Vienna
viːn
Wien. Byens sentrum.
Byens rådhus. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Parlamentsbygningen.
Wien er hovedstaden og et forbundsland i Østerrike. Byen ligger ved Donau og Wienerwald, Alpenes østligste utløper og måler 415 km². Wien har 20,4 prosent av Østerrikes befolkning, med 1 867 582 innbyggere (2017).
Byen ble tidlig et sentrum for handelen mellom det sørøstlige Europa og Mellom-Europa, og som midtpunkt i det habsburgske keiserrike ble den på 1800-tallet en av Europas største og mest praktfulle byer.
Næringslivet har flere ganger hatt store omstillingsvanskeligheter, især etter de to verdenskrigene. Etter første verdenskrig mistet byen mye av sitt naturlige omland, idet grensene mot Tsjekkoslovakia og Ungarn ble trukket bare 35 og 50 km fra bygrensen. Etter andre verdenskrig ble Wien, med en særstatus, liggende innenfor den sovjetiske okkupasjonssonen av Østerrike frem til 1955. I dag har byen en allsidig virksomhet, basert blant annet på elektrisk kraftoverføring fra Alpene, nærliggende petroleumsforekomster, bank- og børsaktivitet og andre tjenesteytende næringer samt en stadig stigende turiststrøm.
Wien er landets viktigste industriby. De viktigste grupper er elektro- og transportmiddelindustri, konfeksjons-, nærings- og nytelsesmiddelindustri, grafisk og kjemisk industri. Moteindustri og kunsthåndverk spiller også en viktig rolle.
Da Østerrike etter første verdenskrig mistet store landområder, ble Wien liggende i det nordøstlige hjørnet av landet. Dette førte til en særlig sterk utbygging av samferdselslinjene mot vest og sør, mens trafikken øst- og nordover var ganske beskjeden.
Siden 1990-årene har kontakten med nabolandene bak det tidligere jernteppet, som nå alle er EU-medlemmer, stadig vokst, og Wien inntar mer og mer sin gamle rolle som et knutepunkt for trafikk i alle retninger med livlig skipstrafikk på Donau, et utbygd motorvei- og jernbanesystem og et tett flyrutenett fra hovedflyplassen Schwechat sørøst for byen.
Lokaltrafikken tas hånd om av t-bane, forstadsbaner, bybaner, sporveier og busslinjer som til sammen danner et tettmasket rutenett.
Wien har en rekke imponerende barokke bygninger. Barokkslottet Øvre Belvedere ble bygd for prins Eugen av Savoia i 1702–1722. Arkitekt var Lucas von Hildebrandt. Slottet inneholder nå blant annet et kunsthistorisk museum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Staatsoper ved Ringstrasse. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Wien er sete for flere internasjonale organer, blant annet OPEC og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Fra 1974 er Wien, etter New York og Genève, gjort til permanent sete for FN-konferanser. Wien er videre sete for en katolsk erkebiskop, en evangelisk biskop og en gresk-ortodoks metropolitt.
Byen har et av Europas eldste universiteter (fra 1365), særlig kjent for sitt medisinske fakultet. I 2004 ble dette omdannet til en selvstendig institusjon, Det medisinske universitet Wien. Videre finnes et teknisk universitet og universiteter for handelsfag, for landbruksvitenskap og for veterinærmedisin, akademier for musikk, bildende kunst og kunsthåndverk. Statsarkivet og nasjonalbiblioteket har særlig verdifulle samlinger fra habsburgdynastiets lange regjeringstid. Det kunsthistoriske museum har en imponerende antikk avdeling og en enestående samling av Brueghel-malerier. Like rikholdig er det naturhistoriske museum med sine geologiske og botaniske samlinger. Det østerrikske nasjonalgalleri i slottet Belvedere har store malerisamlinger, spesielt må de enestående samlingene av østerriksk kunst fra middelalderen og barokktiden nevnes. Sammlung Albertina, som er verdens største grafikksamling, omfatter i alt over 2 millioner blad, blant annet tegninger av Albrecht Dürer. Det østerrikske teatermuseet i Palais Lobkowitz rommer 1,4 millioner utstillingsobjekter, og er verdens ledende på sitt felt.
Siden wienerklassisismens tid omkring 1800, har Wien vært verdens ledende musikkby med berømte komponister og utøvende kunstnere innen opera, operette og ballett, orkestre og kor. Wien har tallrike teatre, deriblant nasjonalscenene Burgtheater og Staatsoper. Den ledende operettescenen er Volksoper. I mai og juni holdes årlige festspill som omfatter alle kunstarter. Siden 1982 finner også en årlig ballettfestival sted i Wien. Wienerfilharmonikernes nyttårskonserter TV-overføres til hele verden fra den gylne sal i Musikvereinsgebäude. Internasjonalt kjent er også det 500 år gamle guttekoret Wiener Sängerknaben (stiftet 1498).
Karlskirche (1716–37) er et av barokkens mest staselige byggverk. Kirken ble tegnet av Johann Fischer von Erlach. Den har en sentral kuppel, flankert av to tårnsøyler etter modell av Trajansøylen i Roma. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Utsikt over byen med Stephansdomen litt til venstre for midten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Wiens Innenstadt står på UNESCOs verdensarvliste. Denne gamle bykjernen er begrenset av en arm av Donau (Donaukanalen) og den brede, 4 km lange Ringstrasse, som er anlagt på 1200-tallets ringmur. Midt i Innere Stadt ligger Stephansdomen, et av Mellom-Europas mest praktfulle gotiske bygg, restaurert etter store ødeleggelser under andre verdenskrig. Her ligger også byens handels- og fornøyelsessentrum. Lenger sørvest ligger det veldige bygningskomplekset Hofburg, habsburgernes residens gjennom seks århundrer, som blant annet rommer det etnografiske museum, nasjonalbiblioteket og Den spanske rideskole. I vest ligger Burgtheater og i sør Staatsoper, begge ut mot ringen. Langs denne ligger en rekke monumentalbygg fra 1800-tallet i eldre stilarter, som universitetet i italiensk renessanse, rådhuset (nygotikk) utenfor rådhusparken, parlamentet (nyklassisisme), naturhistorisk og kunsthistorisk museum og kunstakademiet ved Schillerplatz. Den tekniske høyskole og konsertsalen, Musikvereinsgebäude, ligger også nær ringen. Sør for denne ligger Karlskirche, et av barokkens mest staselige byggverk utført av Fischer von Erlach, og videre mot sørøst strekker seg ut et belte av parker, blant annet Belvedere, med et praktfullt barokkslott.
