Hopp til innhold

Wikipedia:Sletting/Beholdt/januar 2019

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
2024
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2023
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2022
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2021
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2020
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2019
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2018
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2017
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2016
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2015
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2014
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2013
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2012
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2011
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2010
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2009
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2008
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2007
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2006
1. kvartal • apr-sep
okt • nov • des
2005
2005

Se også: Slettet

Bokhuset (beholdt)[rediger]

     Bokhuset (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Mini utstilling/bokhandel for noen få små og ukjente forlag [[1]]. Startet i 2017 og har ikke blitt videre kjent eller omtalt. Wikipedia er ikke stedet å markedsføre utsalgsstedet, heller ikke om de arrangerer foredrag i lokalene. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. des. 2018 kl. 20:45 (CET)

Som hovedregel er ikke litteraturhus notable med mindre de har fått til mye aktivitet og tilhørende pressedekning samt har skaffet seg en dokumenterbar historie. De kan også være bibliotek, se Litteraturhus Lillehammer. Bibliotek driver også med formidling av moderne litteratur og som oppfordrer diskusjon omkring litteratur og kan i være svært gamle. Svært mange norske bibliotek har en historie på 100 år ++ og så gamle kulturinstitusjoner vil være notabele. Det at de er gamle og har en historie kan vi takke pappaen til folkebibliotekene for. Forlagenes bokutsalg i Eldorado kino er det helt tilstrekkelig om nevnes i artikkelen om bygningen. På samme måte her, hvis bygningen er notabel kan bokutsalget og den ene møtesalen i tilknytning til bokutsalget nevnes i en artikkel om bygningen. Bokutsalget og møtesalen er ikke en notabel aktivitet. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. des. 2018 kl. 22:29 (CET)
Beholdt under tvil. Egentlig for lite omtale. – Danmichaelo (δ) 30. des. 2018 kl. 17:11 (CET)

Ingeborg Eikeland (beholdt)[rediger]

     Ingeborg Eikeland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ser ikke helt hvilke relevansekriterier denne kommer inn under? TommyG 20. des. 2018 kl. 11:20 (CET)

 Behold Omfattende misjonsvirksomhet og arbeid for å bygge opp sivilsamfunnet i Kongo, omtalt i NRK-dokumentar (og muligens også i kongolesiske). Minst like relevant for et leksikon som å drepe folk for betaling der nede, i hvert fall. Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 12:01 (CET)
La til dødsdato nå. Jeg har ikke brukt å mene noe i slettediskusjoner, der jeg har bidratt mye til en artikkel. Men denne bør beholdes etter hva jeg forstår. Halvard (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 13:10 (CET)
 Behold For meg synes pressedekningen av Ingeborg Eikeland å være tilstrekkelig, og arbeidet hun har gjort er prisverdig. Vi gjør fremtiden en tjeneste ved å omtale de som bidrar til å bygge fremtiden, selv om det i samtiden verken er spektakulært eller spekulativt. Markuswestermoen (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 14:45 (CET)
  • Nøytral Slik biografien står nå fremkommer ikke relevans. Åpenbart et selvoppofrende menneske, men det er i seg selv ikke tilstrekkelig. Alminnelig misjonsvirksomhet heller ikke. Pressedekning kan veie opp for «objektive» kriterier. De som mener den bør beholdes bør se etter nekrolog og andre gode kilder slik at biografien kan utdypes. Dersom det ikke tilføyes mer stoff mener jeg den bør slettes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. des. 2018 kl. 16:08 (CET)
  •  Slett - Relevans fremgår ikke av artikkelen. Å være misjonær eller å drive med bistandsarbeid er ikke tilstrekkelig til relevans. Hvis man derimot har bygget opp en institusjon vil noen ganger institusjonen være relevant, se Laila and Amar School and College for Girls, og noen ganger vil da den som bygget institusjonen være relevant. Lang og tro tjeneste i en organisasjon er ikke nok til relevans i et internasjonalt leksikon. Utmerkelser kan gi relevans og Kongens fortjenstmedalje i gull er et inklusjonskriterium. Tildeling i sølv er det ikke. Hun har fått sølv [[2]]. Se forøvrig tidligere slettediskusjoner: Wikipedia:Sletting/Heidi Hoff - Wikipedia:Sletting/Ivar Mjåland Agøy - Wikipedia:Sletting/Sierra Leones Venner samt flere resultater her Wikipedia:Sletting/Svett For Menneskerett. Her ser jeg ikke bort fra at hun vil være relevant for Lokalhistoriewiki som er for lokale forhold i Norge. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 20. des. 2018 kl. 21:07 (CET)
  • Nøytral Omtales som lærer for Denis Mukwege, som har sitt legesenter i Bukavu: «I denne sammenheng fikk jeg også et møte med Ingeborg Eikeland og vi som var i teamet møtte henne i hennes hjem i Bukavu. Hun hadde på den tiden vært ute i Kongo hele sitt liv etter at hun var ferdigutdannet som lærer og har fulgt mange av sine elever opp til voksen alder, en av dem var Dennis Mukwege.» ... «Han var med oss rundt i klasserommene sammen med Ingeborg og han fortalte om den visjonen han hadde fått at han skulle hjelpe kvinner og barn som var blitt voldtatt og lemlestet. Vi ble vist omkring på sykehuset som han allerede da betjente.» --Torstein (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 23:51 (CET)
  •  Behold Jeg synst artikkelen er relevant. Misjonærer i Kongo en del av Norges historie og Kongos historie. På godt og vondt Pmt (diskusjon) 21. des. 2018 kl. 00:46 (CET)
Beholdt. Hilsen Kjetil_r 4. jan. 2019 kl. 22:39 (CET)

Medisinsk teknologi (beholdt)[rediger]

     Medisinsk teknologi (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Beskrivelse av studieprogram. Hurtigslett? – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 22:23 (CET)

  • Fagområdet Medisinsk teknologi kan ha interesse, eksistensen av sivilingeniørstudiet bør vel kunne nevnes ved instituttet, men som egen artikkel for dette studiet er det vel noe nær hurtigslett. Haros (diskusjon) 9. des. 2018 kl. 22:34 (CET)
  •  Slett - Fullt navn på masterprogrammet ved UiB er «Medisinsk teknologi (sivilingeniør), master, 5 år» [[3]]. Ved NTNU har de «SIVILINGENIØR/MASTERPROGRAM 5-ÅRIG, TRONDHEIM Biofysikk og medisinsk teknologi» [[4]] og der er det «PH.D.-PROGRAM (DOKTORGRAD) Ph.d. i medisinsk teknologi» [[5]] som får hete «medisinsk teknologi». Medisinsk teknologi er en samlebetegnelse på fag og ikke en artikkeltittel. Vi skal ikke ha egne artikler om hvert enkelt master- eller ph.d.-program ved verken universitetene i Norge eller i andre land. Vi skal ha artikler om fagene som blir studert ved disse studiene som anatomi og fysiologi, kjemi, fysikk, databehandling, organisk kjemi, kjemisk syntese, massespektrometri, se også Wikipedia:Sletting/Mastergrad i miljøpsykologi. Jeg tror vi har hatt flere av disse oppe til diskusjon med resultat slett. Kategori:Mastergrader viser grader som er vesentlig mer generelle og som vi skal ha. Her tilbys samme grad ved mange universitet eller høyskoler.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 12. des. 2018 kl. 19:00 (CET)
  •  Hurtigslett Her er vel presedensen klar? --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2018 kl. 20:44 (CET)
  •  Slett, ikke relevant i et allmennleksikon. Hilsen Kjetil_r 13. des. 2018 kl. 09:52 (CET)
  • Nøytral Medisinsk teknologi var et valgbart fag da jeg studerte (NTNU), det er et fagfelt innen SINTEF [6] og man kan bli master i "Biofysikk og medisinsk teknologi" ved NTNU. [7] Artikkelen er altså ikke korrekt. Fagfeltet burde nok ha en wiki, men med mindre noen forbarmer seg over artikkelen og skriver om fagfeltet bør dagens artikkel slettes. Om noen føler seg kallet finnes det f.eks. en engelsk "Health technology in the United States" og en dansk "Sundhedsteknologi". Markuswestermoen (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 15:01 (CET)
    • Ja den kan gjøres om til en generell artikkel om medisinsk teknologi (altså ikke om et bestemt studieprogram), et slikt tema er vel klart relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. des. 2018 kl. 01:10 (CET)
  • Ombestemmer meg, som Markuswestermoen peker på så finnes allerede w:dk:Sundhedsteknologi og den har norsk tvilling Medisinsk metode. Den artikkelen er fullstendig referanseløs og etter å ha tråkla meg gjennom diverse søk så finner jeg godt grunnlag for artikkeltittelen, men den bør utvides og tåler å få inngående lenker fra andre søkeord. Mulig både dansk og svensk tvilling burde flyttes til andre navn, se norsk referanse nedenfor.
- «Som en reaksjon mot dette etablerte man på 1970-tallet vur- dering av helseteknologi (Health Technology Assessment – HTA). Med helseteknologi mener man helsetiltak i bred forstand, som alle tiltak for å fore- bygge, diagnostisere og behandle sykdom; teknisk utstyr og apparatur til undersø- kelse og behandling; legemidler, prosedyrer, pleie og organisering av tjenesten (7−9)» (Innledning side 12) + «På engelsk omtales helsetiltak som ”health technology” og vurderingene som ”Health technology assessment” (HTA). 1 På dansk brukes tilsvarende ”medicinsk teknologivurdering” og på svensk ”vetenskaplig utvärdering”. I Norge har vi ingen tradisjon for å bruke betegnelsen teknologivurdering eller helseteknologivurdering. Isteden har vi brukt ”medisinsk metodevurdering” (6).» (Forord side 10) «Rapport_0826_Etikk i vurdering av helsetiltak. Utvikling av en metode for å synliggjøre etiske utfordringer ved vurdering av helsetiltak.pdf» [[8]]
- Videre finner jeg utgave nr. 2/2012 av Michael (tidsskrift) fra Det norske medicinske Selskab som inneholder en rekke artikler om Medisinsk metodevurdering som skriver seg tilbake til 1970-tallet og i Norge ble «Senter for medisinsk metodevurdering, SMM» etablert i 1997/98 og fusjonert inn i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2004, men jeg finner jo langt eldre omtaler av HTA. Artiklene i Michael gir godt grunnlag for å skrive mer om både metodevurderingen og medisinske metoder. Vurdering av medisinske metoder er med andre ord en vurdering av metoder som heter «health technology» på engelsk.
- På svensk WP har de w:sv:Medicinsk teknik (civilingenjörsutbildning), men den er jeg usikker på kvaliteten og om bør oversettes siden den eneste referansen ser ut til å være en jobbmulighet og ikke sier noe om disse sivilingeniørutdanningene. De kan jo fint hete noe annet slik det viser seg å være i Norge. Litt meningsløst å oversette en artikkel og så merke den med referanseløs og nøyaktighet. Håper de utbedrer den på svensk.
- Artikkelen er nå et studiekatalogoppslag som vi ikke trenger på Wikipedia. Å lage studiekataloger er en oppgave for det enkelte studiested. Artikkelen inneholder ikke leksikonrelevant informasjon om hva medisinsk teknologi er og eneste som kan ha interesse er at det er navn på ett av mange sivilingeniørstudier. Det kan også være navn på andre studier enn siv.ing. Artikkel-navnet er en dublett av en artikkel vi allerede har.
- Jeg lander på å ombestemme meg til Omdiriger til artikkelen Medisinsk metode. Vi tåler godt å ha den som omdirigering dit.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 22. des. 2018 kl. 17:54 (CET)

