah Ryggen å veve monumentale tepper som tok opp internasjonale politiske temaer. Verket Etiopia fra 1935 var en protest mot Benito Mussolinis invasjon av Etiopia. Teppet avbilder landets keiser Haile Selassie fremstilt i bysantinsk drakt, mens Mussolinis hode er gjennomboret av et spyd. Tekstilhistoriker Gunvor Trætteberg skrev i Morgenbladet (1935) at «I våre dager er det sjelden at noen har fantasi til å ta sin egen tids historie inn i billedveven.» Etiopia ble utstilt på verdensutstillingen i Paris i 1937. Fordi vertsnasjonen Frankrike var redd for politiske konsekvenser ble delen med Mussolinis ansikt vendt bak mot veggen.

I årene før andre verdenskrig viste Hannah Ryggen et stadig sterkere sosialt og politisk engasjement. Teppet Lise Lotte Hermann (1938) fremstiller en tysk, jødisk student med kommunistiske sympatier , som ble fengslet i 1935 sammen med sitt nyfødte barn. Etter tre år i fengsel ble Lise Lotte Hermann halshogget. Da Ryggen leste om hendelsen i avisen, ble hun rasende.

Billedveven Drømmedød (1936) ble til året etter Lise Lotte Hermann. Det er komponert som et kors der vertikalen er bygget opp av mangfoldige hakekors og horisontalen er delt inn i tre deler. Venstre del avbilder mennesker fra et fangeleir. Mannen med håndjern forestiller den tyske fredsarbeideren Carl von Ossietzky, som ble tildelt Nobels fredspris i 1936. Midtre del viser Joseph Goebbels, Hermann Göring og Adolf Hitler som torturerer en mannsperson. Teppets høyre del viser til barn sammen med Albert Einstein som holder en fiolin. Både Lise Lotte Hermann og Drømmedød var en advarsel mot nazismen og fascismen.

På tross av at Tyskland okkuperte Norge, fortsatte Hannah Ryggen å veve politiske tepper. Det hele tårnet seg 6. oktober 1942, da Henry Gleditsch, som var Trøndelag Teaters sjef, ble arrestert av tyske soldater. Sammen med ni andre personer ble Gleditsch skutt og drept i Falstadskogen under unntakstilstanden i Trøndelag. Ryggen reagerte direkte og viste sin avsky mot okkupasjonsmakten ved å veve teppet 6.e oktober 1942. I øvre venstre hjørne er Hitler som promper, samtidig som han skyter Gleditsch. I teppets midtparti er Englands statsminister Winston Churchill, vel forskanset i London. Til høyre er familien Ryggen i en båt fylt med roser i en tenkt flukt til England. På tross av stor fare for eget liv hengte Ryggen opp 6.e oktober 1942 på låveveggen i Brekstad på Ørlandet under krigsårene.

Familien Ryggen levde et utrygt liv i krigsårene. Tyske soldater beveget seg stadig rundt gården. En dag da Hannah Ryggen var bortreist, ble mannen fraktet til Falstad fangeleir. Senere ble han transportert til Grini, før han mot slutten av krigen ble brakt til Mysen.

I løpet av tiden som fange malte han en del. Hannah kunne derimot ikke lenger motivere seg til å veve. Først etter krigen fikk hun tilbake arbeidsgleden. Hun vevde teppet Grini (1945) som viser mannen, med fangenummer 13243, som maler dødninghoder og korslagte bein.

Av de om lag 100 teppene hun vevde, eier Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum en fjerdedel. For øvrig er hun representert i en lang rekke museer i Skandinavia. Mange av hennes tepper henger i offentlige bygg, blant annet Regjeringsbygget i Oslo, Universitetet i Oslo, NTNU og Trondheim Katedralskole.

Hannah Ryggen fikk Statens kunstnerlønn fra 1961.

• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1970
• Biennalen, Venezia, Italia, 1964
• Moderna Museet, Stockholm, Sverige, 1962
• Röhsska Museet, Göteborg, Sverige, 1948
• Kunstindustrimuseum, København, Danmark, 1946

• «Norwegische Webkunst», Münster, Vest-Tyskland, 1967
• Petit Palais, Paris, Frankrike, 1954
• «Norsk Brukskunst 1951», København, Danmark, 1951
• Verdensutstillingen i Paris, Frankrike, 1937