La France insoumise

Partiet er tydelig plassert på ytre venstre fløy i det politiske landskapet i Frankrike. Det har miljøvern, rettferdig fordeling og antirasisme som sine viktigste saker. Partiet tar til orde for opprettelsen av en sjette republikk, der mye av makten som tilfaller presidenten i dagens femte republikk skal bli overført til folket. Motstanden mot kapitalismen og globaliseringen står også sentralt i partiets politiske program, og partiets profiler og folkevalgte gjør seg gjerne til talspersoner for «folket», i motsetning til «eliten». Av den grunn blir partiet gjerne omtalt som populistisk.

La France insoumise ble opprinnelig startet som en folkebevegelse og har i teorien en relativt flat struktur, der medlemmene skal ha stor påvirkningskraft. I praksis har bevegelsen blitt mer og mer likt et tradisjonelt politisk parti. Mélenchon har vært partileder siden oppstarten. Siden 2022 er Mathilde Panot parlamentarisk leder og Manuel Bompard koordinator for partiet.

Siden presidentvalget i 2017 har La France insoumise vært det viktigste partiet på den franske venstresiden og har tatt mange velgere fra Sosialistpartiet, som etter François Hollandes presidentperiode (2012–2017) gjorde det svært dårlig i perioder.

I forkant av parlamentsvalget i Frankrike i juni 2022 dannet La France insoumise valgalliansen NUPES (Nouvelle Union Populaire Ecologique et Sociale), sammen med Parti Socialiste, Parti Communiste français og Europe Écologie Les Verts (De Grønne). La France insoumise fikk innvalgt 75 representanter i Nasjonalforsamlingen, og utgjorde dermed den største gruppen i NUPES. Etter valget var alliansen preget av politisk uenighet og personkonflikter, som blant annet skyldes at misnøyen mot Mélenchon har økt de siste årene, etter flere år som den ubestridte lederen for partiet.

I 2024 var det nyvalg, som fant sted kort tid etter at president Emmanuel Macron oppløste nasjonalforsamlingen 9. juni. De samme partiene som gikk sammen i 2022 opprettet en ny allianse, etter at NUPES slo sprekker blant annet som følge av interne uenigheter knyttet til krigen på Gaza. Den nye alliansen fikk navnet Nouveau Front Populaire (Ny Folkefront), oppkalt etter Folkefronten som samlet franske sosialister og kommunister i kampen mot fascismen på 1930-tallet. Ny Folkefront kom i tet etter andre valgomgang 7. juli 2024, og ble dermed største gruppe i nasjonalforsamlingen. Venstresiden, med La France insoumise i spissen, ba derfor Macron om å utnevne en statsminister fra venstresiden, men han nektet, fordi alliansen ikke hadde rent flertall i parlamentet. Det var derfor høyrepolitikeren Michel Barnier som ble utnevnt. Han ble felt noen måneder senere etter et mistillitsforslag fra La France insoumise, som også nektet å inngå en avtale med Barniers arvtager, sentrumspolitikeren François Bayrou. Dette er i tråd med partiets kompromissløse og lite pragmatiske linje, som har ført til nye konflikter innad i venstrealliansen.

• Jean-Luc Mélenchon
• Frankrikes politiske system
• Frankrikes samtidshistorie

• La France insoumise