 Kommentar Jeg nominerte tidligere i dag Medisinsk metode til sletting, da fordi jeg ikke kjenner begrepet bortsett fra som motsetning til kirurgisk metode, eller i betydning medisinsk prosedyre. Metodevurdering handler om å vurdere forskjellige fremgangsmåter og prosedyrer, ev. vurdere forskjellige teknologier. Jeg er vant til å oversette health-technology som helseteknologi eller medisinsk teknologi, og vil heller sende medisinsk metode til medisinsk teknologi eller helseteknologi enn motsatt. Medisinsk teknologi kjenner jeg som "nerdebegrepet" som ingeniører bruker når de snakker om teknologi som skal bedre folks helse. "Helseteknologi" brukes kanskje oftere når økonomer og politikere snakker om den samme teknologien - og magefølelsen min sier at når det snakkes om konsekvensene kalles det helseteknologi, mens dingsene og appene kalles medisinsk teknologi. I hvilke sammenhenger "health technology" oversettes til "medisinsk metode" vet jeg ikke, men WHO skriver om "Health technology assessment" som er metodikkk og omfatter alle sider av helseteknologien. De første artiklene under "medisinske metoder" i forskning handler om trening, som er en metode men neppe en teknologi, og om nanoteknologi der man leter etter metoder for å å unngå at kroppens immunforsvar angriper teknologien. At ny teknologi ofte krever nye metoder anser jeg som nesten selvsagt - men jeg mener man kan (og bør) skille hva som er metode og hva som er teknologi, selv om de to ikke fungerer uten hverandre. Jeg vil hevde at bandasje og briller er medisinsk teknologi - selv om jeg skulle bruke brillene til å sette fyr på bandasjen en varm sommerdag. Så, jeg har (etter oppdateringen) ombestemt meg fra nøytral til  Behold, har laget peker på helseteknologi så den peker hit, og så må medisinsk metode fikses eller slettes, for det mener jeg er noe litt annet og heller burde pekt på f.eks. "Medical protocol". Markuswestermoen (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 15:12 (CET)

Her vil jeg si at artikkelen Medisinsk metode har forrang pga alder, opprettet 26. feb. 2008. Den er riktig og den er riktig koblet på Wikidata. Det at artikkelnavnet kan diskuteres er heller et tema om den skal flyttes. Det er ikke tvilsomt at «health technology assessment, HTA» på norsk er oversatt til medisinsk metodevurdering og at det har vært slik veldig lenge og at som fagterm er medisinsk metodevurdering veletablert. Dette må tas vare på og forklares i artikkelen om Medisinsk metode enten den blir liggende på navnet eller om vi finner grunnlag for å flytte den til et annet navn.
- Om Helseteknologi er et bedre artikkelnavn så er det den nye omdirigeringen som skal slettes og ikke den gamle artikkelen.
- w:en:Medical protocol er en pekerside og peker bl.a. til w:en:Medical guideline som er noe annet enn medisinsk metode.
- Jeg ser ikke bort fra at Medisinsk metode bør flyttes til et bedre navn som stemmer bedre med en naturlig forståelse av w:en:Health technologies, men den må da fortsatt dreie seg om den teknologien som vurderes i HTA og det må finnes referanser på et annet artikkelnavn. w:en:Health technologies er godt og grundig definert av WHO og artikkelen må stemme overens med hvordan WHO definerer Health technologies. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 18:11 (CET)
- I øyeblikket starter denne artikkelen med en feil «Medisinsk teknologi er i følge WHO "bruken av organisert kunnskap og ferdighet i form av apparater, medisiner, vaksiner, prosedyrer og systemer utviklet for å løse et helseproblem og forbedre livskvalitet." ». Dette er feil fordi det som WHO omtaler som «medical technology» er på norsk oversatt til «medisinsk metode», viser både til ovenstående lenke [6] og til en artikkel som er oppgitt i artikkelen om HTA [[9]]. Artikkelforfatterne var da de skrev ansatt i nettopp SINTEF. Artikkelen heter på engelsk «Health technology assessment – a systematic approach to assess the scientific documentation of methods used in medicine.» og det er en oversettelse fra norsk «Medisinsk metodevurdering - en systematisk tilnærming for vurdering av den vitenskapelige dokumentasjonen av medisinske metoder» Av artikkelen fremgår «Med metode forstås her alle tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle. En medisinsk metode om- fatter i tillegg til prosedyren, teknisk utstyr og appara- tur til undersøkelse og behandling, legemidler, pleie, organisering av tjenesten samt andre tiltak.»
- Legg også merke til at «medisinsk metode» som fagterm er mer enn 20 år gammel. Siterer fra artikkelen «Den internasjonale betegnelsen på medisinsk metodevurdering er Health Technology Assessment (HTA). HTA som formell prosess ble startet midt på 70-tallet med etableringen av Health Program of the Office of Technology Assessment (OTA) under Kong- ressen i USA (3). HTA utviklet seg samtidig i Europa. Ved etableringen av Senter for Medisinsk Metode- vurdering som HTA-senter i Norge i 1997 var det etablert tilsvarende miljø i mange vestlige land på 1990-tallet (4). Disse landene så nytten av å etablere egne sentre som kunne relatere bruk av medisinske metoder til sine nasjonale forhold. Førti offentlig finansierte sentre i 20 land deltar aktivt i det sam- arbeidende nettverk, INAHTA (International Network of Agencies, etablert i 1992). I 1993 ble Cochrane Collaboration startet. »
- Vi kan like eller ikke like det, men det offisielle Norge har oversatt «health technology» til «medisinsk metode» på norsk. Skal vi kalle artikkelen Medisinsk metode for noe annet må vi ha tilsvarende solide referanser på at det er byttet betegnelse. Det er ikke nok at vi ikke helt er bekvemme med eller ikke liker oversettelsen.
- Det som kan være et spørsmål er om disse høyskolene og universitetene som har studier/kurs som heter «medisinsk teknologi» om de da underviser i alt som er omfattet av «medisinsk metode» eller om de kun underviser i en del av fagområdet? Dvs om det er grunnlag for en utdypende artikkel som kan hete «medisinsk teknologi». Av den artikkelen må det imidlertid da fremgå at «medisinsk metode» er et videre begrep og at «medisinsk teknologi» ikke er det samme som WHO beskriver som «health technology» og da begynner det å bli komplisert. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. jan. 2019 kl. 19:09 (CET)
Er enig i at eldste historikk bør bevares. De to termene virker helt synonyme for meg, Google-søk viser at «medisinsk teknologi» er langt vanligere enn «medisinsk metode» (men på en annen side er «medisinsk metodevurdering» langt vanligere enn «medisinsk teknologivurdering»). Det er eksempler på bruk av begge termer både i vitenskapelige og i offisielle kilder. Så jeg synes begge termer er kurante, men at teknologi er mer presist/mer dekkende for det som omtales. Forøvrig er det kanskje viktigere at WHO ikke kan ha enerett på å definere medisinsk metode/teknologi – en definisjon bør vel være uavhengig av én organisasjons uttalelse om dette? Mewasul (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 21:24 (CET)
Når jeg ser på de artiklene jeg lenket til så har WHO tydeligvis gitt støtet til et ganske omfattende kvalitetssikringsarbeid i mange land siden 1970 og vi har en svært etablert norsk oversettelse. HTA eller «medisinsk metodevurdering» tror jeg nesten vi kan si at de har et internasjonalt eierskap til. Det synes jeg må med. Det må nesten være helt sentralt. Deretter så er det et poeng å koble til andre termer/uttrykksmåter, dette hvis vi er sikre på at de er det samme. Det er jo en utfordring å finne ut hva mener egentlig disse høyskolene og universitetene at de underviser i når de kaller et studium for «medisinsk teknologi». Jeg tenker jo at et studium med et navn som «medisinsk metode» ikke ville være særlig enkelt å markedsføre og de skal jo selge studiene sine til studentene og fra en slik synsvinkel så er det jo naturlig at de kaller det noe annet. Dersom disse studiene er om det samme som WHO beskriver da. Det er her det kan bli skikkelig komplisert. Jeg har ikke noen god innledning til en artikkel i hodet, men noe vil kunne tydeliggjøres med gode overskrifter som forklarer forskjellige uttrykksmåter og hva vi vet om dem. Jeg er imidlertid redd for at dette kan være et skikkelig stort fagfelt å dykke ned i. Det er også mulig at dette skal være to artikler? ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. jan. 2019 kl. 22:19 (CET)
  •  Kommentar - skal vi "pinge" en administrator og si at denne blir beholdt og så finner vi en løsning på hvordan på artikkelens diskusjonsside? Jeg kunne tenke meg å formulere et spørsmål til Bruker:Kjersti Lie som jeg er ganske sikker på at har gode kontakter på NTNU og kanskje kan stille noen spørsmål til noen utvalgte fagpersoner som har greie på hva de underviser i, men det blir ikke i kveld. Høres det ut som en foreløpig løsning for å få slettediskusjonen avsluttet og en vei videre? --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. jan. 2019 kl. 22:26 (CET)
  • Endrer mening etter at den er omarbeidet til generelt tema, men må samordnes med medisinsk metode. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2019 kl. 21:41 (CET)

Beholdt Haros (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)

Jeg har ikke lagt den inn på Wikidata ettersom det er snakket om fletting, og om det gjøres har den andre alt Wikidata-element. Haros (diskusjon) 4. jan. 2019 kl. 22:01 (CET)

Norsk ordbok (beholdt)[rediger]

     Norsk ordbok (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne siden skaper forrvirring i forhold til det langt mer betydelige verket Norsk Ordbok. Dette er en ubetydelig ordliste utgitt av det private Det Norske Akademi og har ingem relevans for norsk rettskriving. Guttu er en flink fyr, og har sikkert lagd en ordliste etter beste evne med de føringer han har fått fra «akademiet». Siden bør enten slettes, eller tittelen må endres - slik at den ikke kommer i konflikt med Norsk Ordbok. Det holder ikke at det ene oppslagsordet har stor kontra liten «o». Jeg søkte selv etter Norsk Ordbok i dag, og kom feil. --BLÆGG (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)

Beholdt; det har ingen hensikt å realitetsbehandle et slikt forslag. Se også-henvisningene er på plass, så alt strukturelt er ivaretatt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 21:54 (CET)

Aksepterer det, men endret oppslagsordet for å unngå forvirring. --BLÆGG (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 22:11 (CET)

FMNorge (beholdt)[rediger]

     FMNorge (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg ser at en tilsvarende side for et annet norsk nettsted (om fotballspillet FIFA et eller annet) er slettet pga. manglende relevans, så jeg antar det samme gjelder for det norske nettstedet for Football Manager? Asav 9. apr 2011 kl. 08:40 (CEST)

Kommentar

Relevansekriteriene sier: Følgende er i seg selv god nok grunn for inklusjon:

  • Svært høye besøkstall
  • Stort antall unike brukere
FIFA Norge har knapt 700 medlemmer, mens FMNorge har langt over 50 000. 50 000 brukere må vel karakteriseres som stort antall? FIFA Norge er heller ingen offisiell partner med spillutvikleren, noe denne siden er. Jeg vet ikke jeg, men siden er i hvert fall langt mer relevant enn den siden du lenket til Asav. --- Løken 9. apr 2011 kl. 16:03 (CEST)
Kommentar

Det er godt mulig du har rett! Det var en bruker som gjorde meg oppmerksom på slettingen av FIFANorge og spurte hvorfor ikke de samme kriteriene gjaldt for denne siden. Men det synes altså å være en dimensjonsforskjell, om tallene nettstedet selv oppgir, er korrekte. Asav 9. apr 2011 kl. 16:21 (CEST)

  •  Slett – dette fremstår som en referanseløs egenpresentasjon; kall det gjerne reklame. Vis til omtale, særlig om denne på uavhengig vis underbygger påstandene om medlemstall og partnerskap, så vurderer jeg gjerne igjen. — the Sidhekin (d) 12. apr 2011 kl. 04:54 (CEST)
Har lagt til referanse til sigames.com som er utgiveren av spillet om partnerskapet deres. Hva gjelder antall medlemmer, så vet jeg ikke om en bedre referanse enn siden i seg selv. Det er jo gjerne på selve siden at medlemsantallet står? Skrev også om litt av teksten for å gjøre den mer wikifsert. --- Løken 12. apr 2011 kl. 20:39 (CEST)

