Barcelona

Barcelona er en viktig turistby. Den gamle byen har trange gater og er omgitt av brede bulevarder (las Ramblas). De nyere bydelene ligger i nord og nordvest. Det finnes mange vakre kirker, gotisk domkirke fra 1298–1448, kloster, stort universitet grunnlagt i 1450, mange skoler, museer, biblioteker og en tidligere aragonsk kongeborg fra 1200-tallet. Barcelona er også erkebispesete.

Av museer finnes blant annet et arkeologisk museum, Picasso-museet og Miró-museet. I havnen ligger det 60 meter høye monumentet over Kristoffer Columbus og Reales Atarazanas, et skipsverft fra 1300-tallet som i dag er et maritimt museum. Et annet kjent monument er Templo Expiatorio de la Sagrada Familia (Den hellige families kirke), som ble påbegynt i 1884 av arkitekten Antoni Gaudí y Cornet, og ennå ikke er fullført. Nou Camp fotballstadion, innviet i 1957, er Europas største med en tilskuerkapasitet på 120 000.

Av nyere byggverk kan nevnes Museu d'Art Contemporani de Barcelona, MACBA, fra 1995, tegnet av Richard Meier vest for La Rambla og Plaça de Catalunya; Edifici Fòrum fra 2004, tegnet av Herzog & de Meuron, ved Plaça de Llevant; og Torre Agbar, som stod ferdig i 2005 på Plaça de les Glòries Catalanes, tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel. Det har en fasade i aluminium og glass som skifter farge hele døgnet. De høyeste bygningene er Torre Mapfre og Hotel Arts, begge på 154 meter, i bydelen La Barceloneta.

Barcelona ble grunnlagt av keltibererne og senere erobret av kartagerne (som kalte byen Barcino), romere, vestgotere og arabere. I 801 ble byen erobret av Karl den store og innlemmet i Den spanske mark. Senere ble den hovedstad i grevskapet Barcelona, som etter hvert kom til å omfatte hele Catalonia, og den ble i 1137 forent med Aragón. Som kongeriket Aragóns hovedstad hadde Barcelona i cirka 1400 sitt høydepunkt som handels- og skipsfartsby. På 1800-tallet og også etter århundreskiftet var det flere uroligheter, streiker og revolusjoner, ofte antiklerikale. I 1835 ble elleve klostre ødelagt, i 1909 over 60 kirker og klostre.

I 1932–1939 var byen sete for Catalonias regjering og parlament. Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936 sluttet Barcelona seg til folkefrontregjeringen. I oktober 1938 ble den spanske regjeringens sete flyttet fra Valencia til Barcelona. I januar 1939 måtte Barcelona overgi seg til Francisco Franco. Da Catalonia i 1978 på ny fikk indre selvstyre, ble Barcelona igjen sete for den katalanske regjeringen.

I 1888 arrangerte byen en verdensutstilling og i 1992 de olympiske sommerlekene.

Den 17. august 2017 ble Barcelona rammet av et terrorangrep, da en kassebil kjørte inn i fotgjengere på gaten La Rambla. 15 mennesker ble drept og mer enn 100 skadet.

• Spanias historie
• Catalonia
• Catalonias historie

• Barcelonas offisielle nettsider
• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030