Et stykke utenfor Ringstrasse går Gürtel-gatene, anlagt i 1890-årene på de raserte vollene fra begynnelsen av 1700-tallet. De krysses av brede innfarts- og forretningsgater, blant annet Mariahilfer Strasse mot sørvest. Mellom dem ligger tette boligkvarterer, som i høydedragene mot vest går over i villastrøk. I sørvest ligger sommerpalasset Schönbrunn, lenger ute den store Lainzer Tiergarten i Wienerwald, og videre mot nord Währing, Nussdorf, Sievering og Grinzing i naturskjønne omgivelser med vindyrking, cirka 700 vingårder, de fleste med egne skjenkesteder. Disse «Heurigenlokale» er svært populære utfartssteder.
De lavere strøk i sørøst og nord er industriområder, blant annet Döbling med arbeiderboligene Karl-Marx-Hof på elveterrassen, men med kjente utfluktssteder som Kahlenberg (483 moh.), Hermannskogel (542 moh.) og Kobenzl i nord. På en langstrakt øy mellom Donaukanalen og Donau ligger den tettbebodde bydel Leopoldstadt med parken Augarten. Fra plassen Praterstern stråler gater ut i alle retninger, blant annet den praktfulle Praterstrasse mot Innere Stadt. Lenger sørøst ligger den store parken Prater med fornøyelsesanlegg, messehaller, idrettsanlegg og naturpark. Florisdorf på nordøstsiden av den regulerte Donau ble innlemmet i byen 1905. På en øy mellom Donau og elvearmen Alte Donau ligger Donaupark med det 252 meter høye Donau-tårnet, som ble bygd i 1964. Tårnet har en observasjonsplattform. Her ble FN-senteret reist i 1978, Das Vienna International Centre eller UNO-City. Ved Alte Donau finnes anlegg for bading og vannsport.
Ved forstaden Hinterbrühl ligger Seegrotte, Europas største underjordiske innsjø (6200 kvadratmeter). Under andre verdenskrig ble deler av den tørrlagt, og det ble produsert krigsfly her, blant annet verdens første jetjager. I dag er båtturene i Seegrotte et populært turistmål.
Tyrkernes beleiring av Wien i 1683.
Wien var under romerne en viktig garnisonsleir, Vindobona, som gikk til grunne under folkevandringene og først kom opp igjen under Karl den store.
Navnet Wien opptrer første gang 1030. Byen ble residens for det nye hertugdømme Østerrike i 1156 og habsburgernes hovedstad i 1278.
I 1529 og 1683 ble Wien beleiret av tyrkerne (osmanene). Etter at de var fordrevet siste gang, begynte habsburgmonarkiets storhetstid da Wien utviklet seg til et kunstsentrum. Byen fikk mange praktbygninger i barokk stil. Burgtheater ble grunnlagt i 1748, og musikklivet blomstret under inspirasjon av Christoph W. Gluck, Joseph Haydn og Wolfgang A. Mozart og senere Ludwig van Beethoven, Franz Schubert og Johann Strauss den eldre.
Byen ble besatt av franskmennene under napoleonskrigene i 1805 og 1809. Wienkongressen i 1814–1815 etter Napoleons nederlag markerte byens ledende posisjon, som ble ytterligere styrket utover på 1800-tallet, særlig innenfor musikk og teater. Johannes Brahms virket her, og Johann Strauss den yngre og Franz von Suppé skapte epoke med sine wieneroperetter, som ble ført videre av blant andre Franz Lehár og Oscar Straus.
Folketallet vokste raskt, og etter at byen ble utvidet omkring 1900 passerte det 2 millioner før første verdenskrig. Etter habsburgmonarkiets (Østerrike-Ungarns) fall i 1918 gjennomgikk Wien en smertefull krympingsprosess. Det politiske og økonomiske sentrum i et rike med 51 millioner innbyggere ble hovedstad i den nye nasjonalstat med bare vel 6 millioner innbyggere, hvorav byen selv utgjorde 30 prosent.
Etter 20 års tilpasning til denne situasjonen, kom innlemmelsen i Tyskland i 1938 (Anschluss). Folketallet i Wien sank fra nesten 2 millioner i 1938 til 1,5 millioner i 1945. 180 000 jøder forsvant.
Under andre verdenskrig ble det gjort store ødeleggelser i sentrum og i Florisdorf. Flere monumentalbygg som Stephansdomen, Schönbrunn, Belvedere, Staatsoper, Burgtheater og universitetet ble sterkt skadd, men er senere restaurert. Byen var i 1945–1955 okkupert av sovjetiske, amerikanske, britiske og franske tropper.
I andre halvdel av 1900-tallet ble Wien sete for blant annet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) og Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC).
Et eget internasjonalt senter i utkanten av byen har gjort Wien til en konkurrent til Genève og New York som lokaliseringssted for store internasjonale organisasjoner.
Kommentarer (5)
skrev Reidar Astås
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.