Beholdt, ledende side innen et velkjent spill, høyt medlemstall (over 50.000) og høyt antall innlegg på forumet (over 400.000) --KEN 17. apr 2011 kl. 11:52 (CEST)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Nettsted som tydeligvis er nedlagt. Artikkelen synes ikke å ha vært oppdatert siden 2011. Det er ikke noe spesielt som utmerket nettstedet uansett. Den ene referansen som er arkivert nevner det ikke i det hele tatt. Saken ble beholdt efter en nominasjon i 2011, men jeg tror tiden er inne for å fjerne saken nå. Asav (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 02:55 (CET)

Nedlegging av sida bør i seg sjølv ikke ha noe å si for om den bevares. Det er massevis av artikler om ting som ikke lenger finnes. Dem andre argumenta skal jeg ikke uttale meg om.PeterL (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 12:26 (CET)
  •  Behold Har oppdatert artikkelen og ikke minst, oppdatert referansene. At noe blir nedlagt er ikke slettegrunn. --- Løken (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 13:02 (CET)
  • Nøytral Instinktivt skeptisk til oppføring av slike nettsider. At det er nedlagt er ikke slettegrunn, men kortvarig er slettegrunn. 15 år er kanskje nok tatt i betraktning antall verifiserte medlemmer. Generelt mener jeg vi skal være nøye med pålitgelige fakta før vi lar slike artikler bli stående. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jan. 2019 kl. 18:08 (CET)
  •  Slett relevans fremgår ikke av artikkelen. Den har to referanser, en til en arkivert kopi av nettsiden og en til en arkivert side hvor FMNorge ikke er nevnt. Blar man i denne siden [[10]] kommer man frem til en side hvor FMNorge er nevnt, men heller ikke mer. Det viser seg også at det har eksistert en haug med slike fansider for mange land og disse fansidene kan jeg ikke se at er relevante. Klarte ikke å se at noen av disse fansidene har egen artikkel på engelsk WP. Det holder at fansiden blir nevnt i Football Manager, men det som står der bør få referanser og omskrives i samsvar med referanser. Det at et nettsted har eksistert og har opphørt er ikke en grunn til å beholde en artikkel og denne burde vært slettet i 2011.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 8. jan. 2019 kl. 19:10 (CET)
    • Dersom påstander ikke lar seg verifisere (slik Dyveldi antyder), heller jeg mot slett. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jan. 2019 kl. 19:16 (CET)
    • Når jeg går inn på referanse 1 kommer jeg til siden hvor det står at FMNorge var «gold affiliate», altså samarbeidspartner med SI som er den påstanden referansen skal verifisere. Referanse 2 er en referanse til et skjermdump av siden som forteller hvor mange medlemmer siden hadde i 2011. Som jeg sa for 8 år siden, hvilket sted er vel bedre å finne medlemsantallet enn siden selv? I så og si alle forum (og Wikipedia o.l.) har sidene en form for statistikk, så det bør holde som referanse. Derav fremkommer relevans i artikkelen. Siden hadde på det meste 67 000 medlemmer, noe som i alle fall jeg karakteriserer som "Stort antall unike brukere". --- Løken (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 19:29 (CET)
Det som nå er lenket til som referanse 1 har flere sider med overskriften «Join the Gold Affiliate Team». På side 1: «Fmlive.it», «True Football Manager», «FM Greece», på side 2 «FM Israel», «FM Formation», «Football Manager Info», på side 3 «FM Bel», «FM Scout», «FM Romania», på side 4 «FM Site», «Los Wonderkids», «FM Bosnia», på side 5 «FM Norge», «FM Base», «FM View», og på side 6 (siste side[[11]]) «Football Manager Fanboys». Det som nå er referanse 2 [[12]] og 3[[13]] er kopier av nettstedet og øyeblikksbilder av hvordan det en gang så ut. De er verken uavhengige eller nøytrale referanser til å bygge en artikkel med. Det ligger tilsammen 16 nettsider i den arkiverte kopien av nettsiden sigames.com (uvisst hva slags nettsted dette er og hva oppfordringen «Join the Gold Affiliate Team» betyr eller hvem som kommer med den). Ingen av disse 16 nettsidene er relevante for et leksikon. 67 000 medlemmer er ikke et høyt antall og må underbygges av nøytrale og uavhengige referanser som har sjekket. Når vi snakker om nettsteder så kommer de notable youtuberne opp i millioner. 16 "fansider" (eller flere) som har en eller annen tilknytning til Football Manager er ikke relevante for et internasjonalt leksikon og vi skal heller ikke plukke ut en av dem og ha egen artikkel om den ene. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 8. jan. 2019 kl. 20:10 (CET)
Når jeg trykker på referanse 1 kommer iallefall FMNorge opp som den øverste (direktelenken går til side 5 til info). Sigames.com er hjemmesiden til Sports Interactive som gir ut blant annet Football Manager, og Affiliate-programmet var en måte å bli offisiell samarbeidspartner med SI Games. 67 000 medlemmer er et høyt tall for et forum, og et forum er ikke sammenlignbart med en youtuber. I relevanskriteriene står det at et nettsted/forum er relevant hvis det finnes "stort antall unike brukere" og det hadde denne siden. Hvis man ønsker å skrive artikler om forum med samme brukermasse er man velkommen til det, at FMNorge har artikkel er ikke på grunn av en utvelgelsesprosess gjort av samfunnet. --- Løken (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 20:27 (CET)
Den arkiverte siden er med andre ord verken uavhengig eller nøytral, men eid av dem som utgir spillet. Her mangler referanser som ikke er til nettsiden selv eller spillets eier. Denne fyller ikke kravene til Wikipedia:Verifiserbarhet. Og, nei, 67 000 er ikke et høyt antall brukere. Det er heller ikke verifisert hvordan tellemåten er. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 8. jan. 2019 kl. 20:56 (CET)
SI har jo ingenting med FMNorge og gjøre utenom at de var samarbeidspartnere en stund. Det er som at en referanse til at Skiforbundet samarbeider med SPAR hadde vært naturlig å funnet på f.eks SPAR sine hjemmesider. Artikkelen er verifisert, så får vi heller være uenige i at 70K er lite. --- Løken (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 21:06 (CET)
Wikipedia:Sletting/Bevar Andøya flystasjon er også en Facebook-forening og den har 30 000 følgere og er heller ikke en notabel aksjon/forening/nettside. Denne fansiden forsvant til Facebook og sammenligner vi med det så skal ikke Facebook-sider med under 100 000 eller under 500 000 følgere ha egen Wikipediaartikkel. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 8. jan. 2019 kl. 21:17 (CET)
Ja, men nå var ikke FMNorge en facebookside heler da. --- Løken (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 21:24 (CET)
Nja, er det noen vesensforskjell på en facebookside for fans og et annet nettforum for fans? Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jan. 2019 kl. 23:41 (CET)
 Slett og flytt innholdet til Football Manager (hvor for øvrig store deler alt står). At Football Manager i en periode var så populært at man kunne drive slike sider er relevant, men sidene i seg selv ikke. Sam Vimes (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 13:27 (CET)
Dersom dette bare var et underbruk av Football Manager er Sams forslag det beste. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2019 kl. 14:18 (CET)
Jeg vil ikke omtale det som underbruk, det var nok drevet på frivillig basis og som uavhengig fanklubb og informasjonskilde (litt som forholdet Klanen har til Vålerenga, for å ta et eksempel), men de tjente nok på å holde forholdet til de som lagde Football Manager godt. Sam Vimes (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 14:26 (CET)
T.o. Nettstedet fmnorge.com (registrert 2004-01-29) som de arkiverte referansene er kopi av er i dag eid av reklamebyrået Media Invest AS Org nr 998 359 813, se domeneshop.no. Nettstedet fmnorge.no er eid av samme reklamebyrå. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jan. 2019 kl. 19:33 (CET)
 Behold Mener forrige beholdt-grunn fra diskusjonen i april 2011 fortsatt er god og er enig med brukerne Løken og PeterL i den nye diskusjonen om å beholde. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 18:02 (CET)

Bruker:Event/Odin Thiago Holm (flyttet)[rediger]

     Bruker:Event/Odin Thiago Holm (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg har slettenominert denne artikkelen, fordi jeg anser at en nesten seksten år gammel skolegutt (?) som spiller fotball, ennå ikke bør ha egen Wikipedia-artikkel. (Dette er sikkert en flink fotballspiller, men tiden får vise om han utvikler seg til å ha leksikal interesse. Alle mennesker skal vel ikke ha sin egen leksikonartikkel...?) Annelingua (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 01:21 (CET)

Ingen hvem som helst 15-årig fotballspiller.

Er på listen over de 100 beste i verden i sin aldersgruppe som en av to norske. Selv om han mot formodning ikke skulle lykkes som voksen, er han allerede et interessant fenomen.Even Thorbergsen (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 01:53 (CET)

Hei @Event:, kan du finne en lenke eller annen kilde på denne lista over 100 beste ungdommer? Den eneste liknende jeg har klart å finne er Golden Boy-prisen, og der er han ikke riktig ennå (men den går også helt opp til 21 år).
Generelt tror jeg dette er litt for tidlig, men det er sannsynlig at han får et eliteserieinnhopp eller en overgangsavtale til en stor klubb i løpet av neste år, og da vil han være relevant. De svære klubbene ser på tusenvis av ungdommer i løpet av en sesong, så det er ikke nødvendigvis noe argument at han har trent med Man Utd og Liverpool. Sam Vimes (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 13:19 (CET)
Det er svært sannsynlig at han får noen eliteserieinnhopp for Ranheim i år, med mindre han går til et akademi under en europeisk storklubb. Så må jeg bare beklage at jeg forvekslet Edvard Tagseth og Odin når det gjelder å være på en topp-100-liste, men dette var jo ikke tatt inn i artikkelen, heldigvis.--Even Thorbergsen (diskusjon) 9. jan. 2019 kl. 16:47 (CET)
  •  Slett - mindreårige skal som hovedregel ikke ha egen artikkel, med unntak for massiv oppmerksomhet som Justin Bieber eller Marcus & Martinus som vant en konkurranse hvor vinnerne er notable.
- For å ha egen artikkel som fotballspiller skal man spille senior. Holm spiller i G15.
- Fotballspillere som spiller eller har spillt i de tre øverste divisjonene er inklusjonsverdige. Andre fotballspillere vil som regel ikke være notable, med mindre det foreligger andre grunner enn at de spiller fotball.
- Holm har ikke fått betydlig pressedekning som tilsier at han skal ha egen biografi i et internasjonalt leksikon på tross av at han er mindreårig og ikke spiller i tilstrekkelig høy divisjon i fotballen. I øyeblikket så dreier det seg om rykter om interesse fra oktober 2018 i forbindelse med at United har vært i Norge samt at han har fått trene med Manchester. Etter disse ryktene er han ikke nevnt i norske aviser på web og papir i Retriever Norge. Bedømt fra den pressen som finnes så er dette mye for tidlig.
- Vi har ikke og skal ikke ha et system/sted for å lage artikler om personer som vi tror kanskje kan bli notable en gang i fremtiden. Wikipedia er ikke en spåkule og hva fremtiden kan tenkes å bringe overlater vi til fremtiden å vise frem med skriftlige referanser når det eventuelt inntreffer.
- Det som derimot er mulig er at en bruker har en underside hos seg selv. En slik side fanges ikke opp av søkemotorene og vises ikke frem. En slik side er personlig for den som har den i sitt brukerrom. Om man har en slik side fordi man ønsker å være klar med en artikkel når fremtiden har vist frem notabilitet er ikke en garanti for at denne undersiden/kladden blir artikkelen. Hvis noen oppretter en artikkel på nytt som er slettet vil de ble bedt om å lese slettediskusjonen så de kan finne ut hvorfor den har blitt slettet tidligere. Andre brukere har ikke plikt til å respektere undersiden som artikkelutkast selv om de har funnet ut at den finnes. Når dette er sagt så er det mulig for artikkeloppretter å be om å få denne artikkelen som underside hos seg selv og arbeide videre med den der.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 12. jan. 2019 kl. 14:01 (CET)
Tror Erik har den beste løsningen her. Hva tror du om det Event? Så flytter vi den tilbake når han har fått et innhopp? --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 17:49 (CET)

