Parti Communiste Français – Store norske leksikon

Faktaboks

Også kjent som

PCF

Det franske kommunistparti

Uttale

partˈi kommun'ist frans'e

Stiftet

1920

Parti Communiste Français, forkortelse PCF, er det franske kommunistpartiet. Det ble grunnlagt i 1920. Partiet ble i mange år regnet som et av de mest innflytelsesrike kommunistpartiene utenfor det kommunistiske Øst-Europa, og ved flere valg fikk PCF over 20 prosent av stemmene. Fra 1980-årene gikk partiet noe tilbake, men det har likevel hatt større oppslutning enn de fleste andre kommunistpartier i Vest-Europa, og i motsetning til mange av sine søsterpartier har det også bevart navnet sitt.

PCF deltok i regjeringen fra 1981 til 1984, og 1997 til 2002. Partiet hadde i mange tiår sin egen presidentkandidat, men på 2010-tallet gikk de over til å støtte kandidaturet til Jean-Luc Mélenchon fra det venstrepopulistiske La France insoumise. Ved presidentvalget i 2022 hadde de igjen sin egen kandidat, Fabien Roussel, som fikk ca. 2 % av stemmene.

Partiets rolle i dag

I forbindelse med parlamentsvalget samme år gikk PCF inn i valgalliansen NUPES (Nouvelle Union Populaire Ecologique et Sociale) sammen med flere andre partier på venstresiden, deriblant LFI, sosialistpartiet (PS) og de grønne (EELV). Det førte til at partiet klarte å opprettholde antall seter i parlamentet, mens LFI ble det største partiet i koalisjonen. Til tross for at fransk venstreside etter dannelsen av NUPES fremsto mer samlet enn på lenge, var det allikevel en god del uenighet innad i gruppen, for eksempel når det gjald EU, NATO, atomkraft og Gaza-krigen. Når det gjelder atomkraft, skiller PCF ut ved at de er for, mens de fleste andre aktørene på venstresiden er mot.

I forkant av nyvalget i 2024, som fant sted kort tid etter at president Emmanuel Macron oppløste nasjonalforsamlingen 9. juni, opprettet PCF sammen med de samme partiene som i 2022 en ny allianse, etter at NUPES slo sprekker blant annet som følge av interne uenigheter. Den nye alliansen fikk navnet Nouveau Front Populaire (Ny Folkefront), oppkalt etter Folkefronten som samlet franske sosialister og kommunister i kampen mot fascismen på 1930-tallet. Ny Folkefront kom i tet etter andre valgomgang 7. juli 2024, og ble dermed største gruppe i nasjonalforsamlingen. Venstresiden ba derfor Macron om å utnevne en statsminister fra venstresiden, men han nektet fordi alliansen ikke hadde rent flertall i parlamentet. Det var derfor høyrepolitikeren Michel Barnier som ble utnevnt. Han ble felt noen måneder senere etter et mistillitsforslag fra LFI. Til tross for PCF stemte for dette mistillitsforslaget, har de en mer pragmatisk og kompromissvillig tilnærming til det videre parlamentariske arbeidet enn LFI.

Generalsekretærer

1970–1994 Georges Marchais
1994–2001 Robert Hué
2001–2010 Marie-George Buffet
2010–2017 Pierre Laurent
2017– Fabien Roussel

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fransk politikk

Kjerstin Aukrust

Universitetet i Oslo