Er hentet til A-stallen til Vålerenga. "I første omgang skal han lånes ut til en klubb i Trondheim slik at han kan fullføre ungdomsskolen hjemme, og så er planen at han kommer hit og slutter seg A-troppen i sommer, sier sportslig leder Jørgen Ingebrigtsen" http://www.vif-fotball.no/nyheter/15-arig-stortalent-klar-for-valerenga

Forandrer det saken om egen artikkel litt?--KS88 (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 23:34 (CET)

Egentlig ikke, han går jo fra en Eliteserieklubb til en annen. Relevanskriteriene sier kamper og ikke tropper, det vil si at et sekund på banen er nok, men vi bør nok vente til det skjer. --- Løken (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 23:45 (CET)

Offisielle kamper (serie/cup) eller er treningskamper nok?--KS88 (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 23:49 (CET)

Det er nok bare seriekamper som teller (men OBOS teller også). Et eksempel på en som er innenfor er Fredrik Solberg som fikk ett minutt i Adecco i 2007. --- Løken (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 23:56 (CET)
Flyttet til artikkelnavnet «Bruker:Event/Odin Thiago Holm» midlertidig. Kan flyttes tilbake når spilleren har fått eliteseriekamp eller betydelig mer omtale i uavhengige kilder. Sam Vimes (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 16:03 (CET)

Mikkel Storm Glomstein (beholdt)[rediger]

     Mikkel Storm Glomstein (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Fyller ikke relevanskravene til politikere, se Hjelp:Politikere. Partisekretær i MDG er ikke nok. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 21:00 (CEST)

Ifølge lenken du oppga så er jo relevansekravene nådd? Står jo følgende: «Sentralstyremedlemmer i partier som er representert på Stortinget» og «Partisekretariat (generalsekretær o.l.) i partier som er representert på Stortinget» (?) --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2014 kl. 21:15 (CEST)

Trukket, per ovenstående. Takk, du har rett jeg var for rask. Trekker forslaget. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. okt. 2014 kl. 21:22 (CEST)

Beholdt - 4ing (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 11:46 (CEST)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Ingenting som utmerker denne karrieren spesielt. Uten politiske verv som oppfyller inklusjonskriterier, og med kun én kortfilm på 16 minutter uten videre mediaomtale eller betydelige priser kvalifiserer vedkommende ikke til omtale, mener jeg. Teksten er i tillegg PR-preget og mangler sekundærkilder. Asav (diskusjon) 22. jan. 2019 kl. 03:47 (CET)

  •  Behold Jeg synes for så vidt denne er marginal, men ihht anbefaling og presedens er partisekretærer (generalsekretærer) for stortingspartiene relevante. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2019 kl. 21:35 (CET)
  •  Kommentar MdG var ikke representert på Stortinget i løpet av hans periode som partisekretær, siden det ikke var representert på Tinget før oktober 2013, og derfra og ut satt vedkommende bare i stillingen et halvt år, til april 2014. Når det heller ikke er andre kriterier som tilsier inklusjon, mener jeg dette blir for tynt. Asav (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 01:34 (CET)
  •  Behold Oppfyller relevanskravene. Partiet ble valgt inn når han var sekretær. Hvorfor han ikke satt lenger enn seks måneder er en annen sak og spiller ingen rolle for denne diskusjonen. Men det virker som noen ville fjerne han. --Torstein (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 09:27 (CET)
  •  Behold Siden innfrir to av kravene for politikere (partisekretær for stortingsparti og sentralstyremedlem for stortingsparti). Den bør allikevel oppdateres. Glomstein er ikke for tiden aktiv politiker, men filmskaper. --mariehlh (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 20:11 (CET)
  • Beholdt - ingen konsensus for sletting (to ganger). --- Løken (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 20:22 (CET)

Solveig Tufte Johansen (beholdt)[rediger]

     Solveig Tufte Johansen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Opprinnelig merket for hurtigsletting av meg. En helt ordinær yrkesutøver, såvidt jeg kan se. Ingenting i artikkelen/stubben som tyder på annet. Asav (diskusjon) 21. jan. 2019 kl. 02:13 (CET)

  •  Slett Nøytral Prester regnes vel i våre dager som vanlige yrkesutøvere. Fast spaltist i riksdekkende avis kan gi relevans, men da bør denne spalten ha stort gjennomslag (og personen bør helst bli omtalt av andre kilder). --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jan. 2019 kl. 13:38 (CET)
  •  Kommentar Efter at jeg hadde nomninert saken, er det blitt tilføyet at vedkommende har utgitt en bok. Personlig synes jeg én bokutgivelse alene ikke gjør noen til forfatter eler meritterer oppføring, men jeg ville bare nevne det. Asav (diskusjon) 21. jan. 2019 kl. 13:47 (CET)
  •  Behold - vi har hatt en etablert praksis på at forfattere som får utgitt bøker på etablerte forlag er notable. Skal vi endre denne praksisen bør vi ta det prinsipelt og ikke i en slettediskusjon. Johansen har fått utgitt bok på Luther Forlag som er veldig veletablert. Luther er ett av Norges eldste forlag og har gjennom mer enn 100 år hatt en betydelig produksjon av bøker hvert eneste år. Det at forlaget tilhører det kristne segmentet av bokvirksomheten i Norge som til dels har vært solgt i bokhandlere som har vært medlem av Norsk Bokhandlersamband og ikke av Bokhandlerforeningen bør ikke føre til at forfatteren blir mindre notabel enn om boka hadde vært utgitt av Aschehoug eller Gyldendal (Norge) som begge er vesentlig yngre forlag. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jan. 2019 kl. 20:32 (CET)
  •  Behold Solveig har en sønn som er godt kjent, og det mener jeg gjør hennes bakgrunn og virke mer relevant. Et Google-søk gir mange treff, mange fra steder hun har vært som hovedtaler, så jeg tenker at vi trenger en artikkel om henne. Markuswestermoen (diskusjon) 22. jan. 2019 kl. 09:11 (CET)
  •  Kommentar Det er bare i konge- og fyrstehus at slektskap kan være relevant. Asav (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 01:36 (CET)
  • Beholdt - ingen konsensus for sletting. --- Løken (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 20:22 (CET)

Slik bur dei der (beholdt)[rediger]

     Slik bur dei der (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Fast innslag i radioprogram. Jeg synes dette blir for lite notabelt for egen artikkel. Innslagene ble sendt i Reiseradioen i 1985 og 1986. Bedre å flette hele- eller deler av informasjonen dit.--Ezzex (diskusjon) 18. jan. 2019 kl. 02:06 (CET)

- Kan vi ha artikler om alle album på etablert label helt uten referanser eller dokumenterte omtaler og i tillegg hauger med singler så kan vi ha en artikkel om et program med Knut Borge og Morten M. som er sendt som fast innslag i Reiseradioen en hel sommer.
- Dette egner seg heller ikke til å flette til Knut Borge eller Morten M., men det egner seg til å nevne programmet i deres merittlister og lenke til denne artikkelen.
- Artikkelen om Reiseradioen bør da også utvides vesentlig om det skal inn noe der så må der være en liste med alle slike faste innslag som notable humorister har produsert for programmet. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jan. 2019 kl. 21:06 (CET)

Kategori:Merkedag 10. mai (beholdt)[rediger]

     Kategori:Merkedag 10. mai (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kategorien har stort sett samme innhold som avsnittene fødsler og dødsfall på lenkelisten 10. mai. Datoartikkelen er dessuten oversiktligere, så jeg skjønner ikke hensikten med kategorien (og alle de andre tilsvarende merkedagskategoriene). Kategoriene inneholder imidlertid informasjon som ikke er oppført i datoartiklene, kategoriene bør derfor ikke slettes før datoartiklene er oppdatert tilsvarende.
Ved nærmere ettersyn ser jeg at kategoriene ligger i kategoritreet Kategori:Merkedager for viktige hendelser, fødselsdager og dødsdager og med fyldig wikipediaartikkel, dersom de er tenkt som kvalitetskontroll bør de kanskje skjules og ikke slettes. Mvh BjørnN (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 09:57 (CET)

Jeg fikk nok ikke med meg at denne saken allerede er under diskusjon på Torget, ellers hadde jeg vel kommentert det der i stedet for å nominere for sletting. Når det er sagt, er godt strukturert stoff som regel en god basis for videre arbeid. Allikevel er det (i hvert fall for meg) ikke klart hva som skal oppnås med disse kategoriene. Mvh BjørnN (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 18:25 (CET)

Kategori:Lønnede Wikipedia-skribenter (beholdt)[rediger]

     Kategori:Lønnede Wikipedia-skribenter (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Skjult kategori som nå er lagt på 3 brukersider. Ingen av brukerne har erklært at de har betalt for å redigere. De kan like gjerne redigere på sin fritid. Det at folk er ansatt et sted er ikke det samme som at de har betalt for å redigere på Wikipedia. Betalt redigering krever at brukeren selv gjør oppmerksom på det selv og gjøres på forskjellige måter. Det skal ikke være en kategori som andre setter dem i og særlig når det ikke fremgår av brukersiden eller brukerredigeringene. Denne kategorien har vi ikke bruk for. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. jan. 2019 kl. 17:35 (CET)

 Behold i henhold til diskusjonen på Wikipedia:Torget#Studentassistenter_på_OsloMet_-_storbyuniversitetet. Jeg kommer ikke til å bidra mer her, men mener det er ganske tydelig i henhold til vedtaket på meta at sånt må markeres. Sam Vimes (diskusjon) 13. jan. 2019 kl. 18:00 (CET)
 Behold Ta det opp på Meta og få retningslinjen endret om du er imot den. Aktuelle sider på Meta finnes på m:Paid editing og m:Terms of use/Paid contributions amendment. Hvis brukerne og/eller WMNO bestrider at de er lønnede så må de gjerne fjerne kategoriseringen, men gitt Jorid sitt innlegg på Torget [14] så er vel ikke sjansen særlig stor for at det skjer. Strengt tatt skulle kontoene vært merket umiddelbart når det var klart at dette var kontoer for betalt skriving, og WMNO var involvert, men litt learom kan vi vel gi WMNO når de vil prøve ut noe nytt. Ellers er det vanlig å angi tilhørighet i parentes for kontoer hvor aktiviteten er knyttet til bestemte roller. — Jeblad 13. jan. 2019 kl. 18:20 (CET)
  •  Kommentar - jeg har en rekke ganger gjort brukere oppmerksom på brukervilkårene for betalt redigering [[15]] og oppsettet er nokså standardisert. Nå har jeg laget kortversjonen her Wikipedia:Brukervilkår. Man skal aldri gå ut fra at noen får betalt for å redigere og hvis man tror det kan være tilfelle så skal man spørre på en høflig måte og forklare hvorfor man spør. Videre skal man da gjøre oppmerksom på at det er brukeren selv som skal gi en egenerklæring om hvilke redigeringer som er gjort mot betaling. Alle tre brukerne har nå fått beskjed om bakgrunnen for kategoriseringen og fått lenke til brukervilkårene og må selv ta stilling til om de redigerer mot betaling og i så fall må de velge hvilken av tre måter å gjøre det på de velger å bruke. Etterhvert vil vi under alle omstendigheter finne alle som har fått slike beskjeder ved å sjekke hvilke sider som lenker inn til Wikipedia:Brukervilkår. Viser det seg at noen av de få brukerne vi har som har egenerklært vil kategorisere seg selv så kan vi vurdere en kategori, men den skal da ikke være en skjult kategori, den skal være åpen. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. jan. 2019 kl. 18:46 (CET)
  •  Behold Regner med at brukerne kan sette kategorien selv. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2019 kl. 20:00 (CET)
  •  Kommentar - her må det være klart at det er brukeren selv som må gi beskjed om hvilke bidrag som er betalt, se Wikipedia:Brukervilkår som lenker videre til den offisielle retningslinjen.
- En kategori er ikke tilstrekkelig siden det skal deklareres hvem som betaler for redigeringen. Legg også merke til at det er tre måter å deklarere et slikt forhold på.
- Hvorvidt brukeren i tillegg til å bruke en av de tre deklareringsmåtene også ønsker å kategorisere seg må være helt frivillig. Dette med mindre vi ønsker å innføre en egen regel på norsk WP. Kategorien skal i så fall ikke være skjult, dvs bare synlig for dem som har slått på visning av skjulte kategorier. Det må også være klart at en kategorisering ikke oppfyller deklareringsplikten.
- En slik kategori skal ikke hete «Lønnede Wikipedia-skribenter». Det finnes mange på WP som har lønn, men de har ikke av den grunn betalt for å skrive. Den må hete noe helt annet. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. jan. 2019 kl. 20:47 (CET)
Nøytral Feil utgangspunkt for sletting, men kanskje også feil utgangspunkt for opprettelse. Det hadde vært en fordel å først diskutere mulige måter å angi betalte bidrag på på Ting eller Torg, og så lage kategori/deklarasjon eller lignende. Mewasul (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 06:25 (CET)
  • Jeg er ikke overbevist om at kategorien burde ha vært opprettet, men jeg er særdeles skeptisk til at diskusjonen om hvordan vi skal markere betalte bidrag tas via en sletteside. Hilsen Kjetil_r 18. jan. 2019 kl. 00:02 (CET)
  •  Kommentar - Dette er ikke en diskusjon om hvilke brukervilkår som gjelder. De ble vedtatt av styret i Wikimedia Foundation i 2014 og har vært gjeldende rett på norsk WP siden da.
- Jeg har lenge vært klar over at reglene ikke har vært helt enkle å finne og i tillegg så står de i en milelang liste med brukervilkår. Dette har skapt problemer siden nybegynnere ikke kan forventes å finne disse kravene. Det har også vært en utfordring å henvise til disse brukervilkårene.
- Det jeg ikke har vært klar over er hvor dårlig kjent denne delen av brukervilkårene har vært. Jeg har vært naiv nok på bakgrunn av noen lange diskusjoner for noen år siden, til å tro at disse brukervilkårene var godt kjent blant de fleste erfarne brukerne.
- Nå ligger de sentrale vilkårene i Wikipedia:Betalt redigering hvor de relevante reglene er gjengitt parallellt med norsk oversettelse. Her er også inkludert FAQ som utdyper hva kravene innebærer. Det er også grundig lenket til de originale sidene slik at alle kan selv sjekke hva som gjelder på de originale sidene. Engelsk og norsk er gjengitt etter hverandre for lesekomfort og slik at den norske oversettelsen kan kontrolleres enkelt og umiddelbart under lesningen. Det er de engelske tekstene som er gjeldende rett. Jeg oppfordrer alle til å lese disse vilkårene.
- Kategorisering er ifølge brukervilkårene ikke en av mulighetene som kan brukes til å opplyse om betalt redigering. Videre så er det den enkelte brukers rett å bestemme hva som skal skrives på egen brukerside. Dette med svært få unntak. Denne slettediskusjonen oppstår fordi det her forsøkes innført en kategori som ikke har grunnlag i brukervilkårene. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jan. 2019 kl. 15:54 (CET)
Wikipedia:Betalt redigering er ikke offisiell retningslinje, i motsetning til m:terms of use. Sam Vimes (diskusjon) 19. jan. 2019 kl. 17:39 (CET)
Det står det samme i Wikipedia:Betalt redigering og m:terms of use, bortsett fra at det står mye mer i m:terms of use og at tilhørende FAQ også står i Wikipedia:Betalt redigering slik at informasjon som henger sammen står på samme side. Wikipedia:Betalt redigering er ikke en retningslinje, men den siterer og lenker til en offisiell retningslinje. Det fremgår tydelig hvor sitatene kommer fra og hva som er sitater og hva som er oversettelse av sitatene. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jan. 2019 kl. 20:15 (CET)
Da burde du ha gjort denne jobben på meta og ikke her. Det er der slikt hører hjemme, ikke lokalt. Denne siden gir seg ut for å være en offisiell retningslinje, noe den definitivt ikke er. Dette er en side som hører hjemme som underside til din bruker(diskusjons)side. Flytt den. 109.247.27.7 20. jan. 2019 kl. 02:45 (CET)
Jeg la til {{Retningslinjeutkast}}. Dette bør tas opp på Tinget, og ikke her. Det har vært mange diskusjoner rundt dette temaet tidligere om jeg husker riktig. Jeg har forøvrig ingen sterke meninger om kategorisering ut over at det bør være særdeles klart i den løpende teksten på siden før en slik kategori eventuelt påføres. Nsaa (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 12:31 (CET)
Regelverket som er sitert i Wikipedia:Betalt redigering har vært gjeldende for norsk Wikipedia siden 2014: «The disclosure provision of the Terms of Use went into effect on June 16, 2014. », se m:Terms_of_use/FAQ_on_paid_contributions_without_disclosure#When did this clause go into effect?.
- Det er mulig for oss å ha et avvikende regelverk, se m:Terms_of_use/FAQ_on_paid_contributions_without_disclosure#Can a local project adopt an alternative disclosure policy for paid editing?.
- Hvis vi ønsker det må det tas opp på Tinget og vi må fatte et vedtak for så å be om å bli oppført på denne siden: m:Alternative paid contribution disclosure policies#Established policies. Det er noen få prosjekt som har vedtatt andre regler enn de som er sitert i Wikipedia:Betalt redigering.
- Hvis vi ikke foretar oss noe, som vi har gjort til nå, så er dette det gjeldende regelverket.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 20. jan. 2019 kl. 20:49 (CET)
  •  Kommentar : Å merke skribenter med denne kategorien UTEN at det fremkommer klart på siden at man får betalt for å skrive er ikke korrekt. Jeg sjekket den ene [16] og jeg ser IKKE at denne brukeren får betalt for å bidra. Jeg heller faktisk mot slett av slike kategorier da faren for misbruk er stor (å være studentassisten var ikke betalt da jeg var dette på NTH og senere NTNU i sin tid.). Den andre merkingen ser også ut til å være feilaktig. Det står ingenting om at personen får betalt for å skrive på Wikipedia (at man bedriver forskningsformidling mens man studerer trenger ikke bety at man får betalt for dette direkte). Nsaa (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 12:37 (CET)
I dag ser dere tre nye bidragsytere som er ansatt i et prosjekt hvor de skal hjelpe til med å formidle forskning fra OsloMet på Wikipedia. Hva er uklart med dette?
Det kunne sikkert vært løst på en annen måte, men debatten rundt det kunne sannelig vært ordnet bedre også, det var ingen grunn til å gå rett på slettenominering av kategorien. Om man hadde redigert brukernes side til å vise at de var betalt for formidling hadde dét sikkert vært galt det også Sam Vimes (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 22:28 (CET)
Det kunne det helt sikkert, men her var slettenominasjon av en overflødig kategori den åpenbare løsningen. Det ville være helt feil å starte med å blande dette inn i en velkommen til Wikipediadiskusjon på Torget og det gikk ingen diskusjoner om betalt redigering. Når jeg patruljerer så oppdager jeg nettopp nybegynnere og jeg så ikke spesielt etter studentassistenter. Når jeg patruljerer så sjekker jeg redigeringshistorikk, brukersider og legger inn velkomstmeldinger (hvis det ikke allerede er gjort). Det var derfor jeg så disse kategoriene. Jeg var fullstendig uforberedt på at hvordan dette regelverket så ut var så lite kjent. Jeg trodde faktisk at regelverket var veldig godt kjent, men det ser ut til at jeg tok grundig feil på det punktet. Når det er sagt så er det over 4 1/2 år siden det ble vedtatt og det er en stund siden. Etter dette var konklusjonen rimelig klar og kategorien ble slettenominert siden den ikke er i samsvar med det regelverket vi per nå er underlagt. Alle brukerne fikk beskjed på brukerdiskusjonssidene sine på en høflig måte om hva betalt redigering er med lenke til hvordan de skulle ordne det hvis de selv mente at opplysningsplikten gjaldt dem, men dessverre ødela Jeblad lenken min (se Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle). I tillegg til at han redigerte brukersidene med en tekst jeg mener er tvilsom samt at når han gjør det så blander han nybegynnere inn i en debatt de burde slippe å være del av og som ikke burde foregå på deres brukerdiskusjonssider. På den ene brukersiden har ansvarlig for praktikanten fjernet kategorien fordi den er feil. De øvrige to har den fortsatt. Disse tre brukersidene skulle ikke vært kategorisert og det er der dette startet og der nettopp der problemet startet. Ser man nøyere på regelverket så er det høyst tvilsomt om de to som nå er kategorisert har opplysningsplikt, se den offisielle forklaringen her Wikipedia:Betalt redigering#Hvordan angår disse reglene lærere, professorer og ansatte ved gallerier, bibliotek, arkiv og muséer ("GLAM")?. Det kommer an på hva slags beskjed de har fått, om de står rimelig fritt til å velge hva de vil skrive om eller om de har fått beskjed om å produsere konkrete artikler. Her ble det opprettet og brukt en kategori på feil måte uten å ha tatt noen form for diskusjon på forhånd om hvordan den eventuelt skulle brukes. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jan. 2019 kl. 01:14 (CET)

Wikipedia:Ønskelisten (flyttet)[rediger]

     Wikipedia:Ønskelisten (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs liste opprettet 6. jun. 2010 i god tro og beste mening, men er ikke avgrensbar og praktisk talt ikke endret siden med unntak av en del årstallsendringer i 2014. Den har en bokliste i bunnen, men ingen referanser. En av noen få ikke avgrensbare lister som er igjen i Kategori:Lister over forfattere. De øvrige er over tid slettet. Som forslag til nye artikler er den nyttig, se forslag i Wikipedia:Sletting/Liste over Egyptiske forfattere om å flytte disse listene til Wikipedia:Ønskelisten#Forfattere se underside Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 20:18 (CET)

Wikipedia:Ønskelisten (flyttet)[rediger]

     Wikipedia:Ønskelisten (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs liste opprettet 6. jun. 2010 i god tro og beste mening, men er ikke avgrensbar og praktisk talt ikke endret siden med unntak av en del årstallsendringer i 2014. Den har en bokliste i bunnen, men ingen referanser. En av noen få ikke avgrensbare lister som er igjen i Kategori:Lister over forfattere. De øvrige er over tid slettet. Som forslag til nye artikler er den nyttig, se forslag i Wikipedia:Sletting/Liste over Egyptiske forfattere om å flytte disse listene til Wikipedia:Ønskelisten#Forfattere se underside Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 20:18 (CET)

Wikipedia:Ønskelisten (flyttet)[rediger]

     Wikipedia:Ønskelisten (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs liste opprettet 6. jun. 2010 i god tro og beste mening, men er ikke avgrensbar og praktisk talt ikke endret siden med unntak av en del årstallsendringer i 2014. Den har en bokliste i bunnen, men ingen referanser. En av noen få ikke avgrensbare lister som er igjen i Kategori:Lister over forfattere. De øvrige er over tid slettet. Som forslag til nye artikler er den nyttig, se forslag i Wikipedia:Sletting/Liste over Egyptiske forfattere om å flytte disse listene til Wikipedia:Ønskelisten#Forfattere se underside Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 20:18 (CET)

Wikipedia:Ønskelisten (flyttet)[rediger]

     Wikipedia:Ønskelisten (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs liste opprettet 6. jun. 2010 i god tro og beste mening, men er ikke avgrensbar og praktisk talt ikke endret siden med unntak av en del årstallsendringer i 2014. Den har en bokliste i bunnen, men ingen referanser. En av noen få ikke avgrensbare lister som er igjen i Kategori:Lister over forfattere. De øvrige er over tid slettet. Som forslag til nye artikler er den nyttig, se forslag i Wikipedia:Sletting/Liste over Egyptiske forfattere om å flytte disse listene til Wikipedia:Ønskelisten#Forfattere se underside Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 20:18 (CET)

Wikipedia:Ønskelisten (flyttet)[rediger]

     Wikipedia:Ønskelisten (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs liste opprettet 6. jun. 2010 i god tro og beste mening, men er ikke avgrensbar og praktisk talt ikke endret siden med unntak av en del årstallsendringer i 2014. Den har en bokliste i bunnen, men ingen referanser. En av noen få ikke avgrensbare lister som er igjen i Kategori:Lister over forfattere. De øvrige er over tid slettet. Som forslag til nye artikler er den nyttig, se forslag i Wikipedia:Sletting/Liste over Egyptiske forfattere om å flytte disse listene til Wikipedia:Ønskelisten#Forfattere se underside Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 20:18 (CET)

Wikipedia:Ønskelisten (flyttet)[rediger]

     Wikipedia:Ønskelisten (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs liste opprettet 6. jun. 2010 i god tro og beste mening, men er ikke avgrensbar og praktisk talt ikke endret siden med unntak av en del årstallsendringer i 2014. Den har en bokliste i bunnen, men ingen referanser. En av noen få ikke avgrensbare lister som er igjen i Kategori:Lister over forfattere. De øvrige er over tid slettet. Som forslag til nye artikler er den nyttig, se forslag i Wikipedia:Sletting/Liste over Egyptiske forfattere om å flytte disse listene til Wikipedia:Ønskelisten#Forfattere se underside Wikipedia:Ønskelisten/Forfattere. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 20:18 (CET)

Medisinsk metode (beholdt)[rediger]

     Medisinsk metode (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Helseteknologi eller medisinsk teknologi er de vanlige oversettelsene av "health technology". En vaksine eller en CT-maskin er helseteknologi, men ikke metoder. "Medisinsk metode" anser jeg normalt som alternativet til "kirurgisk metode", da om bruk av medisiner for å unngå operasjon, f.eks. ved medikamentell abort. Medisinere bruker normalt vitenskapelig metode, og følger prosedyrer, så det er ikke unikt for medisinfeltet. Hvis begrepet "medisinsk metode" brukes av medisinere bør det kildebelegges. Markuswestermoen (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 12:12 (CET)

  •  Behold - se Wikipedia:Sletting/Medisinsk teknologi. Etter å ha tråklet meg gjennom diverse søk nettopp fordi jeg var mye i tvil om oppslaget «Medisinsk metode» var riktig endte jeg med at det var det og den beste løsningen var å omdirigere Medisinsk teknologi til «medisinsk metode». Det er ikke tvilsomt at «health technology assessment, HTA» heter Medisinsk metodevurdering på norsk og har gjort det lenge. Artikkelen har imidlertid et sterkt behov for utbedring. Det er også mulig at det kan finnes flere betegnelser for medisinsk metode på norsk, men det er jo en utbedring og utvidelse og ikke sletting. Vi skal ikke slette en artikkel som er opprettet 26. feb. 2008 til fordel for å opprette en ny med et annet navn. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 12:47 (CET)
  •  Kommentar "Riktig" er under forutsetning at "Health technology assesment" (HTA), som er "medisinsk metodevurdering" impliserer at "Health technology" kan oversettes som "medisinsk metode". Det mener jeg er en feilslutning, og at "medisinsk metode" ikke er det samme som "helseteknologi", samtidig som "Health technology assesment" korrekt oversettes til "medisinsk metodevurdering", ettersom det omfatter mye mer enn bare teknologien. Dyveldi redgjør godt for bruken av medisinsk metodevurdering, som også kalles "medisinsk teknologivurdering" [17], i den andre slettedebatten. Jeg mener likevel metodevurdering er en prosess, og at vi her tillegger "Medisinsk metode" innholdet i det som skal vurderes. I en sammenheng der både metode og teknologi vurderes kan "metode" brukes som fellesbetegnelse (f.eks. i skjemaet for HTA [18]). Jeg mener bruken av begrepet må klargjøres, og få refereanser, alternativt bør den slettes. [19] Markuswestermoen (diskusjon) 7. jan. 2019 kl. 15:30 (CET)
Medisinsk metode har den eldste historikken og er derfor kandidat til behold. Hvorvidt den skal flyttes til et annet navn eller om vi skal ha en eller to artikler, en om medisinsk metode og en om medisinsk teknologi, blir et annet spørsmål. Denne diskusjonen kan etter mitt syn nå avsluttes som slettediskusjon og videre diskusjon er allerede i gang på diskusjonssiden Diskusjon:Medisinsk metode. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jan. 2019 kl. 18:52 (CET)

Artikkelsuite (beholdt)[rediger]

     Artikkelsuite (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne hadde jeg håpet at det var mulig stille og rolig å få flyttet til Wikipedia:Artikkelsuite, sånn ble det ikke se artikkelens diskusjonsside. Søk i Bokhylla (nb.no) viser at det finnes null bøker, aviser eller tidsskrift skannet av Nasjonalbiblioteket som inneholder «artikkelsuite». Det hjelper heller ikke å søke på særskriving med søkestrengen "artikkel suite". Søk på artikkelsuite* gir også null treff. Når det på denne måten ikke går an å finne referanser til at ordsammenstillingen i det hele tatt har vært brukt i skriftlig norsk så er det ikke tilstrekkelig å merke den som referanseløs.
- Søk i naob.no derimot viser frem et godt forslag til alternativt søkeord: «artikkelserie» [[20]] og betydningen av ordet «artikkelserie» er en «(sammenhengende) rekke artikler publisert over et kortere tidsrom». Dette ordet er derimot så vanlig på norsk at å finne en definisjon ut over ordboksdefinisjonen kan være en utfordring. Søk i nb.no på alt gir 38 995 resultater hvorav 6013 er i bøker. Særskriving "artikkel serie" gir kun 463 treff så den skrivemåten kan vi nok avskrive.
- Her er det også verdt å merke seg hva ordet suite betyr[[21]]: «sammenhengende rekke, følge av noe som danner en naturlig helhet (f.eks. værelser, bøker, spillkort)» og at i musikken er det brukt om «samling av (forholdsvis) selvstendige musikkstykker (oftest av samme komponist), sammenstilt av komponisten eller av en arrangør» og «samling av selvstendige musikkstykker som tilhører en større kompositorisk enhet».
- Konklusjonen er at det lar seg ikke dokumentere at det verken innenfor leksikografien eller i noen trykte kilder på norsk noensinne har vært brukt betegnelsen «artikkelsuite», ordet finnes ikke i trykte kilder. Suite derimot om en sammenstilling av musikkstykker er vanlig i bruk.
- Det eneste som er av interesse for Wikipedia når det gjelder denne artikkelen er historikken og det faktum at artikkelen har fått stå i leksikondelen siden 2005. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. des. 2018 kl. 14:23 (CET)

  • Flytt til artikkelnavnet «Wikipedia:Artikkelsuite». Dette er viktig nok internt i WP, men det er ikke etablert begrep ute i verden og bør derfor ikke stå i hovedrommet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2018 kl. 14:36 (CET)
  •  Kommentar og når jeg noen ganger synes historikken er viktig og at det er viktig å ta vare på eksempler på hvordan Wikipedia var så forsøker jeg å gå for eksempler hvor det ikke er på noen måte til skade for artikkeloppretter. Jeg ba i sin tid om å få Bruker:Dyveldi/Tåkeprat som underside med tanke på at når den ble slettenominert så var den et eksempel på en artikkel jeg ikke hadde kommet til opprette hvis jeg hadde hatt mer erfaring og jeg hadde slett ikke skrevet den slik den ble. Alle som har skrevet en stund vil kunne vise frem slike eksempler og alle har vært nye, mer eller mindre erfarne eller direkte uerfarne. Det er også en viktig historie å ta vare på og å huske på ettersom erfaringen kommer og den tåler å deles med andre. Som Wikipedia-essay er denne helt på sin plass. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. des. 2018 kl. 14:52 (CET)
  • Avvent: En sjekk av faglitteratur som er for ny til at den ligger på bokhyllen er nødvendig for å konkludere med noe som helst. Dersom dette er en annen måte å fremtvinge flytting på, er jeg meget skuffet over en konklusjon som ser ut til å være gjort på sviktende grunnlag. Ordbøker er ikke faglitteratur i denne sammenheng, og når det kun letes i litteratur eldre enn 2000 blir det hele for snevert. En forfatter som du burde ha sjekket før du gikk til dette skrittet, Dyveldi, er Ruth Vatvedt Fjeld. Inkluder da også titler som ikke er digitalt tilgjengelige. Jeg har ikke mulighet til å få sjekket dette nå, men har tipset Orland om den muligheten. 109.247.27.7 30. des. 2018 kl. 14:59 (CET)
Til orientering så sjekket jeg ikke bare det som er digitalt lesbart for norske ip-adresser dvs utgitt 2000 eller eldre. Jeg sjekket alt som er skannet av Nasjonalbiblioteket, dvs også alle bøker utgitt siste år som man må møte på lesesalen deres for å lese digitalt.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. des. 2018 kl. 16:15 (CET)
Blant treffene jeg får på søk etter «artikkelserie» er denne boka fra 2018, Waage, Peter Normann (1953-) (2018). André Bjerke: i kampens glede : en biografi. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-36325-2. . Pluss 494 skannede aviser utgitt i 2018. Søk i Bokhylla gir også treff i svært nye trykte medier. Nasjonalbiblioteket er svært flinke til å skanne det nye etterhvert som det kommer inn og du får treff i teksten selv om du må på lesesalen deres for å lese teksten. I tillegg kommer alt som ligger i oria.no og som er digitalt søkbart. Her er det også null treff på artikkelsuite. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. des. 2018 kl. 17:27 (CET)
  • Jeg synes den passer best som intern WP-sak, særlig om vi kan utfordre Orland til å utbrodere oppslaget til et fyldigere essay. Orland har allerede en samling redigeringstips på sin brukerside og har mye erfaring med UA- og AA-prosesser.Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2018 kl. 19:39 (CET)
Veldig enig med alt Erik d.y. sier ovenfor! . Dette henger også sammen med Wikipedias system for å la artikler forgrene seg, henge sammen med hverandre og lenke både ut og inn. Sånt blir det gode suiter av, se også Wikipedia:Den perfekte artikkel. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. des. 2018 kl. 20:16 (CET)
En vanlig observasjon i UA-prosesser: Artikkelen er lang, kan noen tema trekkes ut i underartikler? Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2018 kl. 20:19 (CET)

https://www.google.com/search?q=%22suite+of+articles%22+encyclopedia&ei=4sIpXMD1O7CHwPAP5fuouAE&start=10&sa=N&ved=0ahUKEwjA7u_Pw8nfAhWwAxAIHeU9ChcQ8tMDCHg&biw=1536&bih=723 Hilsen GAD (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 08:21 (CET)

Vil gjerne markere uenighet i dette standpunktet. Dersom det finnes en fagterm på f.eks. engelsk som lett lar seg «transkribere» til norsk, bør det være akseptabelt å gjøre også før en slik norsk variant har etablert seg i faglitteraturen – da under forutsetning at det ikke allerede finnes en annen norsk term for dette begrepet. Om en i engelsk pykiatri skulle finne det passende å introdusere begrepet baronophobia for sjukelig angst for visse adelspersoner, så bør vi her kunne skrive om baronofobi. På samme måte må vi kunne benytte artikkelsuite om det som på engelsk ser ut til å kalles suite of articles. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 16:50 (CET)
Det konkrete eksempelet «baronophobia» er relativt uproblematisk, men som prinsipp mener jeg vi skal være tilbakeholdne med å introdusere nye betegnelser på norsk selv om det er tilsynelatende uskyldige transkriberinger. WP skal reflektere virkeligheten, ikke skape den. Språket er en del av virkeligheten og introduserer vi ord og uttrykk mener jeg vi gjør det WP ikke skal. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2019 kl. 17:56 (CET)
I øyeblikket mangler beskrivelse av hva en suite of articles skal være på engelsk bortsett fra at ifølge OED (se nedenfor) er det gammeldags engelsk å bruke suite om en serie publikasjoner. Det trengs konkrete og pålitelige referanser som beskriver hva suite of articles skal være. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jan. 2019 kl. 17:14 (CET)
Det hender det lønner seg å sjekke referanser mot virkeligheta. Dette søket på Google Scholar viser 63 treff på "suite of articles" etter 2015. Så heilt gammeldags er uttrykket neppe. Litt nede på lista finnes denne artikkelen fra Journal of Anatomy: «Introduction to anatomy on Wikipedia». Den er ikke fritt tilgjengelig her jeg sitter, men ifølge Google inneholder den blant annet følgende frase, formodentlig om Wikipedia: «... providing a suite of articles to assist ...». Det skulle dermed ikke forbause meg om at vi her har et lys levende eksempel på akademisk bruk av uttrykket artikkelsuite i den betydninga slettekandidaten beskriver. Er det ikke herlig hva vi kan finne ut når vi samarbeider om kunnskap? (Både ironi og sannhet i det siste.) Hilsen GAD (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 20:51 (CET)
Takk. Jeg har tilgang til fulltekstsversjonen. Jeg la inn litt stoff fra artikkelen her: [23]. Hilsen Kjetil_r 1. jan. 2019 kl. 21:12 (CET)
Hele setningen lyder:«We have, in Anatomy on Wikipedia in the last several years, made some large strides. From moving towards lay terminology, to expanding core articles, to centralising smaller articles, improving the way articles are linked, enhancing images, standardising the layout (to include not just anatomical and physiological information, but medical, cultural historical and zoological information), engaging more editors, and providing a suite of articles to assist readers to understand anatomical terminology. »
- Hvilket oversatt til norsk vil være en artikkelserie om anatomi. Artikkelen dreier seg om utbedring av artikler om anatomi på Wikipedia. Jeg har ikke sagt at «suite of articles» ikke forekommer på engelsk, jeg har sagt at det har ikke nødvendigvis noe med et leksikon å gjøre og at på norsk snakker vi om artikkelserie. Og ja det er ved å finne frem referanser og vise frem hva de inneholder vi kan finne ut hvordan ting er. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jan. 2019 kl. 21:23 (CET)
På engelsk, ifølge Oxford English Dictionary oed.com, har ordet «suite» flere betydninger[[24]]. De mest relevante er:
- «2. a. A succession or series; in earlier use often applied to a series of publications; now chiefly said of series of specimens.»
- «d. Music. †(a) A set or series of lessons, etc. (cf. suit n. 18c); (b) a set of instrumental compositions (originally of movements in dance style) to be played in succession; also, an assemblage of movements from opera or ballet scores.»
- Det er med andre ord fullt mulig å bruke «suite» om en artikkelserie, men OED sier at det var vanlig tidligere og at i dag brukes det i hovedsak om «specimens» (eksemplar, prøve, prøveeksemplar) som f. eks en steinprøve i geologien «e. Geology. A group of related minerals, rocks, or the like, esp. ones from the same place.» eller «h. Computing. A collection of related programs which can be run one after the other without interruption.». Legg også merke til at i likhet med norsk så brukes suite på engelsk også om en serie musikkstykker, se f eks Peer_Gynt_(Sæverud)#Orkestersuitene.
- Videre er ikke det engelske ordet «article» nødvendigvis et skriftstykke, men gjerne «artikkel, gjenstand, ting, vare» ISBN 9788202108236 side 54.
- Ordet «suite» kommer fra fransk hvor det brukes i en masse sammenhenger [[25]] og under spesielle betyninger finnes «b) BIBLIOTHÉCON. ,,Ensemble des volumes ou des fascicules d'un ouvrage dont la publication est étalée dans le temps`` ». Hvilket vil si at et leksikon som kommer ut bindvis over en periode på flere år vil være en «suite» (på fransk).
- Når jeg endret søket i Jstore fra suit til suite fant jeg f eks i tittelen til en fransk artikkel: «Sixiéme article (suite). ESSAI SUR LES FONDEMENTS DE LA RELIGION ET DE LA MORALE» eller «DE LA PEINTURE ENCAUSTIQUE DES ANCIENS ET DE SES VÉRITABLES PROCÉDÉS. (TROISIÈME ARTICLE. — SUITE ET FIN)». Suite og article forekommer ved siden av hverandre og dukker opp som søkeresultat, men ordene er skilt med et tegn som viser at de ikke hører sammen som et ordpar.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jan. 2019 kl. 14:52 (CET)
Og der klarte jeg å finne hva det første søket i Jstore, ("article suit"), hadde fått treff på. De to første ser slik ut: «cet article suit l'évolution de l'instrumentalisme dominant les politiques cultur cipales depuis les ann...» «Cet article suit le dévelop l'image de la police dans ces films, ..». Beklager at jeg ikke fant det med en gang. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jan. 2019 kl. 15:01 (CET)
  •  Behold, ser ut til å være et helt kurant uttrykk vi gjerne kan omtale. Jeg er også enig i GAD sine betraktninger. For øvrig vil jeg oppfordre alle til å fatte seg i korthet, og ikke la det gå prestisje i å få ting slettet. Det er sjeldent nødvendig eller konstruktivt med mange og lange innlegg av typen man ser i denne diskusjonen (og andre), det fører bare til at normale bidragsytere resignerer og dropper å engasjere seg. Hilsen Kjetil_r 1. jan. 2019 kl. 21:19 (CET)
    • Det bør vel heller ikke gå prestisje i å beholde? --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 00:36 (CET)
      • Eller i å kommentere alle innlegg, unntatt egne? 109.247.27.7 2. jan. 2019 kl. 01:13 (CET)
        • To brukere har tilsammen skrevet 14 094 bytes av 18 520 bytes totalt, eller omtrent 76% av teksten. Til sammenligning er artikkelen på 1 751 bytes, med toppmal. Det gir grunn til ettertanke. — Jeblad 2. jan. 2019 kl. 02:29 (CET)
          • Fordi noen er mer grundige og seriøse enn andre. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 11:12 (CET)
            • Det har nok mer med at det går prestisje i å gjennomføre slettinger; koste hva det koste vil, her skal det slettes! — Jeblad 2. jan. 2019 kl. 12:13 (CET)
              • Ja nettopp. Hos de som argumenterer for behold går det selvsagt ikke prestisje i saken. Tvert imot solide og gjennomtenkte begrunnelser av typen «helt grei artikkel». --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 12:28 (CET)
                • og nå? Er dette en chat eller en kamp om å få det siste ordet? Jeblad påpeker mengden tekst du og andre etterlater dere på disse spesifikke sidene, Erik. Tenk om dere hadde vist like mye innsats i å få beholdt artikler som å få slettet dem. 109.247.27.7 2. jan. 2019 kl. 12:31 (CET)
                  • Det handler om den stadige hakkingen særlig på Dyveldi som arbeider med kvalitetsheving gjennom nøye gjennomtenkt sletting. Antakelsen om at andre er preget av prestisje og andre irrasjonelle tanker mens man selv er rasjonell er en klassisk tankefeil eller en klassisk usaklig argumentasjonsmåte. Kjetil introduserte denne usaklige vinklingen og fikk helt fortjent svar på tiltale. Kan vi snart slippe alle disse usaklige meta-avsporingene? Det moralske ansvaret for å heve artikkelen om til akseptabelt nivå ligger hos de som argumenterer for å beholde. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 12:44 (CET)
                    • Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, her er så mye som er feil. Kanskje «Irrelevant emosjonell appell»? Den som introduserte dette var Erik selv 00:36 i natt. Han får svar av meg 02:29, hvor jeg presiserer konkrete målbare fakta. Han svarer med å forsøke seg på en «Relevansfeil», og får et svar om at forholdet kanskje ikke er helt som han påstår. Og så videre. Riktig fornøyelig blir det når Erik putter inn «Appell til medlidenhet». På ett eller annet sted skar disse slettediskusjonene ut, og nå virker det som om det er umulig å få de til å fungere igjen. Jeg tror vi trenger en helt annen mekanisme for å finne ut av relevans. — Jeblad 2. jan. 2019 kl. 13:43 (CET)
                      • Jeblad tar feil igjen. Usakligheten var det Kjetil som introduserte. For min del kan administrator slette denne avsporingen inkludert den siste utskeielsen fra Jeblad. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 14:03 (CET)
  •  Kommentar - og hvis vi ser på hva «suite of articles» betyr når vi oversetter det til norsk så er det en rekke artikler eller en serie artikler som for eksempel denne Regnskapet i bruk: en serie artikler til belysning av brukergruppenes interesse for og bruk av regnskapet. Oslo: Norges statsautoriserte revisorers forening. 1980. ISBN 8270820059.  og søketermen "serie artikler" gir over 10 000 treff i Bokhylla (over 14000 hvis jeg tar med de som er digitalisert som jeg ikke har tilgang til å lese. Utfordringen her er å dokumentere at artikkelsuite har vært i bruk på norsk. Videre så er utfordringen å gi beskrivelse av hva det er som går ut over å si at det er en serie artikler. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jan. 2019 kl. 21:39 (CET)
  •  Kommentar Dersom det nå ligger an til behold vil jeg gjenta mitt syn på norsk tittel (som har vært oppe tidligere): Selv om «suit of articles» brukes på engelsk er det ganske ugreit at vi introduserer en ny betegnelse på norsk selv om det er en helt grei oversettelse. «Artikkelsuite» er ikke et kurant uttrykk på norsk slik Kjetil skriver. Jeg mener derfor vi definitivt ikke skal bruke «artikkelsuite» som tittel, vi bør bruke et mest mulig nærliggende uttrykk som allerede finnes eller vi bør bruke en beskrivende tittel som ikke er et uttrykk. … For øvrig mener jeg grunnlaget for behold fortsatt er tynt der både definisjonen og detaljeringen er OR. Det er en nøktern og faktabasert vurdering, ikke utslag prestisje, i tilfelle noen lurer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 00:52 (CET)
  • Jeg beklager mitt bidrag til avsporingen ovenfor (som admin godt kan fjerne), men jeg vil altså aldri gå med på premisser om at noen bidragsytere er mindre rasjonelle, mer preget av tankefeil, mer drevet av prestisje, etc. Premisset er at vi alle har gode intensjoner om kvalitetsheving av WP. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2019 kl. 15:59 (CET)
Det er en god presisering og om enn noe av tråden var en avsporing fra hva diskusjonen burde dreid seg om så har argumentasjonen mot den opprinnelige avsporingen min støtte. Saklig argumentasjon er alltid velkommen og bør være et grunnleggende premiss i arbeidet med et leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 18:37 (CET)
  •  Kommentar - litt mer om hvordan «suite» brukes på engelsk siden det er foreslått at dette skal være en oversettelse til norsk av «suite of articles». Engelsk har en tendens til særskriving og vi samskriver på norsk, men når engelsk særskriver suite med andre ord så velger vi regelmessig helt andre ord på norsk. Noen eksempler:
- «apartment(s)» er på norsk værelse(r) (som del av suite)
- «dining-room suite» er på norsk et spisestuemøblement
- «suite of furniture» er på norsk et møblement
- «lounge suite» er på norsk en sofagruppe
- «bedroom suite» er på norsk et soveværelsesmøblement
- «three-piece suite» er på norsk en sofagruppe (med sofa og to lenestoler)
Alle fra Kirkeby, Willy A. (1927-2003) (2000). Engelsk blå ordbok: engelsk-norsk/norsk-engelsk. [Oslo]: Kunnskapsforl. ISBN 8257312851. 
- «suite» (eller switchrach, station frame, row) er på norsk en stativrekke eller stativrad
- «suite fuse» er på norsk stativrekkesikring
- «W.C suite» er på norsk et vannklosett
Fra Norsk teknisk fagordbok. Bergen: Universitetsforlaget. 1984. ISBN 8200071049. 
- Og rosinen i pølsen er Serieværker. «Betegnelsen for en Suite af Værker af forskjellige Forfattere, der, oftest nummereret og i ensartet Udstyr, Format etc. udsendes under en Fællestitel, men tillige med Separattitel for hvert enkelt Bind. Serieværker kan ikke, selv om de principielt ikke stiler mod nogen Afslutning, karakteriseres som --> Periodica, men har dog meget tilfælles med visse af disse.» (min understrekning).
Sitatet befinner seg desverre i en dansk bok, men det er det som ligger nærmest det vi leter etter; en samling skriftstykker eller som de sier på engelsk «suite of articles». Nordisk leksikon for bogvæsen. København: Busck. 1962. 
- Hvis skal oversette «suite of articles» til norsk så kommer vi til å snakke om en serie, en rekke eller en samling artikler. Det er rett og slett ikke leksikalsk å oversette «suite of articles» til artikkelsuite. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jan. 2019 kl. 18:37 (CET)

Performance Art Oslo (beholdt)[rediger]

     Performance Art Oslo (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relevans fremgår ikke av artikkelen. Lite kjent tiltak som er nevnt i norske aviser tilsammen 24 ganger over en perioden på 6 år (web og papir (dvs inklusive dubletter) i Retriever Norge). ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. des. 2018 kl. 20:33 (CET)

  •  Behold Sentral aktør innen performance og samtidskunst i Norge. Vi har lite samtidskunst og enda mindre performance, i så måte reflekterer vi nok avisene. Det er litt forstemmende å se hvor få performancekunstnere vi har omtalt versus hvem som har vært med på PAO sine events. — Jeblad 27. des. 2018 kl. 22:25 (CET)
  •  Slett Relativt ny sak med lite omtale. Relevans fremkommer ikke og det er vanskelig å se hvordan noe såpass nytt er relevant. Lander på slett men skifter gjerne mening dersom noe vesentlig nytt tilføyes (helst i form av kildebelagt fakta). --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. des. 2018 kl. 01:30 (CET)
Merk, gjentatte tildelinger fra Norsk kulturråd. Tror det er relevans så det holder, men sikkert ikke nok for de faste her inne. — Jeblad 28. des. 2018 kl. 01:51 (CET)
Driftsstøtte fra kulturrådet er et moment, men det dreier seg om det et relativt lite beløp 100-200.000 kroner. Synes ikke et at slikt beløp kan veie særlig tungt her. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. des. 2018 kl. 13:51 (CET)

Drittmaskin (beholdt)[rediger]

     Drittmaskin (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ukjent norsk band fra Bergen. Null omtaler i norske aviser (Retriever Norge. Har trykket en plate hos et firma i Danmark[[26]], mangler plateselskap. Har eget nettsted DRITTMASK.IN [[27]] registrert i India som tilhører LEIV-ARVID REED LUNGA. Finner Lunga som markedssjef i 2018 [[28]] og som musiker i 2009 [[29]] [[30]] samt at han nevnes i en artikkel fra 2015 som medvirkende i en film. Først blir man kjent og omtalt av pålitelige og uavhengige medier, deretter kan egen artikkel i et internasjonalt leksikon på norsk vurderes. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. des. 2018 kl. 19:10 (CET)

  •  Behold

Plateselskapet heter Flue Plateproduksjon og er registrert hos Gramo/Tono.

Dette firmaet som nevnes, Nordsø Records (https://nordsorecords.com/), er en anerkjent plateprodusent i Danmark som har produsert prisvinnende plater, blant annet Hvitmalt Gjerdes siste utgivelse. Denne sistnevnte utgivelsen er for øvrig også produsert av Robert Jønnum som har produsert debutalbumet til Drittmaskin, 'Sosial prolaps'.

Drittmaskin nevnes her: http://eviglyttar.no/blogg/2018/11/12/drittmaskin-sosial-prolaps-eksklusiv-prestream http://rakkfolk.no/2018/12/03/drittmaskin-sosial-prolaps-album/

Nominert til Årets Tekstlinje 2018: https://tigernet.no/blog/?p=4249

Artikkel fra Tiger, en av Norges mest etablerte distributører og platebutikker: https://tigernet.no/blog/?p=4165

Bandet velger å ikke arbeide opp mot de store konvensjonelle nasjonale medier, men kun opp mot spesialiserte musikk-nettmagasiner.

Om artikkelen om bandet The Good, The Bad & The Zugly lever opp til Wikipedias krav kan jeg ikke se noen grunn til at artikkelen om Drittmaskin ikke skulle stå til Wikipedias retningslinjer. https://no.wikipedia.org/wiki/The_Good_The_Bad_and_The_Zugly

Nordfjord1999 (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 19:36 (CET)

    •  Kommentar - «Flue Plateproduksjon» har ifølge discogs.com utgitt én plate. Selskapet er nevnt null ganger i norske og svenske aviser (søkt i Retriever Norge). Nordsjø records trykker plater på samme måte som boktrykkerier trykker bøker og på samme måte som et boktrykkeri ikke er et forlag så er ikke et platetrykkeri et plateselskap. tigernet.no er en liten platebutikk og å nevnes på deres nettsted skaper ikke relevans [[31]]. Om andre artikler også burde vært slettet er ikke en grunn til å beholde denne, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. des. 2018 kl. 20:03 (CET)
Analogien halter for å si det forsiktig. En presser et mønster på noe annet, men der stopper også all likhet. Det er forøvrig høyst uvanlig at et bokforlag har eget trykkeri. En tilfeldig valgt bok av Jon Bing (ISBN 978-82-15-01279-7) fra Universitetsforlaget er for eksempel trykt av AIT Trykk Otta A/S. — Jeblad 28. des. 2018 kl. 04:06 (CET)
  •  Behold Det vesentlige er om utgivelsen er notabel, det vil si om den har verkshøyde, og om den er publisert. Distribusjonsform og format er underordnet. — Jeblad 27. des. 2018 kl. 22:29 (CET)
  •  Slett Det gir ikke relevans å gi ut album på eget selskap. Ingen omtale i uavhengige media etc. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. des. 2018 kl. 01:34 (CET)
  • kommentar Utgivelse av verk var det grunnleggende relevanskriteriet før slettefolka tok overhånd. Format og publiseringskanal var og er totalt uvesentlig. Omtale i media er kun nødvendig hvis kilder etterlyses. — Jeblad 28. des. 2018 kl. 02:02 (CET)
    • Støttes. Lista legges stadig høyere, ser ut som om sletteargumentene trappes opp for hver beholdstemme og av de samme hver gang. Kanskje burde det innføres åremål for å kunne utøve en slik vedvarende dominans her på slettesiden som det nå har blitt? Dette kan umulig være sunt for Wikipedia. 109.247.27.7 28. des. 2018 kl. 03:01 (CET)
      • Det er god presedens for at selvutgitte verk i seg selv ikke gir relevans. Ellers er det fritt frem for hvem som helst å slettenominere, og det er fritt frem å argumentere mot. Vi skal være glade for at noen tar den upopulære jobben med å slette. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. des. 2018 kl. 13:56 (CET)
Jeg har ikke noen veldig sterk mening i akkurat denne saken, men jeg lurer på om vi ikke burde innføre en form for begrensning på hvor mange slettenomineringer én enkelt bruker kan gjøre i løpet av et visst tidsrom. Noen brukere har en svært dominerende oppførsel, og det er dessverre slik at de som roper høyest, ofte får det som de vil, uavhengig av argumentene de bruker. Om det ikke kommer motargumenter, trenger det ikke nødvendigvis å skyldes at de ikke finnes, men kan også komme av at folk over tid har gått lei. Blue Elf (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 17:10 (CET)
Tja. Det er ulike vurderinger av den saken. Jeg har ikke erfart noen store problemer med antall aktive slettediskusjoner. Akkurat nå er det relativt få saker etter min vurdering. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. des. 2018 kl. 18:26 (CET)
Muligens har ikke alle fått med seg at det er romjul, og vi er tett oppunder nyttår. Aktiviteten synker opp mot jul og i romjula, dermed synker antall slettenominerte. Det er nå 17 slettenominasjoner, men går en tilbake til 4. desember så var det 57 slettenominasjoner.[32] Datoen er nokså tilfeldig valgt, og andre vil nok gi litt andre tall. — Jeblad 29. des. 2018 kl. 05:19 (CET)
4. desember var de 28 reelle slettediskusjoner pluss 30 som gjaldt pokémon og diskusjonene om pokémon stod uvanlig lenge. Over 30 diskusjoner om pokémon blåste antallet diskusjoner opp i over 2 måneder. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. des. 2018 kl. 09:36 (CET)
  • kommentar Ser at det blir gjort et nummer av at nettstedet har suffiks for India. Jeg antar dette er ment brukt som et slags argument for sletting, men det er en nokså opplagt relevansfeil.
    Det er langt fra uvanlig å bruke suffiks for å aksentuere domenenavnet. For eksempel har det vært forslag om å åpne registrering av domener med «.bv» for nederladske selskap. Dette suffikset brukes for Bouvetøya. Tilsvarende brukes «.as» for norske selskap. Ellers er andre vanlige «.is» eller «er» for engelske svartjenester (ref https://time.is), «.no» eller «ikke» for benektende engelske tjenester (muligens er alle fjernet), og «.nu» eller «nå» for bekreftende norske tjenester. Det finnes ganske mange eksempler for de som vil grave i dette. — Jeblad 29. des. 2018 kl. 05:48 (CET)
Poenget var at nettstedets eier lot seg finne fordi nettstedet er registrert i India. Hadde vedkommende som privatperson registrert seg i Norge hadde ikke Norid opplyst hvem vedkommende er. Nettstedets eier viste heller ikke frem noen grunn til å beholde denne artikkelen. Poenget her er å vise frem hvor det er lett etter muligheter for relevans. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. des. 2018 kl. 09:36 (CET)
Det er dette som er problemet; «Nettstedets eier viste heller ikke frem noen grunn til å beholde denne artikkelen.» Nettstedets eier har ikke vist frem noe som helst, det eneste er et navn brukt utenfor sammenheng. Diskuter bandets meritter, ikke trekk inn allskens urelaterte påstander. — Jeblad 29. des. 2018 kl. 13:15 (CET)

*  Behold Ref. Erik d.y. Hvorvidt albumet er selvutgitt eller ikke, er ikke det som eventuelt veier for eller i mot om denne posten har en relevans for Wikipedia. Bandets relevans innen musikksjangerne kan man argumentere for, og dermed har det en relevans som egen oppføring på Wikipedia. Har derfor lagt til to uavhengige referanser på medieomtale. Dette er to høyst relevante musikkmedier, som følges tett av punk/metall-miljøet i Norge (www.råkkfolk.no og www.eviglyttar.no). Punk/metall-musikkmiljøet i Norge er et kompakt publikum, og interessen for dyperegående musikkjournalistikk har de siste årene blitt svekket i de største mediene, derfor er nisjemagasiner som disse to (Råkkfolk og Evig Lyttar) viktige, og det gjelder også referansen til Tiger og bandet The Good, The Bad & The Zugly. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Nordfjord1999 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er ikke avgjørende om et album er selvutgitt, men om det er utgitt på etablert label. Et eksempel er Jim Stärk, som bare har utgitt på eget label, men som har gjort dette labelet etablert gjennom utgivelsene sine, som bl.a. har solgt til platina. Bandet som er omtalt her er ikke i nærheten av noe slikt, men om så skulle skje, blir det helt sikkert skrevet en artikkel om det på Wikipedia. Og hvor relevante andre band måtte være, påvirker som allerede sagt ikke om dette bandet er det: w:en:Wikipedia:Other stuff exists. Asav (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 10:49 (CET)
  •  Behold, under tvil. Man får kjøpt albumet deres på Platekompaniet, og de skal ha konsert på «Vaterland» i Oslo i mars. Avspillingstallene på Spotify og YouTube er ikke spesielt høye, men jeg kan ikke se at vi gjør leserne våre noen tjeneste ved ikke å ha denne artikkelen. De har morsomme tekster forresten, jeg fikk assosiasjoner til Black Debbaths «Problemer innad i Høyre». Vurderer faktisk om jeg skal stikke og se dem i mars. Hilsen Kjetil_r 10. jan. 2019 kl. 00:29 (CET)
Leserne vår er best tjent med at vi holder det vi lover og følger våre egne retningslinjer. Jeg har sjekket igjen og dette bandet har fortsatt fått null omtaler i norsk presse, dvs uavhengige og nøytrale medier. Det er videre ikke vist frem en eneste uavhengig omtale i artikkelen. Wikipedia er ikke et vevspeil, dvs alt som står på nettet skal ikke inn i Wikipedia. Å registrere seg på nettet og delta i nettkataloger og på reklamenettsteder gir ikke grunnlag for egen artikkel i et leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 10. jan. 2019 kl. 07:00 (CET)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Sletting/Beholdt/januar_2019&oldid=19137255»